Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er glad for at departementet nå kommer med konkrete forslag for å styrke fornærmedes rettigheter i straffeprosessen. Debatten har pågått i mange år, og for ofrene er det viktig at man nå får til en faktisk styrking av fornærmedes stilling i straffesakene. Redd Barna har kontakt med mange ofre og pårørende i saker der barn har opplevd vold og seksuelle overgrep. Historiene om deres fortvilelse i møtet med rettssystemet samsvarer på ingen måte med den allmenne rettsoppfatning om hvordan fornærmede bør ivaretas, og hvilke faktiske rettigheter ofre i straffesaker bør ha. Redd Barna mener det er viktig at Norge nå får en faktisk styrking av fornærmedes stilling i straffeprosessen. Når det ikke foreslås fulle partrettigheter vil vi understreke at det er svært viktig å få gjennomført de endringer utvalget foreslår, slik at fornærmede blir en aktør i straffesaken. Redd Barna tror dette vil være i samsvar med den allmenne rettsoppfatning. Konkrete anbefalinger følger under punkt 4. Vold og overgrep mot barn kan få store konsekvenser. Dette må tas på alvor. Hvordan ofrene møtes i rettsapparatet er en del av den ivaretakelse som viser at vi behandler dem med respekt. Barn som fornærmet er i en ekstra sårbar situasjon. Redd Barna vil i høringsuttalelsen fokusere på barnets perspektiv i straffesaken. Del 1 omhandler barnets stilling generelt, mens del 2 kommenterer spesielle deler av forslagene i NOU en. Save the Children Alliansen gjorde i 2002, gjennom EUs Daphne program, en komparativ studie i Europa av hvordan rettssystemet virker for barn som har opplevd overgrep; Child abuse, adult justice. Kartleggingen viser at det er et klart behov for å styrke fornærmedes stilling i strafferetten, særlig med hensyn til barnet. Rapporten er overlevert departementet gjennom arbeidsgruppen for Barnas Hus. 1. Generelt om barns særlige behov og særlige rettigheter Barn lever i en verden der voksne setter rammer og dagsorden. Barns særskilte behov har ført til at barn har fått sin egen menneskerettighetskonvensjon; FNs konvensjon om barnets rettigheter, inkorporert i Menneskerettighetsloven fra oktober 2003, med forrang foran vanlig norsk lov. FNs barnekonvensjon fastslår med all tydelighet at barn er egne rettssubjekter med egne, individuelle rettigheter. Dette er et viktig prinsipp som må inkluderes i all lovgivning. Redd Barna kunne ønske Besøksadresse: Hammersborg torg 3, 0179 Oslo Postadresse: Postboks 6902, St. Olavs plass, N-0130 Oslo Tel: +47 22 99 09 00 Faks: +47 22 99 08 50 post@reddbarna.no Bankgiro: 8200.01.03000 Org.nr: 941 296 459 www.reddbarna.no Redd Barna er medlem av Den internasjonale Redd Barna-alliansen
at dette ble gjenspeilet i lovarbeidet i større grad enn det som fremgår av NOU en. Barns medvirkning er spesielt viktig for å få kunnskap om barns opplevelser i møte med rettssystemet. I ivaretakelsen av hensynet til fornærmede er barnets perspektiv noe som krever særlig innblikk og kompetanse. Barn er i en utviklings- og læringsfase. I en komplisert virkelighet har barn et klart behov for veiledning og beskyttelse, spesielt der voksne isteden for å ivareta, går over grensen ift barnet. Slik er situasjonen der barnet er utsatt for straffbare handlinger, for eksempel vold eller seksuelle overgrep. Derfor har FNs barnekonvensjon gitt barnet særlig rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep i artikkel 19 og 34. Artikkel 19 bestemmer at staten skal treffe alle lovgivningsmessige tiltak for å beskytte barn mot overgrep (i vid forstand), og beskyttelsestiltakene bør omfatte effektive prosedyrer som yter nødvendig støtte til barnet. Etter artikkel 34 påtar staten seg ansvar for å treffe alle egnede tiltak for å hindre at barn utsettes for seksuelt misbruk. Det er viktig at Norge viser evne og vilje til å implementere menneskerettslige forpliktelser også nasjonalt, og i disse vanskelige sakene er barn helt avhengig av at voksne setter deres rettigheter på dagsorden. 