SINTEF A1112 RAPPORT Pasienthjelpere i fire kommuner i Hedmark baselinedata for evaluering Karl-Gerhard Hem SINTEF Helse Februar 2007 www.sintef.no
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn og mål...3 1.1 Behandlingsgaranti i Eidskog og Trysil...3 2 Mål for denne rapporten...4 3 Metode...4 3.1 Ventetid ved sykehus...4 3.2 Sykmeldinger og sykepengeutbetalinger...5 3.3 Om kapasiteten i spesialisthelsetjenesten blir bedre utnyttet...5 3.4 Andre virkninger inklusive pasientopplevelsen...6 4 Registreringsmal for pasienthjelperne...6 5 Baselinedata...9 5.1 Ventetider...10 5.2 Sykefravær...13 5.3 Data fra oppstartperioden...14 6 Forslag til evalueringsplan...16 6.1 Ventetid, sykefravær og legeforbruk...16 6.2 Andre virkninger av prosjektet...17
3 1 Bakgrunn og mål Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad har tatt initiativ til et pilotprosjekt som skal gi kortere ventetid for sykehusbehandling. Prosjektet gjennomføres i første omgang i Hedmark, og bygger på gode erfaringer fra blant annet Trysil kommune. Prosjektet innebærer at det skal ansettes pasienthjelpere som skal bistå pasientene med å finne fram til sykehus og spesialister som raskt kan gi den undersøkelsen eller behandlingen de har bruk for. Prosjektet omfatter fire kommuner i Hedmark: Kongsvinger, Hamar, Eidskog og Trysil. Staten har i dag ulike tilbud for å hjelpe pasientene til kortest mulig ventetid, bl.a. ordningen med fritt sykehusvalg der det er etablert et nettsted og et grønt telefonnummer som alle kan ringe. Pasienthjelperne i pilotprosjektet skal bistå pasientene med å bruke disse tilbudene. De skal være til stede og lett tilgjengelige for pasientene i forsøkskommunene, og de skal arbeide raskt og kreativt for å finne tilbud i sykehusene. For noen pasienter kan det være nødvendig med ytterligere hjelp, for eksempel med formidling av beskjeder og transport. Det er helt sentralt i prosjektet at pasienthjelperne skal ha nær og god kontakt med sykehusene. Innbyggerne i forsøkskommunene vil ikke få forrang i sykehusene eller gis bedre pasientrettigheter. De generelle reglene om prioritering skal følges, slik at de som trenger det mest blir hjulpet først. Hensikten er å utnytte ledig kapasitet best mulig. Prosjektet skal følges av forskere for å få sikker viten om hvor godt tiltaket er, eventuelt om det bør gjøres endringer i tiltaket. Pilotprosjektet gjennomføres fra og med høsten 2006 til og med utgangen av 2007. For å kartlegge effekten må det samles inn relevante data før prosjektet starter og mot slutten av prosjektperioden. Det kan også tenkes en formativ evaluering etter at prosjektet har vært i funksjon i en tid for å justere prosjektet. 1.1 Behandlingsgaranti i Eidskog og Trysil To av kommunene har tidligere hatt universelle ordninger der kommunen kjøpte helseforsikring med behandlingsgaranti til alle innbyggerne. I en evaluering finansiert av Norges forskningsråd er det foretatt en gjennomgang av mulige og empiriske effekter av denne ordningen 1. Hensikten med å tegne helseforsikring for alle innbyggerne i de to kommunene Eidskog og Trysil var også her å redusere ventetiden og sykefraværet for innbyggerne. Forfatterne finner ingen effekt av behandlingsgarantien, verken med hensyn til sykefravær eller ventetid for behandling. (op. cit). De har benyttet data fra Norsk pasientregister (NPR), Rikstrygdeverket (RTV) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Data er sammenlignet for de to kommunene ( forsøk ) og fire sammenligningskommuner Løten, Sør-Odal, Grue og Åsnes ( kontroll ). Analysene benytter data fra i alt seks år om gjennomsnittlig ventetid for behandling, antall liggedager på sykehus per innbygger, erstattede sykepengedager per innbygger, alders- og kjønnsstandardiserte dødelighet per 1000 innbygger og andel innbyggere over 80 år. I tillegg er det sammenlignet utviklingen i frie inntekter, tilgang på helsepersonell og utdanningsnivå i de seks kommunene. 1 Askildsen J E, Holmås T H, Nordanger L K. Bør kommuner kjøpe helseforsikrning? Økonomisk forum 9/2006.
