Analog- og digital fotografi Erika Adele Sandbæk 19.11.2015
Innhold 1 Innledning...3 2 Fremgangsmåte og metoder...4 3 Resultater...6 3.1 Det første pinhole camera...6 3.2 Det andre pinhole camera...8 3.3 Brownie Target Six-20 Model C...10 3.4 Sony Cyber-shot DSC-H5...11 3.5 Samsung Galaxy S4...13 4 Vurdering...14 5 Konklusjon...15
RAPPORT 1 Innledning I dette studiet fikk studentene velge et emne fra en emneliste. Denne rapporten omhandler metoder og valg som er blitt gjort i fase 1 og fase 2, der emnevalget falt på «Digital fotografi», men som senere har blitt en blanding mellom analog- og digital fotografi. Målet med dette studiet var å lære ved å lage, men også ved å forske, lese, observere og eksperimentere. Derfor har dette prosjektet gått ut på å lære om ulike fotoapparater og metoder ved å forske på fotohistorie, lage et hullkamera, arbeide i mørkerom og bildetakning med forskjellige fotoapparater. Alt dette har blitt presentert og dokumentert på en nettside, samt et galleri av bilder som er blitt tatt. Nettside: http://ask.hiof.no/~erikas/ Ved å se tilbake på hva som er blitt gjort gjennom dette semesteret skal det legges fram hvilke metoder som er blitt brukt og det skal settes lys på hvorfor prosjektet ble gjennomført på denne måten, og hva som kunne vært gjort annerledes.
2 Fremgangsmåte og metoder Her er det laget et gantt-skjema i ettertid som illustrerer tidsplanen til prosjektet. De grønne linjene skiller hva som er blitt gjort gjennom prosjektet hittil, inndelt i tre kategorier: organiseringsplan, fase 1 og fase 2. De blå prikkene på øverste linje viser de forskjellige innleveringsfristene som står i samme rekkefølge kategoriene ble skrevet. Bilde 1: Gantt-skjemaet viser datoer for tidspunkter de forskjellige oppgavene i prosjektet var påbegynt og avsluttet. På skjemaet kan man se oransje barer. Disse illustrerer når de forskjellige gjøremålene var påbegynt og når de var ferdige. Det betyr altså at man ikke har sittet med disse oppgavene kontinuerlig over flere dager. Fordi dette prosjektet ble gjort uten loggføring kan det ikke garanteres at skjemaet er hundre prosent nøyaktig eller er uten avvik. Prosjektet startet med planlegging om hvordan man skulle gå fram med prosjektet og man skulle i utgangspunktet følge en organiseringsplan, slik at man fikk levert de forskjellige fasene til riktig tid. Deretter ble forskning gjennomført ved hjelp av internett og bøker som skulle gi en bedre forståelse av fotografiets opprinnelse og bakgrunn før eksperimentene skulle utføres. For å kunne lage et kamera og ta bilde med det må man ha kunnskap om hvordan et kamera fungerer og er satt sammen, og på hvilken måte lyset tar del i det hele. Derfor gikk fase 1 mest ut på bakgrunnsteori, mens fase 2 bestod for det meste av produksjon av pinhole kamera, utprøvinger, eksperimenter og observasjoner.
I fase 2 fortsatte formgivingen og produksjonen, da slutten av fase 1 inneholdt skisser av et pinhole kamera som skulle bli brukt som et eksperiment. All forskning på fotohistorie var gjort, så dermed ble det gjort mer research på hvordan man skulle produsere et vellykket hullkamera. Grunnprinsippet var at man trengte en boks med en mørk innside, en nål til å lage et hull i boksen, et lyssensitiv materiale og litt teip. Dermed ble et hullkamera satt i sammen og tatt i bruk i eksperimentet. Tre kameraer til ble benyttet etter dette. Et analogt Brownie-kamera, et digitalkamera og et mobilkamera. Disse ulike kameraene ble brukt for å både prøve ut forskjellige metoder, og for å se hvilke resultater de hadde for mange år siden, og hvordan det har utviklet seg til det vi har i dag. Pinhole-kameraet og Brownie-kameraet var analoge mens Sony-kameraet og mobilkameraet på en Samsung Galaxy S4 var digitale kameraer.
3 Resultater 3.1 Det første pinhole camera I løpet av dette studiet har det blitt oppnådd flere resultater, der den første mestringen var hullkameraet som ble produsert. Nedenfor er skissene. Bilde 2: Skissene av pinhole kameraet. Baktanken med en rund boks var å muligens få til et panoramabilde ved å sette den lyssensitive filmen slik som det er vist på skissene overfor, der filmen tar opp ca. halve innsiden av boksen, men det viktigste var at kameraet i det hele tatt skulle klare å ta et bilde. Nedenfor er et bilde av det ferdiglagde kameraet. Bilde 3: Det første pinhole kameraet som ble lagd til eksperimentet.
