Et bilag fra forbundsledelsen Nr 4/2013 Tariff 2014 4 Reiseforsikring 6 Late studenter 7 Viktige medlemsfordeler Å ha en stor organisasjon med et solid støtteapparat i ryggen kan være avgjørende når du opplever trøbbel på arbeidsplassen. Det fikk en jordmor i Oslo erfare. Hun valgte NSF da lederstillingen falt ut av organisasjonskartet. Side 2-3
MEDLEMSFORDELER Fikk hjelp av NSF Da lederstillingen til jordmor Trude Hartmann Bjørndalen falt ut av organisasjonskartet i forbindelse med fusjonsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS), byttet hun ut Jordmorforeningen med Norsk Sykepleierforbund. TEKST OG FOTO: KRISTIN HENRIKSEN Jeg trengte hjelp fra tillitsvalgte og kjente litt på at det å ha en stor organisasjon med hele støtteapparatet i ryggen var viktig, sier Hartmann Bjørndalen. Hun var medlem av Jordmorforeningen, men valgte å bytte til Norsk Sykepleierforbund (NSF). For meg ble det for risikabelt med en liten organisasjon der du i større grad er avhengig av enkeltpersoner enn i en større organisasjon, forklarer Hartmann Bjørndalen, seksjonsleder på barselavdelingen ved Rikshospitalet (OUS). Der har hun ansvar for barsel, fødepoliklinikken og henvisningskontoret for fødesøknader ved OUS. Da Rikshospitalet, Ullevål universitetssykehus og Aker sykehus fusjonerte, jobbet man med å få et organisasjonskart med ledernivå fra 1-5 i hele OUS. Fra administrerende direktør på nivå 1 til seksjonsledere på nivå 5. Da omorganiseringen var ferdig, endret OUS organisasjonskartet til kun å gjelde ledere på nivå 1-4, og Hartmann Bjørndalens lederstilling var ikke lenger med i ledelsen. Hun fikk tittelen assisterende seksjonsleder, uten direkte personalansvar og beslutningsmyndighet som det å sitte i ledergruppen innebærer. Viktig for faget Jeg kunne ikke sitte og se at fagfeltet barsel falt ut av lederteamet og bli enda mindre viktig. Det ble en prinsippsak, ikke for meg som person, men for avdelingen og faget. Jeg har tidligere både vært medlem og tillitsvalgt i NSF, og vet hvilke ressurser Sykepleierforbundet og tillitsvalgtapparatet besitter. Å ha en plasstillitsvalgt som kjenner regelver- ket og er villig til å løfte din sak i tillitsvalgtapparatet, er viktig, sier hun. Alt dette fant hun i sin plasstillitsvalgt på Rikshospitalet, som også var avdelingstillitsvalgt for fødeavdelingen, OUS. Avdelingstillitsvalgt tok først opp saken med avdelingsleder, og senere med klinikktillitsvalgt. Saken ble til slutt fremmet for klinikkledelsen, der klinikktillitsvalgte argumenterte med at det er uheldig at en stor avdeling med 60-70 ansatte ikke har leder med personalansvar og ikke er med der beslutninger fattes. Det tok ti måneder fra Hartmann Bjørndalen startet løpet til hun ble hørt og igjen ble en del av ledelsen ved fødeavdelingen. God NSF-skole Det er viktig å ta tak i en sak, uansett hvem som kontakter meg. Der- Medlemsfordeler Som medlem av Norsk Sykepleierforbund har du mange medlemsfordeler: Tillitsvalgtordning Undersøkelser vi har gjort viser at medlemmene får det meste av hjelpen og informasjonen de trenger av sin nærmeste tillitsvalgt. Derfor er tillitsvalgtordningen viktig for oss. NSF har mer enn 3000 tillitsvalgte over hele landet, som både opptrer som samarbeidspartner, samtalepartner og forhandler for deg som medlem. Disse står i nær kontakt med både spesialutdannede rådgivere og fylkesleder i ditt fylke, NSFs jurister og advokater, ansatte i fag- og helsepolitisk avdeling og forhandlingsavdelingen, faglig etisk råd og faggrupper. NSF er en stor fag- og interesseorganisasjon, og summen av medlemmer og tillitsvalgte gjør oss sterke. Den hjelpen som gis nærmest medlemmet er ofte den mest nyttige. Som medlem bør du derfor vite hvem som er din tillitsvalgt og ta kontakt med vedkommende dersom du trenger hjelp eller har innspill til organisasjonen. Tillitsvalgte er godt skolert og kan hjelpe deg med både faglige, tariffmessige og arbeidsmiljøspørsmål. De er også med på å utarbeide og godkjenne turnuser. Skulle du selv bli tillitsvalgt har NSF en obligatorisk opplæring hvor du får permisjon med lønn for å delta. Opplæringen har for mange vært et springbrett til lederstillinger. I samarbeid med Universitetet i Bergen har NSF utviklet en videreutdanning i arbeidslivsstudier for 2 04/2013