4 Dette resultatet viser at det slett ikke er sikkert at man kan påvise en effekt i de samlede ventetider eller sykefravær selv om det i for eksempel Trysil over tre år ble behandlet 1154 pasienter, som hver fikk forkortet sin ventetid i vesentlig grad. 2 Mål for denne rapporten Hensikten med dette forprosjektet er å innhente baselinedata til bruk i hovedevalueringen. Vi har utarbeidet en skisse for den fremtidige evalueringen slik at baselinedata korresponderer med data som samles inn etter implementering av tjenestene i prosjektet. Hensikten med hovedevalueringen vil være å vurdere hvilke virkninger bruk av pasienthjelpere medfører (datakilder i parentes): 1. Får pasientene raskere tilbud om nødvendige undersøkelser og behandling? (gjennomsnittlig ventetid), Sykehus (NPR) 2. Medfører eventuell tilgang til raskere behandling færre eller kortere sykmeldinger? (gjennomsnittlig varighet av sykmelding, totale utbetalinger til sykepenger) (Rikstrygdeverkets register, statistikk fra SSB) 3. Blir kapasiteten i spesialisthelsetjenesten bedre utnyttet? (NPR) 4. Andre potensielle virkninger av prosjektet: reduseres etterspørsel etter kommunale tjenester, medfører prosjektet endringer i kvaliteten av tjenesten, hvordan oppfattes det av pasientene osv. Det vil også være interessant å kartlegge pasienthjelpernes rolleforståelse. I dette forprosjektet er det samlet inn noen baselinedata for 1-2. Videre er det skissert prosjekter for å undersøke noen problemstillinger under punkt 4, og det er definert hvilke data som bør hentes inn for punkt 3. Videre er det oppsummert lokale data fra de fire første månedene i prosjektet. 3 Metode Forprosjektet er gjennomført i samarbeid med oppdragsgiveren, og i dialog med pasienthjelperne. Ved hjelp av Norsk pasientregister hentet ut relevante tall for ventetider for de deltakende kommunene for 2005. Tall for sykefravær er hentet fra Statistisk sentralbyrå sine nettsider (www.ssb.no). I dette forprosjektet er det også utarbeidet en kravspesifikasjon for loggføring, i samarbeid med Pasienthjelperen i hver kommune. Pasienthjelperen registrerer alle kontakter, og for pasientene som inkluderes i prosjektet registreres baseline-data (personalia, diagnose, hvilken spesialisttjeneste han eller hun søker og hvilke tjenester som ytes fra hjelperne). Det er her benyttet innspill fra pasienthjelperne i alle de fire deltakende kommunene. I evalueringen av prosjektet foreslås det at man både foretar en oppsummering av de lokale dataregistreringer og ser dette opp mot registerdata. Ved et visst omfang av ventetidsbesparelser skal dette gi seg utslag i de totale tallene for de fire deltakende kommunene. Data for de første måneders registrering inngår i rapporten fra baselineprosjektet. 3.1 Ventetid ved sykehus Data om ventetid ved spesialisthelsetjenesten rapporteres i dag rutinemessig til Norsk pasientregister (NPR), både i form av aktivitetsdata og ventelistedata (Ventsys). Ventsys-data baserer seg på henvisninger, og inneholder opplysninger om de totale ventetider ved det enkelte sykehus, brutt ned på pasientgrupper og fagområder. Aktivitetsdata gir i tillegg til ventetid
5 (definert som inn-dato minus henvisningsdato) opplysninger om diagnose og eventuelle operasjonskoder. Men de gir kun data for pasienter som er behandlet, de sier (foreløpig) ikke noe om pasienter som står på venteliste på et gitt tidspunkt. Vi har her benyttet aktivitetsdata fra sykehusene for å presentere ventetid for pasienter fra de fire aktuelle kommunene. I og med at det stadig er en utvikling i ventetider etter som helsetjenestene og demografien utvikler seg, vil det være nødvendig å sammenligne endringer i ventetid med tilsvarende endringer i helsevesenet for øvrig. Det må foretas sammenligninger med utviklingen i ventetid både i Norge og i Helseregion Øst. Ventetiden er beregnet separat for pasienter som kommer fra de fire aktuelle kommunene. Det er foretatt et utvalg av tjenester, utredninger og behandlinger som benyttes som indikatorer for ventetider for sykehusbehandling. Utgangspunktet for seleksjonen av indikatorer har vært de tjenestene som er definert og som tidligere ble presentert som historiske ventetider i løsningen for fritt sykehusvalg (www.sykehusvalg.no). Disse handler i stor grad om kirurgiske prosedyrer. I tillegg har vi sett på nevrologisk utredning, fordi dette er en hyppig forekommende undersøkelsestype. Det er her ikke presentert baselinedata for psykisk helsevern for voksne. Om det viser seg at disse tjenestene kommer til å inngå med noe omfang, kan det være relevant å inkludere slike tall i hovedevaluering. Disse vil da kunne beregnes retrospektivt. 