1 Retningslinje for Trondheim kommunes presisering og håndtering av fosterhjemsavtalens pk. 6.3.2 og pk. 6.3.3., samt rammer for ytelser innenfor pk. 6.3.3. Tekst som er klippet direkte fra fosterhjemsavtalen fra dept. eller fra KS sitt rundskriv står i kursiv. Trondheim kommunes utdyping står med vanlig skrift. Tema som står i blått skal drøftes (forhandles) med bydel. Tema som står i svart skal drøftes (forhandles) med omsorgsenheten. Fosterhjemsavtalens pk. 6.3.2 omhandler løpende utgifter og fosterforeldrenes faste godtgjøring for dette. Fosterhjemsavtalens pk 6.3.3 omhandler nødvendige ekstrautgifter. Utgangspunktet er at fosterforeldres utgifter ved det å ha et fosterbarn skal dekkes av det offentlige. Ut fra retningslinjer fra dept. har Trondheim Kommunen tolket dette slik at de løpende utgiftene med det å ha et ekstra barn i familien dekkes i all hovedsak av barnetrygden og den faste utgiftsdekningen ( pk. 6.3.2.) De utgiftene som påløper i tillegg fordi barnet er et fosterbarn utgjør det som defineres innenfor pk. 6.3.3. Dette er altså utgifter man sjelden ville hatt hvis fosterbarnet var eget biologisk barn, så som samværsutgifter, møtevirksomhet, utredninger/behandling innen helse. Innenfor avtalens pk. 6.3.3 dekkes også stor, nødvendige ekstrautgifter. Hva som inngår i dette er et tolkningsspørsmål, men det forutsettes at det skal være ekstraordinære utgifter, utover det som er vanlig for aldersgruppen. Ingen barn mister rettigheter innenfor andre lovverk fordi det blir fosterbarn. Dette gjelder f. eks. skole, tannbehandling, alle typer helsetjenester og trygdeytelser. Dette innebærer at disse mulighetene alltid skal være benyttet før det sendes søknader til barneverntjenesten. Dette notatet er kun en retningslinje og saksbehandlingen krever individuelle vurderinger. Det som står i kursiv er direkte sitat fra departementet, KS, fosterhjemsavtalen eller fosterhjemsforeningen sin hjemmeside. 6.3.2. Løpende utgifter: Alle løpende utgifter anses dekket av det beløp som månedlig ytes i utgiftsdekning og av barnetrygden. (fra fosterhjemsavtalen) Den faste utgiftsdekningen skal dekke: (fra fosterhjem.no) Matvarer Klær og skotøy ( ut over det barnet skal være utstyrt med ved plassering) Hygiene (vanlig personlig pleie: toalettsaker, bleier, og lignende) Sport, lek og fritid Møbler og husholdningsartikler ( ut over det barnet skal ha ved plassering) Bolig og strøm Reisekostnader ( tilsvarende prisen for månedskort i Oslo) Telefon / mediebruk Bidrag til feriereise
2 Barnetrygden. Bruken av denne er mer vag, men KS sine retningslinjer for bruken av barnetrygd omhandler: (tatt fra fosterhjemsforeningen sin hjemmeside) Skal gå til underhold av barnet, Bør brukes til større utlegg til barnet, utlegg som fosterforeldre tidligere ofte søkte barnevernet om tilleggsdekning for, eks. o Sportsutstyr o Ny sykkel o skoleturer Barneverntjenesten tar som utgangspunkt at fosterforeldrene forvalter barnetrygden til fosterbarnet slik de gjør til egne barn, dog innenfor lovens rammer. 6.3.3 Nødvendige ekstrautgifter: I tillegg til løpende utgifter, skal barneverntjenesten dekke nødvendige ekstrautgifter som oppstår i løpet av fosterhjemsplasseringen. Eksempler på slike ekstrautgifter kan være: a) Utlegg til behandling og lignende som ikke dekkes av folketrygden. Reiseutgifter og egenandeler skal fortrinnsvis søkes dekket av NAV/Helfo. Kommunen dekker kun utgifter som det kan dokumenteres ikke dekkes av NAV og helseforetaket. Ved søknad til Helseforetaket eller NAV/helfo vil deres satser være gjeldende. Det forutsettes at frikort for barnet benyttes. Briller dekkes delvis av NAV/Helfo, restbeløpet dekkes. Kontaktlinser dekkes etter en individuell vurdering. Alternativ behandling dekkes når dette er anbefalt av lege. b) Tannbehandling som ikke dekkes av folketrygden. Fosterforeldrene plikter å påse at folketrygdens andel dekkes derfra. Det resterende dekkes av kommunen. Behandlingen må være skriftlig anbefalt av tannlege. c) Utgifter som knytter seg til eventuell funksjonshemming som ikke dekkes av folketrygden eller av annet lovverk. Grunn- og hjelpestønad må søkes der det er mulig. Oppfølger må påse at dette gjøres. