I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27,

1 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Referat Ny rammeplan for ingeniørutdanning : Fagmøte: Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember 2011 - Torsdag 8. desember 2011 I ÅLESUND - Quality Hotel Waterfront, Nedre Strandgate 25-27, Fagmøtet ble avholdt i Ålesund 7.-8.desember 2011 med 28 deltakere fra ingeniørutdanningene i Norge samt studentrepresentanter fra studentparlament og NITO. Tema for fagmøtet var Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen. Studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen er ikke obligatorisk, men er et tilbud til studentene som institusjonene selv avgjør om de vil tilby. Studiepoenggivende praksis kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Målsettingen med møtet var å skape en felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen og at en oppnår faglige kontakter mellom institusjonene som grunnlag for framtidig godt samarbeid om å skape en god teknologisk utdanning. Dag 1 7.desember 2011 Fagmøteleder Terje Tvedt ønsket velkommen til fagmøtet og presenterte fagtilbudet ved Høgskolen i Ålesund. 1. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen. Intensjoner og med ny rammeplan og status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Thovaldsen, NRT. Presentasjonen er vedlagt. Dette er det 15. fagmøtet i høst. Det har vært 20 fagmøter i 2011. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanningen er den 5.versjonen. Den første kom i 1984. Grunn og videreutdanning har endret seg mye siden 1984. UH-loven har blitt

2 endret 2 ganger og det er kommet mange meldinger fra departementet om mange tema; realfag, forskning, entreprenørskap og utdanningslinja. Fagdidaktiske endringer som Beregningsorientert utdanning. Computer in Science education (CSE) har blitt utprøvd (Knut Morken) v/uio. Hvorfor ny rammeplan? Dept. bestilte en evaluering av NOKUT for å bedømme norsk ingeniørutdanning. Evalueringen dokumenterte svakheter i dagens utdanning. Et kvalifikasjonsrammeverk med krav om å beskrive utdanningen i form av læringsutbytte (kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse) og SAK (Stjernøutvalget light) Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon. Ny rammeplan og retningslinjer Rammeplanutvalg forskrift og retningslinjer. Læringsutbytte som er beskrevet i retningslinjene er førende fra dept sin side. Retningslinjene måtte bearbeides og tilpasses vedtatt forskrift. Ansvar for det er gitt NRT. Retningslinjene må videreutvikles Implementering Startet med 6 fagmøter som skulle utarbeide LUB (Læringsutbytte) (bygg, data, elektro, kjemi, maskin og maritim) Ny serie med fagmøter for å justere LUB til vedtatt forskrift. Fagmøtenes forslag fulgt opp i retningslinjene av NRT. NRT har fått ekstra midler av KD til arbeide både med implementering og til arbeidet med SAK. De 15 fagmøtene har inneholdt: Matematikk hva har skjedd med matematikken etter reform 94, de andre realfagene, innføring i ingeniørfag samfunnsfag. Bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Alternative opptaksveier og overgang. (Vi har ei stor utfordring her). Ingeniørfaglig systemtenkning, forskningsbasert utdanning og bacheloroppgaven, internasjonalisering og studiepoenggivende praksis. Tre (fem) har allerede startet opp i h h til den nye rammeplanen Høgskolen i Gjøvik, UiA, (OFA Oslofjordalliansen) Forventning til prosessen: Mestringsforventning, interesseverdi, identitetsverdi, nytteverdi, relativ kostnad. Departementets forventning : Indikatorene en nyttig sjekkliste. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer. Læringsformer er forankret i oppdaterte ingeniørdidaktiske kvalifikasjoner. Samarbeid om læringsformer med andre fagmiljøer, herunder pedagogiske. Variasjon i lærings- og vurderingsformer. Ingenørfaglig rammeplanen beskriver en profesjonsutdanning ikke en bachelor i MNT-fag. To nye elementer: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder og ingeniørfaglig systemtenkning.