3.2 Sykmeldinger og sykepengeutbetalinger I Rikstrygdeverkets sykefraværsregister registreres fortløpende alt legemeldt sykefravær, og det offentliggjøres kvartalsvis av SSB 2. Antall sykefraværsdager registreres på den enkeltes bokommune, og kan således monitoreres for de fire deltakende kommunene (forsøk). Analysene foretas for forsøkskommunene relatert til de andre kommuner i Hedmark, de andre kommunene innen helseregion Øst samt alle kommuner i Norge (kontrollgrupper). Utviklingen i sykefraværet i forsøkskommunene kartlegges relativt til kontrollgruppene. Hvis utviklingen viser seg å være vesentlig eller signifikant forskjellig fra kontrollgruppene, vil det kunne indikere en sammenheng med forsøket. Imidlertid er det usikkert om sykemeldingsvarighet direkte kan brukes som et suksessmål i dette prosjektet. Mange tjenester i spesialisthelsetjenesten vil øke sykefraværsvarighet. Mange vil være arbeidsføre mens de venter på en operasjon, mens inntak til sykehuset vil initiere en lengre sykefraværsperiode i forbindelse med rehabilitering. Over tid vil vi likevel anta at et vellykket prosjekt vil bidra til lavere sykefravær totalt, gitt at man reduserer ventetidene for behandling. 3.3 Om kapasiteten i spesialisthelsetjenesten blir bedre utnyttet Det er ikke mulig ut fra NPR-data direkte å måle endringer i kapasitetsutnyttelsen ved sykehusene, for eksempel ved bruk av pasienthjelpere. Ingen sykehus opererer offisielt med ledig kapasitet, men de rapporterer data om aktivitet og ventelister. Det er derfor vanskelig å finne ut om pasienthjelpere i seg selv gir økt kapasitetsutnyttelse. SINTEF Helse gjennomførte i 2001 en undersøkelse blant somatiske sykehus for å kartlegge mulige kapasitetsreserver ved norske sykehus innenfor ordinær drift, eller ved ekstraordinære tiltak 3. Undersøkelsen viste at mange av sykehusene hadde muligheter til å behandle flere pasienter. Tiltak for å stimulere økt pasientflyt mellom sykehusene, sammen med tiltak på 2 Se SSBs sykefraværsstatistikk: http://www.ssb.no/emner/06/02/sykefratot/ 3 Bård Paulsen og Lars Rønningen: Kapasitetsreserver i norske sykehus? SINTEF rapport STF78 A015011. 2001.
6 personellsiden, så ut til å være de viktigste tiltakene for å realisere reservekapasiteten ved sykehusene. Det ble også vist at utnyttelse av operasjonsstuer kan være en viktig faktor for å forklare ulikheter i kapasitetsutnyttelsen. Tall for ventetider vil likevel kunne gi visse indikasjoner på endringer i kapasitetsutnyttelsen. Vi foreslår følgende analyser: 1. Andel av pasientene som må vente lengre enn normventetider, satt av fagpersoner innenfor enkelte fagområder 4. Dette er også en indikasjon på om ventetidene blir kortere. 2. Hvis den gjennomsnittlige ventetidene sykehusene imellom blir utlignet (dvs. mindre forskjeller) for ulike pasientgrupper vil det være et tegn på bedre eller mer rasjonell kapasitetsutnyttelse, for eksempel innen en region. Ordningen med fritt sykehusvalg er nettopp ment å bidra til en slik utvikling. En slik utvikling kan likevel ha andre årsaker, for eksempel endringer i henvisningspraksis eller etablering eller nedlegging av konkret kapasitet. I hvert enkelt tilfelle må dette undersøkes i tillegg til den konkrete analysen av ventetider. Data her vil være de samme som presenteres i avsnitt 5.1 nedenfor. Man kan også etablere en hypotese om at kortere ventetid medfører at færre legges inn som øyeblikkelig hjelp, spesielt innenfor medisinske fagområder. Ved å analysere andelen av befolkningen i de fire forsøkskommunene som blir lagt inn som ø-hjelp, før og i løpet av prosjektperioden kan man til en viss grad undersøke denne hypotesen med basis i NPR-data. Dette kan gjøres retrospektivt. 3.4 Andre virkninger inklusive pasientopplevelsen Erfaringene fra den første delen av prosjektet høsten 2006, samt erfaringene fra Eidskog og Trysil i de foregående år med kjøp av helseforsikring, viser at pasienthjelpere kan bidra til at pasienter kan hjelpes til å få raskere behandling. Det vil også være viktig å dokumentere eventuelle andre virkninger av prosjektet, for eksempel om pasientene føler seg bedre ivaretatt, om legene blir avlastet etc. Videre vil det være interessant å kartlegge hvordan pasienthjelperne selv oppfatter sin oppgave hvordan er deres rolleforståelse i prosjektet? 4 Registreringsmal for pasienthjelperne Pasienthjelperne i Kongsvinger, Hamar, Eidskog og Trysil benyttet i utgangspunktet fire ulike varianter av det samme skjemaet for å registrere aktiviteten. I samarbeid med pasienthjelperne ble de fire registreringssystemene som benyttes gjennomgått. Ut fra denne prosessen ble det utarbeidet et nytt registreringssystem som vil dekke både databehovet hos Sosial- og helsedirektoratet for løpende oppfølging av prosjektet, og evaluators behov for den endelige evalueringen. Et viktig formål med registreringssystemet er å ha en løpende oversikt over aktiviteten, og å dokumentere effekten av arbeidet i form av innspart ventetid for pasientene som får hjelp. Det er også detaljerte registreringer av alder, kjønn, type lidelse og hvor pasientene blir henvist, samt en grov oversikt over ressursforbruket for hver pasient (= tid). Aktivitetene registreres i et Excel-regneark, der en linje tilsvarer en pasient med en gitt medisinsk problemstilling. Dette synes som en fornuftig og enkel måte å registrere på. Et alternativ kunne ha 4 Eksempler på slike normventetider er nylig publisert i en prosjektrapport: Rett prioritering i Helse Øst, i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Oslo og Hamar 31.desember 2005.