2. Barns rett til å bli hørt For med legitimitet å kunne ivareta barnets beste er det en forutsetning at barn selv er med og forteller hva som er viktig for dem. Det synes ikke som lovarbeidet har ivaretatt dette viktige prinsippet. Redd Barna kan heller ikke se at lovarbeidet i tilstrekkelig grad på annet grunnlag har belyst, drøftet og ivaretatt barnets særlige rettigheter og behov. Redd Barna vil i høringsuttalelsen gi uttrykk for hva vi som faginstans vet om hva som er viktig for barn i straffeprosessen. I dette baker vi inn den kunnskapen vi har i vårt møte med familiene som ofre. Hva som faktisk er barnas opplevelser i møte med rettsvesenet, og hvordan de mener det kunne gjøres bedre burde imidlertid vært bedre kartlagt. Det er primært staten som har ansvar for å implementere prinsippet om barns deltakelse i lovarbeidet. Redd Barna mener barns deltakelse som aktører for å uttrykke egne behov er en forutsetning for å utvikle et system som ivaretar barnets beste. Vi ønsker i denne sammenheng å vise til noen sitater fra barn og unge utsatt for seksuelle overgrep, og deres opplevelse av møtet med rettsvesenet, hentet fra rapporten Hallo er det noen der? Innspill til FNs spesialsesjon for barn : Det var helt forferdelig å møte ham ansikt til ansikt i retten. Jeg gråt og gråt. Klarte ikke å si noe. Men til slutt fikk jeg fortalt om det jeg hadde vært gjennom. Jeg forsto at jeg ikke var troverdig. Han var viktigere. Jeg var ikke verdt å ta hensyn til Hvem spør hvorfor mange kvinner og barn er redde for å fortelle om seksuelle overgrep eller hva som skjer hvis de tør å fortelle? 3. Grunnleggende prinsipper og særskilte rettigheter som må ivaretas FNs barnekonvensjon har sterke generelle prinsipper som skal implementeres i alt lovarbeid. I straffeprosessen er det svært viktig å ivareta artikkel 3 om at barnets beste alltid skal være et grunnleggende hensyn, og artikkel 6 om barnets rett til størst mulig grad av utvikling. I tillegg sier Side 2 av 5
artikkel 12 at barnet har rett til å bli hørt på egne premisser, noe som går direkte inn i debatten om avhørsmodell. Artikkel 3 innebærer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn også ved utformingen av de straffeprosessuelle reglene. Artikkel 6 om barnets rett til størst mulig grad av utvikling understreker ansvaret for barnets rett til beskyttelse, og barnets rett til tilstrekkelig ivaretakelse i prosessen. Artikkel 12, 13 og 17 om barnets rett til å delta gir barnet rett til å både gi og motta informasjon på premisser som er tilpasset barnet. Artikkel 19 og 34 gir staten ansvar for beskyttelse og ivaretakelse av barn som er utsatt for vold og overgrep. Dette omfatter en klar forpliktelse til å ivareta hensynet til barnet i lovgivningen på området. 4. Særlige kommentarer til høringsnotatet Redd Barna er svært glad for forslaget om i stor grad å styrke fornærmedes straffeprosessuelle stilling. Vi er på barnets vegne ikke bekymret for at det ikke foreslås fulle partsrettigheter, så lenge man gjennomfører reformen i den utstrekning som utvalget foreslår. Vi ønsker å understreke enkelte endringer vi anser som svært viktige. 4.1 Viktigheten av å styrke fornærmedes formelle rettigheter og bistandsadvokatens rolle Det er viktig for fornærmede å få være en deltakende aktør i rettsapparatets behandling. Bistandsadvokaten må kunne spille en aktiv rolle i hele straffesaksgangen, også i rettssalen. Det er viktig at fornærmedes formelle rettigheter vedtas slik de er foreslått. Det er spesielt viktig for fornærmede å få forklare seg først, samt at bistandsadvokaten får anledning til å stille tilleggsspørsmål. 