Hullet lyset skal passere gjennom blir dekket med en svart teipbit. Etter man har satt boksen på en stabil overflate og er klar for å ta et bilde, trekker man teipen forsiktig tilbake. Det er viktig at esken står helt i ro til teipen er lagt tilbake over hullet, slik at det ikke oppstår forstyrrelser i fotografiet. Etter et bilde er tatt frakter man esken til et mørkerom og fremkaller det. Nedenfor er det bilder av resultatene det hjemmelagde kameraet har gitt. Det første er resultatet av hvordan det så ut rett etter det var behandlet i et mørkerom, mens det andre er etter det er blitt behandlet i et bildebehandlingsprogram på datamaskinen. Grunnen til at det måtte bli redigert i GIMP var for å invertere det, siden fotografiet i utgangspunktet er et negativ. Bilde 4: Et negativ, tatt med pinhole camera. Bilde 5: Dette er det samme bildet, men har blitt invertert ved hjelp av et bildebehandlingsprogram.
3.2 Det andre pinhole camera Idéen om et panoramabilde ble ikke helt vellykket og dessuten ble sola reflektert på bildet fordi det første hullkameraet var sprayet svart innvendig med en svartfarge som ikke var helt matt, men kameraet fungerte. Planen om et panoramabilde ble lagt på hylla, men refleksjonen av sola skulle bort. Dermed ble et nytt kamera produsert, men denne gangen ble heller en firkantet boks tatt i bruk, og sort filt ble brukt på innsiden i stedet for spraymaling. Nedenfor er det bilder av kamera nummer to. Bilde 6: Pinhole camera nr 2. Med dette kameraet ble bilderesultatene bedre, mest trolig på grunn av den sorte filten og at hullet ble lagd med en tynnere nål framfor en tegnestift som er tykkere i størrelse. Slik så bildene ut: Bilde 7: Tatt inne på høyskolen i Halden med det andre hullkameraet. Jenta på bildet er min medstudent, Marte Jørgensen.
Bilde 8: Fotografi av uteplassen på høyskolen i Halden. Som nevnt i fase 2 kan man se at solstrålene, rundt sola på bildet, ikke går i rette linjer på bildet. Dette er fordi nålen ikke lager et helt rundt hull og at aluminiumsteipen krøller seg på innsiden.
3.3 Brownie Target Six-20 Model C Neste oppgave var å få tatt bilder med Brownie-kameraet. Først måtte kameraet lades med film. 1. Bakdekselet ble åpnet. 2. Sveiven ble dratt ut fra bokskameraet slik at den ikke holdt igjen filmholderen, og så dro man den ut. 3. Deretter ble filmspolen satt på plass på filmholderen. 4. På bunnen av filmholderen satt det allerede en annen spole. På denne ble starten av filmen festet, og spolen ble satt tilbake på sin plass. 5. Deretter satt man filmholderen inn i bokskameraet igjen. 6. Sveiven ble dyttet tilbake på plass, også sveivet man til filmen strammet seg. 7. Bakdekselet ble lukket og så fortsatte man å sveive helt til et ett-tall dukket opp i det røde vinduet bak på kameraet. Det vil si at kameraet er klar for å ta det første bildet. På kameraet kan man velge mellom to innstillinger før man skal ta et bilde. Det finnes en spak på siden av kameraet som enten kan skyves opp der det står en «I» for «Instantaneous shot», eller den kan skyves ned til «B» som står for «Bulb» eller «Brief-time exposure». Instantaneous shot vil ta et raskt bilde, mens med Bulb/Brief-time exposure kan man holde utløserknappen inne for lengre eksponeringstid. Etter å ha tatt det første bildet må man igjen sveive til et to-tall dukker opp i det røde vinduet bak på kameraet, slik at et bilde ikke tas «oppå» det forrige. Da det ble tatt bilder til oppgaven med dette kameraet stod spaken alltid på «I» for Instantenous shot, og det ble testet både ute og inne. Utebildene ble best, da jeg hadde en film med ISO på 125. Bildene som ble tatt inne ble altfor mørke. Nedenfor kan man se bildene i en kollasj. På de kan man tydelig se forskjellen på de som ble tatt ute og de som ble tatt inne. Bilde 9: Bildekollasj av fotografiene som er tatt med Brownie-kameraet.
