Odd Mathis Hætta Samiske tradisjoner og skikker temaer fra Kautokeino - påskeeventyrets Mekka Med reinkappkjøringen som det mest sentrale element i den store påskefesten i Kautokeino, hadde flere tusen mennesker funnet veien til kirkestedet påskeaften. Kautokeino har alltid markert seg som påskeeventyrets Mekka. (Altaposten 31.3.1989)
Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig og beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Dáid njuolggadusaid rihkkun váidojuvvo. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Copyright 2006, Davvi Girji os http://www.davvi.no davvi@davvi.no Lágádusdoaimmaheaddji/Redaktør: Marit Alette Utsi Govat/Illustrasjoner: Der ikke annet er oppgitt, har forfatteren tatt bildene Gráfalašbarggus vástida/grafisk arbeid: Davvi Girji OS Olggoža govat/ Bilder/Illustrasjoner på omslag: Odd Mathis Hætta Trykk: ISBN: 82-7374-659-3
Odd Mathis Hætta Samiske tradisjoner og skikker med temaer fra Kautokeino Påsken 1955 «De store årlige internordiske reinkjøringskonkurransene var i år sammen med samebryllupet og barnedåp de dominerende innslagene under påskefeiringen på Finnmarksvidda. Været var strålende klart med tindrende sol og vindstille og med en nattetemperatur på minus 30 grader. Et stort antall turister fra Finland, Sverige og Norge hadde innfunnet seg for å overvære de fargerike og livlige forestillinger, og begivenhetene ble både fotografert og filmet. Av norske filmfotografer som filmet kappkjøringene var Per Høst og G. Melle. Fra Sverige var kommet filmfotografen Richard Tegström og fra USA Rockefeller Richardson. Reinkjøringskonkurransene er helt enestående i sitt slag og nå for tiden er det bare i Kautokeino at samene samles i så stort antall at de arrangerer konkurranser. Stevnet i Kautokeino henger sammen med at flyttsamene nå er på trekk utover mot kysten. De tilbringer sommermåneder i kyststrøkene i Troms og Finnmark. Kappkjøring med rein hører til innslagene i ekte samisk påskefeiring. Samene kommer langveis fra for å sette hverandre stevne på kirkestedet. De er kledd i sine beste klær, fargerike kofter, brede sølvbeslåtte belter og silketørklær i de mest blendende fargesammensetninger. Også reinen er pyntet opp med sitt beste seletøy, det også ofte sølvbeslått.
Det konkurreres i tre klasser. Under konkurransen trekker reinen sleden med samen ombord. De spedbygde reinsdyrene kan oppnå en ganske imponerende fart på de snødekte flatene. Banen de kjører er på 2200 m. Beste resultat som ble oppnådd under årets reinkappkjøringskonkurranse var på 4 min og 12 sek. Første plass ble delt mellom Anders Triumf og Anders Persen Sara. De fikk begge napp i vandrepokalen som må vinnes tre ganger før den tilfaller vinneren til odel og eie.» («Tromsø», april 1955)
Forord Målgruppen er folket i Kautokeino og folk som kommer til Kautokeino, enten er der folk fra andre samedistrikter eller folk fra fjerne himmelstrøk. Temaer fra den folkelige hverdagskulturen er interessante for dem som lever midt oppe i det, men også de mange med interesse for samisk kultur og tradisjoner kan ha glede av å se forskjellen på deres egne tradisjoner sammenlignet med de samiske. Målet med boka er ikke bare å vise de mange aktiviteter under Påskefestivalen i Kautokeino og hvordan den har forandret seg, fra de første etterkrigsårene og fram til i dag. Det er også viktig å se på statistikk og hverdagsstoff. Her