I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i.

Fjæra-ekskursjon ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Hva var formålet med ekskursjonen? Formålet med Stornes ekskursjonen var at eleven skulle finne ut hvordan de levende faktorene i naturen, som for eksempel krabber og fjæremakk, fører til ulike soneringer av planter og dyr i fjæra. I tillegg skulle elevene finne ut hvordan de er tilpasset miljøet de lever i. En annen oppgave var at i skulle arbeide selvstendig i små grupper, og observere, bestemme planter og dyr, notere og kommunisere. Ekskursjonen foregikk i Stornes-fjæra, en plass som er meget godt egnet for den type forskning som vi skulle drive på med, ettersom den har et variert utseende, med flere fjæretyper. Stornes ligger ut mot Storvik, ca. 20 km ifra Storslett. Fjæra var delt inn i fire stasjoner, det vi på hver stasjon skulle gjøre forskjellige målinger og undersøkelser av fjæra på det området. Vi dro ut til Stornesfjæra en dag i september, nærmere bestemt fredag den 17. Vi i denne sammenhengen er min klasse, nemlig 1b, sammen med 1a. Vi hadde gruet oss til denne ekskursjonen i ganske lang tid, fordi vi hadde hørt om hvor kjedelig det skulle være, og det virket jo også ganske faretruende at vi i etterkant skulle skrive DEN lange rapporten om dette. Og vi tenkte som så at: hvordan i all verden er det mulig å skrive 20-30 sider om livet i fjæra??? Vel. Vi dro i hvert fall ut dit med utstyret pakket og klart. Været denne dagen var ikke noe særlig, det var overskyet, og utrykk for regn. Dessuten var det ganske kjølig. Med ander ord, så var det ikke det helt gode utgangspunktet. Men til tross for dette, så trasket vi ned i fjæra, fikk de instruksene vi trengte, og fordelte oss på de stasjonene vi skulle begynne på. Min gruppe besto foruten meg selv av: Tor-Ivar, Line, Gunnhild, Silje og Ole. Vi ble å arbeide sammen med en gruppe fra 1a, og dette var positivt, siden vi da kunne samarbeide litt. Men før jeg går inn på stasjonene, så skal jeg skrive litt om livet i fjæra, om bakgrunnen for ekskursjonen: Fjæra-ekskursjon 1

Når vi snakker om fjæra, hva er det egentlig vi da snakker om? Jo det vi mener med fjæra er den del av stranda som ligger mellom øvre og nedre vannstand, dvs. den del av stranda som påvirkes direkte av flo og fjære. Betegnelsen fjæra kan egentlig begrenses til de deler av stranda som er oversvømt under normal flo og fjære. Viktige miljøfaktorer i fjæra På stranda vokser bare planter som kan tåle sterk konsentrasjon av salt i jorda. Dette grunnes at vannet som er nede i jorda inneholder store mengder oppløst salt, og spesielt nede i fjæra, der forholdene vil bli enda mer ekstreme. Der dominerer algene fullstendig. Algene har nemlig ikke vanlige røtter som andre planter. Nei, de har en slags festeorganer som holder planten fast på underlaget, og røtter er da unødvendig. Dette er en av tilpasningene for livet i fjæra. I fjæra vil vi bare finne arter som tåler uttørking, fordi fjæra blir tørrlagt to ganger i døgnet. Øverst i fjæra finner vi arter som klarer seg dersom tørrleggingen er kortvarig. Dette er en grunn til at vi får klare soner av forskjellige algearter i fjæra. Når det gjelder dyr, så er soneringen sånn at mange dyr som trenger vann for å overleve klarer seg under store tangklaser inntil neste flosjø kommer, fordi der er det tilstrekkelig med vann. Derfor er soneringen av snegler og andre dyr mindre markert enn for algene. Eksempler på slike dyr er tangsprell, og tangloppe, også kalt sjirra på dialekt. Tangsprell kan overleve i fjæra, under stein, når det er fjære. I steinfjæra er det relativt klare soner der visse planter og dyr dominerer. Brunalgene viser klar sonering. På enkelte steder kan berg ha et svart, glatt belte av marebek, en salttålende lavart, der sjøsprøyten står på ovenfor flomålet. Høyt oppe i fjæra finner vi spiss strandsnegl. De pleier å krype opp over flomålet og kan oppholde seg der i flere dager i slengen. Omkring flomålet finner vi den tangsorten som er mest motstandsdyktig mot tørke, sauetang. Fjæra-ekskursjon 2

