Vedtatt politikk (innkomne forslag) på årsmøte i AUF i Hordaland 2015.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Vedtatt politikk (innkomne forslag) på årsmøte i AUF i Hordaland 2015. 15 16 17 18 19 20 21 22 23 1

24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Innholdsliste 1. Kontroll over internasjonal våpenhandel 2. Nekte utvidede fullmakter til politi og etterretningstjenesten 3. Vennskapsbyen Bergen 4. Økt dialog og anerkjennelse av Kurdistan 5. Dobbelt statsborgerskap 6. En rettferdig asyl- og flyktningpolitikk 7. Hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet E134 og Rv 52 8. Rassikring av veier i Hordaland 9. Lokalsykehus i Hordaland 10. Fleire båtar mot Bergen 11. Betre ferjetilbod i Hordaland 12. La optikarane ta større ansvar 13. Nettolønnsordningen for sjømenn 14. Sikre norske arbeidplasser i fiskerinæringen 15. Palestina 16. Anerkjennelse av Vest-Sahara 17. Likestilling også i lokalpolitikken 18. Mennesker utenfor det heteronormative 19. Motarbeide Sosial fattigdom 20. Thorium - En grønn energiframtid 21. Transpersoner og deres rettigheter 22. Veien mot fornybarsamfunnet 23. Skattenivået i Norge 48 49 50 51 2

52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 Kontroll over internasjonal våpenhandel Streng kontroll over internasjonal våpenhandel er en av de viktigste forutsetningene vi har for å bevare fred og sikkerhet på jorden. I 2009 produserte Norge våpen til en verdi av hele 4,8 milliarder kroner som deretter ble eksportert til over 50 land rundt om i verden. Hvert femte av disse landene er udemokratiske regimer, noe AUF ikke kan stå inne for. AUF i Hordaland ønsker derfor å satse på en mer ansvarlig våpenpolitikk hvor vi som våpenproduserende land har større ansvar for å merke våpen og ammunisjon. På denne måten kan vi unngå at våpen vi produserer ender opp hos udemokratiske regimer. AUF i Hordaland mener: at Norge innfører en sluttbrukererklæring for salg av norske våpen. at sluttbrukererklæringen også skal gjelde kjøp og salg av våpen innenfor NATO-allierte. at alle våpen som eksporteres fra Norge må merkes med produsent, førstekjøper og produksjonsparti. at regelverket strammes slik at eksportforbudet også gjelder land som bryter folkeretten ved å gå i krig uten FN-mandat 68 69 70 71 72 73 74 75 76 3

77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 Nekte utvidede fullmakter til politi og etterretningstjenesten I høringsforslaget til ny lov om elektronisk kommunikasjon og ny politilov vil regjeringen utvide politiets mulighet til å blokkere mobil- og radiosignaler og sette opp falske basestasjoner for mobiltelefoner. Dette innebærer blant annet at politiet skal kunne sette i gang overvåking, uten konkrete mistenkte. I dag må slike inngrep godkjennes av en domstol, noe som sikrer oss fra maktmisbruk og politistat. Flere land som Norge gjerne assosieres med, først og fremst USA, har gått langt i å gi politi og etterretning svært vide overvåkningsfullmakter. Spesielt skjer dette i etterkant av et terrorangrep, eller i forbindelse med en høynet terrorberedskap. I flere av disse landene har det i løpet av de siste årene blitt avslørt grov maktmisbruk og omfattende overvåkning. AUF i Hordaland vil: Ikke støtte forslaget om å gi politiet utvidede muligheten til å overvåke egne borgere, uten at politiets inngrep må godkjennes av en domstol. 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 4

103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 Vennskapsbyen Bergen Forslagsstiller: Bergen AUF En av hjertesakene til AUF har lenge vært Israel Palestina konflikten. Gjennom flere aksjoner har organisasjonen ønsket å sette fokus på konflikten, blant annet gjennom oppfordring av boikott av Israel. Som fredsnasjon har Norge prøvd å få til en løsning gjennom Oslo avtalen, samt prøvd å få til dialoger mellom partene, noe som hittil ikke ser ut til å ha fått positive utfall. Verdssamfunnet har flere ganger vært vitne til grusomme kriger i området, uten at det har kommet opp med reelle løsninger som har ført til fred og stabilitet. Engasjementet rundt konflikten ser ut til å være størst mens disse konfliktene pågår, og ser ut til å avta med tiden. Det resten av verden er ikke er vitne til er den daglige trakasseringen av palestinere, og hvilke forhold denne folkegruppen lever under. Det er dessverre svært få som er klar over daglige forholdene som palestinerne lever under, og deres daglige kamp om frihet. Det har ved flere anledninger vært prøvd å åpne for en dialog mellom israelske og palestinske myndigheter, men forsøkene har som regel ikke ført partene noe nærmere en permanent løsning. Trondheim er vennskapsby med Ramallah i de palestinske selvstyreområdene og Petach Tikva i Israel som to av sine 13 vennskapsbyer. Denne kontakten har oppstått mellom idealistiske-, frivillige grupper og organisasjoner i de respektive byene. Bergen har 9 vennskapsbyer rundt om i verden, blant annet i Danmark, Finland og Sverige. Med disse nordiske byene drives en internordisk leirskole. Med valg i 2015 og et nytt bystyre vil det være mulighet for en diskusjon rundt en vennskapsby liknende det Trondheim har. Aktiviteten mellom vennskapsbyene kan være liknende det internordisk leirskole er, der ungdommer fra de forskjellige byene møtes og lærer om hverandres land og kulturer. Dette kan bidra til at generasjonen som vokser opp vil sitte på en unik kunnskap til å bedrive kampanjearbeid og fredsarbeid. Med AUFs søsterorganisasjon Fatha Youth i Palestina oppstår det en unik mulighet til å skape en kontakt mellom Bergen og en by i Palestina. 5

