Ekstrakt Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik kommune. I den forbindelse ble Siste Sjanse leid inn for å bistå, kalibrere og lære opp skogbruksplanleggerne som skulle registrere i det aktuelle området. Siste Sjanse kom inn i prosessen våren 2001. Kim Abel har gjennomført arbeidet for Siste Sjanse med hjelp av Sigve Reiso. Siste Sjanse notat 2001-12 Tittel Biologisk oppfølging i forbindelse med områdetakster i Gjøvik Forfatter Kim Abel Dato 19.12.2001 Antall sider 12 Nøkkelord Biologisk mangfold Miljøregistrering i skog MiS Skog Huldrestry Gjøvik Mjøsen Skogeierforening Verdifulle livsmiljøer i skog VLS Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12. E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse: www.sistesjanse.no
Innholdsfortegnelse Oppdraget/bakgrunn... 2 Naturgrunnlaget... 4 Beliggenhet og naturgeografisk tilhørighet... 4 Berggrunn... 4 Vegetasjon... 4 Gjennomføring... 6 Arbeidsfordeling... 6 De forskjellige arbeidspostene... 6 Konklusjoner... 8 De forskjellige arbeidspostene... 8 Erfaringer fra planleggerne i Mjøsen Skogeierforening, planavdelingen... 10 Presiseringer/forandringer i instruks... 11 Hovedkonklusjon... 12 Siste Sjanse-notat 2001-12, side 1
Oppdraget/bakgrunn Planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening skulle gjennom sesongen 2000 og 2001 gjennomføre Miljøregistreringer i Skog (MiS) i forbindelse med utarbeidelse av skogbruksplaner i store deler av Gjøvik kommune. I den forbindelse ble Siste Sjanse leid inn for å bistå, kalibrere og lære opp skogbruksplanleggerne som skulle registrere i det aktuelle området. Siste Sjanse kom inn i prosessen våren 2001. Kim Abel har gjennomført arbeidet for Siste Sjanse med hjelp av Sigve Reiso. Grunnlaget for hva som skulle registreres ligger i instruksene for MiS metoden (Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Skogforsk og Landbruksdep.). Selve metoden vurderes ikke i dette notat. Det er kun planleggernes gjennomføring ifølge instruksen som vurderes. De tre etterfølgende avsnittene er kopiert fra kontrakten. Formål: Sikre at registrering av verdifulle livsmiljøer i skog (VLS) gir et godt utgangspunkt for rangering og utvelgelse av VLS. Herigjennom bidra til at registrering og utvalg av VLS er gjort på en måte som gir tillit både innad blant skogeierne og utad. Bidra til at registrering, rangering og utvelgelse kan skje mest mulig kostnadseffektivt. Oppdraget er todelt: En del kontroll av fjorårets registreringer. Gjennom veiledning og kontroll av planleggernes registreringer i denne sesongen, bedre planleggernes kompetanse, sikre at registreringene gjøres i henhold til instruks og at de danner et godt grunnlag for rangering og utvelgelse av VLS. o Kontroll av registreringene skjer i forhold til instruks for taksten. Fjorårets registreringer må ses i forhold til den instruks som forelå da. Det skal legges mest vekt på riktig vurdering av de mest verdifulle elementene. Kontroll baseres på stikkprøver og ikke på en totalgjennomgang. Innsatsen skal rettes inn mot de mest effektive tiltak. o Ressursene brukes i størst mulig grad for å kvalifisere og kalibrere planleggerne i årets feltsesong. Spesielt legges vekt på vurderinger og avgrensinger der planleggerne selv er usikre. o Rangering og utvelgelse av VLS inngår ikke i oppdraget. Dette gjøres ved følgende tiltak: 1. Etterkontroll av en del registreringer fra fjoråret. Kontrollen skjer i forhold til den instruks som forelå. De registreringer som kontrolleres oppgis på liste og med kart fra Mjøsen. Dette er registreringer en er usikre på blant annet på grunnlag av planleggernes egne opplysninger. Herunder også registreringer i skog med store tømmerverdier: dokumentasjon av biologiske verdier, særlig død ved og hengelavskog i granskog. Her vurderes også buffersonene. Områder med huldrestry vurderes spesielt der registreringene er usikre enten fordi tidligere registreringer ikke er funnet nå eller planlegger selv er usikker. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 2