Stasjon 1: Utstyrsliste for stasjon 1:? Store dramsglass til vannprøver? Syltetøyglass og plastbeholdere til innsamling av dyr? Termometer? Vindmåler? Spade? Sikt? Saltholdighetsmåler/ledningsevnemåler Stasjon 1 er en sand/mudderfjære inne i vika. Sandfjære er steder der havbunnen i hovedsak består av sand, og sanden enten er lagt opp av havet, eller kan være tilført av elver. Sandfjære er også hele tiden i forandring ved at sandkorn bytter plass. Kjennetegnene for mudderfjære er at de funnes i lune viker med lite eksponering for vind og strøm. Den består av organiske avsetninger sjøen har tatt med seg i rolige viker o.l. Det er sjelden store tang- og tarearter. I tillegg til disse strandtypene, så har vi klippestrand (bratte, nesten loddrette bergvegger), svaberg (berg som ikke er så bratte som klippestrand), blokkstrand (strand med mange store steinblokker) og steinstrand, som er en strand med mange stein. Stasjonen bar preg av mye leire, og mange fjæremakk ekskrement (se bilde) Fjæra-ekskursjon 3

Øverst i fjæra var det et belte av tarmgrønske (grønnalge), og det var spredte forekomster av brunalger. Grønnalger trives når den for tilsig av kloakk, og det er en del forurensning fra kloakk på denne stasjonen, derfor vokser den såpass godt her. Ellers var det lite brunalger å se på denne stasjonen. Grunnen til dette kan være at det var kloakktilsig til dette området, og derfor var det grønnalger som dominerte tanglivet på denne stasjonen. Det er vanligvis enkelt og se symptomer på kloakkforurensing i fjæra, siden grønnalger ofte vokser frodig på kloakkforurensede fjæreområder. Spesielt vanlig er tarmgrønske i slike områder. Det er vanskelig for bunnalger å finne feste i, og mengden av bunnalger var deretter, på denne stasjonen. Fjæremakk Dyrelivet på stasjon 1 er preget av fjæremakk i stor grad, med en forekomst på ca 30 pr m². Fjæremakk legger fra seg en sandkrusedull når den graver seg ned. Undersøkelsene våre viste at makken brukte 1 min og 40 sek, på å grave seg ned, grunnen til at makken graver seg ned i sanden for å beskytte seg mot andre dyr som skal spise dem, og også for at de ikke skal bli tatt av sjøen. Vi lette etter fjæremakken i krusedullene, ved at vi tok en spade, og grov etter makken, men vi fant bare små, tynne eksemplarer av makken. Det var vi litt skuffet over, siden vi vet at fjæremakken kan bli ganske mye større, i hvertfall oppmot 30 cm, og vi hadde håpet at vi skulle finne gode eksemplarer av makken. I forbindelse med denne gravingen etter fjæremakken, er det verdt og nevne at når vi grov litt lengre ned, fant vi leire. Fjæremakken lever av dyre- og planterester fra sand den spiser. Av utseende har den en gråbrun farge. Den forreste delen er oppsvulmet, midtre delen har buskformete røde gjeller og bakre del er glatt. Og som nevnt, så avsetter den karakteristiske sandhauger. Dyrene på denne stasjonen var stort sett dyr som graver seg ned, eller gjemmer seg under stein o.l. (les: fjæremakk, tangloppe) Fjæra-ekskursjon 4

