N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L OG IS K R E G I ST R E R IN G, DY N GVO L L FARSUND KOMMUNE DYNGVOLL GNR. 27, BNR 2,41 Rapport ved: Silje Hauge
R A P P O R T F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Farsund Gårdsnavn: Dyngvoll Gårdsnummer: 27 Bruksnummer: 2,41 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Per Magne Jensen Dyngvollveien 147, 4560 Vanse Navn på sak: Søknad om oppføring av driftsbygg, plansilo og ny vei Saksnummer: 200500470 Prosjektnummer: Registrering utført: 16.03.2005 Ved: Silje Hauge Rapport utført: 29.03.2005 Ved Silje Hauge Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert x Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader:
BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Bakgrunn for arkeologisk registrering etter automatiske fredete kulturminner søknad om oppføring av driftsbygning, plansilo og ny vei på Dyngvoll. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredete kulturminner. Registreringene ble foretatt av Silje Hauge 16.03.2005. NATUR- OG KULTURMILJØ Naturmiljø: Dyngvoll ligger på Lista i Farsund kommune. Gården er plassert på en morenerygg med utsikt mot nord og sør. Gården grenser mot Nesheimvannet i nordøst, Øvre Skeime i sør, og Hellemyra i nordvest. Tomten som driftsbygget er søkt oppført på ligger delvis i utmark, delvis på dyrka mark. Kart over området. Dyngvoll markert med rød firkant. Kulturmiljø: Dyngvoll lå tidligere under Øvre Skeime, og ble sannsynligvis brukt som slåttevoll. Navnet på gården henspeiler sannsynligvis på dynd muddergrunn, på grunn av gårdens beliggenhet ved Hellemyra. I 1594 var Dyngvoll oppført i matrikkelopplysningene som ødegård, men var i drift i 1618.
Kart som viser automatisk fredete kulturminner på Dyngvoll: Det er tidligere registrert to gravrøyser på Dyngvoll. 220 meter sørvest for tunet på gården ligger en rundrøys kalt Svarthaug (ID 52200). Denne røysa ble gravd ut av Anders Lorang i 1877, og det ble da funnet en hellekiste ca 1 meter nord for midten av røysa. I kista var det noen spaltestykker av flint (B3216), og bunnen i kista besto av svart jord og rullestein. I 1917 ble røysa undersøkt på nytt, og det ble da funnet en forkjede med stein ca 3 meter innefor kanten. Det var nedstukket en trepæle litt nord for midten i røysa, og i haugfyllen ble det funnet leirkarskår, en del flintavfall og en pimpstein (C22151 a-b). Svarthaug ble delvis ødelagt under den tyske okkupasjonen, da det ble bygd en bunkers inn i røysa. Bunkersen inngår i dag i en fritidsbolig. Det er også registrert en rundhaug eller jordblandet røys ca 75 meter sør-sørøst for bygningen på 27/32 (ID 80686). Det er gjort flere funn av skålgroper på gården. Ca 125 meter øst for tomten hvor driftsbygningen skal er søkt oppført er det gjort funn av fem skålgroper på en liten bergrygg. (ID 61601). Ved Svarthaug ble det funnet 3 skålgroper på en stor stein ca 10 meter fra røysa (ID 52200). Det er også registrert skålgroper ca 175 meter sørøst for tunet på gården. (ID 42460). Disse skålgropene, 9 til sammen, var risset inn på en stor stein som nå er sprengt i stykker. Ved krysset mellom riksveien og gårdsveien, ca 150 meter sør for tunet på gården ble det også funnet skålgroper på en stor stein (ID 3466). På toppflaten av steinen ble det funnet 34 skålgroper og en del usikre groper. Steinen ble sprengt vekk under den tyske okkupasjonen 1940 1945. Steinen ble kalt liksteinen. Gravkistene ble satt på steinen når man tok en pause på veien inn til Vanse kirke. I tillegg er det gjort et funn av store mengder flint på gård 27/2. Flinten ble funnet ved pløying, og besto for det meste av avslag. Funnet ble gjort ved en stor flyttblokk ca 200 meter nord for tunet på gården. Flintbitene ble ikke tatt vare på. Flyttblokken skal være sprengt bort.
PROBLEMSTILLING OG METODE Driftsbygningen som er søkt oppført ligger på en morenerygg med potensiale for bosetning i bronsealder / jernalder. I tillegg er det registrert ern gravrøys i umiddelbar nærhet til tomten. Slike gravrøyser ligger gjerne på forhistoriske gravplasser, og det vil derfor være potensiale for gravfunn også under markoverflaten. Registreringen ble foretatt ved hjelp av maskinell flateavdekking, hvor matjorden blir fjernet med gravemaskin i parallelle sjakter. Denne metoden blir brukt for å avdekke eventuelle kulturminner under pløyelaget. Dette kan være bosetningsspor, slik som stolpehull og ildsteder. Rester etter gravhauger eller flatmarksgraver kan og så avdekkes ved hjelp av denne metoden. RESULTATER AV REGISTRERINGEN Den vestlige delen av området som blir berørt av utbyggingen er svært omrotet. Her lå det et forsvarsanlegg under 2.verdenskrig, og terrenget er endret som følge av byggeaktiviteten i denne perioden. Den østlige delen av tomten er skilt fra den vestlige med et nord-sørgående steingjerde. I den østlige delen av tomten ble det åpnet tre sjakter i nord-sørlig retning. Sjaktene var 20 30 meter lange og 2-3 meter brede. Sjaktene ble lagt oppe på moreneryggen, med ca 5 meters mellomrom. Matjordlaget var ca 15-20 cm dypt. Undergrunnen besto av rødbrun sand iblandet litt grus. Alle sjaktene var funntomme. Sjaktene markert som røde streker på kartet:
Sjakt 1, tatt mot nord. Spor etter kjøring med dumper ses som mørke felt i undergrunnen. Konklusjon: Det ble ikke registrert synlige kulturminner på tomten. Kristiansand 29.03.2005 Silje Hauge