3 Likhet - Med felles forståelse av at studentene har oppnådd det samme læringsutbytte. Institusjonene har frihet til å velge innhold, organisering og vurderingsform for å oppnå det. Kun ett emne er definert i Rammeplanen og det er Bacheloroppgaven på 20 stp. Institusjonene er ansvarlig for å utarbeide utdanningsprogram hvor alle studentene har oppnådd læringsutbyttet i h h til 2. Rundskriv F-02/2011 - Ledelsen ved institusjonen skal legge til rette forholdene slik at fagmiljøene kan utvikle Utdanningen skal ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis har oppnådd samme læringsutbytte. Studiepoenggivende praksis skal være relevant i forhold til studentens spesialisering. Skal gi erfaring med ingeniørens arbeid og yrkesutøvelse og må komme sent i studiet. Et krav er at studenten må integrere teori og praksis i reelle ingeniørfaglige prosjekter. Hvis institusjonen tilbyr studiepoenggivende praksis i ingeniørutdanningen skal institusjonens regelverk for kvalitetssikring av obligatoriske krav følges. Institusjonene har ansvar for - Emnebeskrivelse for studiepoenggivende praksis - Institusjonen har kvalitetsansvaret - Institusjonen skal samarbeid med praksisinstitusjon for helhet og sammenheng - Studenten er student ikke ansatt man må sikre studenten mot ulykke. Forsikring? Rammeplan av 2005 Praksis kan brukes i et ledd i studiet. Institusjonenen må holde unna den gamle rammeplan. SAK Samarbeid Arbeidsdeling Konsenstrasjon Departementet mener man har penger. Institusjonene tilbyr mye mer enn de har penger til. Departementet ønsker større og mer robuste miljøer. Spørsmål og kommentarer: Kan man ha praksis innenfor ledelse? Thorvaldsen : Studentene er neppe erfaren innen ingeniørfaglig ledelse på tidspunktet. Kommentar fra HiSt: Det er ei stor utfordring å starte med praksis fra skratch men for de som allerede har hatt praksis i mange år har et stort nettverk og møter tidligere

4 studenter som selv har vært gjennom praksistilbudet. Disse har en egen verdifull erfaring som gjør at det er lettere å få praksisplass i bedriften. Erfaringen er at gjennomføringen av studiet er bedre når studentene får en del praksis i studiet. Det gir en egen inspirasjon og motivasjon. 2. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen av 2005 ved Høgskolelærer Robert Mortensen HIST. Presentasjonen HiST Styrt praksis er vedlagt referatet. Mortensen presenterte hvordan Hist organiserer styrt praksis. Styrt praksis: Et fag ved Hist. 5 stp på 6 uker obligatorisk praksis fra 1.august for Bygg og miljø. Styrt praksis i samarbeid med HiSt og aktører i byggebransjen og offentlig etater. Studiestart blir utsatt i 6 uker. Det benyttes en Prosjektmanual som beskriver praksisperioden. Studentene skal lese seg opp og orientere seg om organisering av byggeprosessen og oppdragene, besøke hovedkontor osv. Studentene lager refleksjonsnotat og rapport etter praksis. Studentene er positive og bedriften er fornøyd med å ha studenter i praksis. Har kontrakter med bedriftene for hver enkel student som ivaretar studentens ve og vel. Evaluering : Benytter et evalueringsskjema som fylles ut av praksislærer. Spørsmål : Hvordan går det i nedgangstider? - Faktum at det ikke er lønnsutgifter for bedriftene er positivt også i nedgangstider. 3. Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen v/studiekoordinator Kristin Hetland, Institutt for data- og realfag, Høgskolen i Bergen Presentasjon fra Høgskolen i Bergen praksis HIB vedlagt referatet Har hatt erfaring med praksis i datastudiet i flere år: 2007 5 stp valgfag for ca 10 studenter 2008-2011 valgfag 5/10 stp for ca 20 studenter Obligatorisk praksis i bachelor informasjonsteknikk Krav for å ta praksisfag : Bestått alle fag 1.år og minimum 110 stp. Praksis i 1.del av 6.semester (januar-mars) : 5stp fag (2 dager) 10 stp fag (3 dager)