7 vært å benytte henvisning som enhet, slik at flere henvisninger for den samme pasient (for eksempel først til utredning og dernest til behandling) ble registrert som to linjer. Men løsningen som er valgt innebærer at mer aktivitet for den samme pasient registreres derfor i samme linje. Nedenfor listes opp hvilke opplysninger som registreres for hver pasient (tabell 1). Datafelt som ikke er nevnt kan benyttes om man ønsker å registrere disse opplysningene lokalt. Den største utfordringen har vært å lage en felles lest for å registrere ventetider for utredning og behandling. Det er valgt ulike lokale løsninger i dag, der noen skiller mellom røntgen, utredning og behandling, mens andre kun har utredning og behandling. Vi har valgt den siste løsningen, men der man angir type utredning, i form av et datafelt med røntgen (R), lab (L) spesialistutredning (S) eller poliklinikk. Tabell 1. Innholdet i de lokale registreringer Kol Felles Forklaring, koder A Saksnummer/Kunde B Avsluttet Ja: Saken er ferdig, Blank eller Nei: Saken er ikke ferdig C Reg.dato Bruk standard format yyyy-mm-dd D Kjønn K/M E Alder A/B/C (18 67 over) F Sykmeldt? ja/nei G Lidelse Fagområde (Ventsys.) Ortopedi deles i Hofte, kne og annet. Se NPR s ventelistestatistikk nedenfor H Hvem kontakter? Pasient, lege, familie, andre I Utredning R: Røntgen, L: Laboratorium, S: Spesialist (evt. poliklinikk) J Vurd dato Evt. dato for vurdering av henvisning K Vurd sted L Behandlingsdato M Behandlingssted N Offentlig/privat O / P (Utredning eller behandling) O Antatt ventetid utredning Antall uker P Antatt ventetid - behandling Antall uker Q Faktisk ventetid utredning Antall uker R Faktisk ventetid behandling Antall uker S Tidsbruk a - Et enkelt svar på telefon (<10 min) b - Flere telefoner og tilbakekontakt (10 min -1 time) c - Omfattende utredning og assistanse (>1 time) T Henvendelse gjelder a - gitt info om tilbud b - gitt info om ventetid c - gitt info om kvalitet d - gitt info om rettigheter e - annen info el veiledning f - bistått med bestilling av time g - bistått med transport h - bistått med søknader el forespørsler i - bistått med flytting av henvisning j - andre tjenester Flere bokstaver kan være aktuelle.