Trude Hartmann Bjørndalen beholdt lederstillingen sin ved Rikshospitalet/OUS takket være hjelp fra Norsk Sykepleierforbund. som jeg ikke kan gjøre noe med den, vet jeg hvilke kanaler jeg skal bruke for å få hjelp. Jeg har vært NSFtillitsvalgt siden 1990-tallet, og har derfor en bred og solid bakgrunn. Støtteapparatet i NSF er godt, og jeg har gått en god skole i NSF-systemet, sier Margunn Omtvedt, jordmor og plasstillitsvalgt på barselavdelingen. Det var hun som tok saken for Hartmann Bjørndalen. Det å møte en person som lytter til deg og kjemper for din sak, har mye å si i en vanskelig situasjon, sier Hartmann Bjørndalen om den hjelpen hun fikk fra Sykepleierforbundet. Jeg fikk hjelp da jeg trengte det! tillitsvalgte. Denne gir 30 studiepoeng, og NSF dekker utgiftene, inklusive oppholds- og reiseutgifter. Du må ha vært tillitsvalgt i tre år eller mer for å kunne søke studiet. Tariffavtale/overenskomst Tariffavtaler og overenskomster er en del av lønnsoppgjøret, og omhandler både lønn og sosiale rettigheter. Avtalene gjelder kun for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund, og forhandles frem av NSF i samarbeid med arbeidsgiverforeninger som Spekter, KS, Stat, NSH, NHO og Oslo kommune. Tariffavtalene og overenskomstene sendes til alle medlemmer, og de kan også lastes ned fra sykepleierforbundet.no. Som medlem bør du kjenne til hvilke rettigheter og plikter som gjelder der du arbeider. Juridisk bistand Juss handler ikke bare om å ha rett, men like mye om å få rett. NSFs advokater og jurister sørger for å ivareta medlemmenes individuelle og kollektive rettigheter, og vi går helt til topps i rettsapparatet om nødvendig. Norsk arbeidsliv er gjennomregulert med lover, tariff- og individuelle arbeidsavtaler. Feilaktig tror derfor noen at de er sikret mot konflikter, og velger å spare kostnadene til fagforeningskontingent. Vi har flere eksempler på at dette kan bli en dyrekjøpt erfaring. Individuelt yter NSF bistand i saker om oppsigelse, avskjed, erstatning og yrkesskade. Bistand skal som hovedregel gis av NSFs hovedtillitsvalgt/fylkeskontor. 04/2013 3
TARIFFPERIODEN 2014 2016 Vær med og påvirk NSFs tariffkrav NSF er allerede i gang med å forberede tariffoppgjørene i 2014 og 2015. I løpet av den nærmeste tiden vil tillitsvalgte holde møter for å høre medlemmenes mening. Tekst: JOHS BRUVIK I løpet av den nærmeste tiden vil tillitsvalgte holde medlemsmøter for å høre medlemmenes mening. Den demokratiske prosessen er viktig når Norsk Sykepleierforbund (NSF) skal utforme tariffkravene, og lokale medlemsmøter er helt avgjørende for at forbundsstyret kan være sikre på at våre medlemmers ønsker og prioriteringer danner grunnlaget for kravene vi stiller. Vår utfordring til deg som medlem av NSF er at du bruker din rett og mulighet til møte opp og si din mening. Hva synes du er de viktigste kravene i de kommende tariffoppgjørene? Synspunktene fra medlemsmøtene blir tatt med til regionsvise tariffkonferanser for de ulike tariffområdene. Disse arrangeres til høsten. Rådene fra tariffkonferansene danner grunnlaget for de kravene forbundsstyret vedtar å fremme. At de tariffpolitiske rådene er forankret i medlemsmassen er avgjørende for at vi skal lykkes. Les debattnotatet Det er i år utarbeidet et debattnotat, «Si din mening om lønnsoppgjøret!» som i slutten av mai ble sendt til alle yrkesaktive medlemmer. Notatet beskriver kort utfordringene i tariff- Som medlem kan du påvirke hva NSF skal prioritere ved neste tariffoppgjør. perioden 2014 2016 knyttet til lønn, arbeidstid, pensjon m.m. Det gis også en kort beskrivelse