5 2.del (mars-juni) Bachelorprosjekt Internasjonalt praksisfag noen få studenter har tatt dette - CERN 15 stp valgfag Skaffer praksisplass selv Praksis: ikke definert på forhånd og kan delta i det daglige arbeid. Skal ha Kontorplass i bedrift. Kan kombineres med bachelorprosjekt. Tidsbruk 27 t pr studiepoeng, 10 stp. = 270 t brutto. Lønn : Ikke aktuelt. Studentene betaler for reise. Noen bedrifter dekker noe reise. Evaluering : Mappevurdering med loggbok, midtveis- og sluttrapport, muntlig presentasjon. Karakter : bestått/ikke bestått Erfaring : Positivt for studentene, får god kontakt med næringsliv, innblikk i teknologi. Rekruttering av studenter, framtidige bacheloroppgaver. Utfordring : - Skaffe nok praksisplasser - Skaffe oversikt over hvem som skal ta faget - Tildeling av plasser Fra studentene: - Lærer mye - Erfaring - Sjekker ut bedrift om mulig arbeidsgiver - Skrive CV Negativt : - effektive studenter må jobbe mer enn i vanlige fag - får ikke dekket reisepenger - Noen få tilfeller med dårlig oppfølging fra bedriften

6 Fra bedriften : Får utført arbeid som de ikke har tid til ellers Kostnad for HIB : Arbeid Koordinering Positivt for alle parter, organisatorisk utfordring. Vil fortsette med praksis som valgfag i 5 eller 6 semester i nye rammeplan. Spørsmål og kommentarer: Kommentar fra Thovaldsen: Dersom studenten får en god idé under praksis som er salgbar må man ha avklart på forhånd hvem som eier ideen. Bedriften eller studenten? Det må beskrives i avtalen mellom bedriften og studenten, Hvis praksis er obligatorisk fag hva med studenter som ikke får praksisplass? Man må tenke gjennom og beskrive hvordan dette skal takles. Praksis andre steder, utenfor regionen? HiG: Har samme praksis som HiSt innen bygg. 5 uker i løpet av 3 år. 1 + 2 + 3 prosjektledelse 3 uker er en del av prosjektlederfaget. Maskin ved HiG: 1 dag pr uke i 15 uker ingeniørmessige jobber. HiG har ansvar for studentene. 4. Muligheter, utfordringer med studiepoenggivende praksis v/kristine Nicolaisen leder NITO-studentene Presentasjonen er vedlagt referatet Studentenes forventninger til praksis: Studentene støtter retningslinjene men ønsker å legge til noen punkter. Når ønsker studentene praksis? - I 5.semester - Ikke i feriene Hvor? - Offentlige og private virksomheter

