Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016



Like dokumenter
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge. Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

FORSKRIFT OM KOMMUNENS VAKSINASJONSTILBUD I HENHOLD TIL DET NASJONALE VAKSINASJONSPROGRAMMET

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Innhold. Kikhoste Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Barnevaksiner i et globalt perspektiv: hva oppnår vi?

Vaksinasjon noen oppdateringer. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 15. September 2015

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Eidsvoll kommune, dekning statistikk, kildevg.no

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Bokmål

Tone Fredsvik Gregers. Alt du må vite om vaksiner

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram

Plan for å eliminere meslinger og rubella i Norge

Vaksinasjon av helsepersonell i sykehjem Hva og hvorfor?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Får vi et vaksinasjonsprogram for voksne? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Pnemokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

HØRINGSNOTAT. Innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag om endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

folkehelselnstituttet Y Kvinnherad kommune

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Hepatitt B-vaksinasjon

Dato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/25 Inger Lise Myklebust 212.0

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

Nasjonalt Vaksinasjonsregister SYSVAK

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjonsprogram gjennom livet Dagens vaksinasjonsprogram og mulige endringer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Vaksinasjon i barneog ungdomsalder

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksiner ved immunsuppresjon

Oppfølging av meslingetilfeller

Til deg som har pasient som skal vaksineres etter HSCT/BMT

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Trendrapport vaksiner 2016

Bør rotavirusvaksine tas inn i barnevaksinasjonsprogrammet?

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

Nytt om barnevaksinasjonsprogrammet Vaksinevegring Vaksinering av helsepersonell og andre voksne

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Gravide og influensavaksinasjon

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Anbefalinger for bruk av pneumokokkvaksine utenfor barnevaksinasjonsprogram i Norge

Spørsmål og svar fra telefontiden Tema: reisevaksinasjon. Phuong Dao og Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

Nasjonalt folkehelseinstitutt. Postboks 4404 Nydalen 0403 OSLO. Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon av barn

Vaksinasjon av barn på nyfødtintensiv

rapport 2012:1 Barnevaksinasjonsprogrammet Rapport for perioden

Trendrapport vaksiner 2014

Trendrapport vaksiner 2012

Anbefaling om valg av type influensavaksine til barn i risikogrupper i Norge

Hva kjennetegner smittsomme barnesykdommer med utslett. Når er det farlig og hva kan vi vaksinere mot?

Obligatorisk vaksinasjon?

Spørsmål og svar fra telefontiden Generelle spørsmål om vaksinasjon

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

VAKSINASJON I KOMMUNEHELSETJENESTEN UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Vaksine: Utviklingstrekk i verden

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Vaksinasjon i barne- og ungdomsalder. Nasjonalt vaksinasjonsprogram. Nynorsk

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014

Vaksinasjonsprogram for voksne og risikogrupper Utredning - oppdrag fra HOD

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Fastlegenes rolle i smittevernet. Grunnkurs C Forebyggende medisin, del 2. Stavanger

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus

Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad

Status for HPV-vaksinasjon

Praktisk vaksinasjon Kliniske problemstillinger

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

Vaksinasjon av sjømenn. Hva skal sjømannslegen gjøre?

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Gravid kvinne fra Tyrkia. 29 år gammel født i 1985 Førstegangsgravid, nå i uke 13

0-2 uker hjemmebesøk Helsesøster Kartlegging, u.s., samtale med helsesøster, og informasjon om helsestasjonen 2 mnd. Gruppekonsultasjon.

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Transkript:

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte den som vaksineres Vaksinasjonsprogram har som mål å endre forekomsten av sykdommen utrydde sykdommen redusere eller fjerne sykdommen i vår del av verden i hvert fall beskytte flere en dem som blir vaksinert Vaksinasjonsprogram reduserer risikoen for sykdom også for ikke-vaksinerte

Flokkbeskyttelse To elementer: Hvis så mange blir immune at bakteriene / virusene ikke finner noen mottakelige, dør smitten ut av seg selv Hvis vaksinen hindrer smittebæring (ikke bare sykdom), blir det færre som kan smitte sykdommen videre Til sammen flokkbeskyttelse. Beskytter også dem som ikke er vaksinert.