8 Lidelse/fagområde deles i følgende kategorier (fra ventelistestatistikk fra NPR, se www.npr.no ) Tabell 2. Fagområder 10 Generell kirurgi 20 Barnekirurgi (<15) 30 Gastroenterologisk kirurgi 40 Karkirurgi 50 Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi). Her angis nærmere problemstilling, i det minste hofte kne eller annet. 60 Thoraxkirurgi (inklusiv hjertekirurgi) 70 Urologi 80 Kjevekirurgi og munnhulesykdom 90 Plastikk-kirurgi 100 Nevrokirurgi 110 Generell indremedisin 120 Blodsykdommer 130 Endokrinologi 140 Fordøyelsessykdommer 150 Hjertesykdommer 160 Infeksjonssykdommer 170 Lungesykdommer 180 Nyresykdommer 190 Revmatiske sykdommer 200 Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp 210 Anestesiologi 220 Barnesykdommer 230 Fysikalsk medisin og rehabilitering 240 Hud og veneriske sykdommer 250 Nevrologi 260 Klinisk nevrofysiologi 280 Ikke-kirurgisk kreftbehandling 290 Øre-nese-hals sykdommer 300 Øyesykdommer 330 Yrkes- og arbeidsmedisin 340 Transplantasjon
9 5 Baselinedata I denne delen av rapporten gjengis de viktigste baselinedata, dvs. de data som senere kan benyttes til sammenligning for å se om prosjektet har nådd sine mål. Det er i hovedsak lagt vekt på data om ventetider i spesialisthelsetjenesten, og offentliggjorte data om legemeldt sykefravær hos SSB. Fordi prosjektene startet høsten 2006 med en oppstartperiode burde vi kunne forvente full effekt fra og med 1.1.2007. Vi har derfor definert situasjonen i 2005 som baseline. Forsøksperioden vil være hele eller deler av 2007. I og med at Trysil og Eidskog har hatt lignende ordninger i årene før prosjektperioden vil det trolig kunne forventes en mindre effekt her enn i Hamar og i Kongsvinger.
10 5.1 Ventetider Totalt sett er ventetidene i de fire forsøkskommunene slik de her er definert i utgangspunktet ikke særskilt avvikende fra hverandre (Tabell 3). For noen typer av inngrep kan vi se forskjeller, men det må bemerkes at antall inngrep ofte er lavt. Totalt sett varierer ventetidene mellom gjennomsnittlig 144 dager for Kongsvinger og 158 dager for Eidskog. Ventetiden som her er oppgitt er tiden fra henvisning til behandling. Det er lik summen av ventetid for utredning og for behandling (som oftest en operasjon). Tabell 3. Ventetider for utvalgte tjenester for forsøkskommunene. Gjennomsnittlig antall dagers ventetid og antall pasienter 5. 2005 Ventetid Antall pasienter Kongsv. Hamar Eidskog Trysil Total Kongsv. Hamar Eidskog Trysil Total Andre tjenester 148 157 162 160 155 6124 7591 2011 1647 17373 Lyskebrokk 98 72 90 55 79 16 37 13 8 74 Gallestein 46 144 55 68 84 22 17 4 5 48 Nyrestein,operasjon 157 85 94 105 2 4 2 8 Nyrestein, knusing 140 45 101 7 5 12 Prostata 306 134 114 106 159 8 22 4 8 42 Kneleddsartrose 236 159 219 100 179 16 23 11 11 61 Diskusprolaps 110 133 120 143 126 21 36 7 7 71 Menisk 129 94 136 77 108 27 54 13 6 100 Korsbånd 190 146 169 79 156 6 8 2 2 18 Hofteleddsartrose 172 144 156 96 146 32 39 10 18 99 Åreknuter 75 237 187 192 204 9 41 5 7 62 Grå stær 49 98 36 37 62 91 77 32 31 231 Mannlig sterilisering 214 330 159 108 226 2 2 1 1 6 Kvinnelig steriliser. 194 80 197 143 4 4 1 9 Nesunket livmor 166 182 124 37 162 20 28 4 4 56 Fjerning av livmor 82 52 57 9 52 5 7 2 4 18 Hjerte, bypass 179 63 27 19 70 1 2 1 1 5 Hjerte: PTCA 69 31 29 31 41 3 4 2 2 11 Fjerning av mandler 134 135 152 163 140 35 39 17 8 99 Brystkreft 54 174 6 25 116 10 21 1 5 37 Livmorhalskreft 75 43 142 14 67 11 7 4 4 26 Lungekreft 115 115 1 1 Tykktarmskreft 82 102 31 117 89 19 20 6 7 52 Prostatkreft 37 73 92 58 4 1 2 7 Nevrologisk utrdn. 106 107 140 103 110 277 439 85 72 873 Total 144 153 158 152 151 6768 8532 2237 1862 19399 Kilde: NPR 5 Antall pasienter er her regnet ut fra antallet som har godkjente ventelistedata. Det reelle antallet pasienter er noe høyere enn dette, for eksempel ved øyeblikkelig hjelp.