4.2 Saker som gis utvidede rettigheter bør omfatte barn som vitne til vold og 204a Begrepet alvorlige integritetsforbrytelser som benyttes i forslaget omfatter ikke barn som vitne til vold og 204a. Utvalget foreslår at krenkelser av barnet som vitne til vold skal særlig lovreguleres. Redd Barna støtter dette forslaget. Erfaring og forskning viser at å være vitne til vold mot andre familiemedlemmer kan få like store følger for barnet som det å selv være utsatt for fysisk vold. Vi viser i denne sammenheng til diskusjonene og den nye lovreguleringen i Sverige. Redd Barna ønsker å understreke at forbrytelser etter 204a kan innebære svært grove integritetskrenkelser, uten at handlingen er dekket av andre bestemmelser da overgriper ikke behøver å ha deltatt i selve det seksuelle overgrepet. Den som distribuerer dokumentasjon av overgrepet, for eksempel film eller bilder på internett hvor filene blir liggende tilgjengelig for alltid, vil likevel ha utsatt fornærmede for en grov integritetskrenkelse. Redd Barna mener barn som vitne til vold, og saker etter 204a, må omfattes av de foreslåtte endringene. 4.3 Barnets behov for setteverge I en relativt stor del av de omhandlede sakene er integritetskrenkelsene utført av noen i barnets nærmeste familie. Dette skaper et særlig behov for objektiv bistand til å ivareta barnets beste i Side 3 av 5
saken. Der en av foreldrene/foresatte er overgriper vil normalt den andre ha rollen som barnets verge. Det vil imidlertid være behov for setteverge også i slike saker, dersom den andre forelderen/foresatte ikke evner å sette barnets behov i sentrum. Påtalemyndigheten bør ha ansvar for å vurdere om barnets interesser ivaretas i tilstrekkelig grad. Dersom dette ikke er tilfelle bør retten ta stilling til om barnets bør representeres ved setteverge. Det bør sees på om det i større grad skal oppnevnes setteverge for barnet i en overgrepssak, for å sikre at ivaretakelse av barnets beste er i fokus. 4.4 Forklaringsplikt Barnet er et eget rettssubjekt på linje med en voksen. Å vitne mot ens nærmeste er ikke enklere for barn enn for voksne. Fritak fra forklaringsplikten må gjelde for barn på samme måte som for voksne. Avgjørelsen må tas av barnet selv eller vergen. Avveiningen av hvem som skal foretas vurderingen må gjøres på samme måte som ellers hvor man foretar en vurdering av barnets alder og modenhet. Det forutsettes at myndighetene sikrer at barnet får tilpasset informasjon, og kan ta stilling til avgjørelsen på egne premisser slik artikkel 12 forutsetter for retten til å bli hørt. Informasjon og vurdering av forklaringsplikten kan være en del av dommeravhøret. Fritak fra forklaringsplikten bør være lik for barn og voksne. Det forutsettes at det legges til rette for at barnet eller barnets verge for tilpasset informasjon til å vurdere hva man ønsker. 4.5 Avhørsmetode for barn Det er viktig at forskriften om dommeravhør justeres. Dette er en viktig drøftelse også i forhold til innføringen av Barnes hus, jfr høringsrunden med frist 18. september 2006. Å møte en tiltalt for overgrep i retten er en stor belastning for alle barn, og muligheten til å benytte ordningen med dommeravhør bør gjelde all opp til 18 år jfr FNs barnekonvensjon artikkel 1 om definisjon av barn. For noen fornærmede er det viktig å fortelle om det de har opplevd i retten, men belastningen ved dette er meget stor. Redd Barna mener en vurdering av belastningen det vil være å stille som vitne i rettssalen er svært vanskelig, og ønsker at denne valgmuligheten først skal inntre når man har fylt 16 år. Redd Barna er ikke spesielt opptatt av at tidsfristen innskrenkes. Det er et godt signal at man ønsker å prioritere sakene, og det er en realitet at tid er relativt og oppleves annerledes for barn. Det viktigste må