FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Statsbyggs Klimagassregnskap.no Et verktøy for byggsektoren, nå med moduler for tomtevalg og uteområder. Ved Hege Abrahamsen daglig leder i FAGUS 1
FAGUS FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljøer, organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter. Gjennom samhandling og deling av kunnskap fremmer vi verdien av gode grøntanlegg og deres betydning for helse, trivsel, klima og miljø. Medlemmer: Bad, park og idrett; Norsk forening for kirkegårdskultur; Norsk Gartnerforbund; Norsk trepleieforum; Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører; Norske landskapsarkitekters forening. FAGUS Samarbeider med Medlemsorganisasjonene; myndigheter; andre organisasjoner Prosjekter: «Bransjestandard om invaderende fremmede planter» Nordic Green Space Award Klimagassregnskap.no 2
FAGUS samle og spre kunnskap Viktige arbeidsområder: FAGUS Rådgivning Abonnement er nettbasert Rådgiverne er landets fremste forskere og fagfolk Gunstig abonnement for studenter og lærlinger FAGUS Kalender Samler hele grøntanleggssektorens arrangementer Konferanser og fagdager FAGUS Vinterkonferanse 14. februar 2013: Planter Grønn Galla høsten 2013 m medlemsorganisasjonene Vi skal snakke om Litt bakgrunn om klimagasser Klimagassregnskap.no Den totale beregningsmodellen Modul for tomtevalg Sammenheng er det mellom tomtas nåværende tilstand og framtidig bruk Myr Modul for uteområder Etablering Drift / skjøtsel 3
4
MÅ - saker styremøte 13.11.09 Kontrakt FMOA faktaark om bekjempelse COC hvordan jobbe videre, spesielt finansiering Abonnementspriser 2010 Fordele oppgaver ifb m rådsmøtet Dato for årsmøte Arbeidsavtale og stillingsinstruks 5
Prosjektgruppe Tomtevalg og Uteområder Bioforsk ved Agnar Kvalbein Civitas ved Eivind Selvig GreenProject ved Bente Mortensen Numerika ved Tom Normann Hamre Statsbygg ved Hege Gultvedt og Hilde Herrebrøden FAGUS ved Jorun Hovind og Hege Abrahamsen www.klimagassregnskap.no Gratis Web-basert Modell for klimagassberegninger for bygg og byggeprosjekter, herunder Tomtevalg Uteområder Versjon 4 lansert oktober 2012 6
MÅ Kontrakt FMOA faktaark om bekjempelse COC hvordan jobbe videre, spesielt finansiering Abonnementspriser 2010 Fordele oppgaver ifb m rådsmøtet Dato for årsmøte Arbeidsavtale og stillingsinstruks MÅ Kontrakt FMOA faktaark om bekjempelse COC hvordan jobbe videre, spesielt finansiering Abonnementspriser 2010 Fordele oppgaver ifb m rådsmøtet Dato for årsmøte Arbeidsavtale og stillingsinstruks 7
MÅ Kontrakt FMOA faktaark om bekjempelse COC hvordan jobbe videre, spesielt finansiering Abonnementspriser 2010 Fordele oppgaver ifb m rådsmøtet Dato for årsmøte Arbeidsavtale og stillingsinstruks MÅ Kontrakt FMOA faktaark om bekjempelse COC hvordan jobbe videre, spesielt finansiering Abonnementspriser 2010 Fordele oppgaver ifb m rådsmøtet Dato for årsmøte Arbeidsavtale og stillingsinstruks 8
Modul for tomtevalg Beregner utslipp av klimagasser som konsekvens av endret bruksområde for markarealer. Kan opereres uavhengig av de andre modulene, men også som del av helheten i klimagassregnskapet. Utslippene beregnes når følgende legges inn: Eksisterende jordbunnsforhold og/eller tidligere bebyggelse. Andelen stående skog på tomta og andel trær som skal fjernes. Ny bruk av tomta; bygninger og faste dekker, grøntareal og urørt areal. 9
Modul for tomtevalg 10