133 134 135 136 137 138 AUF i Hordaland ønsker: At Bergen Kommune oppretter kontakt med en vennskapsby i de palestinske områdene og Israel. At det skal være en aktiv dialog mellom vennskapsbyene. At den skal være mulighet for at ungdom skal kunne møtes både i Bergen og i de respektive vennskapsbyene. 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 6

156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 Økt dialog og anerkjennelse av Kurdistan De siste årenes krigsherjinger i Syria, og nå i Irak har skapt en ny global sikkerhetssituasjon i Midtøsten. Vesten er dypt innblandet i konflikten, spesielt militært. For at konflikten skal få en langvarig løsning er det viktig at Norge aktivt jobber for mer politisk dialog og samarbeid i regionen. En av de største aktørene i krigen, Kurderne, har gjennom flere år blitt oversett diplomatisk og politisk. Den USA-ledede koalisjonen er dypt innblandet militært i de Kurdiske områdene av Syria og Irak. AUF mener at økt politisk dialog og en større anerkjennelse av Kurdistan som en selvstyreregion i både Nord-Irak og Rojavaprovinsen i Syria er en nøkkelfaktor for å kunne løse konflikten. Kurdiske myndigheter har de siste årene tatt tydelige steg mot en demokratisk styreform i sterk kontrast med andre styresmakter i regionen. Det er derfor viktig å bedre Norge og Vestens forhold til Kurdistan for opprettholde den gode utviklingen vi har sett. Nord-Irak har vist seg å være den mest stabile regionen i landet, men dette er forbeholdt at støtten, dialogen og anerkjennelsen av myndighetene forbedres. Kurdistan er truet fra både terrororganisasjonen IS og den syriske hæren militært. I sommer og høst har vi sett grusomme krigshandlinger hende i konflikten. Etter IS sin storoffensiv sist sommer har den humanitære støtten økt betraktelig, men det trengs fremdeles mer penger og her har Norge en plikt til å bidra. AUF i Hordaland mener at finansiell støtte og økt dialog er veien å gå, og vi vil dermed ikke at Norge skal bli militært involvert i konflikten. Rojavaprovinsen i Syria har vist seg å være et av de få stedene i Syria hvor både religiøse og etniske minoriteter har kunnet leve uten å stå i fare for grove menneskerettighetsbrudd og forfølgelse. Det er viktig at også myndighetene i disse områdene får økt humanitær hjelp og at vestlige land skal åpne for økt dialog. Det er viktig at Norge støtter det voksende Kurdiske demokratiet i et ellers svært ustabilt område. 186 7

187 188 189 190 191 AUF i Hordaland mener: At Norge må anerkjenne det kurdiske selvstyret i både Nord-Irak og Rojava. At det diplomatiske og politiske forholdet må bedres. At den humanitære støtten må økes i både Irak, Syria og Kurdistan. At Norge sier et klart nei til å innblandes militært i konflikten. 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 8

215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 Dobbelt statsborgerskap Personer som innvandrer til Norge må i dag oppfylle en rekke krav for å få norsk statsborgerskap. Blant disse kravene er permanent oppholdstillatelse i Norge, ha oppholdt seg i landet 7 av de siste 10 årene, og man må si ifra seg andre statsborgerskap man måtte inneha (se lov om norsk statsborgerskap 7). Det er likevel mulig, gjennom en rekke unntak, å få dobbelt statsborgerskap i Norge. Over halvparten av personene som har søkt norsk statsborgerskap etter 2010 har fått innvilget å beholde sitt opprinnelige statsborgerskap. Stadig flere land åpner for dobbelt statsborgerskap. Danmark åpner fra 2015 for at danske statsborgere kan ha flere statsborgerskap, og Sverige har hatt muligheten lenge. AUF i Hordaland mener dagens ordning fungerer dårlig. Ordningen er udemokratisk og er med på å hemme integrering. Mange, som får permanent opphold i Norge, ønsker ofte å beholde en tilknytning til sitt opprinnelige hjemland. Dette kan ha praktiske årsaker, som lettere å kunne besøke familie, eller for å ha muligheten til å returnere til fødeland på et senere tidspunkt. Gjennom å måtte ta dette valget mister disse personene muligheten til å få norsk statsborgerskap og får dermed blant annet heller ikke stemme i stortingsvalg i Norge. AUF i Hordaland mener At det må åpnes for dobbelt statsborgerskap i Norge. 235 236 237 238 239 240 241 9

242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 En rettferdig asyl- og flyktningpolitikk Vi må gjøre mer AUFs kamp for rettferdighet stopper ikke ved landegrensene. Vårt mål er en verden hvor alle mennesker lever i velferd, fri for fattigdom og undertrykkelse. På verdensbasis lever over 51 mennesker som flyktninger. Bare det siste året har 6 millioner flere mennesker blitt nødt til å flykte fra hjemmet sitt. En høy andel av disse flyktningene er barn og kvinner. En mikroskopisk andel havner i Europa. AUF mener at Norge, som et av verdens rikeste land må gjøre mer for mennesker på flukt fra konflikt, humanitære kriser, klimaendringer og forfølgelse. Derfor vil AUF i Hordaland jobbe for en mer human og rettferdig flyktning -og asylpolitikk. Kvoteflyktninger Kvoteflyktninger representerer en av de mest utsatte gruppene mennesker i verden. AUF mener Norge bør øke antallet kvoteflyktninger til 5000 årlig. I dag foregår det en praksis hvor UDI kan velge bort sårbare, syke og funksjonshemmede flyktninger av hensyn til deres såkalte «integreringsevne». AUF mener dette er grunnleggende usolidarisk og vil at Norge skal ta imot de flyktningene FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR) foreslår. Flyktninger fra Syria Krigen i Syria er den største flyktningkatastrofen verden har stått overfor på mange tiår. Det internasjonale samfunnet har et ansvar for å stille opp for de syriske flyktningene og Syrias naboland. Derfor mener AUF Norge må øke tilleggskvoten for syriske flyktninger til 3000 i året. IMDI og bosetting av flyktninger Rundt 5000 mennesker med innvilget opphold i Norge, mange av de flyktninger, venter på å få tildelt en kommune å bosette seg i. Mange kommuner bosetter færre flyktninger enn hva forutsetningene tilsier, noe som gjør at antallet som venter i mottak fortsetter å øke. AUF mener staten og kommunene må ta ansvar for at de som har fått innvilget opphold ikke blir boende på mottak over flere år, og mener derfor at det må innføres bosettingsplikt. Kommunene skal tas med på råd i utarbeidelsen av IMDIs anmodninger, men må følge IMDIs endelige avgjørelse. AUF ser videre at det er ulike forutsetninger for mottak og bosetting av flyktninger i ulike deler av landet. Staten må ta et større ansvar for finansieringen av flyktningebosetting i 10

