En annerledes sørlandsby

BYARKITEKTUR / I en serie over ti lørdager, vil God Helg ta for seg Gjennom øynene til en lokal arkitekt spør vi: Hva En annerledes sørlandsby Mur, farger og jugendstil. Lange trapper som klatrer mellom ulike deler av byen. Farsund er ikke helt som andre sørlandsbyer. TEKST: TORBORG IGLAND FOTO: KJARTAN BJELLAND En flott og trivelig by, synes sivilarkitekt Erik Tveit. Han er fra Farsund, men jobber i Spiss Arkitektur og plan i Kristiansand. En småby, med småbyens kvaliteter, oversiktlig, et sted der du alltid treffer kjentfolk om du tar deg en tur i byen. MEN HELLER IKKE FARSUND er skjermet fra konkurransen fra store kjøpesentre utenfor bysentrum. En del lokaler står tomme, med gapende vinduer mot gata. I en del av sentrum, der det før har vært bokhandler, kolonialbutikker, renseri, frisører og musikk, er det nå lite aktivitet. Mye av handelen er trukket ned mot Torvet eller ut av sentrum. TENK OM VI KUNNE fått gårdeiere og forretninger til å samarbeide og revitalisere hele bygårder sammen! Det er et stort potensial i hvert kvartal, man kunne for eksempel tenke seg et glassoverbygg over gårdsrommet, foreslår arkitekten. Lokalene ville kunne bli større og mer moderne, og man ville kunne trekke til seg spennende virksomheter og øke aktiviteten i sentrum, ifølge Tveit. Om Farsund sentrum framstår fargerik i dag, var den enda mer spenstig når det kom til fargevalg tidligere. Og Tveit kunne godt tenke seg å få fargene tilbake på de gamle sveitserhusene som preger byen. De ble bygget etter den store bybrannen i 1901. OG NETTOPP GJENOPPBYGGINGEN etter brannen er det som har gitt Farsund sitt helt spesielle preg. For som Ålesund, som brant bare tre år etter, er også Farsund en jugendby, bygget i en stilart som oppsto nettopp som reaksjon på kopiering av gammel arkitektur med organiske, buede former og asymmetri. Da husene skulle bygges opp igjen etter brannen, ble det innført murtvang. Og det var mange hus som ble oppført i mur, blant annet den vakre husrekken langs havna, i rosa, lysegult, grått og oker. Men mangel på håndverkere gjorde snart at man måtte fire på kravene. Etter hvert bygde man trehus igjen, med brannmurer mellom. Karakteristisk for denne perioden i arkitekturen er jugendstilen, blandet med sveitserstil og nasjonalromantikk, forklarer sivilarkitekt Erik Tveit. Det er denne blandingen som preger Farsund sentrum. DET FØRSTE SOM MØTER DEG når du krysser broa inn mot Farsunds innerste sentrum, er en stor parkeringsplass på høyre side av veien, på en utfylling i sjøen. Her er det planlagt et større kjøpesenter. Tveit håper det kan demme opp for handelslekkasjen. Det er spennende planer, forutsatt at prosjektet trekker til seg virksomhet som ellers ikke ville vært her. Men det er også en enorm utfordring å få det fint, med sjø på tre sider, påpeker han. Går du videre, kommer du til Brogata, som er hovedveien gjennom byen. Veien skal rustes opp, og noen av husene langs den skal rives. Dermed blir hele byen rammet inn av vei, sier INN MOT SENTRUM: Farsund er preget av bakker og knauser og en litt mer fargerik arkitektur enn mange andre sørlandsbyer, ifølge sivilarkitekt Erik Tveit. Her på Lyngdalsveien, på broa som fører inn mot sentrum. 16 LØRDAG 30. JUNI 2012 - FÆDRELANDSVENNEN