2. Registrering på arealer der planleggerne ikke har vært. Gjelder blant annet bratte og utilgjengelige steder. 3. Vurdere noen lauvskogbestand som er registrert for å finne ut om lukket hogst eller urørt er beste forvaltning. En del av det som er registrert som VLS i lauvskog kan samtidig være det som er best egnet til kvalitetsproduksjon på lauvtre. Det er derfor viktig å vurdere om verdiene i slike bestand kan ivaretas ved lukket hogst. 4. Systematisk følge opp planleggerne i løpet av feltsesongen med etterkontroll og veiledning. Behovet for oppfølging vurderes etter hvert. Hensikten er å øke planleggernes kvalifikasjoner, spesielt veilede der planleggerne selv er usikre. Gjennom dette arbeidet skal en bidra til at registrering gir et godt grunnlaget for rangering av VLS. Momentene i pkt 1-3 fra fjorårets takst tas med i årets vurdering. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 3
Naturgrunnlaget Beliggenhet og naturgeografisk tilhørighet Gjøvik kommune ligger på vestsiden av Mjøsa og strekker seg fra Gjøvik by i sør til Vingrom i nord. Kommunen dekker 631 km 2 og er 3 mil lang og 2 mil bred. Området er et småkupert terreng som brytes av to vest-øst gående hoveddalfører. De to er Biri Øverbygd i nord og Snertingdalen i sør. Høydelaget varierer fra Mjøsa i øst på 123 m.o.h. til Brattåshaugen som ligger på 795 m.o.h. midt igjøvik kommune. De østre og lavereliggende delene ligger i den sørboreale sone mens den vestlige og høyereliggende delen ligger i den mellomboreale sone. Tilsvarende ligger området i henholdsvis vegetasjonsseksjonene OC, overgangsseksjon og O1, svakt oseanisk seksjon. Utsikt mot Skumsjøen i de søndre delene av Gjøvik kommune. Foto: Kim Abel Berggrunn Gjøvik kommune er en kommune med et rikt innslag av kalkholdige bergarter. Disse områdene finnes hovedsakelig i de to hoveddalførene, de lavereliggende områdene ned mot Mjøsa og de vestre delene av Gjøvik kommune. En stor del av dette området utgjøres av Biriformasjonen som består av skifer og kalkstein. De høyereliggende delene av Gjøvik kommune består av fattigere bergarter og er dominert av kvartsitt og sandstein. De søndre delene rundt Gjøvik by og sør for Skumsjøen er dominert av ulike typer gneis og glimmerskifer. Vegetasjon Vegetasjonstypene er meget varierte avhengig av hvor i kommunen en er. De rikeste delene er konsentrert til de kalkrike områdene. Her er det mye rik høgstaude-, kalklågurt-, lågurt- og flommarksskog (gråor-heggeskog). Edelløvtrær som lønn, hassel, alm, lind og svartor kommer stedvis inn. Hovedtreslaget er gran i dette området. De høyereliggende områdene er dominert av blåbærskog og ellers ett godt innslag av småbregne- og bærlyngskog. Stedvis er det noe innslag av høgstaude-, lågurt-, blokkebær-røsslyngskog og lavskog. Hovedtreslaget i hele området er gran. Furua er stort sett meget fåtallig, men i sør er det mer innslag av barblandingskog. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 4
Naturgrunnlaget i Gjøvik kommune medfører at potensialet for å finne ulike typer livsmiljø er stort. Det er en rekke arter av karplanter, sopp, lav osv. som har hovedutbredelsen sin knyttet til kalkrike områder bl.a. i Gjøvik området. I tillegg er skogområdene på vestsiden av Mjøsa ett av Europas kjerneområder for den rødlistede lavarten huldrestry. Potensielle livsmiljøer i Gjøvik kommune: Livsmiljø Stående død ved Kommentar - Viktig å få representert alle stedegne treslag Liggende død ved - Viktig å få representert alle stedegne treslag Rikbarkstrær - Trær med hengelav - Viktig å være obs. på huldrestrypotensialet Eldre løvsuksesjoner - Gamle trær - Viktig å få representert alle stedegne treslag Hule lauvtrær - Lite aktuelt Brannflater - Lite aktuelt, men forsøksbrannflater bør vurderes Rik bakkevegetasjon - Viktig å få med alle varianter (fra rik sump-kalklågurt) Bergvegger - Leirraviner - Lite aktuelt Bekkekløfter Stort potensiale for flere sjeldne arter - Kalkrike områder øker artsvariasjonen Siste Sjanse-notat 2001-12, side 5