er det lagt vekt på fest og glede og presentasjon av folk som har fått ære og æresbevisninger gjennom gagnlig innsats. Her er en oversikt over barn som er døpt eller har fått dåpen stadfestet i kirker i Kautokeino. Navn på hunder og kyr kan kanskje virke litt feilplassert i en slik bok som denne. Men hunder og husdyr har en viktig plass i samenes tradisjoner og historie. Derfor er det rimelig at dette trekkes fram i lyset. Det er mange som er like interessert i navn på dyr som på mennesker. Temaene kan leses uavhengig av hverandre, dvs. at man kan lese hvilke som helst kapittel uten å ha lest det foregående. Jeg har fått hjelp fra mange. Uten den hjelp og velvilje jeg har møtt hos alle jeg har kontaktet, hadde det ikke vært mulig å skrive. De fleste som har bidradd med opplysninger, anekdoter og historier, er nevnt under kilder etter hvert hovedemne. En takk til alle, også de som ikke er nevnt. Alta i mars 2006 Odd Mathis Hætta
Innhold INNLEDNING... 11 Kapittel 1 GUOVDAGEAIDNU-KAUTOKEINO... 16 Areal... 18 Landskap... 18 Befolkning... 20 Utdanning... 22 Arbeidsplasser og økonomi... 23 Næringer... 26 Samferdsel... 26 Fortjenestefullt arbeid... 29 Kautokeino som landsmøtearena... 35 Kristning og kirkelivet... 35 De første prester... 39 Læstadianismen... 40 Fastboende og flyttsamer... 42 Kautokeino kirke og sokneprestene... 46 Kilder... 50 Kapittel 2 BRYLLUPSFEIRING... 51 Påskehøgtiden i Kautokeino... 55 En todelt påskefeiring... 56 Å finne kjæreste... 58 Bryllup og påske... 60 Frierferd og lysning... 60 Frieri og bryllupsskikker i Karasjok... 62 Bryllup... 68 Bryllupsforberedelser og bryllupsfeiringetter Smiths tid... 70 Ovdavázzit... 73 Vielsen... 74 Andre forskjeller... 76 Festlokaler... 78 Festmåltidet... 78 Ingen lett sak å skaffe seg drikkevarer... 82 Kjøgemesteren... 87 Kilder... 91 Kapittel 3 - hva skal barnet hete?... 92 Dåp før og nå... 93
Navnestatistikk fra 1970... 98 Oppkallingssystemet... 102 Samiske navneskikker... 104 Gamle samiske personnavn... 105 Samiske varianter... 106 Samiske skriveformer... 110 Å bli mer samisk... 113 Fravær av vanlige norske navn... 115 Tradisjon og nydanning... 117 Navneloven av 1964... 117 Navneloven av 2002... 119 Navn i Kautokeino gjennom 30 år (1970 1999)... 120 Navnegiving fra 1970 til 2000... 121 De mest brukte jente- og guttenavn på 1970-tallet... 121 Jente- og guttenavn fra perioden 1980-89... 122 Jente- og guttenavn fra perioden 1990-99... 124 Jente- og guttenavn fra perioden 1970 99... 126 Om de mest vanlige jente- og guttenavn i 30-årsperioden 1970-1999... 130 Jente- og guttenavn først på 2000-tallet... 131 Jente- og guttenavn... 132 Tendenser på 2000-tallet... 133 Endringer av navneskikker og navnetradisjoner over tid... 135 Kilder... 137 Kapittel 4 REINKAPPKJØRING... 138 De første konkurranser... 141 Vandrepokalene... 146 Ny løype... 152 Gorovuohppi reinkappkjøringsarena i 16 år... 153 Gode kjørere og raske rein... 156 De siste vandrepokalvinnere... 159 Buletjávri og lokalt-vm... 161 Samiske navn... 163 Fart og dramatikk på Buletjávri... 166 Kautokeino får Vinnerodds... 166 Kilder... 169 Kapittel 5 Samiske ku- og hundenavntradisjoner... 170 Tidlig dokumentasjon om husdyrhold... 171 Kunavn... 174 Oppkallingsnavn etter ukedager... 174