270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 vekstkommuner. AUF mener derfor at integreringstilskuddene må økes og justeres i henhold til lokale behov. Asylpolitikk Ordet «asyl» betyr beskyttelse og en asylsøker er en som søker beskyttelse i et annet land. I 2012 søkte nærmere 10 000 mennesker om asyl i Norge. Retten til asyl er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og i Norge skal mennesker gis asyl dersom de står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending. AUF mener at asylsøkende personer skal ha arbeidstillatelse og tilgang på både helsetjenester utover akuttbehov inntil eventuelt endelig avslag er gitt. Helsetilbudet for asylsøkere og flyktninger må også gjelde psykisk helse. Barn og unge AUF mener at dagens asylpolitikk i for liten grad tar hensyn til barn og unge. Hensynet til barns beste må gå foran innvandringspolitiske hensyn. AUF mener at barns tilknytting til riket bør tillegges større vekt ved vurdering av opphold. Barn skal aldri straffes for foreldrenes feil, og vil derfor at lengeværende barn og deres familier bør gis opphold. Norsk lov definerer alle under 18 år som barn, noe som også må gjelde asylsøkende barn. Dette må gjelde gjennom hele søknadsperioden. Alle asylsøkende barn må ha rett til barnehageplass, skolegang og få tilbud om plass i den videregående skolen. Enslige mindreårige asylsøkere Enslige mindreårige asylsøkere har i Norge i dag for dårlige rettigheter. AUF mener at ansvaret for EMA må flyttes fra UDI til barnevernet, og at det må opprettes egne ungdomsmottak. AUF vil også at Norge skal signere og ratifisere FNs tredje tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen og slik sikre barns juridiske rettigheter og klagemulighet i asylsaker. AUF mener videre at bosetting av enslige mindreårige asylsøkere bør prioriteres mer enn i dag og at staten følgelig skal dekke hele kostnaden knyttet til dette. Saksbehandling og retur AUF mener at saksbehandlingstiden for asylsøkere må reduseres. AUF anerkjenner nødvendigheten av rask retur for alle som har fått endelig avslag på sin søknad om opphold. Norge har imidlertid returavtaler med land som bryter med anbefalingene til UNHCR, og mener at det ikke må inngås returavtale med land som bryter med høykommissærens anbefalinger. Videre mener AUF at Dublin II og Dublin III, regelverket som sørger for at asylsøkere får søknaden sin behandlet i det første landet de søkte asyl, ikke tar 11

300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 nok hensyn til enslige mindreårige. AUF mener derfor at Norge må oppheve det norske lovverket som tilsvarer Dublin-forordningen som gjelder barn. AUF ønsker å reformere Utlendingsnemnda (UNE) med mål om å styrke rettssikkerheten til den enkelte asylsøker. AUF mener at alle saker som omhandler barn skal avgjøres av stornemd og ikke nemndleder. AUF i Hordaland mener at: Norge må ta imot 3000 kvoteflyktninger Norge må følge UNHCRs anbefalinger, og ta imot flyktninger med størst behov Norge i tillegg ta imot 3000 syriske flyktninger årlig Det innføres bosettingsplikt for kommunene Asylsøkende barn må få rett på barnehageplass, skolegang og tilbud om plass i den videregående skolen Asylsøkere må få arbeidstillatelse og tilgang på helsehjelp utover akutt-tjenester Norge må følge FNs høykomissær sine anbefalinger og dagens returavtaler må gjennomgås i lys av disse anbefalingene Det jobbes for en ny praksis hvor barn ikke omfattes av Dublin-systemet. Saksbehandling i UNE som omhandler barn må avgjøres i stornemnd Norge må signere og ratifisere FNs tredje tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen At integreringstilskuddene må økes og justeres i henhold til lokale behov. 318 319 320 321 322 323 324 325 12

326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 Hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet E134 og Rv 52 For å sikre en god forbindelse mellom Østlandet og Vestlandet er det viktig i fremtiden å satse på å bedre de nåværende forbindelsene med et nasjonalt og samfunnsøkonomisk hensyn. De mange ulike forbindelsene har forskjellige funksjoner når det gjelder et regionalt og lokalt hensyn, men til tider avviker dette med det nasjonale hensynet for å sikre helårsåpen forbindelse som ikke rammer transport mellom østlandsområdet og vestlandsområdet. Derfor er det viktig å satse på to hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet. De to forbindelsene det bør satses på er E134 over Haukeli og Rv 52 over Hemsedal. Dette er to forbindelser som i dag betjener ulike området. Sammen vil E134 og Rv 52 sikre mindre sårbarhet og større pålitelighet. Sammen med utbyggingen av en ferjefri E39 mellom Stavanger og Bergen vil E134 kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi forbindelsen vil kunne betjene hele området mellom Bergen og Stavanger. Rv 52 vil på sin side gi en rask forbindelse mellom Oslo og Bergen, men gir også utviklingsmuligheter mot Sunnmøre og Sogn og Fjordane. To nye hovedforbindelser mellom Østlandet og Vestlandet vil altså sikre at store deler av Vestlandet vil samfunnsøkonomisk bli belønnet av satsingen og utviklingen. Begge forbindelsene krever store og mindre forberedelser for å sikre pålitelighet og mindre sårbarhet. En av de store utfordringene er å bygge en ferjefri E134 mellom Bergen og Oslo. Dette krever at man ser på løsninger for å bygge en ny bro eller undervannstunell mellom Jondal og Tørrviksbygd i Hardanger. Det klareste forslaget er å bygge «Hardangerbrua 2». En økning av trafikken på E134 vil også kreve at en går vekk fra løsningen med ferjeforbindelse for å sikre en god flyt av trafikk mellom Bergen og Oslo. Dette vil også være den mest samfunnsøkonomisk fornuftige løsningen. AUF i Hordaland mener at: - E134 og Rv 52 må satses på som hovedforbindelsene mellom Vestlandet og Østlandet. - Det må bygges en ny bro mellom Jondal og Tørrvikbygd. 355 13