av lønnsutviklingen og lønnsnivået for noen av våre stillinger i de største tariffområdene. Dersom du ikke har fått tilsendt debattnotatet eller ønsker mer bakgrunnsstoff, finner du dette på: sykepleierforbundet.no Ta stilling Våre opparbeidede rettigheter er under press. Derfor er det viktigere enn noen gang at medlemmene engasjerer seg. Før du går til medlemsmøtet kan det være lurt å ha tenkt igjennom følgende spørsmål som du blir bedt om å ta stilling til: Hva bør det legges størst vekt på sentrale eller lokale forhandlinger? Hva skal prioriteres i valget mellom generelle tillegg, justering av enkelte stillingsgruppers lønn (sentrale justeringer) eller ubekvemstillegg? Hvilke stillinger skal prioriteres? Hvilke krav til fellesbestemmelsene/ de sosiale bestemmelsene bør prioriteres? Rettelse I forrige nummer av NSF Politikk oppgav vi feil e-postadresse for de som ønsker å abonnere på nyhetsbrevet til Jordmorforbundet NSF. Den riktige e-postadressen er: jordmor@sykepleierforbundet.no 4 04/2013
ELI GUNHILD MØTER PRESIDENTEN Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund og president i ICN, Judith Shamian, sammen under verdenskongressen for sykepleiere i Melbourne i mai. Foto: Anita Rabben Asbjørnsen. pleiefaget og hva sykepleie betyr; hvilken forskjell sykepleiere gjør i forhold til pasienter og politisk påvirkning, sier By. Skal lede verdens sykepleiere Under den internasjonale sykepleierorganisasjonen ICNs verdenskongress i Melbourne, ble canadiske Judith Shamian valgt som ny president. Eli Gunhild By er svært fornøyd med valget. Tekst: KRISTIN HENRIKSEN Judith Shamian har kunnskap og vilje til å utvikle ICN (International Council of Nurses) i riktig retning, sier By, og utdyper: Hun har erfaring fra slike posisjoner fra hjemlandet, der de blant annet er svært bevisste på å påvirke politisk. Her har ICN et stort forbedringspotensial, sier By. Både Norsk Sykepleierforbund og andre søsterorganisasjoner har nemlig påpekt at ICN jobber for lite politisk. Skal vi bli hørt og få frem viktig- heten av sykepleiefaget og at sykepleiere gjør en forskjell, må vi også bli bedre til å bruke politiske kanaler. Jeg tror Judith er det rette personen til dette. Som president tror jeg bestemt at hun både ønsker og evner å løfte sykepleie i et politisk perspektiv, sier den norske forbundslederen. By møtte Judith Shamian både før og etter at sistnevnte ble den øverste lederen for over 13 millioner sykepleiere, deriblant 100 000 norske. Hun er tydelig, visjonær, ser utfordringer og har en tydelig stemme for syke- Demokrati ICN representer 134 organisasjoner verden over, rundt 90 av disse var til stede i Melbourne. Samtlige organisasjoner har like mye å si med en stemme hver, uansett hvor mange sykepleiere de representerer i sitt hjemland. Noen har nær 100 prosent av sykepleierne i sitt land som medlemmer, mens andre kan skilte med at 0,6 prosent av sykepleierne i hjemlandet er medlem. Dette mener vi er feil, og har i over ti år jobbet med å endre regelverket. Det er ikke et godt demokratisk system når en medlemsorganisasjon som representerer 0,6 prosent av sykepleierne i landet har like mye innflytelse som de som har nesten alle sykepleierne på sin side, mener By. Med Norsk Sykepleierforbund som en sterk pådriver, vedtok ICN i Melbourne at man ikke kan være medlem dersom organisasjonen representerer færre enn seks prosent av sykepleierne i hjemlandet. Fornøyd Vi er svært fornøyde med vedtaket, som gir oss et mer rettferdig system enn hva vi har hatt til nå. Det ble også vedtatt et graderingssystem, som gjør at en organisasjon har mer å si i ICN dersom den har flere enn 100 000 medlemmer og hvis flere enn 50 prosent av landets sykepleiere er medlem. Maktstrukturen er endret; de største organisasjonene har flere stemmer og dermed også mer innflytelse, sier By. Norsk Sykepleierforbund hadde også andre oppgaver i Melbourne, blant annet holdt de norske representantene flere foredrag. Et av disse handlet om en undersøkelse om sykepleiernes innsats i forbindelse med terrorangrepet mot Norge 22. juli 2011. 04/2013 5