Karakteriserende navn... 175 Andre motivgrupper... 176 Hundenavn i samisk litteratur... 176 Hundenavn i Kautokeino-området... 178 Karakteriserende hundenavn... 179 En sammenligning mellom samiske kunavnog hundenavn... 180 Oppkallingsnavn av hunder og kyr... 182 Likheter og ulikheter i navnegiving... 183 Litteratur... 185 Kapittel 6 PÅSKEHOPPRENNET... 186 Idrettsmiljøet... 188 Fra Oberstdorf til Kautokeino... 189 Kautokeino var «midtveis»... 192 OL-mestere faste gjester i påskehopprennet... 194 Kautokeinohopperne viser vintervei!... 195 Begge ski knakk!... 196 En bakkerekord som blir stående... 198 Trond Jøran P. s bakkerekord og Gundermetoden... 199 Kautokeino skifestival... 201 Vandrepokalen som ingen får til odel og eie!... 202 En hoppsportveteran... 205 Aktiviteten i en bølgedal ved årtusenskiftet... 205 Kilder... 208 Kapittel 7 FRA JOIKEKONSERT TIL SÁMI GRAND PRIX... 210 Joiken - den samiske folkemusikken... 212 Joik - en kulturmarkør... 214 Joik i Plasthallen... 217 Sámi Grand Prix... 225 Den første Grand Prix en... 225 Nye talenter og økt publisitet... 227 Tradisjonene videreføres... 229 Sámi Grand Prix finner sin form... 234 Alle er amatører... 238 Klassisk konsert hos Juhls... 240 Teaterforestillinger under påskefestivalen... 242 Samisk filmfestival... 247 Áillohaš musikkpris... 248 Sámi Grand Prix fortsetter i samme spor som før... 249 Omorganisering i 1998... 255 Samisk Musikkfestival stiftet i 2000... 256
Håp for framtiden... 258 Samiske navn... 259 Kapittel 8 PÅSKEFESTIVALEN 2003... 270 Forhåndsomtale... 271 Sámi filbmafestivála - Samisk filmfestival... 273 Sámi Grand Prix... 273 Reinkappkjøring... 275 Andre musikk- og kunstarrangementer... 277 Snøscootercross og isfiske... 278 Årets påskefestival... 279 Oppsummering av påskefestivalen 2003... 282 Vedlegg I REINKAPPKJØRINGEN I 50 ÅR; RESULTATER 1954-2005... 283 Vedlegg II... 309 Samiske CD er, kassetter, LP er og singler 1956-2005... 309 Samiske LP er (1956-1989)... 310 Samiske singleplater og kassetter (1964-1989)... 314 Samiske CD er 1988-2005... 320 VEDLEGG III... 335 NRLs landsmøter og ledere... 335 NSRs landsmøter og ledere... 337 SLFs landsmøter og ledere... 338 AKTUELL LITTERATUR... 340
INNLEDNING Boka begynner med en introduksjon om Kautokeinosamfunnet med beskrivelse av naturforhold, næringsliv, sosiale forhold, kirkelige forhold og kulturaktiviteter. Det er oversikter (rammetekster) over heder og priser i Kautokeino og Karasjok. Videre er det en kort historikk og noen generelle avsnitt om tradisjoner, skikker, sedvaner og statussymboler. Stoffet er ikke tilfeldig valgt, men sett i sammenheng med samesamfunn før og nå. Deretter følger flere hovedtemaer: Bryllupsskikker med vekt på utvikling og forandring av tradisjoner. Dåp og navngiving er sentral i alle samfunn, også i det samiske. Her er ikke bare personnavn, men også tradisjonen med hundeog kunavn. Reinkappkjøringen som startet i 1954, har sin forløper fra 1936; Påskehopprennet som går tilbake til 1951. Et hovedemne er også joikekonserter og Sámi Grand Prix, sammen med omtale av Beaivváš Sámi Teáhter, Samisk filmfestival og snøscootercross. Siste tema er Påskefestivalen 2003 slik arrangementene var i 2003. Etter krigen har det skjedd store endringer, men de tradisjonelle aktiviteter har likevel holdt seg lenge. Bryllupstradisjonene har endret seg mer i retning av norske skikker og sedvaner, mens det i hele etterkrigstiden ikke var vanlig med brylluper i påskeuken, endret dette seg på 1980- tallet. Da begynte presten å vie i påskeuken med