356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 Rassikring av veier i Hordaland Hordaland er et fylke med mange rasutsatte veistrekninger. Hvert år må flere veier stenge i timer og dager grunnet ras som blokkerer eller ødelegger veistrekninger. For mange lokalsamfunn er disse veiene ofte eneste forbindelse til resten av fylket og i nødsituasjoner er det ekstremt viktig at disse veistrekningene ikke er stengte. Derfor mener AUF i Hordaland at det er viktig at fylket jobber aktivt for å få rassikret alle veistrekninger i fylket. AUF i Hordaland mener at: Alle veier i Hordaland skal være rassikret Staten må øremerke midler til rassikring i fylket. Disse midlene skal ikke tas fra overføringene til fylket eller kommunene. 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 14

378 Lokalsykehus i Hordaland 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 Hordaland er et fylke med spredt befolkning. Hordalendinger bor i mindre kommuner og lokalsamfunn, ofte med lange distanser til fylkessenteret Bergen. For disse menneskene er det viktig å kunne føle seg trygge i sine egne hjem. For at man skal kunne føle seg trygg må man ha et sykehus innenfor rimelig avstand. Lokalsykehusene er en av grunnpilarene i norsk distriktspolitikk og en hovedgrunn til at mennesker kan bo i hele fylket. Det er derfor viktig for Hordaland AUF å bevare disse. Dessverre ser vi at stadig flere lokalsykehus svekkes av nedskjæringer, sentraliseringer og økte utgifter. Dette er noe AUF i Hordaland mener at vi må motvirke. Det må skje med å ansette flere fra spesialisthelsetjenesten og at andre tilbud lokalsykehusene tilbyr per i dag må beholdes. Slik kan vi sikre at hordalendinger også i fremtiden kan bo rundt om i hele fylket. AUF i Hordaland mener at: lokalsykehusene skal ha midler til å opprettholde tilbudene som er per dags dato det må ansettes flere fra spesialisthelsetjenesten til lokalsykehusene. 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 15

408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 Fleire båtar mot Bergen Det er viktig for distrikta i Sunnhordland å ha ein god kontakt opp mot Bergen. Denne kontakta skjer i Sunnhordland ved hjelp av båt frå Leirvik til Bergen. Dette tilbodet er for så vidt bra i vekedagar, men i helgene spesielt på laurdagar er det svært dårleg med båtar frå Bergen til Leirvik. Dette er eit stort problem og gjer det vanskelig for folk som ikkje har bil å komma seg frå Bergen til Sunnhordaland. oppretting av ein Shuttlebåt frå Lervik til Ranavik og Sunde vil også hjelpa passasjerar med å komme seg til Kvinnherad. AUF i Hordaland meinar at: Det bør bli lagt opp to ekstra båtar på laurdagar frå Bergen til Sunde på kveldstid, Shuttlebåt mellom Leirvik, Ranavik, Sunde. 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 16

439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 Betre ferjetilbod i Hordaland Ferjetilbodet i Hordland er prega av gamle og lite driftssikre ferjer. Dette gjer at trafikken mellom stader i fylket er dårleg og utforutsigbar. Det er ofte at ein blir ståande fast fordi ferjene ikkje går. Dei gamle ferjene er i tillegg lite miljøvennlege. Det er viktig for Hordland at fylket gjer gode anbod som gjer at ein har moglegheit til å få gode, miljøvennlege ferjar. Nye, gode ferjer er også viktig for mange bygder og tettstader i fylket, ettersom at det er den einaste moglegheita mange har for å komma seg rundt i fylket. Hordaland AUF meina at: Fylket må lage anbod som gjev eit driftssikkert og miljøvennleg ferjetilbod i Hordaland. Fylket må, ved anbodsrundar, leggje som krav at ferjene skal være miljøvennlege. 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 17

470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 La optikarane ta større ansvar I dagens helse-noreg er kapasiteten hos augelegane sterkt utfordra. Det blir fleire og fleire som blir henvist til augelegar for å gjennomføra kontrollar og liknande. Mykje kapasitet kunne bli frigjort viss optikarar kunne tatt seg av for eksempel kontrollar av diabetikarar. I dag så er det rundt 300 000-400 000 diabetikarar i Noreg. Desse skal kontrollerast minst ein gong i året av ein augelege, men på grunn av at det er så lite kapasitet så blei bare rundt 6000 slike kontrollar utført på gjennomsnitt dei siste åra. Ved å overføra desse pasientane til optikarar som har kompetanse og utstyr til å utføra denne type arbeid, så vil ein opna meir kapasitet blant augelegane samtidig som ein gjer pasienten ei betre oppfølging. Optikarar finnes også i dei fleste kommunar i Noreg og ved å gjere desse ein del av førstelinjehelsetjenesta så vil ein sikra eit lokalt tilbod som vil spara pasienten for lange reiser og staten får store utgifter. Frigjering av kapasitet blant augelagane vil vere viktig for å klargjer det norske samfunnet for den aukinga av eldre som kjem i dei neste åra. Hordaland AUF meinar at: Det er nødvendig at optikarane blir ein del av førstelinjehelsetjenesta for å sikra pasientane eit betre behandlingstilbod. 491 492 493 494 495 496 497 18