Gjennomføring Arbeidsfordeling Arbeidstiden ble fordelt på de ulike postene ifølge tabellen: Arb.oppg. Usikre lok. 00 Usikre lok. 01/ løvsuksesjoner Veiledning Nye lok. Stikkprøver Rapporter Diverse Sum Ant. dagsverk 9 3,1 13,3 2,4 5,5 5,2 6,5 45 De forskjellige arbeidspostene Kun første post var knyttet til registreringene fra 2000 sesongen. Usikre lokaliteter 2000: Fra taksten i 2000 var det ca 20 forskjellige områder hvor planleggerne var usikre på avgrensninger av VLS områder. Grunnen var enten at de var usikre på hvor omfattende enkelte huldrestrylokaliteter var eller at de ikke hadde funnet tidligere registrerte forekomster av trådragg eller huldrestry. Disse artene står på rødlista over lav. Jobben bestod i å avgrense de usikre biotopene. Usikre lokaliteter 2001 og løvsuksesjoner: Gjennom sesongen 2001 dukket det opp områder hvor planleggerne var usikre på bl.a. forekomsters inngangsverdi, avgrensning, type vegetasjon eller løvsuksesjoners verdi/behandlingsforslag. Jobben bestod i å rettlede eller komme med råd. Biolog har vært med planlegger i området, eller sett på det aktuelle området alene og gitt tilbakemelding til planlegger. Arbeidsposten overlappet mye med den senere omtalte posten veiledning. Veiledning: Hovedmengden av arbeidstiden i dette prosjektet har vært konsentrert til veiledning av planleggerne. I starten av sesongen var tre og tre av planleggerne med på en kalibreringsrunde sammen med biolog. Runden tok ca en dag. Området var plukket ut på forhånd for å vise forskjellige problemstillinger og elementer en kunne bli stilt ovenfor i forbindelse med registreringsarbeidet. Formålet var å få planleggerne samkjørte på forskjellige vegetasjonstyper og elementer og avtegning av miljøfigur. Videre har biolog vært med planleggerne enkeltvis ute i registrerte områder for bl.a. å lære planleggerne ulike skillearter i forskjellige vegetasjonstyper og demonstrere ulike miljøkvaliteter. Nye lokaliteter: Nye lokaliteter gikk ut på å registrere områder hvor planleggerne ikke gikk. Kun deler av området mellom E6 og Mjøsa var aktuelle. Stikkprøver: For å kontrollere om planleggerne fikk med seg de ulike miljøene ble det utført stikkprøver. På kart ble det plukket ut steder som hadde potensiale for å inneha elementer og livsmiljøer. Områdene ble så besøkt og biologens funn ble sammenlignet med planleggernes funn. En del områder har også blitt kontrollert i forbindelse med turer ut til andre registrerte VLS områder. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 6
Rapporter: Det har blitt utarbeidet to månedsrapporter i tillegg til denne hovedrapporten under dette prosjektet. Diverse: Diverseposten er forskjellige møter og kjøringstid som ikke hørte naturlig til under noen av de andre postene. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 7
Konklusjoner De forskjellige arbeidspostene Usikre lokaliteter 2000: De fleste av lokalitetene som skulle sjekkes var huldrestrylokaliteter. Planleggeren har enten ikke funnet en registrert forekomst eller har vært usikker på avgrensningen. Mange av de usikre lokalitetene hadde til dels mye huldrestry slik at det burde vært mulig å fått en riktig eller bedre avgrensning fra planleggernes side. Det har også vært tendenser til at avgrensningen av biotopene har vært alt for mye bestandsbestemt. Miljøverdiene følger ikke alltid bestandsgrensene. Grunnen til feilkildene kan være at planleggerne hadde liten erfaring med huldrestrymiljøer og at registreringsmetodikken for 2000 var upresis. Kart over Siste Sjanse sine forslag til avgrensninger er oversendt Mjøsen. En sammenligning av huldrestryregistreringer fra 2000-2001 er vanskelig i og med at det er funnet lite huldrestry i årets takstområde, hovedsakelig grunnet naturgitte forhold. I tillegg til de usikre registreringene fra 2000 er det mange huldrestrylokaliteter hvor planleggerne mener de