11 Ventetidene i de fire forsøkskommunene (forsøk) er heller ikke særskilt avvikende fra resten av Hedmark (kontroll) (tabell 4). Tabell 4. Ventetider for utvalgte tjenester for forsøkskommunene og Hedmark. Gjennomsnittlig antall dagers ventetid og antall pasienter 6. 2005 Ventetid Antall pasienter Forsøk Kontroll Hedmark Forsøk Kontroll Hedmark Andre tjenester 154 155 154 37777 17373 55150 Lyskebrokk 79 79 79 192 74 266 Gallestein 80 84 81 118 48 166 Nyrestein, operasjon 70 105 81 16 8 24 Nyrestein, knusing 80 101 85 37 12 49 Prostata 126 159 135 123 42 165 Kneleddsartrose 139 179 154 100 61 161 Diskusprolaps 113 126 117 170 71 241 Menisk 74 108 83 298 100 398 Korsbånd 147 156 150 34 18 52 Hofteleddsartrose 119 146 127 228 99 327 Åreknuter 196 204 198 183 62 245 Grå stær 63 62 63 479 231 710 Mannlig sterilisering 171 226 179 40 6 46 Kvinnelig sterilisering 69 143 85 33 9 42 Nesunket livmor 91 162 109 168 56 224 Fjerning av livmor 57 52 56 45 18 63 Hjerte, bypass 55 70 63 4 5 9 Hjerte: PTCA 72 41 64 33 11 44 Fjerning av mandler 148 140 145 226 99 325 Brystkreft 76 116 88 92 37 129 Livmorhalskreft 74 67 72 71 26 97 Lungekreft 81 115 84 8 1 9 Tykktarmskreft 80 89 83 115 52 167 Prostatkreft 102 58 93 28 7 35 Nevrologisk undersøkelse 124 110 119 2106 873 2979 Total 149 151 149 42724 19399 62123 Kilde: NPR 6 Antall pasienter er her regnet ut fra antallet som har godkjente ventelistedata. Det reelle antallet pasienter er noe høyere enn dette.
12 For en ytterligere sammenligning gjengis tilsvarende tall for Helseregionen og for landet (tabell 5). Tabell 5. Ventetider for utvalgte tjenester for Helseregion Øst og landet. Gjennomsnittlig antall dagers ventetid og antall pasienter 7. 2005 Helse Øst Norge Tjeneste Gj.sn Antall Gj.sn Antall Andre tjenester 197 699 561 176 2 723 089 Lyskebrokk 91 1 168 101 4 809 Gallestein 76 790 94 3 170 Nyrestein, operasjon 118 234 111 704 Nyrestein, knusing 98 414 127 1 373 Prostata 117 611 142 3 141 Kneleddsartrose 206 720 198 2 415 Diskusprolaps 177 1 153 138 3 761 Menisk 79 2 051 93 7 553 Korsbånd 158 306 173 1 026 Hofteleddsartrose 170 1 566 158 5 473 Åreknuter 179 1 065 193 4 625 Grå stær 73 2 087 94 15 694 Mannlig sterilisering 165 256 139 1 198 Kvinnelig sterilisering 119 100 106 611 Nesunket livmor 146 657 173 3 973 Fjerning av livmor 87 205 116 1 037 Hjerte, bypass 39 281 51 1 025 Hjerte: PTCA 73 415 78 885 Fjerning av mandler 140 742 143 7 081 Brystkreft 75 656 57 3 167 Livmorhalskreft 75 328 92 1 662 Lungekreft 36 82 42 333 Tykktarmskreft 110 667 87 2 648 Prostatkreft 120 132 129 503 Total 195 716 247 175 2 800 956 Kilde: NPR 7 Antall pasienter er her regnet ut fra antallet som har godkjente ventelistedata. Det reelle antallet pasienter er noe høyere enn dette.
13 5.2 Sykefravær Data fra Statistisk sentralbyrå viser kvartalsvise tall for tapte dagsverk på grunn av egenmeldte og legemeldt sykefravær for arbeidstakere 16-69 år. Statistikkbanken gir mulighet for å ta ut tall etter kommune for legemeldt sykefravær, noe som utgjør i størrelsesorden 85 til 90 prosent av totalt sykefravær. Vi vil også anta at egenmeldt sykefravær (som er 1-10 dager i IA-bedrifter og 1-3 dager i andre bedrifter) i liten grad vil være påvirket av Pasienthjelp-prosjektet. Tabell 6. Legemeldt sykefravær i forsøkskommunene. Prosent av avtalte dagsverk 0402 Kongsvinger 0403 Hamar 0420 Eidskog 0428 Trysil 2000K2 6,6 6,2 6,9 6,3 2000K3 6,8 6,1 6,7 7,3 2000K4 6,8 6,3 6,2 6,9 2001K1 6,9 6,8 6,6 7,5 2001K2 6,9 6,2 6,8 7,7 2001K3 7,6 6,5 7,6 7,7 2001K4 7,2 6,7 7,3 6,5 2002K1 7,7 7,4 7,6 7,9 2002K2 7,5 6,7 7,2 7,5 2002K3 8,1 7,1 7,9 8,2 2002K4 8,2 7 7 8,6 2003K1 8,8 7,1 7,7 7,8 2003K2 8,6 7,2 7 7,8 2003K3 8,6 7,3 7,2 8,2 2003K4 8,3 7,4 7,5 7,9 2004K1 8,6 7,2 8,1 7,1 2004K2 7,1 6,2 7,3 6,5 2004K3 6,1 5,6 6,6 5,2 2004K4 6,1 5,7 6,1 5,6 2005K1 6,5 5,8 6,6 6,4 2005K2 6,5 5,4 6 6,6 2005K3 6,6 5,8 7,2 7,7 2005K4 6,6 6,1 6,2 7,4 2006K1 7,3 6,6 6,5 7,3 2006K2 6,9 6,6 6,3 6,9 2006K3 7,6 6,6 6,7 6,4 Kilde: Statistisk sentralbyrå Disse data, sammenlignet med tall for hele landet, vil kunne indikere en effekt av forsøket.