498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 Nettolønnsordningen for sjømenn I dag har Norge to systemer for registrering av norske skip. Det første er det Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) som omfatter alle skip som opererer under norske bestemmelser om blant annet HMS og lønn. Det andre er Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), hvor skipet er registrert i Norge og kapteinen er norsk, men mannskapet kan være fra andre land og disse operer etter hjemlandets betingelser. Det betyr at mannskapet på NIS kan få dårlig betaling og dårlige arbeidsvilkår uten sikkerhet. For å få norske redere til å registrere sine skip som NOR-skip, og ikke NIS-skip, har Norge skatteordninger som gjør det mer lukrativt å ha et NOR-skip. Det går ut på at disse sjømennene ikke må betale skatt og at rederne derfor bare må betale dem nettolønn. Slik situasjonen er i dag så finnes det en grense på hvor mye man kan få i skattelettelse gjennom nettolønnsordningen, men dette ønsker Hordaland AUF å endre. Vi mener at dette er et viktig tiltak for å holde på norske arbeidsplasser og sikre at mennesker som jobber på norske skip og for norske selskap behandles på en verdig måte. De skal ha den samme tryggheten som alle vanlige nordmenn. AUF i Hordaland vil: 514 Øke og på sikt fjerne nettolønnsordningen for sjømenn 515 516 517 518 519 520 521 522 523 19

524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 Sikre norske arbeidplasser i fiskerinæringen Norge har i dag et kvotesystem for fisking av fisk i norske farvann. Dette systemet gjør at et enkelt selskap kan vokse seg så store at de utkonkurrerer alle andre selskap. Taket på antall kvoter man kan ha er dermed et viktig middel for å bevare arbeidsplasser i de norske distriktene. Dessverre så økes nå kvotetaket og regjeringen planlegger videre utvidelser. AUF i Hordaland tror at det vil føre til færre arbeidsplasser både på havet og på land og at Norge på sikt nærmer seg et monopol. Erfaring fra Danmark og Island tilsier at dette skjer raskt og at det er skadelig for økonomien. Derfor vil AUF i Hordaland gå inn for å stoppe den videre økningen av kvotetaket på fisk. AUF i Hordaland vil: 535 Gå inn for å stanse den videre økningen av kvotetaket på fisk 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 20

548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 Palestina I over 40 år har det palestinske folk vært under israelsk okkupasjon, daglig undertrykkelse, fordrivelse fra egne hjem og utsatt for gjentatte angrep. 20 år etter Osloavtalen har situasjonen for palestinerne forverret seg og de ulovlige bosettingene har blitt flere. Blokaden av Gaza, den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden og stadig utbygging av nye bosettinger på palestinsk land frarøver palestinerne friheten over egne liv, men fører også til en oppsplitting av Palestina som gjør etableringen av en selvstendig palestinsk stat stadig vanskeligere. AUF tror dialog og forhandlinger mellom partene er nødvendig for å få en slutt på konflikten. Samtidig tror vi ikke forhandlinger vil føre fram uten at det samtidig legges internasjonalt press på Israel. Forhandlinger uten press har gitt og fortsetter å gi Israel muligheten til å hale ut tiden og fortsette utvidelsen av okkupasjonen på Vestbredden. Denne sommerens angrep på Gaza var den siste i en lang rekke overgrep mot det palestinske folk. Okkupasjonen av Palestina forsterkes hver dag med israelske bosettinger. Det er opprettet mange industrisoner på okkupert land, hvor det produseres varer som selges over hele verden. Norske myndigheter må gå ut med en aktiv oppfordring om å ikke importere varer produsert i de okkuperte områdene. Norske selskap og forbrukere bør ikke bidra økonomisk til opprettholdelse av okkupasjonen. Gjennom å handle med selskaper som har produksjon på okkupert område, bidrar norske selskaper økonomisk til bosettingene. Dette bidrar til å opprettholde okkupasjonen, både gjennom å skape arbeidsplasser og økonomisk utvikling i bosettingene. UDs råd til norsk næringsliv når det kommer til det okkuperte Vest-Sahara, er at det ikke bør drives næringsvirksomhet i dette området. Israels okkupasjon av Palestina må få konsekvenser. Norske myndigheter må gå ut med en aktiv oppfordring mot næringsvirksomhet i de okkuperte områdene i Palestina. De siste fredsforhandlingene ble brutt på våren 2014 og de har ennå ikke blitt gjenopptatt. For å få til en fremgang i forhandlingene, mener AUF at Norge må anerkjenne Palestina. Maktbalansen mellom Palestina og Israel er i dag veldig ujevn, og gjennom å anerkjenne Palestina før en fremforhandlet løsning vil man kunne redusere det ujevne maktforholdet. En støtte fra det internasjonale samfunn gir både en tydelig støtte og oppmuntring til Palestina, samtidig som det gir et klart signal til Israel at forhandlingene må gjenopptas. Norge må anerkjenne Palestina som selvstendig stat for å støtte en fredelig løsning. 21

577 578 579 580 581 582 AUF i Hordaland mener at: Norske myndigheter må ga ut med aktiv oppfordring til norske selskaper om å ikke importere varer produsert i israelske bosettinger i de okkuperte områdene. Norge må unngå alt handelssamkvem med bosettingene. Norge må anerkjenne Palestina som selvstendig stat - dette må skje nå, og dermed bidra til at fredsforhandlingene startes opp igjen. 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 22

600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 Anerkjennelse av Vest-Sahara Vest-Sahara eller Den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk, behandles av FN som Afrikas siste uløste kolonispørsmål. Deler av territoriet er okkupert av nabolandet Marokko. Vest-Sahara er et land med mange naturressurser som flere internasjonale selskaper nyter godt av, også norske selskaper har vært involvert. Norge må gjennom en anerkjennelse legge et økt press på resten av verdenssamfunnet for å finne en løsning på konflikten. AUF i Hordaland vil: At Norge anerkjenner Vest-Sahara som selvstendig stat. Legge et økt press på norske selskaper som driver virksomhet på okkupert jord 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 23