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 må søkes før barneverntjenesten går inn og yter hjelp til avlastning og støttekontakt. Dette må søkes i den kommunen der barnet bor. Avlastning utover det som gis etter helse- og omsorgslovens 3-2 må drøftes med bydel. Bidrag til ferier, leiropphold, fritidsaktiviteter, som krever ekstra tilrettelegging pga funksjonshemming, drøftes og forhandles med omsorgsenheten. d) Utgifter til konfirmasjon eller tilsvarende handlinger. Konfirmasjon dekkes med inntil 3 ekstra KS-satser for utgiftsdekning. Dette dekker alle utgifter, inkludert førkurs/leiropphold, klær til ungdommen, bilder og ev. tapt arbeidsfortjeneste hvis fosterforeldre må ta fri fra jobb. I god tid før konfirmasjonen fattes en beslutning med de økonomiske rammene. Utgiftene dekkes etter hvert etter regning/kvittering. Hvis ønskelig kan fosterforeldrene skaffe seg et kredittkort (i eget navn), hvorpå de sender inn kvitteringer og vi anviser umiddelbart. Kortet må ha en måneds rentefri betalingsutsettelse. Kortgebyr dekkes av omsorgsenheten. Eventuell bunad til konfirmasjonen må vurderes av hvert enkelt fosterhjem og planlegges
3 betalt av fosterhjemmet som for egne barn, med eventuell oppsparing av eks. barnetrygd over tid. Hvis barnet har bodd i fosterhjemmet i kortere tid kan barneverntjenesten bidra økonomisk slik: - Der barnet har bodd 0 3 år: kr. 10.000,- - Der barnet har bodd 3 6 år: kr. 5.000,- - Over 6 år: ingen ekstra ytelse. Husk alltid å vurdere om biologisk familie kan være med å bidra til bunaden, eks. sølv. For biologisk familie kan det føles godt å få bidra til slike varige verdier. Utgifter til dåp og tilsvarende handlinger innenfor andre religioner dekkes med 1 KS, største sats, mot kvitteringer, eventuelt bruk av kredittkort. e) Utgifter til barnehage eller skolefritidsordning. Når begge fosterforeldrene er i fullt arbeid, dekkes barnehage og skolefritidsordning av kommunen. Når en av fosterforeldrene har økonomisk forsterkning slik at den er helt eller delvis hjemme, vurderes barnehage og fritidsordning både ut fra barnets behov og som en forsterkning av /avlastning for fosterhjemmet. Fosterforeldre plikter å si opp plassen i riktig tid før barnet slutter slik at betalingskrav stoppes umiddelbart når barnet slutter. f) Nødvendig skyss til skole/barnehage når barnet har behov for å opprettholde kontakt med sitt opprinnelige nærmiljø. Dette gjelder ikke når skyssen dekkes av fylkeskommunen i henhold til opplæringslovens bestemmelser. Fosterforeldre med forsterkning forventes å kunne kjøre barna med egen bil hvis de er hjemme samtidig med at barnet skal til og fra skole/barnehage. Da dekkes kjøring etter Trondheim kommunes kjøreordning for fosterforeldre. Bruk av off. kommunikasjon eller taxi må drøftes og vurderes individuelt. g) Særlige ekstrautgifter i forbindelse med sports- og fritidsaktiviteter ut fra en konkret vurdering av behov og kostnad. Løpende utgifter til sports- og fritidsaktiviteter dekkes av fosterforeldrenes månedlige utgiftsdekning fra kommunen, eks. kontingenter, stevner, generelle konkurranser, samt utstyr på et gjennomsnittlig nivå. Særlige ekstrautgifter er knyttet til utgifter utover det gjennomsnittlige for aldersgruppen, eks. konkurranseidrett på høyt nivå, aktiviteter som medfører lange reiser/overnatting, musikkinstrumenter, innkjøp av egne dyr til barnet der utgiftene er av en viss størrelse. For fosterbarn som ikke greier å delta i organisert fritidsaktivitet, og der fosterforeldrene får store utgifter pga egen tilrettelegging, kan fosterforeldrene søke utgiftsdekning. Særlige ekstrautgifter drøftes og vurderes individuelt, både faglig og økonomisk. Utgifter til PC når det kreves av hensyn til skolegang, dekkes med max 6.000,-. Det kreves skriftlig anbefaling fra skolen. Ellers kan det søkes om dekning av PC m/forsikring når barnet er fylt 12 år, med inntil 50%, max 3.000,-. Forventet varighet på PC er minimum 4 år. h) Utgifter til utdanning utover grunnskole til avsluttet videregående skole. Ungdommene må søke stipend fra Statens lånekasse der dette er mulig. Det er ikke ønskelig at de søker lån for å gjennomføre videregående opplæring. Utgifter til skolegangen utover det et ev. stipend dekker, dekkes av kommunen. For ungdom med lærlingslønn eller for de som må bo på hybel, må utgiftene vurderes individuelt i et samarbeid mellom ungdom, fosterforeldrene, forvaltning og omsorgsenheten.