REISEFORSIKRING Ved å ta noen enkle forholdsregler, kan du forhåpentlig se frem mot en trygg og sikker sommerferi. Den beste ferien er skadefri Heldigvis er det mye vi selv kan gjøre for å få en ferie uten reiseskader. Tekst: KRISTIN SIMONSEN HOLTER Norsk Sykepleierforbund har som et av få forbund et eget forsikringskontor, og vi fremforhandler gode avtaler med forsikringsbransjen, deriblant DNB Skadeforsikring. Nå som sommerferien står for døren, har vi bedt fagsjef i forsikringsselskapet, Torill Ranheim, komme med noen gode råd for å gjøre ferien så problemfri som mulig. Erfaringsvis er det mange innbrudd i biler om sommeren. Spesielt er det kommet inn mange saker fra fornøyelsesparker og fra land i Sør- Europa, sier hun. info NSFs reiseforsikring Helårsforsikring Gjelder i hele verden Ingen egenandel Tre måneders reisevarighet inkludert avbestillingsforsikring Vilkårsgaranti Pris reiseforsikring familie for 2013 er kr 1 176 Pris reiseforsikring én person for 2013 er kr 936 Telefon Forsikringskontoret NSF: 02409 E-post: forsikring@sykepleierforbundet.no www.sykepleierforbundet.no/forsikring Ranheim forteller videre at det også skjer mange lommetyverier, ikke bare på gater og t-banestasjoner, men også på nattklubber, både i Norge og i utlandet. Turistmage, ørebetennelse og urinveisinfeksjon er også vanlige opplevelser på ferieturer. Så tenk litt på hva du spiser og drikker, og vær forsiktig med for heftig bruk av svømmebasseng, oppfordrer hun. Ikke alt dekkes Vi anbefaler at en ikke har alle kontanter og kort på et sted. Pass også på å ha lite penger i lommeboken. Siden det er mye tyveri på strender og ved basseng, er det lurt å ta minst mulig eiendeler med seg dit. Det er dessuten begrenset hva forsikringen dekker i slike tilfeller, påpeker Ranheim. Det er ikke alt som dekkes av en reiseforsikring. Skjer det et tyveri, eller skade på reisegods, er det forsikrede selv som må sannsynliggjøre at det som har skjedd, er dekket av forsikringen. Når det gjelder reisesyke og ferieavbruddserstatning, er det meningen at forsikringen skal dekke de mer alvorlige hendelser. Selv om noen opplever at de ikke har fått fullt utbytte av ferien, og kanskje har måttet avstå fra noen planlagte aktiviteter, er dette ikke nok til å utløse erstatning under reiseforsikringen, sier hun. Sikker kortbruk NSF MasterCard Er det trygt å betale med kort i utlandet? Hva gjør jeg for å holde oversikt over kontoen? Skal jeg betale i lokal valuta eller norske kroner? Dette er spørsmål mange stiller seg før de skal ut og reise. Produktansvarlig for NSF Master- Card i DNB Finans, Marit Furu, forteller at kredittkort er det sikreste betalingsmidlet på reise. I stedet for at din konto belastes direkte, får du tilsendt en faktura og kan kontrollere at alt stemmer med dine kvitteringer. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med banken som har utstedt kortet, påpeker hun. Som NSF-medlem har du tilbud om NSF MasterCard som er et kombinert medlemskort og kredittkort. Handler du for mer enn 500 kroner, får du umiddelbart en sms med opplysning om beløpet du har handlet for og tilgjengelig disponibelt beløp på kontoen. Det gir ekstra sikkerhet for at ingen misbruker kortet ditt. Benytter du kortet ditt i utlandet, og får spørsmålet om du vil betale i norske kroner, eller i lokal valuta, er Furu helt klar i sitt svar. Velg alltid å betale i lokal valuta. Vil du vite mer om NSFs MasterCard, finner du mer informasjon på nettsiden www.nsfmastercard.no 6 04/2013