I tillegg til fjæremakken fant vi også noen forskjellige typer skjell: butt sandskjell, blåskjell samt rur, glassmanet og tangloppe. Målinger gjort på stasjon 1 ph i havet 7 Vind 2 m/s Temperatur sjø 10,1 C Temperatur luft 11 C Ledningsevne 50,6 Ellers for stasjonen kan det nevnes at stasjonen er ganske utsatt for strøm. Stasjon 2: Utstyrsliste for stasjon 2:? Plastbakker? Et stort glass/plastbeholder? Pinsetter? Bestemmelsesduker og litteratur om dyr. Stasjon 2 er steinbotn på innersida av holmen. Ytterste del er fast berg. Det er et såkalt hardbunnsamfunn. Stasjonen lå på den samme stranda som stasjon 1, men likevel er det ganske mye annerledes på denne stasjonen, bl.a. så er det brattere her, og mye mer brunalger. Dessuten er denne stasjonen mer utsatt for strøm og bølger. Det var mange tangsorter å finne på denne stasjonen; Øverst var det sauetang. Fjæra-ekskursjon 5

Deretter kom:? Blæretang? Fingertang? Gaffeltang? Kaurtang? Sukkertare? Sagtang Dyrelivet på denne stasjonen var relativt rikt og variert. Vi lette under steiner og under tangen, og vi fant en god del dyr. Dyr vi fant var blåskjell, strandmakk, brenn- og glassmaneter, tanglopper, tanglus, snegler, kråkeboller, rur, fjæremakk og tangsprell (dvs, vi fant ikke tangsprell, men noen andre hadde visstnok funnet det, så jeg tar det med) Lenger ut mot neset var det mer blåskjell fordi der er det litt mer strø, og blåskjell og muslinger generelt trives der det er strøm, fordi det er lettere å ta til seg næring. Målinger gjort på stasjon 2 Temperatur, sjø 12 C Stasjon 3: Utstyrsliste for stasjon 3:? Plastbakke til algesamling? Bestemmelsesduk for alger? Bøker om alger Fjæra-ekskursjon 6

? Plastposer Stasjon 3 er en bergskrent på utsiden av neset, og en val over til holmen. På denne stasjonen var det å finne disse sortene tang:? sauetang? blæretang? kaurtang? grisetang? sagtang? fingertare I tillegg var det en del rødalger. Soneringen: Øverst i fjæra var det blæretang. Deretter fulgte grisetang. Nede i vannkanten var det fingertare. Det var mye steiner på stasjon 3, og under steinene var det sand, i hvertfall enkelte steder. Rundt stasjonen er det berg. På denne stasjonen er det mye mer alger og spesielt mer brunalger enn på de to første stasjonene. Grunnen til dette kan være at det var mer strøm her, siden stasjonen vendte ut mot det åpne havet, og algene liker det. På denne stasjonen var det noe som var påfallende: Algene og tangen satte seg fast på berget. Det var også en del rur som satt fast i berget. Øverst i fjæra ligger det tangvoller som er i ulik grad av forråtning. Inne i tangen foregår det en nedbrytingsprosess. Når vi rotet i den råtne tangen fant vi en del fluer, bakterier, makk og smådyr. Disse er nedbrytere i tangen som råtner. Dyrelivet på stasjon 3 er sånn at det er rur i beltet på berget der høyvannsgrensa går. Dermed stemmer teorien om at grensa for utbredelsen for fjærerur faller ganske nøyaktig sammen med det gjennomsnittlige høyvannet Fjæra-ekskursjon 7

på stedet. Ellers fant vi en manet som var blitt skylt på land, sikkert av bølgene. På steinene fant vi såkalte posthornmakk. Disse produserer kalk. Under steinene fant vi tanglopper. Vi fant også små blåskjell og diverse snegler. Vi skulle arrangere en utstilling av alger på et berg på denne stasjonen, og rekkefølgen på disse tangartene skulle være lik den rekkefølgen tangen lå i fjæra. Dette ble gjort, i hverfall til en viss grad, det vil si, vi gjorde det, men jeg er ikke helt sikker på at rekkefølgen er sånn som den skal være. På denne stasjonen gjorde vi ingen målinger. Plaktontrekk Fjæra-ekskursjon 8