4 i) Spesielle utgifter ved flytting fra fosterhjemmet. Spesielle utgifter vurderes å være utgifter utover det som er vanlig når en ungdom flytter. Eks kan være: behov for egen flyttebil, innkjøp av møbler og hvitevarer, forsikring. De totale flytteutgiftene drøftes mellom ungdom, fosterforeldre og barneverntjenesten med tanke på økonomisk fordeling. For ungdom over 18 år, vil egne midler, eks. formue og inntekt, også bli vurdert med tanke på ungdommens selvstendighetsprosess. Ungdommer som evner å bruke sin formue på kjøp av bolig, ytes hjelp til flytting som andre ungdommer uten formue. j) Reiseutgifter fosterforeldrene påføres i forbindelse med samværsordninger, behandlingstiltak for barnet, nødvendig møtevirksomhet og lignende. Fosterforeldres kjøring med egen bil dekkes etter Trondheim kommunenes kjøreordning for fosterforeldre. Dette innbefatter: Kilometergodtgjørelse: som statens satser Diett: kr. 290,- pr. påbegynt døgn for følgeperson, uten kvittering og trekk, når reisen medfører overnatting. Det gis ikke diett for barnet, som vurderes dekket gjennom fast utgiftsdekning. Der fosterforeldre må bistå barnet på samvær dekkes utgifter for den ene fosterforelderen. Hvis det påløper utgifter til ev. overnatting må dette fortrinnsvis skje på de steder der kommunen har avtale. Reiser til ansvarsgruppemøter, samvær, avtalt veiledning og ett kurs pr. år vurderes som nødvendig møtevirksomhet. Hva som inngår i nødvendig møtevirksomhet utover dette, må drøftes individuelt og avtales mellom fosterforeldrene og oppfølger i hver enkelt sak. Det forutsettes at der det er mulig benyttes kollektivtransport ved samvær. For ungdom som bruker kollektivtransport til hverdags, forventes dette benyttet også til samvær hvis mulig. k) Tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med avtalte møter, kurs, veiledning og lignende. Fosterforeldre må, som andre foreldre, benytte sine rettigheter til permisjon med lønn i forbindelse med barns sykdom og oppfølging av helse og barnehage/skole, samt eventuelle rettigheter innenfor NAV/Helfo. Når det gjelder møter med eller i regi av barneverntjenesten gjelder følgende: For fosterforeldre med økonomisk forsterkning slik at en av fosterforeldrene er helt eller delvis hjemme, vil tidsbruk inngå i dette uten ytterligere økonomisk kompensasjon. Fosterforeldre som er i arbeid må primært forsøke å bytte vakter, benytte flexitid og lignende. Utover dette kan tapt arbeidsfortjeneste avtales og dekkes til viktige møter og veiledning. Arbeidsgiver må skriftlig dokumentere at arbeidstakers trekk i lønn og må være avtalet på forhånd med oppfølger. Vi dekker kun de antall timer som går med til møtet og reisetid. Søknad om permisjon fra jobb må søkes i forbindelse med oppfølging av fosterbarnet når det skal til sykehus, tannlege etc. l) Utgifter i forbindelse med skader barnet måtte påføre fosterhjemmet når skadene ikke kan tilskrives fosterforeldrenes åpenbare forsømmelse av mulighet til å forhindre skaden. Dersom skaden dekkes av forsikringsavtale som fosterforeldrene har, skal egenandel og eventuell økning av forsikringspremie betales av barneverntjenesten. Ansvaret for skader barnet måtte påføre tredjemann reguleres av alminnelige erstatningsrettslige regler. Utgifter til generell slitasje og vanlige uhell inngår i den månedlige utgiftsdekningen. Eventuelle skader drøftes og vurderes individuelt. Skader i statlige familiehjem, drøftes og dekkes eventuelt av bufetat.
5 Søknad om dekning av ekstrautgifter skal rettes til barneverntjenesten. Utgiftene skal dokumenteres. Utgiftene må være nødvendige for barnet, fosterforeldrene må søke om dekning og utgiftene må representere en ekstrautgift som familien ellers ikke ville hatt uten barnet. Eks. ved familieplasseringen dekkes ikke familiesammenkomster som også brukes som samvær. Istedenfor å fatte vedtak for hver enkelt utgiftsdekning, kan barneverntjenesten og fosterforeldrene avtale en fast ekstra utgiftsdekning. Ved slik fast utgiftsdekning må det klart fremkomme hvilke utgiftsposter dekningen omfatter. Fast ekstra utgiftsdekning kan eventuelt avtales etter at barnet har bodd i fosterhjemmet en periode. Da må denne perioden brukes til å samle kunnskap om hvor store ekstrautgifter fosterforeldrene har. Slike avtaler skal tidsbegrenses. Begrepet fosterhjem innbefatter; kommunale fosterhjem, ekstra beredskapshjem, statlige familiehjem og beredskapshjem, samt fosterhjem / familiehjem tilknyttet private inst.