624 625 626 627 628 629 630 Likestilling også i lokalpolitikken I 2015 er det igjen tid for kommunevalg i Norge. Mange partier stiller med lister, men ikke alle er like opptatt av disse listene har en god kjønnsbalanse. Dette er problematisk når fordi sammenslutningen av folkevalgte skal gjenspeile befolkningen. Derfor vil AUF i Hordaland at det skal være et krav om at det på alle listene skal være minst 40% av hvert kjønn. AUF i Hordaland vil: At det skal være minst 40 % av hvert kjønn på listene ved kommunevalg. 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 24

646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 Mennesker utenfor det heteronormative I vårt samfunn er det tabu for de fleste mennesker med ulik seksuell orientering, noe vi ønsker å endre på. Mennesker med ulik seksuell orientering skal ha det like lett i samfunnet som dem innenfor det heteronormative, noe som ikke finner sted den dag i dag. For å gjøre det lettere for personer med annen legning, seksualitet eller kjønnsidentitet enn det heteronormative, burde toaletter på fylkeskommunale bygg gjøres om til fellestoaletter. I tillegg mener AUF i Hordaland at det burde bevilges mer penger til informasjons- og opplysningsarbeid om temaer utenfor det heteronormative i skolen, og spesielt øremerke midler til opplæring av lærer og andre fagpersoner i skolen gjennom Rosa Skole. AUF i Hordaland vil: Ha et prøveprosjekt med felles toaletter på fylkeskommunale bygg, slik at personer med annen legning, seksualitet eller kjønnsidentitet skal føle seg inkludert Jobbe for mer informasjonarbeid i skolen, om temaer utenfor det heteronormative (for eksempel MOT) At skolene skal vie mer av undervisningstiden til de ulike kjønnsuttrykkene At skolene/lærerne skal kurses av Rosa Skole, som er et undervisningsopplegg som ønsker at personer med ulik seksuell orientering skal ha en god skolegang 665 666 667 668 669 670 671 672 25

673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 Motarbeide Sosial fattigdom Vi må erkjenne at fattigdom fortsatt er et problem, og som en organisasjon med verdier godt forankret i den sosialdemokratiske ideologi anser vi det som samfunnets plikt å hjelpe de som sliter. Sosial fattigdom rammer barna hardest, som i et moderne samfunn aldri burde lide, fordi foresatte ikke tjener nok. Dette gir seg ofte utslag på fritidsaktiviteter. En løsning på dette kan være å innføre et opplevelseskort. Opplevelseskortet vil gi barn fra 5-15 år rabatt og gratis adgang, med ledsager, på en rekke fritidsaktiviteter, for barn og unge som blir regnet som sosialt fattige. AUF i Hordaland vil: Opprette et fylkeskommunalt opplevelseskort, med adgang til en rekke fritidsaktiviteter, for barn som lever i sosial fattigdom. 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 26

696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 Thorium - En grønn energiframtid Klimaet endrer seg i rekordstor fart. Verdens forskere sier vi radikalt må redusere utslippene våre innen 2030. Det fordrer en enorm omveltning fra fossil energi til fornybar energi. Teknologien innen fornybar energi idag er dyr og lite effektiv, og den vil ikke klare å gi oss den energien vi trenger for å opprettholde noe i nærheten av energikonsumet vårt. Olje, gass og kull er verstingene, men de gir oss muligheten til å holde en høy levestandard fordi fossilt brennstoff gir oss så mye energi. Samtidig som vi må utvikle fornybar energi, må vi også tenke nytt. Utviklingen innen fornybar teknologi skjer ikke fort nok. En mulig redning kan være thoriumdrevne kjernekraftverk I dagens konvensjonelle atomreaktorer (fisjonsreaktorer) produseres det mye radioaktivt avfall, utnyttelsen av energipotensialet er lavt og risikoen for katastrofer er relativt stor. Derfor er det lite ønskelig å bruke disse. CERN har i lenger tid forsket på en annen type reaktor som fungerer på en helt annen måte, en såkalt Akselerasjonsdrevet thoriumreaktor (ADS-reaktor). En slik reaktor vil være mye sikrere da den kan slås av på praktisk talt sekunder, noe en konvensjonell reaktor ikke kan. Dette vil da forhindre katastrofer som den i Chernobyl. Den produserer praktisk talt ikke avfall ettersom avfallet kan bli brukt om igjen for å produsere mer energi. Derfor kan en ADS-reaktor også brukes til å eliminere radioaktivt avfall. Egil Lillestøl, fysiker fra UiB og CERN, mener en ADS-reaktor vil være ideell i samkjøring med variabel vannkraft, sol- og vindenergi. Thoriumkraftverk kan spille en stor rolle i en framtidig grønn energimiks. FNs forhenværende våpeninspektør Hans Blix er entusiastisk tilhenger av å bruke thorium som kjernebrensel. Først og fremst fordi risikoen for å kunne utnytte dette stoffet til produksjon av kjernefysiske våpen er minimal. Norge, gjennom Haldenprosjektet, har forsket på bruk av thorium i lengre tid og har fått stor internasjonal oppmerksomhet. Fagmiljøet i Halden er godt og veldig viktig for forskning på mulighetene man har med thorium. Dette arbeidet må fortsettes med og styrkes betraktelig. Norge kan bli verdensledende på forskning på teknologi som gjør thoriumdrevne kjernekraftverk mulig. 27