14 Figur 1. Sykefravær for Norge 5.3 Data fra oppstartperioden Vi har fått tilsendt avidentifiserte kopier av de lokale registreringene i de fire aktuelle kommunene pr. 31. desember 2006. De viser at det i alt er registrert 253 saker eller henvisninger i oppstartperioden (tabell 7). Tabell 7. Antall saker i oppstartperioden og før 1.9.- 31.12 Før 1.9 I alt Eidskog 40 64 104 Hamar 59 0 59 Kongsvinger 34 6 40 Trysil 120 28 148 I alt 253 98 351 Det er også registrert 98 saker før prosjektet startet 1. september 2006, hvorav 64 i Eidskog. Type tjenester - diagnoser Nedenfor vises en oppsummering av alle 351 sakene med hensyn på medisinsk problemstilling (diagnose eller type operasjon) og lokalt beregnet innspart ventetid.
15 Tabell 7. Type tjenester eller diagnoser i alle fire kommuner. Antall og prosent Antall Prosent Uoppgitt 5 1,4 Aneurisme 2 0,6 Anorexia 1 0,3 Barn.pol 1 0,3 Br.red 1 0,3 brokk 2 0,6 Bryst 1 0,3 Coloskopi 3 0,9 Cyste 1 0,3 Emboli 1 0,3 Fettkul 1 0,3 Finger 3 0,9 Fot 5 1,4 Fys.med.reh. 2 0,6 Gastro 19 5,4 Gen.kirurgi 4 1,1 Gynekologi 6 1,7 Hernia 1 0,3 Hjerte 12 3,4 Hode 1 0,3 Hofte 5 1,4 Hormon 1 0,3 Hud 14 4,0 Hæl 3 0,8 Hånd 2 0,6 Indremed 11 2,9 Info 1 0,3 Karsykd. 1 0,3 Kir.pol 1 0,3 kirurgi 1 0,3 Kne 28 8,0 Koloscopi 1 0,3 Korsbånd 1 0,3 Lunge 3 0,9 Mammografi 2 0,6 Menisk 1 0,3 migrene 1 0,3 Nevrologi 28 8,0 Ortopedi 66 18,9 Overvekt 2 0,6 Parkinson 1 0,3 Plastikk 2 0,6 Prolaps 4 1,1 Prostata 4 1,1 Psykiatri 5 1,4 Psykolog 2 0,6 Pust 1 0,3 Revma 4 1,1 RTG 2 0,6 Rygg 23 6,6 Urologi 6 1,7 Veiledn. 10 2,8 ØNH 15 4,3 Øre 2 0,6 Øye 18 5,1 Total 351 100,0 I alt 19 prosent av sakene (66) omhandler direkte ortopedi. I tillegg har vi 80 saker som mer spesifikt omhandler finger, fot, hofte, kne, rygg og skulder. Det er i alt 22,9 prosent. Det betyr at i
16 alt 42 prosent av sakene er innen ortopedi. Det kan også være interessant å merke seg at det har vært 7 saker (2 prosent) innen psykisk helse. Beregnet, innspart ventetid Tabell 8. Antatt ventetid, oppnådd ventetid og spart ventetid etter kommune. Antall uker. Fra 1.september - 31.desember 2006 Eidskog Hamar Kongsvinger Trysil I alt Antatt ventetid 508 763 309 1618 3198 Oppnådd ventetid 129 146 49 382 706 Spart ventetid 379 617 260 1236 2492 Tabellen viser pasientveiledernes registreringer for antatt ventetid og oppnådd ventetid. I alt er det i oppstartperioden i følge disse lokale rapportene spart inn nesten 2500 uker ventetid. Andelen private tjenester Oversiktene fra kommunene viser også at det er nokså nær 50 prosent av tjenestene som benyttes ved private tilbydere, og 50 prosent ved offentlige. 6 Forslag til evalueringsplan I henhold til bestillingen for dette forprosjektet vil vi nedenfor skissere hvordan man kan gjennomføre en evaluering av prosjektet. Det er formulert spørsmål som det vil være aktuelt å svare på i evalueringen. Vi mener at statistikk alene ikke dekker oppdragsgivers hensikt med evalueringen. Vi foreslår derfor at evalueringen deles opp i en kvantitativ og en kvalitativ del. Ut fra formålet som er beskrevet for prosjektet kan vi formulere følgende hovedspørsmål som bør besvares: Har prosjektet medført: 1. Kortere ventetider? (deltakende pasienter, andre pasienter) 2. Reduksjon i sykefravær? 3. Tidligere avklaringer av sykdomstilstander? (raskere diagnose) 4. Riktigere henvisninger? 5. Bedre ivaretakelse av pasientene i prosessen? (informasjon, service, kvalitet ) 6. Avlastning for legene? 7. Bedre utnyttelse av kapasiteten i spesialisthelsetjenesten? 8. Endringer i pasientenes rolleforståelse? 