Vi gjorde planktontrekk på denne stasjonen. Det gikk ut på at vi skulle samle inn prøver av plankton vi fant på stasjonen. Dette foregikk ved at vi tok en planktonhåv og dro den gjennom vannet et par ganger. Planktonet kan man ikke se uten mikroskop, og derfor puttet vi prøvene i et glass, og tok det med tilbake. Da vi kom tilbake til skolen gjorde vi prøver av hvilke plankotner vi hadde funnet. Stasjon 4: Utstyrsliste for stasjon 4:? Glass til vannprøver? Vindmåler? ph-meter? Termometer? Ledningsevnemåler/saltholdinghetsmåler? Fiskebøker? (planktonhåv) Stasjon 4 er bergbotn ute på nordsiden, på neset. På stasjonen var det også en dam, og det var denne dammen vi i hovedsak konsentrerte oss om, men vi gjorde også en del målinger i havet på stasjonen. På stasjonen var det svaberg, og det var mye tang i sjøen rundt stasjonen. Det lå store steiner her, og det var en god del rur på disse steinene. Når vi var på denne stasjonen var det pålandsvind. Forholdene i dammen er veldig varierende gjennom en årstid. Når det regner blir det mindre salt i dammen, og Fjæra-ekskursjon 9

det som da skjer er at ledningsevnen blir større. Så når det er kraftig regnvær skiftes vannet dammen ut. Dyrelivet i dammen og dyrelivet i sjøen var egentlig ganske likt. De dyrene vi fant i dammen var snegler av ulike typer, blant annet butt strandsnegl. Andre dyr vi fant var blåskjell og rur. Det var litt vanskelig å finne noe dyr i sjøen, siden det var vanskelig å komme til, for å gjøre undersøkelsene. Men vi fant rur på berget i sjøen, pluss noen snegler. Men som i dammen, så fant vi ikke blåskjell, og dette fordi blåskjellene ville blitt tatt av strømmen, og ført bort. På berget omkring stasjonen fant vi orange messinglav, marebek (en svart skorpe), en blågrønn bakterie. Underlaget var sleipt og svart. Plantelivet på stasjon 4: I dammen er det ikke så stabile livsbetingelser, derfor er plantene og algene dårlig utvokst. Eksempler på de ustabile levekårene er at det vekslende saltholdighet, temperaturen i dammen er vekslende, og det er dessuten brakkvann. Dyreliv på stasjon 4 DAM SJØ Små alger Grisetang Grisetang Blæretang Blæretang Som vi ser, så er plantelivet ganske likt i dammen og sjøen, men den største forskjellen er at i dammen er plantene og algene små, og ikke mye utvokst, mens i sjøen er de tilsvarende plantene store og godt utvokst. Dette fordi forholdene i sjøen er mye mer stabil enn i dammen. Vi gjorde en del målinger her på denne stasjonen, vi målte vindstyrke, temperatur både i dammen og i sjøen, ph-verdi i vannet, ledningsevnen og temperatur i lufta. Her er resultatene av målingene: Målinger gjort på stasjon 4 DAM SJØ Temperatur i dam 9,6 C Temperatur i sjø 9,7 C ph 7 ph 8 Fjæra-ekskursjon 10