har en riktig avgrensning. Disse områdene har ikke blitt kontrollert i dette prosjektet. Huldrestry fra Bjørnhaugen. Krever gamle trær og høy luftfuktighet. Foto: Kim Abel Eiendommen til Peder Lønnum i Snertingdal har blitt undersøkt særskilt. Han hadde fått veldig mye areal satt av som VLS og spørsmålet var om det var noe som kunne kuttes ut. Lønnum ble med ut på befaring til de ulike lokalitetene. Konklusjonene ble at det var en del områder som kunne fjernes fra lista. Det var bl.a. et par bestand hvor det var registrert eldre løvsuksesjon. Områdene hadde et sparsomt innslag av gråor i gran plantasjer, og de ble fjernet fra lista. I tillegg ble to områder med eldre løvsuksesjon, hvor det stod relativt ung osp og selje, fjernet. Disse kvalitetene var relativt vanlige i området. Erfaringene med VLS områder fra sesongen 2000 har vist at det har vært et stort behov for å gå gjennom en del av områdene fra fjorårets registreringer. Basert på det som er undersøkt virker det som om metodikken har vært for dårlig (eventuelt utvelgelsesmetoden) og planleggernes kompetanse har vært for knapp. Det er derfor viktig å presisere at Siste Sjanse ikke har hatt som oppgave å kvalitetssikre registreringene fra sesongen 2000. En evaluering av resultatene fra 2000 er å anbefale. Usikre lokaliteter 2001: Det er vegetasjonstyper og rikt-ikke rikt som har vært den største usikkerhetsfaktoren under registreringene. Planleggerne har gjennom erfaringer fra sesongen 2000 og gjennom kurs og veiledning blitt bedre til å skille, men arbeidsoppgaven krever mye artskunnskap. En videre inndeling av hver vegetasjonstype i fem undergrupper avhengig av gradienten fattig-rik og tørr-fuktig har medført at dette er tildels en meget krevende jobb. Det er også en jobb som biologer sliter med. Konsekvensen er at det vil være grunnlag for en del feilkilder på dette Siste Sjanse-notat 2001-12, side 8
punkt i og med at hva som skal tegnes som miljøfigur og hva som burde komme med i det endelige utvalget er veldig avhengig av riktig klassifisering. I ett så komplekst område som Gjøvik med mye rike vegetasjonstyper skaper dette problemer. Det er viktig å være klar over dette når en står og skal bestemme seg for det endelige utvalget av VLS områder. Forskjellige næringskrevende arter som er karakteristiske for rik bakke. Fra venstre skogmarihånd, grønnkurle, marianøkleblom og tysbast. Foto: Kim Abel Veiledning: En faglig oppfølging av planleggerne i ethvert takstområde er til stor nytte. Kanskje spesielt i områder som har stor variasjon i forskjellige elementer. En kalibrering av planleggerne og en veiledning av nye planleggere må til for å få et samkjørt syn på hva som skal registreres og hva inngangsverdiene er. Selv om instruksen i teorien er objektiv er det ikke like lett å overføre til feltarbeidet. Nye problemstillinger vil også dukke opp underveis som trenger å diskuteres og avklares. Erfaringene fra Gjøvik bekrefter dette. For eksempel kan vegetasjonstyper som er relativt enkle å bestemme i deler av sesongen gi ett helt annet inntrykk i resten av sesongen. Områder med usikker avgrensning, alternative behandlingsformer (skjøtsel) og spesielle kantsoner krever ekstra innsats fra kompetente fagfolk. Nye lokaliteter: Det eneste området hvor planleggerne ikke hadde vært var området mellom E6 og Mjøsa. På grunn av begrensninger i adkomstmuligheter var området stort sett ikke aktuelt for vanlig skogsdrift slik at det ville være lite konfliktfylt å sette av områder som VLS i denne sonen. En gjennomgang av området viste at det ikke var så mange interessante områder i kantsonen. En del gikk inn under rike vegetasjonstyper, men skogmessig var det mye granplantasjer eller mye ungskog. En liste over de forskjellige biotopene som er registrert er levert Mjøsen. Stikkprøver: Det har vist seg å være vanskelig å trekke noen store konklusjoner basert på stikkprøvene som er gjennomført. Grunnen er at det ikke har vært mulig å ha en løpende oversikt over hva som er registrert og hvor det er registrert. Oversikten kommer først når planleggerne har kommet inn på kontoret etter ferdig feltsesong. Dette blir dermed ikke en kvalitetssikring av at de riktige biotopene blir plukke ut i og med at rangeringen skjer etter at oppdraget er ferdig. Den Siste Sjanse-notat 2001-12, side 9