3.4 Sony Cyber-shot DSC-H5 Av alle kameraene som skulle testes i dette prosjektet var dette det første kameraet som tok bilder med farger og som hadde mange forskjellige innstillinger som kunne justeres. Det finnes også en LCD-skjerm på kamera som hjelper en å se hvordan bilderesultatet blir. Før fotograferingen startet ble kamera innstilt med riktig hvitbalanse i forhold til lyset ute. For å få et korrekt eksponert bilde trenger bildesensoren en viss menge lys, og dette ble gjort ved å justere på ISO, blenderåpning og lukkertid. ISO-verdien bestemmer hvor følsom bildesensoren skal være, blenderåpningen hvor mye lys som slipper inn, mens lukkertiden bestemmer hvor lenge bildesensoren skal være eksponert for denne mengden lys. For å ta et best mulig fotografi er det lurt å ha en lav ISO-verdi da en høyere ISO-verdi fører til høyere lysfølsomhet som kan lage støy i bildet. Se nøye på eksemplene nedenfor. Bildet til venstre er med høy ISO, mens det til høyre er med lav ISO. Bilde 10: Et bilde som demonstrerer forskjellen mellom bilder som er tatt med høy ISO og lav ISO. På neste side er et bilde av en rekke tall som hver for seg representerer lukkertid, blenderåpning og eksponeringsverdi på Sony-kameraet. Det er mye å ta hensyn til når man skal justere slike innstillinger. Det avhenger for eksempel av hva man skal fotografere, hvor lyst eller mørkt det er på stedet og hvilket resultat man ønsker. Det første tallet forteller oss om lukkertiden, og det andre tallet sier hvor stor blenderåpningen er. Jo lavere tall, jo større blenderåpning.
Bilde 11: LCD-skjermen på Sony-kameraet som viser lukkertid, blenderåpning, og eksponeringsverdi. Eksponeringverdien (EV) reguleres etter hvordan man stiller inn lukkertiden og blenderåpningen. Dette tallet skal helst havne på null, som sier at bildet hverken er for lyst eller for mørkt. Bildet ovenfor sier oss nå at bildet er for mørkt, ettersom det står -2.0EV. Hadde det derimot stått +2.0EV ville bildet vært altfor lyst. Se eksemplene nedenfor. Bilde 12: Bilder som demonstrerer forskjellene på eksponeringsverdier. Etter disse innstillingene var tatt hånd om var det på tide å fotografere. Nedenfor er et bilde av et hus som ble tatt med dette kameraet, som også ble benyttet i fase 2. Det venstre bildet er slik kameraet tok det, mens det til høyre er redigert i bildebehandlingsprogrammet GIMP. Det er ikke alltid kameraer kan få til et hundre prosent ønsket resultat. Et redigeringsprogram kan derfor gi denne muligheten. Bilde 13: Et bilde av huset i Skogstrandveien, tatt med Sony-kameraet.
3.5 Samsung Galaxy S4 På en slik moderne mobiltelefon finnes det en del innstillinger, men med automatiske innstillinger som standard. Det mange ikke vet er at man kan innstille for eksempel ISO, hvitbalanse og eksponeringsverdi manuelt ved å trykke på tannhjulet man finner inne på kamera-appen. Sette fokus på et motiv kan man enkelt gjøre ved å trykke på skjermen der motivet er plassert. Nedenfor er enda et bilde av huset jeg tok bilde av med Samsung-kameraet. Det til venstre er slik mobilkameraet tok bildet, mens bildet til høyre er redigert i GIMP. Bilde 14: Et bilde av huset i Skogstrandveien, tatt med mobilkameraet på en Samsung Galaxy S4. Et mobilkamera er definitivt enklere å håndtere med tanke på innstillinger. I tillegg går det raskere å fotografere med det, men det skal sies at det ekstra arbeidet som er med et digitalt kamera som Sony-kameraet er verdt det, da det gir flottere bilderesultat.