Ledningsevne 40,6 ledningsevne 49,4 saltholdighet 40,6% saltholdighet 49,4% Vi ser at temperaturen er ca den samme, bare med et lite avvik. I sjøen er tydeligvis vannet mer basisk enn i dammen. Verdien er en hel verdi større enn i damman. phen i dammen er nøytral, nemlig 7. Vindstyrken på denne stasjonen var på 2 km/t, eller 12-19 m/sek, og temperaturen i lufta lå på 9,8 C, nesten den samme som temperaturen i vannet. Dessuten er ledningsevnen større i sjøen enn i dammen, og det er fordi det er mer saltinnhold i sjøen enn i vannet, og ledningsevnen øker i takt med saltholdigheten. Etter at vi har hatt denne ekskursjonen, og jobbet med den i ettertid, skulle vi se på om vi har oppnådd det som egentlig var formålet med oppgaven, altså å finne ut hvordan de abiotiske faktorer fører til ulike soneringer av planter og dyr i fjæra samt å finne ut hvordan disse er tilpasset miljøet de lever i. De faktorene som påvirker hvor og hvordan dyrene i fjæra kan leve er:? Temperatur? Lys? Saltinnhold i vann? Strømforhold? Bunnforhold Disse faktorene spiller sin egen rolle i soneringen av planter og dyr, og her er litt om hva de enkelter faktorene betyr for livet i fjæra: Temperaturen varierer mye mer i en vik enn ute på havet, og ute på havet er variasjonene små. I en vik, som i Stornes for eksempel, så kan temperaturene variere fra 0 C til 25 C. Høye temperaturer i vika om sommeren gir større algeproduksjon enn ute i havet. Fjæra-ekskursjon 11

Lys: De grønne algene må ha lys, vann, karbondioksid og næringssalter for å produsere sine egne organiske emner for å produsere karbohydrater, fett og proteiner. De grønne plantene, og også brunalger og rødalger, kan ikke leve hvis det ikke er nok lys, fordi de må har energi til å produsere de organiske stoffene. Saltinnhold: Hvis saltinnholdet i et vann kommer under 30 promille, kalles det brakkvann. Brakkvann finner man der det er mye tilsig av ferskvann, som for eksempel elver og bekker. Når det er brakkvann, så er det mange planter som ikke trives, og dermed så begrenses mulighetene for variert liv der. Strømforhold: Når det er mye strøm i et område, kan dette føre til at vi får en litt annen utvikling av soningsforholdene enn fra roligere farvann. Ofte vil en få et bredt belte av marebek like over høyvannslinjen. Ofte er rurbeltet også godt utviklet like under marebekbeltet. Fjæreområder med sterk strøm er ofte viker av forskjellige dyr og alger. Bunnforhold: plante- og dyrelivet varierer stort på de forskjellige bunnene, som for eksempel sandbunn, og på steiner og svaberg. De fleste av dyrene og algene i steinfjæra sitter festet til berg eller stein. På sandbunn finner vi stort sett dyr som lever halvt eller helt nedgravd i sanden, og et godt eksempel på dette er fjæremakken. På en slik grunn er det et fåtall av algene som kan finne feste, spesielt hvis stedet er litt utsatt for bølger. Så hvis vi skal trekke disse sammen, så finner vi ut at sterk strøm gjør at det blir mye svaberg og stein igjen. Svak strøm gjør at det kan bli dannet sandbanker og mudderbunn. Her lever det flest dyrearter, men algene har ikke noe å feste seg til i sanden. Planter og dyr har spesialisert seg til å leve under forskjellige forhold og på forskjellige steder i fjæra. Hvis de andre miljøfaktorene tillater det kan alger vokse dypere ned dersom vannet blir klarere av den måten strømmen virker på bunnforholdene. KILDER Når jeg skrev denne rapporten brukte jeg en del kilder. Disse kildene var: Fjæra-ekskursjon 12

? Det gule heftet som vi fikk på skolen, det heter fjæra som ekskursjonsområde? Det blåe heftet, dette også fra skolen. Den har ikke noe navn, men inneholder en del informasjon om mange dyr som lever i fjæra? Jeg brukte Internett for å finne noen bilder, og adressene til disse sidene har jeg ikke, siden jeg bare tok noen bilder fra dem.? Notatene fra ekskursjonsdagen kom godt med.? Diverse småark som vi har fått på skolen. Fjæra-ekskursjon 13