9. Endringer i prioriteringer og pasientsammensetning? Sist, men ikke minst, bør det foretas en samlet kost-nyttevurdering av de samlede resultatene, av kvantitativ og kvalitativ art, i forhold til ressursene som er benyttet i prosjektet. 6.1 Ventetid, sykefravær og legeforbruk Hensikten med å gjennomføre en kvantitativ evaluering vil være å finne ut om prosjektet har nådd sitt hovedmål: At pasienter i de fire forsøkskommunene får kortere ventetider enn de ellers ville ha fått. Og eventuelt om sykefraværet blir redusert, og om kapasiteten i spesialisthelsetjenesten blir bedre utnyttet. Dette omhandler spørsmål 1, 2 og 7 i rekken av spørsmål over.
17 Dette gjennomføres som en sammenlignende analyse, der en ser på utviklingen i ventetider og sykefravær for pasientene i prosjektkommunene (forsøk) og sammenligner dem med utviklingen i en annen gruppe kommuner (kontroll). Det kan være flere måter å gjennomføre en slik analyse på, for eksempel i valg av kontrollkommuner. Om man har nasjonale tall vil alle andre kommuner (eller landsgjennomsnitt) være en aktuell gruppe. Statistisk sett er dette den mest robuste metode, med tanke på varians. Men det vil også være interessant å foreta sammenligningen innen fylket og evt. helseregion for en mer lokal sammenligning med nabokommunene. Metode data Datakildene til analysene vil være de samme som i forprosjektet, i hovedsak Norsk pasientregister for ventetider og antall pasienter ved sykehus fra de deltakende kommunene. Videre vil Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no) offentliggjøre detaljerte tall for legemeldt sykefravær. Legeforbruk Det er reist spørsmål om prosjektet vil kunne påvirke etterspørsel eller forbruk av legetjenester i kommunene. For å vurdere dette spørsmålet kan man følge trygdens utbetalinger til konsultasjoner hos primærlegene i de deltakende kommunene relativt til et kontrollutvalg. Data fra dette vil man få fra Rikstrygdeverkets regnskap. 6.2 Andre virkninger av prosjektet Den kvantitative delen av evalueringen vil ikke kunne besvare alle de relevante spørsmålene. Vi foreslår derfor også å gjennomføre en kvalitativ evaluering for å søke svar på andre viktige spørsmål. Primærleger og helsepersonell i kommunene Det bør gjennomføres en retrospektiv undersøkelse blant et utvalg av spesialister og primærleger mot slutten av prosjektet, både i forsøkskommunene og i et utvalg av de andre kommunene i Hedmark: Hva har vært erfaringene med forsøket, har pasientene fra de fire forsøkene hatt lavere bruk av disse tjenestene, har pasientene fått et bedre helsetilbud osv. Sykehusenes erfaringer Man kan også gjennomføre en retrospektiv undersøkelse blant sykehus for å undersøke deres erfaringer med prosjektet. Et sentralt spørsmål er om pasienter som er henvist i prosjektet har fortrengt andre, ordinære pasienter, eller om man har klart å benytte eventuell ledig kapasitet i prosjektperioden. Pasienthjelpernes rolleforståelse Gjennom intervjuer med alle de deltakende pasienthjelperne kan man både kartlegge deres erfaringer med prosjektet, og den rolleforståelse de har i utførelsen av sin oppgave. Det vil også her være viktig å få fram forslag til forbedringer. Pasientenes erfaringer For å svare på i hvilken grad pasientene har nytte av prosjektet vil vi foreslå en spørreskjemaundersøkelse til et utvalg av pasientene. Viktige spørsmål her vil være om man føler seg bedre ivaretatt, om man eventuelt opplevde kortere ventetider, om man fikk kortere sykmelding osv. Også her vil det være viktig å kartlegge også negative erfaringer og forbedringspotensial.