7 Hvordan? - Institusjonen bør har hovudansvar for å skaffe praksisplasser - Ulønnet for å unngå forskjellsbehandling av studentene i bedrifter - Bestått/ikke bestått vurderingskriterier på bakgrunn av innlevert rapport Hvorfor? - Forståelse for ingeniørrollen hva gjør en ingeniør? - Gjensididig forståelse - Studentene velger studiested ut fra praksistilbudet Kommunikasjon er avgjørende for å få praksis til å fungere. Spørsmål og kommentarer: Mange ingeniørstudenter er voksne og derfor er det vanskelig å få utført praksis i ferien pga familie og barn. Det er mulig å dele opp praksis hvis det er behov for det. Kan praksis som studentene har ervervet tidligere før studiet starter være aktuelt? Thovaldsen : - Praksisen skal være ingeniørfaglig og derfor skal praksis gjøres i studietiden. 5. Muligheter, utfordringer, sett fra industrien. v/tore Huse, HR manager STX Presentasjonen er vedlagt referatet Human kapital : Ingeniørenes Kunnskap, kognitiv og individuell; med fokus i operasjonell kunnskap, ferdigheter og kompetanse og interne prosesser. Norske Ingeniører bruker mer tid til koordinering enn direkte ingeniørarbeid. Mye av ingeniørarbeidet (tegnepakkene) er outsourced til utenlandske ingeniørkontorer og den norske ingeniøren koordinerer de ulike pakkene. Under utrustning av produktet og detaljprosjekteringen går ingeniøren til å bli produksjonsstøtte. Den som har tatt ei teknisk utdanning går ofte inn i merkantile stillinger. Det fører til tap av kompetanse. Læringsprosessen skjer når avvik i prosessen blir lukket. Hvis det ikke skjer vil ingen læring skje. Realkompetansekartlegging - individuell kunnskap, kulturell kunnskap, oppfatning, etikk, endringsvilje, teamkompetanse, forretningskunnskap, adm. kunnskap, teknologikunnskap, språk,

8 Industrien har lært at de må rekruttere ingeniører fra egen fagarbeiderstab og trenger derfor flere fagarbeidere. Studiepoenggivende praksis : - Hva må bedriften planlegge? - Onboarding dvs hvor lang tid tar det å få en nyutdannet ingeniør opp å gå. Onboarding innen 1 år betyr 2 mill spart for bedriften. - Ingeniører med fagbrev KAN produksjon og hvordan produktet ser ut. - Ca 50% av ing.studentene ved HiÅ har fagbrev - Praksisplass ved TAF (teknisk allmennfaglig fagbrev) Bedriftsintern opplæring: - Coaching versus mentoring - Learning by doing Trepartsavtalen mellom utdanningsinsinstitusjonen bedriften studenten : Dilemma : - Hvilke forventningar har høgskolen til veilederen i praksisinstitusjonen? - Bedriftene har en kostnad som man må ta hensyn til og de beste bedriftene vil alltid få fatt i ingeniører frå andre. - Man må legge inn en betaling for praksisplassene hvis vi skal få praksisplass ute. - Kontrakten? - Førersetet? Hvem sitter i førersetet? Forslag til innhold i læreplan : - Opplæring i verdikjedeanalyse der studenten skal lage en analyse der studenten ser hvor ingeniøren har sin rolle og seg sjølv i analysen. - Lære studentene metodikken. - Hva er innholdet, Hva skal leveres, Hvordan, Økonomi. Spørsmål og kommentarer : Thovaldsen: Hva er læringsutbytte i dette bildet? Ferdighet for ingeniørstudenten men ikke kunnskap slik læringsutbyttet er beskrevet. Man kan unngå å bruke veiledere i bedriften.