724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 Thorium er også et svært tilgjengelig grunnstoff. CERN har kommet fram til at vi har nok thoriumreserver til å kunne ha energi i tusener av år framover. Norge har blant annet en av verdens største thoriumreserver. Ett års energikonsum i Norge tilsvarer 9,7 tonn thorium, teoretisk sett betyr det at vi, kun i Norge, har thoriumressurser som tilsvarer 13 tusen års norsk forbruk. Vi har også et av verdens største energikonsum per innbygger. Dette betyr at vi har enorme mengder grønn energi i Norge, men fordommene våre mot kjernekraft hindrer oss i å utnytte dette. Et eksempel på en miljøkatastrofe er Tysklands nedleggelse av flere kjernekraftverk, for deretter å opprette og starte 60 nye kullkraftverk. Kull er klimaverstingen, men billig. Thoriumdrevet kjernekraft slipper ikke ut noe Co2 eller andre klimagasser, samtidig som kraftverket produserer mye mer energi per tonn enn kullkraft og petroleum. Billig kraft er også en av hoveddrivkreftene til radikal velstandsøkning. I U-land er strøm dyrt, ustabilt og i mange områder veldig utilgjengelig. Thoriumkraftverk kan være med å sikre en stor, stabil og ikke minst grønn forsyning av energi i U-land, noe som vil radikalt få opp levestandarden i mange land. God strømforsyning i Afrika er en av de store målene man ønsker å nå med bistand. Infrastruktur er viktig for at mennesker skal kunne ha tilgang på livsviktige ressurser, noe strøm i dagens verden er blitt. Det vil dermed være å svikte miljøbevegelsen å se vekk fra mulighetene thorium kan gi. Thoriumkraftverk slipper ikke ut noe Co2, slipper ut svært lite radioaktivt avfall og produserer enorme mengder energi. Å ikke gripe mulighetene med å forske på thoriumdrevne kjernekraftverk vil være å snu ryggen til klimaet og fattigdommen i verden. Fordommene må forsvinne og forskningen må vinne! AUF i Hordaland vil: Radikalt styrke forskningsmidlene på thorium og thoriumkraftverk. Satse tungt på, og bli verdensledende innen, forskning på thorium. At Norge åpner for bygging av et thoriumdrevet ADS-testanlegg i Norge, om det er mulig og hensiktsmessig Bevilge betydelig mer midler til CERN. 28

752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 Transpersoner og deres rettigheter I Norge i dag finnes det transpersoner som ikke vil kjønnsidentifisere seg, og mennesker som har forskjellig kjønnsidetitet i forhold til kjønnsutrykk. Transpersoner kan slite med å finne sin plass i samfunnet når man kun bruker pronomen som han og hun. Som en åpen og inkluderende organisasjon skal AUF være en plass hvor transpersoner kan føle seg komfortabel som den man er, og gi disse personene muligheten til å identifisere seg som det pronomenet de måtte føle er riktig. AUF i Hordaland mener: At man skal innføre pronomen som «hen og hin» på samme måte som vi bruker «hun og han» 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 29

775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 800 801 Veien mot fornybarsamfunnet For å bygge morgendagens samfunn trengs et grønt skifte. Oppbygging av fornybare næringer skal være en katalysator til det grønne skiftet. Det krever en utfasing av petroleumsvirksomheten, parallelt med en oppbygging av grønne næringer og arbeidsplasser. Arbeiderbevegelsen har alltid gått i front for fremtidens løsninger og tatt utfordringene i samfunnet på alvor. Klimaproblemet er i dag, sammen med fattigdom, den største globale utfordringen vi står ovenfor. En vellykket klimapolitikk krever stor innsats nasjonalt og internasjonalt, og på tvers av politikkområder. Skal vi lykkes med å redusere utslippene av klimagasser slik at vi unngår de mest skadelige og uoversiktlige konsekvensene av klimaendringer må vi øke både den nasjonale og internasjonale innsatsen. Behovet for en internasjonalt forpliktende klimaavtale er stort, og Norge må være et foregangsland i denne prosessen. Olje- og gassvirksomhet er den største enkeltkilden til norske klimautslipp. En fortsatt satsing på fossile energikilder vil bidra til en uforutsigbar fremtid. Norge må også i fremtiden ha et bærekraftig næringsliv som skaper verdier og arbeiderplasser, og for å få dette til må vi allerede nå starte det grønne skiftet. Dette vil kreve en større satsing på de fornybare næringene og det fornybare samfunnet. Norge har økonomien, kompetansen og et arbeidsliv som gjør at vi kan gå foran i omstillingen til et fornybart samfunn. Dette betyr blant annet at områder der det enda ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet må forbli urørt og opprettelse av nye gasskraftanlegg må stanses. En konsekvens av dette er at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke åpnes for petroleumsvirksomhet. Norge må gå i klimafronten, og kan ikke vente til markedet tar tak. Staten må investere i omlegging og nyskapning av den norske industrien til en grønnere industri som er mer energi effektiv og mer CO2 effektiv igjennom karbonfangst. AUF mener at en viktig finansieringsmekanisme for å få til dette er et klima- og teknologifond. Klima og teknologifondet burde komme i gang før 2020, og AUF vil finansiere fondet ved å øke CO2-avgiften på sokkelen og overføre de ekstra midlene til fondet. På en slik måte kan vi skape flere nye klimajobber. 30

802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 827 828 829 830 831 Kompetansen som vi har opparbeidet oss innenfor offshoreindustri er unik. Vi må bygge på denne kompetanse i det grønne skiftet, fordi den gir oss en fordel for å satse på offshore vindkraft og andre fornybare næringer. Dette vil, sammen med Norges gode forutsetning for produksjon av billig og fornybar energi, kunne gjøre oss til Europas grønne batteri. Gjennom å modernisere dagens vannkraftanlegg og øke satsingen på fornybare energikilder vil vi kunne selge og transportere strøm til det europeiske markedet. Dette vil erstatte energien fra europeiske kull- og gasskraftverk og sørge for et grønnere energiforbruk i Europa. For å lykkes med det grønne skiftet må vi bygge nye fornybare sektorer som kan overta for petroleumsnæringen som nasjonens hjørnesteinsbedrift. Norge bør bli et foregangsland på forskning og utvikling (FoU) av billig og bærekraftig energi for verdens befolkning gjennom teknologioverføring og investeringer. Dagens politikk på fornybar energi gir ut konsesjoner og støtte til mange bedrifter og industrier. AUF er opptatt av at Norges politikk på fornybar energi må bli mer målrettet. Skal vi få til en "ny petroleumsindsustri" må vi satse helhetlig på næringer der Norge har forutsetninger for å bli et foregangsland, for eksempel offshore vindkraft. Den viktigste garantien for klima- og kunnskapsarbeidsplasser er at vi har solide og robuste industrier som også i fremtiden vil være attraktive og lønnsomme arbeidsplasser. AUF i Hordaland mener at: Norsk industri må bli en grønn industri, gjennom utfasing av petroleumsindustrien og en helhetlig fornybarsatsing. Norge skal jobbe for å bli Europas grønne batteri, basert på fornybar energi og en leverandør av klimateknologi Norge må bygge opp FoU av billig og bærekraftig energi og spre denne. Det må skapes støtteordninger for produksjon av fornybar energi og utvikling av ny teknologi, mindre byråkrati i konsesjonssystemet og investeringsstøtte til klimateknologi. Minst 10 % Statens Pensjonsfond Utland (SPU) skal investeres i grønn virksomhet. Det må innføres stans i tildeling av nye konsesjoner på sokkelen og at ingen nye konsekvensutredninger i petroleumssektoren gjennomføres Lofoten, Vesterålen og Senja ikke skal åpnes for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutredninger 31