4 Vurdering I denne delen av rapporten skal hele prosjektet gjennomgås fra topp til bunn fra et kritisk ståsted. Ved å skille hva som var bra og hva som var dårligere med oppgaven skal det diskuteres om hva som kunne blitt gjort annerledes. Forskningsdelen av prosjektet i fase 1 var godt gjennomført og bakgrunnshistorien til kamera og fotografi som var nødvendig for fase 2 var til stor hjelp. Forskningen på fotohistorie var skrevet i kronologisk rekkefølge som både var oversiktelig å lese og som var det mest logiske oppsettet da prosjektet handlet om oppfinnelser av ulike kameraer og metoder som har vært gjennom tidene. Den følger prossessen fra verdens første kamera til de kameraene som finnes i dag. Den inneholder også bilder for hver av de forskjellige metodene som har eksistert for å vise hvordan bildene så ut den gang. Minuset med forskningsdelen var at informasjonen som ble samlet ble for det meste hentet fra ett nettsted. For å unngå dette skulle en større innsats ha blitt gjort, både for å samle informasjon fra forskjellige kilder, men de skulle også ha blitt sammenlignet for å styrke sikkerheten på at informasjonen er korrekt. Søket etter relevante bøker skulle også blitt gjort med en større innsats, da bare én bok ble tatt i bruk. Med pinhole-kameraet skulle hullet vært lagd med et borr eller en laser i et forsøk på å perfeksjonere bilderesultatene, og det skulle blitt brukt tid på å finne ut nøyaktig hvor lang tid den lyssensitive filmen skulle blitt eksponert for lyset. Men likevel ble det produsert to funksjonelle kameraer som tok gode fotografier. Produksjonsprosessen er godt forklart og er vist med skisser og bilder. På grunn av en litt dårlig tidsprioritering ble Brownie-kameraet testet kun én gang, og de fleste bilderesultatene ble mer eller mindre mislykket da de ble for mørke ettersom de var tatt innendørs. Det skulle gjerne vært testet flere ganger, både for å kunne vise fram bra fotografier og for erfaringens skyld. Til tross for dette gikk oppgaven ut på å teste ut forskjellige kameraer, noe som er blitt gjort. Det ble tatt flere bilder med både Sony-kameraet og mobilkameraet. Det vurderes om kanskje flere av disse bildene burde vært med i oppgaven, i stedet for at bare kun ett bilde fra dem hver ble vist.
Den viktigste komponenten er lyset, og derfor kunne det vært en god idé å fotografert i forskjellig lys for å vise hvordan kameraet kan tilpasses lyset. Teksten som er blitt skrevet i prosjektet kan på noen steder virke mer oppramsende og mindre flytende, noe som kan få leserens engasjement til å dale fordi den kan bli litt kjedelig og tung å lese. I slutten av denne fasen kom det til syne at CSS'en i galleriene har en del error. Dette skjer fordi den bryter med syntaks-reglene i CSS til tross for at koden fungerer fint på nettsiden. Tillatelse om å ignorere disse errorene har blitt gitt av foreleser. Koden til galleriet er hentet fra et annet nettsted, men til lignende oppgaver senere vil slike ting som et galleri bli lagd fra bunnen av. Referansen til dette galleriet kan man finne i HTML-koden på galleri-sidene. 5 Konklusjon Etter å ha sett gjennom hele prosjektet med et kritisk øye blir det klart og tydelig at tid er et viktig nøkkelord. Tiden kunne vært prioritert på en bedre måte. Slik kunne alle utprøvingene blitt utført med større innsats, og tiden kunne blitt bedre fordelt mellom de analoge - og de digitale kameraene. Teksten kunne også blitt skrevet på en bedre måte på visse steder i teksten. Igjen er det det å ta seg tid til å forbedre. Lærdommen av alt dette var at til tross for at alle disse var en form for fotoapparat så var de ganske forskjellige. Ved å bruke et analogt kamera som pinhole kamera så er det litt jobb å lage det, men det er mye etterarbeid fordi det lyssensitive papiret må fremkalles i et mørkerom. Slik er det også med et bokskamera, og siden disse bildene ble dannet på film så måtte disse i tillegg scannes inn på en datamaskin for å se hvordan resultatet ble. Med digitale kameraer er det heller mye forarbeid der du må forberede kamera ved å justere innstillinger før «knipsingen» begynner. Etter et bilde er tatt kan man ved hjelp av skjermen og knappene se resultatet og vurdere om det ble et vellykket fotografi eller om det skal slettes fra minnebrikken. Dette gjelder både digitalkameraer og mobilkameraer. Etterarbeid i et bildebehandlingsprogram er noe man velger selv. Dessuten ble det også lært mye nytt og interessant under forskningen om fotohistorie. Det ble klart at denne tidslinjen rommer et større antall kameraer og metoder enn man trodde i utgangspunktet, og det har vært en god erfaring å lage noe som var tilnærmet verdens første kamera. Ved å lage dette
ble det enklere å forstå grunnprinsippet av det hele, at lyset må treffe et lyssensitivt materiale for å danne et bilde. Ulikhetene med fotoapparatene var at alle funksjonerte på forskjellige måter, og det ga en følelse av at man reiste med den fotohistoriske tidslinjen. Det gav en litt dypere innsikt om hvordan det var å fotografere i de forskjellige tidsperiodene.