9 Dag 2 8.desember 2011 6. Erfaring med praksis i sykepleierutdanningen v/ høgskolelektor Bente Skagøy (BS), Høgskolen i Ålesund Presentasjonen vedlagt referatet Sykepleierutdanningen kan svært mye om praksis. Halvparten av utdanningen er praksis. 90 stp er praksisstudier. Står fritt til organisering av praksisen. Det er ikke satt et visst antall studiepoeng på de enkelte delene av praksis. Må ha bestått praksisperioden før man kan fremstille seg til eksamen. Det er veiledet praksis : Veileder må være en sykepleier. Utdanningsinstitusjonen skal utarbeide det faglige innholdet og læringsutbyttet for praksis man har med praksisfeltet. Fagråd opprettet for å jobbe med endringer i praksis. Har ikke kontroll med hverdagen til studenten, det er det veileder som har. Avtaler: Skal være kontraktsfestet avtale om praksis. Samarbeidsavtale med Høgskolens ledelse og praksisinstitusjon/helseforetaket, antallsfestet, foretaket fordeler studentene på de ulike avdelingene. Avtaler med kommunene er mer detaljert i hver enkelt organisasjon. Hvor mange plasser på hver plass. Skal utarbeide nye avtaler med praksisfeltet. Fornyes hvert 4.år og får med nye ting og endringer som har skjedd. Mål : Det utarbeides mål for praksisperioden. Vurderingen skal skje fortløpende. Praksisperioden må være på minst 6 måneder. Læringsutbyttet er felt ned i en undervisningsplan som studenten har med seg i praksisfeltet. Lærer møter studenten 3 ganger i løpet av perioden. Start midt slutt. Vurdering : Høgskolen har det avgjørende ordet dersom det er tvil om en student Består eller ikke. Hva hvis en student ikke har bestått? Det brukes et praksisskjema som fylles ut underveis, innhold, oppmøte, om studenten når målene. Det holdes 3-kantsamtale før den neste praksisperioden. Hvis noe skurrer, (ikke møter presis, ikke levert arbeidskrav, svake arbeidskrav, holdning til pasienter og pårørende) tas dette opp. Studenten får varsel 3 uker før for å forbedre seg. Kandidatene vurderes bestått/ikke bestått. Mange spørsmål om hvordan veileders kompetanse vurderes, kjemi mellom studenter og veileder. Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis?

10 Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Læringsutbytte er ganske nytt for sykepleieutdanningen. Hensikten med praksis er å knytte teori og praksis sammen. Refleksjonsgrupper for å diskutere faglige, faktiske situasjoner som studentene har opplevd i sin praksis. Årlige veilederseminar Samarbeidsmidler for å utvikle praksisstudiene prosjekt Spørsmål og kommentarer? Kan studenten jobbe på praksisarbeidsplass samtidig som de får veiledet praksis? Skagøy : Studentene kan ikke ha praksis ved en institusjon der de har hatt et arbeidsforhold. Vi er avhengig av at studentene eller praksisarbeidsplassen orienterer om det på forhånd. Eksempel på læringsutbytte? Skagøy : Mål er endret til læringsutbytte og er beskrevet i studieplan men det jobbes med å forbedre. Hvor mange avdelinger er studenten innom? BS: Medisinsk og kirurgisk praksis, sengeposter, Sykepleieutdanningen må følge EU-krav når det gjelder sykepleieutdanning og praksis. Er det aktuelt med private institusjoner i praksis? Skagøy : Det er aktuelt men ikke tatt i bruk i Ålesund 7. Gruppearbeid 1. Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i studiepoenggivende praksis? 2. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Innledende kommentarer : 1. Veiledning av praksisfeltet bør kanskje formaliseres. Tromsø har ei 4 siders veiledning som studenten skal ha med seg til veileder i praksisfeltet. De må levere en rapport. 2. Det er mange som bruker praksisperioden som referanse. Noen blomstrer i praksis men når det kommer til det å beskrive praksisen(rapport) er de gjerne mindre bra.

11 3. Karaktersetting må være klagbart. 4. HIB har mappevurdering på karakterfastsetting. Gruppe 1 presentasjon : Læringsutbytte : 1. Kunnskap Skal kunne utføre et ingeniørrelevant arbeid og redegjøre for innhold og erfaring fra praksisen. Skal ha tilegne seg kunnskap om hvordan bedriften ser ut (bedriftens verdikjede, studentens ingeniørrolle i systemet) 2. Ferdighet Skal kunne bruke faglig kunnskap i løsningen av praksisarbeidsoppgavene og begrunne valg av alternative løsninger. Skal kunne redegjøre for bedriftens HMS-regler 3. Generell kompetanse Kunne samarbeide tverrfaglig og i team med bedriftens ansatte på ulike nivå Skal kunne skrive et refleksjonsnotat om utbytte og opplevelser av praksis. Gruppe 2 presentasjon : Studentene skal være skikket til yrket. (Holdninger, møte på jobb, samarbeid.) Læringsutbytte : 1. Kunnskap LU-K-1 systemperspektiv verdikjede analyse LU-K-3 Ingeniørens rolle LU-K-4 Relevante metoder og arbeidsmåter LU-K-5 Kontakt med fagmiljø