unntak fra skjærtorsdag til og med 2. påskedag. Å gi barnet navn er en viktig begivenhet. Hvordan navnetradisjoner har holdt seg over en 30-års periode fra 1970, viser oversikten for pike- og guttenavn. Her er tatt med alle de barn som er døpt eller har fått dåpen stadfestet i kirker i Kautokeino. Det er også noen få barn som er døpt andre steder, men som hører til Kautokeino. Dessuten er det med et tillegg med navn gjennom de første fem år på 2000-tallet. Det første påskehopprennet ble arrangert i 1951. Kauto- 11
12 keino fikk nesten hvert år besøk av verdens beste hoppere og kombinertløpere både fra inn- og utland. Dette besøket var til stor inspirasjon for ungdommen. Det er derfor naturlig at Kautokeinosamfunnet har fostret mange idrettsmenn som har hevdet seg på nasjonalt- og internasjonalt nivå. Skisporten er gått sterkt tilbake. Motorsporten og innendørsidretter har blomstret opp. Bygda har fått en egen bane for snøscootercross. Det er kommet en storhall, Báktehárji, som har stimulert inneidretter som håndball og gitt gode muligheter for helårs fotballtrening. Det er lettere å komme til en oppvarmet innendørshall enn å være ute først preparere bakken og dernest få noen treningshopp. Dessuten krever innendørstrening og trenerne disiplin ved at man kommer til treningen, møter presis og yter full innsats. Det er ikke samme rom for individualitet som f.eks. i skihopp. Hoppsporten er i en bølgedal, og tradisjonen med påskehopprenn er en saga blott. Det første reinkappkjøringstevnet fant sted i 1954, men den har en forløper fra 1936 da en belgisk baron arrangerte en konkurranse så han kunne filme reinkjøring i fart og action. Reinkappkjøringen har forandret seg fra tradisjonelle ekvipasjer til oddsløp der lette kusker med tettsittende drakter og ansiktsmasker på lette sleder er hovedaktører. Reinkappkjøringen endret form og innhold da Guovdageainnu heargegilvosearvi tok over og begynte med store pengepremier (50 000 kr) i 1990. Premien ble vunnet i 1994 da en kjører hadde vunnet tre ganger. Vandrepokalene gikk etterhvert ut. Da Norsk Tipping prøvde med oddsløp to år på rad, var den tradisjonelle reinkappkjøringen slutt. Den unge generasjonen ønsker moderne utstyr og mer fart. Derfor har ikke gamle aktiviteter livets rett. Nedturen sett i forhold til tidligere tider er merkbart, bl.a. er de tradisjonelle ekvipasjene og vandrepokalene borte. De er erstattet av glatte kunststofftrikoter og pengepremier.
Det er tatt med et kapittel om samiske hundenavn, og om samiske kunavn. Det siste temaet er kanskje ikke så påaktet, men likevel viktig. Å gi navn på dyr, er en tradisjon som holder på å gå i glemmeboka. Men mange vil være interessert på hvordan man gir navn dyr. Det ville kanskje vært naturlig med et kapittel om navn på rein. Det gis etter kjønn og alder, pels og horn, tamhetsgrad og andre forhold knyttet til reinen, men det ville være for omfattende og spenge rammen for denne boka. I over 50 år har reinkappkjøringen vært en av de store turistattraksjoner i Kautokeino. De siste årene er det kommet andre og mer attraktive tilbud, men fortsatt trekker konkurranse mange tilskuere. Det er skarp konkurranse, og ofte er det bare en reinsnute som skiller vinneren fra de andre. Vandrepokalen er fra 1969. I 1974 erobret Mathis Ole M. Skum (Bojena Máhtte) pokal en til odel og eie. Her er navnene på vinnerne inngravert med samiske tegn. 1