Det norske barnevaksinasjonsprogrammet Vaksiner mot 11 sykdommer: Rotavirus, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib og pneumokokker i første leveår, oppfriskningsdoser i skolealder Meslinger, kusma og røde hunder (2 doser) HPV-vaksine (livmorhalskreft): jenter 12 13 år

Hva ønsker vi å oppnå gjennom programmet? Vaksine Poliomyelitt Mål Utrydde sykdommen Meslinger, røde hunder Fjerne sykdommene i Europa Difteri Kikhoste, kusma, hib, pneumokkinfeksjon, HPV, rotavirus Tetanus Hindre spredning i Europa Redusere forekomsten Beskytte enkeltindividet Hepatitt B, tuberkulose Beskytte personer / miljøer med økt risiko, hindre økt forekomst i Norge

Hvorfor vil vi fjerne meslinger? Meslinger var den mest alvorlige av barnesykdommene, før vi begynte å vaksinere Ukompliserte meslinger gir høy feber og sykdom i 7 10 dager, og slapphet i noen uker etterpå Meslinger påvirker immunforsvaret, slik at infeksjoner i tiden etter blir mer alvorlige I lavinntektsland dør 1 5 % under utbrudd Komplikasjoner i vår del av verden: Etterinfeksjoner (otitt / pneumoni) 15 20 % Encephalitt ca. 1 av 1000, noen med varig skade Dødsfall 1 av 5000 10 000

Meslinger i Europa I årene 2010 2013 var det 15 000 til 30 000 tilfeller i Europa årlig I 2011 mer enn 15 000 tilfeller i Frankrike og mer enn 5000 i Italia, og utbrudd med flere tusen tilfeller i Spania, Nederland, England, Irland, Tyskland. Første halvår 2015 ca. 2 500 tilfeller, de fleste i Tyskland I Norge: 3 10 tilfeller importert årlig De fleste gir få sekundærtilfeller, største utbrudd 21 personer Betyr at infeksjonen og komplikasjonene vil være tilbake hvis vi ikke opprettholder immuniteten gjennom vaksinering

Hvis vi slapp løs meslinger.. Alle får det. Hvert år vil det bli gjennomsnittlig 60 000 tilfeller 10 000 12 000 tilfeller av behandlingstrengende pneumoni, otitt etc. Pluss infeksjoner som skyldes langvarig nedsatt infeksjonsforsvar? 60 tilfeller av encephalitt, 20 30 som gir varig skade / død 6 10 barn dør (kanskje mer under utbrudd)

Hvorfor er det vanskelig å fjerne meslinger? Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner 95 % må være immune for å stoppe smitten Det betyr at over 95 % må være vaksinert Meslingvaksinen har hatt flere kritikere enn de andre tradisjonelle barnevaksinene Myte i noen kretser at det er viktig å gjennomgå meslinger Mesling- eller MMR-vaksinen har vært utsatt for flere angrep fra vaksinekritikere (MMR og autisme m.m.) «Alle» hadde meslinger få kjente noen som hadde fått varige skader

Røde hunder En ufarlig sykdom for alle unntatt gravide Ved smitte i første trimester får 80 90 % av fostrene alvorlige skader abort, hjerneskade, hjertefeil, døvhet, blindhet m.m. Erfaring viste at vaksinering av tenåringsjenter / kvinner i fertil alder ikke hindrer alle fosterskader Hensikten med barnevaksinasjonsprogrammet: hindre virussirkulasjon, slik at risikoen for smitte til gravide blir null

Hva skjer hvis vi bare vaksinerer en del av barna? Ved vaksinasjonsdekning 50 70 %: Rubellaviruset fortsetter å sirkulere Fordi færre er mottakelige, vil det (statistisk sett) ta lengre tid før en ikke-immun person treffer viruset Gjennomsnittsalderen for når man har røde hunder øker Flere får det i voksen alder, derfor øker risikoen for fosterskader