imidlertid være at man sikrer så god kvalitet på dommeravhøret som mulig. For eksempel vil det være avgjørende at de best trente avhørspersonene er tilgjengelig. Barnas hus vil være et viktig verktøy for utvikling av dommeravhøret som metode. For krav til kvalitet på utstyr og kompetanse hos avhørspersoner vises til krav satt i forbindelse med Barnas hus, som er klare forutsetninger for bedret beviskvalitet. Regelverket om dommeravhør må endres. Alle under 18 år skal i saker om integritetskrenkelser ha anledning til å avgi vitneforklaring i dommeravhør. Ordningen bør være valgfri fra fylte 16 år. Kvaliteten på dommeravhøret er viktig for bevisverdien, og må prioriteres foran kortere tidsfrist. 4.6 Samvær der en av foreldrene er overgriper Barn i Norge har svært dårlig beskyttelse når det gjelder samvær med mistenkt overgriper. Uskyldspresumsjonen og retten til samvær går alltid foran barns rett til beskyttelse, selv der Side 4 av 5
overgrep er sterkt sannsynliggjort, eller til og med bevist overfor andre familiemedlemmer. Her har Norge en stor utfordring for bedre å ivareta barnets rett til beskyttelse. I forhold til antatt forekomst av barn som utsettes for eller er vitne til overgrep, er antall pådømmelser forsvinnende lite jfr Redd Barnas rapport Seksuelle overgrep mot barn omfang og rettsapparatets behandling, Ragnhild Hennum 2004. Slik regelverket er i dag kan samvær kun stoppes gjennom sivil sak etter Barnelovens regler. Erfaring viser at dette ofte vil være svært vanskelig, også i saker med mistanke om overgrep. Barnets rett til beskyttelse tilsier at man i større grad bør legge til rette for at barnet kan få rettslig bistand i etterfølgingssaker som samvær, og eventuell sivil erstatningssak. Redd Barna mener barn bør ha krav på fri rettslig bistand i sivile saker som er basert på en reell mistanke om at barnet er blitt utsatt for, eller har vært vitne til overgrep. Det bør også vurderes om reglene om besøksforbud kan anvendes i forhold til barnet i større grad enn det som er tilfelle i dag. I saker der mor får innvilget besøksforbud, bør det stilles krav om at dette automatisk også vurderes for barna i familien. : Grundig gjennomgang av samværspraksis og barns rett til beskyttelse Redd Barna ønsker å benytte denne anledningen til å understreke viktigheten av å styrke barns rett til beskyttelse i forhold til samvær. Denne problemstillingen må tas på alvor av norske myndigheter. Det er behov for en grundig gjennomgang av ulike løsninger. I tillegg til de som her er skissert i forhold til straffeprosessen og etterfølgende saker, bør det drøftes å innføre en egen hjemmel i Barneverntjenesteloven for å frata retten til samvær med barnet. Der barnevernet finner at samvær ikke er heldig for barnet bør det kunne fatte vedtak om å stoppe samvær etter modell av reglene for omsorgsovertakelse. Alternativt må barnevernet i langt større grad enn i dag sette vilkår om samvær under tilsyn, og arbeide for å legge til rette for at slikt samvær. 4.7 Barn som etterlatte Redd Barna kan ikke se noen grunn til at barn som etterlatte skal behandles annerledes enn voksne. Pr i dag kan barn få rettslig bistand etter en vurdering av om det foreligger særlig grunn. Dersom vi skal ha en særskilt lovregulering om rett til bistand for foreldre som etterlatte, bør det også tydeliggjøres rettigheter for barn som etterlatte. Behovet vil være særlig fremtredende der den ene forelderen er mistenkt for å ha tatt livet av den andre. Redd Barna takker for muligheten til å uttale seg i høringsrunden. Vi håper å ha bidratt med et barneperspektiv på straffeprosessen, og til å sette fokus på barnets særlige behov og rett til særlig beskyttelse. Med vennlig hilsen Redd Barna Marianne Borgen Leder Norgesprogrammet Elin Saga Kjørholt Juridisk rådgiver Side 5 av 5