NSF STUDENT Hvor er det blitt av faget? Har akademia sin plass i sykepleierutdanningen blitt presentert med feil styrke på brilleglassene? Studentleder Kine Bentzen og nestleder Eirik Aldrin brenner for sykepleiefaget. Foto: Kristin Henriksen. Tekst: KINE BENTZEN OG EIRIK ALDRIN De siste årene har opptaket til sykepleierutdanningen økt. Flere begynner på utdanningen, opptakskravene senkes, men det ansettes ikke lærere i takt med den økende studentmassen. Utsagn som; «Jeg gidder ikke gå på forelesninger, jeg lærer ikke noe uansett», «jeg går bare på sykepleien», «sykepleien er lett» og «det spiller ikke noen rolle så lenge jeg består». Er disse utsagnene et tegn på en useriøs og lat studentmasse som er mer opptatt av å drikke øl enn å studere, eller er rett og slett kravene for å komme seg gjennom studiet for lave? Er sykepleierutdanningen en dans på roser? Bestått? Hvordan kan det ha seg at mange opplever å få beskjed om bestått eller ikke bestått på oppgaver, uten en eneste kommentar på det faglige innholdet? Vi hører om studenter som får vite at det ikke er innholdet i bacheloroppgaven som er det viktigste, men at du kan sette opp og disponere en tekst. Hjelper det fru Olsen at jeg kan benytte meg av riktig font og korrekt linjeavstand hvis jeg ikke kan faget mitt? Fokuset må være på det å kunne arbeide kunnskapsbasert og bruke akademia til å tilegne seg og underbygge sin kunnskap. Det må likevel gjøres et større arbeid med det faglige fokuset. Vi utdanner oss til sykepleiere og trenger solid faglig kunnskap og forankring. Det er faget vårt pasienter har behov for når vi skal gi dem sykepleie i en krise. Da må sykepleierstudenter utrustes med faglig kunnskap som kan implementeres i praksis. For pasienter er det irrelevant dersom vi har fått en B på eksamen i sykdomslære, om vi ikke klarer å utøve faget vårt i møte med dem. Ikke late Studenter flest er ikke late. Vi er et resultat av miljøet vi har vært i og prøver etter beste evne å møte forventningene i utdanningen. Da må også samfunnets og pasientenes forventninger tas i betraktning. De forventer høyt kompetente sykepleiere. Det er utdanningenes ansvar å sørge for at muligheten for å bli det er til stede. Studerer man ved en sykepleierutdanning hvor kravene til å komme seg igjennom studiet er for lave, vil dette kunne føre med seg en ukultur blant studentene. Da blir det lettere å droppe forelesningen og heller ta en ekstra vakt på arbeidsplassen. Vi trenger faglig sterke, dyktige sykepleiere til dagens og morgendagens helsetjeneste, som ønsker å gå på forelesninger og bli gode i faget sitt. Studentene må ta en del av jobben selv. Hvem er det vi utdanner oss for? Oss selv, eller pasientene vi skal møte? Det er kanskje irrelevant om man fullfører sykepleierutdanningen med karakteren E i alle fag (ikke at karakteren E på en skole nødvendigvis er karakteren E på en annen skole, «Vi utdanner oss til sykepleiere og trenger solid faglig kunnskap og forankring.». men det er en annen sak), men det kan ha stor betydning hvis du ikke har kunnskapen til å gjøre gode observasjoner av pasientene dine. Det kan i ytterste konsekvens bety forskjell på liv og død. Takk for oss I NSF Politikk nr. 5 (2012) ble vi studentledere presentert som sprudlende og kritiske. Ett år etter treffer vi fremdeles disse beskrivelsene. I bunn og grunn handler denne kritiske holdningen om at faget vårt er for lite synlig i dagens sykepleieutdanning. Vi blir usikre på hvordan vi kan møte helsetjenesten og pasienter på best mulig måte som ferdigutdannet. Det må ligge et sikkerhetsnett i sykepleierutdanningen som sikrer at de gode fullfører og at de som ikke er gode nok slutter. Dette kan ikke styres etter finansieringsmodeller og vaklende økonomi, men av forståelse og utøvelse av sykepleierfaget. Etter et år som studentledere takker vi for oss. For alltid kritiske, men med full tiltro til at utdanningsinstitusjonene vil jobbe videre med å utdanne gode sykepleiere. 04/2013 7