12 2. Ferdigheter LU-F-3 Gjennomføre arbeidsoppgaver LU-F-4 Bruke informasjon og kunne bruke en enkelt verdikjedeanalyse 3. Generell kompetanse LU-G-3 Refleksjon over verdikjedeanalyse sin egen rolle i analysen Andre kommentarer : Kan man ha modulbasert praksis? Det kan diskuteres og vurderes. HiG må ha sammenhengende praksis 6 uker. HiSt må ha sammenhengende praksis og har praktisert praksisstart 1.august. Noen kombinerer med sommerjobb og begynner 15 juni og kommer tilbake 12.september. HiB kjører 6 t undervisning på 2 dager og 3 dager ute i praksis. HiB skal ha praksis i studietiden slik at ansvaret for studenten er definert innen for studietiden. 27 timer pr stp. 270 t pr 10 stp Det er hele jobben. De må skrive timeliste og det er mulig å vurdere. SAK felles avklaring : Ansvaret for studentene - UHR - Spørsmål om forsikring må avklares når studenten er i praksis og dette må inn i UH-loven. Viktig!!! Kan NITO fremforhandle ei gunstig forsikring for studenter i praksis? Kontrakten - Man må legge ut forslag til praksiskontrakter for å dele arbeid. Kan vi utarbeide standardkontakter som alle kan bruke og tilpasse lokale forhold. Veiledere : Hvordan kan man kvalitetssikre veilederne og at de er tilstede for studenten i praksisperioden? Det er viktig at studenten har en fast kontaktperson i bedriften og dette må stå i undervisningsplanen og hvis de endrer fysisk plassering så må det tas med. Studenten må være moden for å kunne gå ut i praksis.

13 Karakterer : Hvis praksis er en del av teori er det ok Ved rene praksisfag er det vanskelig å bruke karakterskala. Møteleder takket deltakerne for gode innspill og forslag til gode løsninger til felles forståelse av hvordan en beskriver faget Studiepoenggivende praksis sett i sammenheng med kravene i kvalifikasjonsrammeverket og rammeplanen. Med vennlig hilsen Terje Tvedt Dekan Avdeling for ingeniør- og realfag Høgskolen i Ålesund

14 Program for fagmøte om Studiepoenggivende praksis Onsdag 7. desember KL 15.00 KL.15.15 Registrering og enkel servering Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning, o Intensjon med ny rammeplan Status etter at de fleste fagmøtene er gjennomført. Seniorrådgiver Ole Bernt Torvaldsen, NRT Kl:16.00 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Sør-Trøndelag Bygg Høgskolelærer Robert Mortensen HIST Kl:16.30 Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen o Høgskolen i Bergen Data Studiekoordinator Kristin Hetland HIB Kl:17.00 Kl:17.15 Pause Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra NITO-studentene Leder Kristin Nicolaisen Kl:17.45 Muligheter, utfordringer med emnet Studiepoenggivende praksis. o Innspill fra industri HR Manager Tore Huse STX Kl:19.30 Middag på hotellet Torsdag 8. desember Kl:08.30 Erfaringer med praksis i sykepleierutdanningen Høgskolelektor Bente Skagøy HiÅ Kl:09.00 Kl:09.30 Kl.10.30 Debatt Gruppearbeid Hvordan beskriver vi læringsutbyttene i Studiepoenggivende praksis. Kan SAK være aktuelt i forhold til studiepoenggivende praksis? Pause

15 Kl:11.00 Kl:12.30 Kl:13.15 Presentasjon av gruppearbeidet og debatt Lunsj Avreise til flyplass med felles buss.