beste måten å sikre at jobben er gjort tilfredstillende er gjennom en undersøkelse året etter takst. Stikkprøvene som ble gjennomført sent i sesongen, basert på en oversikt over areal som skulle takseres, kunne delvis ikke kontrolleres mot planleggernes registrerte areal. Deler av arealet hadde blitt utsatt til neste år eller skulle takseres senere i år, og ett område visste ingen hvem som hadde registrert i. Av de seks områdene hvor det var mulig å foreta en sammenligning var det tre ulike miljøfigurer som ikke hadde blitt registrert av planleggerne. Dette var figurer som burde ha vært registrert. Hvor representativt dette er for resten av området er vanskelig å si noe om i og med at det ikke er det helt store arealet som er undersøkt. De mer tilfeldige turene ellers i sesongen har ikke vist noen særlige avvik fra instruksen. Det er derimot noen punkter som det er viktig å være litt observant på. Det ene er at det har vært en tendens til at avgrensningen av miljøfigurene har vært i knappeste laget. Enkelte steder bærer registreringene også litt preg av at de har hatt litt for mye hastverk slik at viktige elementer har blitt glemt. Videre viser det seg at det er et problem i de områdene hvor to planleggere møtes. Biotoper som ligger for eksempel langs eiendomsgrenser har lett for å bli oversett. I slike områder bør en av planleggerne ta ansvar for å få sjekket begge sidene av grensa. Dette kan også være grenser mellom to eiendommer hvor kun den ene har takst eller i områder hvor det er etterbestillinger. Rapporter: To månedsrapporter er tidligere sendt Mjøsen. Diverse: Møtevirksomhet enten på Kolberg eller på kontoret i Lillehammer og kjøring til og fra Lillehammer/Gjøvik er lagt inn i denne posten. Erfaringer fra planleggerne i Mjøsen Skogeierforening, planavdelingen (skrevet av planleggerne selv) Kurs / Opplæring: Planleggere som har utført markarbeid sesongen 2001, deltok i mai / juni på 3 dagers kurs i MIS i regi av SKI. En planlegger fikk ikke plass på kurset. Han har kun 2 uker i felt, og deltok i opplegget forrige takstsesong. 3 planleggere ønsket seg mer tid til praktiske registreringsøvelser m/ veileder under kurset. I forbindelse med områdetaksten på Lesja, ble det brukt en halv dag på MIS instruks for Lesja, ansvarlig Reidar Haugan. Gjennomgang i marka m/ praktiske eksempler. Oppfølging: Alle planleggerne som har taksert i Gjøvik, har hatt 1 dag kalibrering med Kim Abel i samme område. I tillegg har Kim Abel og Sigve Reiso vært fagpersoner, og kontrollert registreringer som planleggerne har ønsket bistand til gjerne sammen med den enkelte. Dette oppfattes som en klar forbedring i forhold opplegget i 2000. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 10
Erfaringer og tilbakemeldinger: Instruks: 2 planleggere stiller spørsmål ved miljøelement 6 Gamle trær. Inngangsverdien for alder Gamle bartrær oppfattes som for generell. På høye boniteter vil en sjelden finne trær over 150 år, selv om den fysiologiske alderen betraktes som høy. Flere mener grensen mellom rik sumpskog og høgstaudeskog har vært uklar, jmfr. miljøelement 9 - Rik bakkevegetasjon. Markarbeid: Figurering av små og ulike miljøelementer på kart i målestokk 1:5000 er vanskelig. I små bestand blir det mange opplysninger som skal inn på kartet. Skisse og kommentarfeltet på registreringsskjemaet er til stor hjelp. Mulighet til kontroll og bistand oppfattes som positivt. Berører i første rekke: - områder som balanserer på inngangsverdiene - klare og viktige livsmiljøer. Generelt: Flere av planleggerne oppfatter det som uheldig at det gis negative tilbakemeldinger fra biologenes side