832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 854 855 856 Skattenivået i Norge AUF ønsker et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle. Det viktigste verktøyet for å nå disse målene er velferdsstaten. Etter at andre verdenskrig gjorde Arbeiderpartiet en storstilt innsats ved å bygge ut velferdsstaten for å realisere disse målene. Den offentlige skolen ble bygget ut, helsevesenet likeså. Trygdeordninger kom på plass. Forskjellene ble gjort mindre. Vi har en historie å være stolt av. Men vi må aldri være konservative, og slå oss til ro med hvordan ting er akkurat nå. AUF ønsker å se framover. Vanlige folk vil i framtida ha økte forventninger til hva staten skal stille opp med. Det koster. Da må velferdsstaten rustes opp i møte med disse forventningene. AUF erkjenner at vi i fremtiden må øke det generelle skattenivået ytterligere for å opprettholde velferden også for fremtidige generasjoner. AUF mener likevel at dagens velferdsordninger ikke er tilstrekkelig når tall fra SSB viser at over 80.000 barn i Norge lever i fattigdom og de offentlige sykehusene må styrkes gjennom bemanning og midler for å få bukt med helsekøene. Et økt skattenivå kan både styrke eksisterende ordninger, opprette nye, samt sikre en sterk offentlig velferdsstat som kan sørge for fortsatt oppslutning rundt fellesskapet i tider hvor konkurranse og økt innslag private og kommersielle aktører truer den norske modellen. Skatt er statens viktigste inntekt, og dermed den viktigste forutsetningen for velferdsstatens eksistens. At Norge har hatt et høyt skattenivå har vært med på å sikre velferd til alle. I fellesskap har vi skapt et samfunn med små forskjeller og store muligheter, hvor de som har hatt de bredeste skuldrene har tatt de tyngste løftene. Etter at de blåblå dannet regjering er det foretatt en rekke skattekutt som har gagnet de rikeste, men som ikke kommer vanlige folk til gode. Dette er feil vei å gå, og tar oss bort fra prinsippet om at de som har mest, bidrar mest. AUF mener at formuesskatten og arveavgiften må gjeninnføres, samtidig som en nasjonal boligskatt lanseres. 32

857 858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 870 871 872 873 874 875 876 877 878 879 880 881 882 883 Formuesskatten og arveavgiften er viktige omfordelende skatter. AUF er imidlertid ikke døv for noen av argumentene om at de kan ramme skjevt. Løsningen er da ikke å fjerne skattene, men å endre på innretningen. Norge har generelt et lavt nivå på boligbeskatning. Tall fra SSB viser at dersom vi hadde lagt oss på OECD-nivå ville skatteinntektene vært på om lag 37 milliarder kroner. Bolig er i dag et spesielt gunstig investeringsobjekt. Et annet virkemiddel AUF ønsker velkommen er endringer i innretningen på rentefradraget. Årlig subsidierer staten norske husholdninger med over 50 milliarder i rentefradrag. AUF mener det bør settes et tak på 2 millioner kroner per person i rentefradrag, og at dette på sikt bør reduseres og fjernes. I forkant av Stortingsvalget i 2005 gikk Arbeiderpartiet til valg på å holde skattenivået på det borgerlige 2004-nivået. Det løftet ble holdt. Når det nå refereres til 2013-nivået for skatt, er det derfor i realiteten det borgerlige 2004-nivået det refereres til. For at vi også i framtida skal kunne ha en sterk velferdsstat må finansieringen på plass. AUF mener at for å ruste oss for framtida, må skattenivået økes. Den økonomiske utviklingen gjør at vi i tiårene som kommer vil gi økt produktivitet og verdiskaping, som i neste omgang resulterer i økt kjøpekraft. AUF mener at en større andel av kjøpekraften bør gå til å finansiere den offentlige velferden via skatteseddelen. Uten å sørge for finansieringen av velferdsstaten, vil det på sikt undergrave hele prosjektet. Det er ingen tjent med. Å sikre en sterk velferdsstat, er å gi alle like muligheter. Å sikre en rettferdig fordeling, er å bidra til mer rettferdighet. Å sikre finansieringen av velferdsstaten er å ta ansvar. AUF ønsker at Arbeiderpartiet skal ta ansvar. AUF i Hordaland vil: Gjeninnføre formuesskatten og arveavgiften Innføre en nasjonal boligskatt Sette en øvre grense på 2 millioner kroner for boliglån som en kan få rentefradrag for, og på sikt minke og fjerne dette beløpet 33

884 885 886 887 888 889 Øke bunnfradraget på inntektsskatten til 2G, samt redusere satsene for de med de laveste inntektene Fjerne momsfritak på finansielle tjenester Øke skatten på kapital- og finansinvesteringer Ha et tredje innslagspunkt på toppskatt Ha økt innsats mot svart økonomi 890 891 34