Beregningseksempel tomtevalg Ny bruk av arealet: Eksisterende 50 % 50 % 100 % grunnforhold, alle bebygd 50 bebygd 50 100 % bebygd 100 % Ny bruk % av arealet: urørt % park park Eksisterende 100 % 50 % bebygd 50 % bebygd bebygd grunnforhold, alle bebygd 0 50 % urørt 050 % park -18 100 % 100 % park fjellgrunn / bebygd 0 0-18 -37-37 fjellgrunn / impediment* 0 0 0 impediment* 0 0 0 0 0 mineraljord mineraljord 51 51 26 26 26 0 0 myr myr 1757 878 1455 1153 1757 878 1455 1153 Tomtestørrelse 10 000m2. Utslipp i Tonn CO2-ekv/livsløp (60 år) 11
Modul for uteområder Beregner utslipp av klimagasser etablering og drift/skjøtsel av uteområder. Brukes uavhengig av de andre modulene eller som del av helheten i klimagassregnskapet. Overordnet planlegging (tidligfase) og detaljprosjektering samt til driftsplanlegging. Utviklet for faste og løse dekker og for grasarealer. Arealer i tilknytning til bygninger og frittliggende grøntanlegg. 12
Etableringsfase Hvor høye klimagassutslipp genererer fundamentering av dekker? Hvilke konsekvenser har valg av toppdekke for utslipp? Hvilke utslipp genererer myrjord som organisk tilslag til anleggsjord? Forsterkningslag Tjukkelse kommer an på grunnforhold og hva en skal etablere Beregning for areal 1000 m2 Utslipp er angitt i tonn CO2-ekv per livsløp. Forsterkningslag i mm tonn CO2-ekv per livsløp 100 2,2 300 6,5 700 15,2 13
Toppdekke / belegg Valg av materiale i toppdekket/belegget påvirker bruksegenskaper, estetikk, levetid og utslipp. Beregning for areal 1000 m2 Utslipp er angitt i tonn CO2-ekv per livsløp. Utendørs belegg, 100 mm tonn CO2-ekv /livsløp asfalt 5,3 betongheller 25,3 plasstøpt betong 24,6 gatestein av granitt 24 plater av granitt 24 grus 0,6 Jord, stedlig og tilført Beregning for areal 1000 m2 Utslipp er angitt i tonn CO2-ekv per livsløp. Tilført jord i 20 cm tykkelse, 5 volum - % Tilført anleggsjord med organisk tilslag av: Myr Ikke-myr Utgangspunkt / tonn CO2- bygget på: ekv./livsløp tonn CO2-ekv./livsløp Impediment 14-2 Åkerjord 8-8 Eng / beite 14-2 Skog 10-6 Myr 166 150 14
Driftsfase I driftsfasen regnes transport t/r anlegget og transport inne på anlegget med i klimagassutslippene. Kan likevel påvirkes i planleggingsfasen i drift/skjøtsel Noen stikkord: snødeponi arrondering: rasjonell maskinbruk ved brøyting og klipp må alle grasarealer ha samme standard? biler og maskiner som er drivstoffgjerrige. Kjøreteknikk. Drift av faste og løse dekker Drift av faste og løse dekker omfatter ulike arbeidsoperasjoner. Brøyting av snø og strøing av glatte arealer (faste og løse dekker) er de tiltak som gjentas hyppigst. Feiing, etterfuging, slodding, ugrasbekjempelse og løvhåndtering. Antallet brøytinger / strø-operasjoner er beregnet basert på klimaforhold i ulike landsdeler og høyder over havet. 15
Drift av faste og løse dekker Brøyting bidrar mest til utslipp Utslipp ved drift av faste dekker på 1000 m2 per år. Klima og høyde over havet påvirker utslipp fra brøyting og strø-operasjoner. Utslipp tonn CO2 ekv per livsløp Landsdel Postnummer 100 moh 300 moh 500 moh Østlandet 0000 3999 31 32 Sør Vestlandet 4000 4999 22 33 Vestlandet 5000 6999 23 35 Trøndelag og Nordland 7000 8999 35 39 Troms og Finnmark 9000 9999 35 35 33 39 43 39 39 Drift av grasarealer Areal 1000 m2 Transport t/r anlegg 6 km Sitteklipper med bioklipp Plen, vanlig og intensiv Utslipp Antall Tonn CO2- klipp ekv./livsløp Grasbakke Utslipp antall slått 8 2 1 0,36 15 3 3 0,55 24 4 32 6 43 7 Tonn CO2- ekv./livsløp 16
Takk for meg! www.klimagassrenskap.no 17