på prinsippene i Miljøregistreringer i skog. Planleggerne arbeider med utgangspunkt i en instruks og en registreringsmetodikk de er skolert på, og føler de gjør ett kvalifisert arbeid ut fra dette. Presiseringer/forandringer i instruks Hovedregelen i forhold til instruks er at den ikke skal forandres. Notatfeltet skal imidlertid i større grad brukes for å synliggjøre spesielle egenskaper ved biotopene. Dette kan være egenskaper som enten øker eller senker biotopverdien. Faktorene vil være viktig for personer som sitter med den endelige utvelgelsen av biotopene. De følgende punktene er løsninger på problemer og feil som planleggerne og biologene har diskutert i løpet av feltsesongen. Liggende død ved Mye tynningsved eller toppbrekk i figuren anmerkes ved en kommentar i notatfeltet i tillegg til at det registreres på vanlig måte (denne formen for død ved har nødvendigvis ikke like stor funksjon som død ved ellers). I noen eldre instrukser står det at liggende død ved ikke skal telles i bestandskanter. Dette er forandret til kun å gjelde flatekanter, d.v.s. kanter mot hkl. 1 og 2 (død ved mellom hkl. 3, 4 og 5 har like stor funksjon inne i bestandet som ute i kanten). I flatekanter skal død ved i flere nedbrytningsstadier eller død ved i fuktig miljø punktfestes på kartet samt beskrives i notatfeltet (det skal ikke telles med i figuren, men den døde veden kan ha en viktig funksjon). Tellemetoden Det skal ikke brukes mye tid på å telle hvert enkelt element i et livsmiljø. I uoversiktlige bestand brukes estimater i størst mulig grad. Figurering Samme miljøfigur skal brukes (men nummerert for eksempel 1-4) på forskjellige livsmiljøer hvis det er lite avvik i miljøfigurene. I innlysende lokaliteter (stort overlapp mellom flere livsmiljøer og høyt antall elementer) er det unødvendig å bruke mye tid, både på telling og figurering. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 11
Vegetasjonstyper Det er viktigere å klare å skille ut de rike vegetasjonstypene enn å klare å skille mellom grensetilfeller av for eksempel blåbærskog og bærlyngskog. La tvilstilfellene komme miljøet til gode og skriv i notatfeltet at det ligger på grensen (det er bedre å figurere ut området for siden å ta det ut enn ikke å ha det med i det hele tatt). Gran-bjørkesump De rike utformingene av gran-bjørkesump skal figureres. Dette er de sumpområdene som har innslag av bl.a. høgstauder (mjødurt, enghumleblom mm). Kalklågurtskog Innslag av bl.a. trollbær, korsved, krattfiol, vårerteknapp, tysbast, blåveis og orkideer (de fleste). Dette er en grov tilnærming. Bestandsinformasjon Hvis det finnes elementer i en miljøfigur som ligger innenfor minstekravet for bestandsinformasjon (basert på størrelsen på miljøfiguren), skal dette tas med som en kommentar i notatfeltet. Aktuelt i de områdene hvor informasjonen ikke vil komme med hvis for eksempel liggende død ved kun er konsentrert til miljøfiguren og ikke i resten av bestandet. Alle ting som er med på å heve en figur må komme med. Bekkekløfter Begge sider av bekkekløfter bør vurderes selv om den ene siden ikke har bestilt takst. Det kan være tilfeller hvor det ikke figureres ut miljøfigurer på takstsiden, men hvor det er store verdier på den siden som ikke skal ha takst. En kommentar på kartet noteres og en biolog bør ut og vurdere lokaliteten. Er det områder som ikke faller inn under instruksen, men som burde vært med så kartfestes disse og en liten kommentar om området skrives. Bekkekløft (Skulhuselva). Her er det tidligere funnet bl.a. huldrestry, trådragg og fossenål. Foto: Kim Abel Hovedkonklusjon I dette oppdraget har det kun vært mulig å sikre at planleggerne er best mulig skikket til å utføre registreringene etter foreliggende instruks. Dette har til en stor del blitt oppfylt. Hovedinntrykket av planleggerne som har registrert i Gjøvik området er at de har kunnskaper nok til å utføre jobben sin tilfredstillende etter instruks. Siste Sjanse-notat 2001-12, side 12