Konsekvenser av dårlig gjennomført vaksinasjonsprogram (Hellas) Vaksine tilbudt fra slutten av 70-tallet til dem som benyttet privat helsevesen Vaksinasjonsdekning langsomt stigende mot 50 % Fortsatt rubellaepidemier med noen års mellomrom Utbrudd 1993: største registrerte forekomst av fosterskader etter røde hunder noen gang Undersøkelser viste at gjennomsnittsalder ved sykdom hadde økt fra 7-8 til ca. 17 år (64 % over 15 år)

Praktiske konsekvenser Land som har innført rubellavaksine, må holde vaksinasjonsdekningen oppe Uakseptabelt å ta vaksinen ut av programmet, og vi kan ikke risikere paradoksal effekt WHO jobber nå for å få inn rubellavaksine i lavinntektsland, siden de fleste fosterskader opptrer der Praktiske enkelt å endre fra meslingvaksine til MR Hvis vaksinen innføres uten et tilbud om opphentingsvaksinasjon til eldre jenter, vil forekomsten av fosterskade bli høyere i minst 15 20 år Vaksine må tilbys minst til 15 års alder (helst til 40 år) Tøff jobb for fattige land!

Pneumokokker Årsak til pneumoni, otitt, meningitt, sepsis og andre alvorlige infeksjoner, men også mange friske bærere Over 90 forskjellige typer, men noen gir oftere alvorlige infeksjoner enn andre Økt risiko for alvorlig infeksjon: de yngste (under 2 år) de eldste (per definisjon over 65 år) personer som mangler milt, har nedsatt infeksjonsforsvar, har kroniske hjerte / lungesykdom

Pneumokokkvaksiner Pneumokokk polysakkaridvaksine (23 typer) Inneholder polysakkarid fra de 23 pneumokokktypene som hyppigst er årsak til invasive infeksjoner Ikke effekt under 2 års alder, ikke «hukommelse», derfor begrenset effekt av revaksinering Pneumokokk konjugat-vaksiner (10-13 typer) Polysakkarid fra de typene som er vanligst hos småbarn Konjugering til protein gir effekt hos småbarn (under to år) og «hukommelse» I barnevaksinasjonsprogrammet siden 2006 Aktuell til utvalgte voksne

Effekt av pneumokokk konjugatvaksine til spedbarn Invasive infeksjoner: 94% beskyttelse mot de pneumokokktyper som finnes i vaksinen Pneumonier: 11 % mot klinisk pneumoni, 73 % mot de mest alvorlige formene Ørebetennelse: 6 % mot ørebetennelse, 57 % mot ørebetennelse forårsaket av serotypene i vaksinen.

Insidens av invasiv pneumokokksykdom i Norge 1977-2014

Incidence (/100,000) Forekomst av pneumokokktypene i vaksinen 80 PCV13 70 60 50 40 30 20 <2 2-4 5-19 20-49 50-64 65+ 10 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Year of testing

Vaksinasjonsdekning for 2-åringer i Norge (MMR): 93 94 %

Er vaksinemotstand et stort problem? Overbeviste vaksinemotstandere er få men høyrøstede Noen flere er nølende eller usikre Influeres lett av utspill i media etc. De aller fleste ser fordelene ved et godt vaksinasjonsprogram

Hva er erfaringen i land med påbudt vaksinasjon? Noen flere av de nølende sier ja, fordi det er enklest Frontene blir steilere, «kampen» mellom tilhengere og motstandere av vaksinasjon får større plass Et viktig motargument kan være at det ikke er nok medisinske grunner til å vaksinere, så vi må ta loven i bruk Kan gjøre dem som nøler usikre på råd fra myndighetene generelt Det må alltid være noe rom for fritak Fritaksgrunner kan utnyttes kreativt Få land med «påbudt vaksinasjon» og gode dekningsdata har høyere vaksinasjonsdekning enn Norge

Hva er alternativet? Satse på tillit mellom helsemyndigheter og befolkning Bruke tid på å få folk til å forstå hvorfor vi anbefaler det vi gjør (vaksiner og andre ting!) Sannsynligvis vil vi nå like mange, og samtidig opprettholde samarbeid mellom helsemyndigheter og befolkning Det øker sannsynligheten for å nå frem med andre råd i andre sammenhenger