MEDLEMSPANEL Medlemmene svarer NSF Utgiver: Norsk Sykepleierforbund Ansvarlig redaktør: Eli Gunhild By Redaktør: Kristin Henriksen Redaksjonen: Berit Berg, Kirsten Aunaas, Kari Tangen, Kristin Simonsen Holter og Arvid Libak Layout: Hilde Rebård Evensen og Monica Hilsen, Sykepleien Trykk: Color Print A/S Forsidebilde: yaymicro.com Har du tips, ros, spørsmål eller konstruktiv kritikk? Send en e-post til kristin.henriksen@sykepleierforbundet.no styremedlemmet I april 2013 lanserte Norsk Sykepleierforbund (NSF) et nytt verktøy for å kunne innhente medlemmers synspunkter i viktige fag-, samfunns- og interessepolitiske saker. Tekst: JO CRANNER Gjennom etableringen av en et medlemspanel, ønsker NSF å videreutvikle dialogen med et representativt utvalg medlemmer om forhold tilknyttet fag-, samfunns- og interessepolitikk. Hensikten med medlemspanelet er at NSF skal kunne stille medlemmene i utvalget spørsmål om ulike sider ved det å være eller å skulle bli sykepleier. På den måten vil forbundet kunne få en klarere og sterkere stemme i saker som er viktige for sykepleiere og NSF. Dette kan dreie seg om utdanning, lønn, pensjonsbetingelser, arbeidsmiljø, tverrfaglig samhandling, teknologi og ehelse. Det kan også være spørsmål relatert til helsepolitiske saker, som privatisering og konkurranseutsetting, organisering av spesialisthelsetjenesten, satsing på forebygging og folkehelsearbeid. Større gjennomslag Gjennom å utarbeide gode, presise spørsmål om forhold som er viktige for NSFs medlemmer, og gjennom en høyest mulig svarprosent på undersøkelsene, håper vi at vi skal bli bedre til å gjenspeile meningene blant medlemmene, at vi skal få økt interesse i media for våre saker, og at vi skal få større gjennomslag hos politiske myndigheter på de områdene vi søker å påvirke. Ved å kartlegge hva våre medlemmer mener om viktige politiske spørsmål, vil det bli lettere for oss å argumentere og få gjennomslag for politikken vår, eksempelvis i forhold til «tredje hver helg» -problematikken. Medlemspanelet har per i dag 13.500 medlemmer. Disse kan deles opp i mindre utvalg avhengig av blant annet arbeidssted og spesialutdanning. Medlemmene i dette panelet har akseptert å motta og besvare inntil fire undersøkelser av 10-15 minutter per år. Vi vil fortsatt gjennomføre andre typer undersøkelser der vi ikke bruker dette nye systemet, men medlemspanelet vil gjøre det mulig å redusere antallet på disse, noe som også vil spare oss for kostnader. E-post NSFs medlemspanel er en elektronisk basert løsning, der man må ha en e-postadresse for å kunne være medlem. Alle medlemmer NSF har e-postadressen til, er forespurt. 13.500 har altså svart ja til å delta. Det er likevel alltid plass til flere medlemmer i medlemspanelet. Ønsker du å vite mer om panelet, eller å melde deg inn? Gå inn på: nsf.no/medlemspanel. NAVN: Kine Bentzen ALDER: 25 år STILLING/TITTEL: Sykepleier, leder NSF Student POSISJON I NSF: Studentleder TID SOM FORBUNDSSTYREMEDLEM: 1 år For tiden brenner jeg for utdanningsstrategien til Norsk Sykepleierforbund, spesielt relatert til bachelorutdanningen. Det ligger vel få overraskelser i at jeg er opptatt av sykepleierutdanningen, og nå for tiden er det sykepleierstudentenes kunnskaper innenfor naturvitenskapelige og medisinske emner som er i fokus. Vi har i vår gjennomført en fellestest i naturvitenskapelige emner for avgangsstudentene på landsbasis, der de fleste utdanningsinstitusjonene har deltatt. NSF Student er opptatt av at en sykepleierstudent fra en skole skal ha samme utgangspunkt ved endt utdanning som en student ved en annen skole. Det er problematisk at fagplanene ved de forskjellige sykepleierutdanningene er så forskjellige, til tross for at de skal være basert på samme rammeplan. Videre er jeg veldig spent på NSF Students kommende årsmøte der skal vi blant annet fremme en sak om språkkrav. «Snakker vi sykepleie?» er en viktig debatt om kommunikasjonsferdigheter og språket som ressurs. NSF Student er både opptatt av at studenter med norsk som annet språk ivaretas, og av pasientens sikkerhet i møte med helsetjenesten. KONTAKTINFO: TELEFON: 46 44 45 41 E-POST: kine.bentzen@sykepleierforbundet.no 8 04/2013