eg arkitektur og byutvikling av de ti sørlandsbyene langs kysten, fra Flekkefjord til Risør. va er stygt og hva er pent? Hva burde vært annerledes? Velkommen til Farsund. MONUMENTALBYGG: Den store, gule murbygningen bakerst er gamle Eilert Sundt skole. Tilbygget ligger like til høyre, en stor, sober bygningskropp med buet tak. Bygget har vitalisert sentrum, ifølge Erik Tveit. FARSUNDS ELDSTE: Det hvite huset til høyre er ett av Farsunds to eldste hus. Fortsetter du ned forbi det gule huset, kommer du ned til en liten poll, og et uutviklet område med stort potensial, ifølge Tveit. POLLEN: En liten perle. Området kan utvikles og tas i bruk. I sjøen ligger det planer om å anlegge en kunstig øy, med boliger. EN JUGENDBY: Da husene i Farsund skulle bygges opp etter bybrannen, ble en rekke hus bygd i mur, i jugendstil, med buede former og asymmetri. Her den vakre, fargerike husrekken langs havna. (Her ligger også gjestehavna, hvor man kan legge til og overnatte i helt gratis.) FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 30. JUNI 2012 17

byarkitektur Tenk om vi kunne fått gårdeiere og forretninger til å samarbeide og revitalisere hele bygårder sammen! Erik Tveit, sivilarkitekt STEINTRAPPER: Farsund har mange gamle steintrapper i bybildet. Her er Solbakken, som går opp mot friområdet Varbak. TRAPPER: Lange steintrapper er typisk for Farsund. Her er motivet tatt inn i det moderne påbygget til Eilert Sundt skole. Skolen er nå blitt hele byens nye storstue. Nybygg i sentrum vitaliserer, sier Erik Tveit. Tveit. Det synes han er synd. Kanskje burde man i stedet valgt en tunnelløsning. FOR DETTE ER ET OMRÅDE med store mulig heter, ifølge Tveit. Kjøpesenteret er én ting. I samme område diskuteres det å bygge ei kunstig øy og anlegge et kanalmiljø. Vi kan tenke oss boliger, med hager helt ned til sjøen. Det er den unike muligheten vi har i sørlandsbyene, sier han. Her ligger Farsunds eldste hus, sannsynligvis fra begynnelsen av 1700-tallet. Her ligger en gammel poll, et lite smykke, som kunne vært mudret og rustet opp, og man kunne anlagt brygge langs sjøkanten. PÅ DEN ANDRE SIDEN av sentrum, på Gåsholmen, i forlengelsen av den gamle bykjernen, er det etablert en helt ny bydel, bygget på 1990-tallet. Her er nå funksjoner som tinghus, forretninger og vinmonopol. Det er blitt en vellykket løsning, synes Tveit, der bygningsmassen er brutt opp i enkeltelementer og målestokken står i forhold til resten av sentrum. Mer kritisk er han til de nye planene på Engøy, ei øy som ligger rett øst for Gåsholmen. Her planlegges boligblokker i fem etasjer, mens målestokken i byen for øvrig er tre etasjer. Det blir for høyt i forhold til terrenget, mener han. På Engøy ligger allerede det som er Farsunds Aker brygge, svært attraktive boliger. MEN DETTE NYE VIL SPRENGE rammene for høyde, påpeker Tveit. Han viser oss hvordan bygget vil bli liggende og ruve i siktlinjen når vi ser utover fjorden. Andre bygg som gjør seg gjeldende, som er monumentalbygg og skal være det, i kraft av sin funksjon er skolen (Eilert Sundt), kirken og rådhuset (Husan). Dette er bygg som gjør en by til en by. Husan er bygd opp igjen etter brannen, som en kopi av det gamle praktbygget. Det synes Tveit var en riktig beslutning, i dette tilfellet. Men det er ikke alltid gjenoppbygging og nye påbygg skal gjøres slik, ifølge Tveit. 18 LØRDAG 30. JUNI 2012 - FÆDRELANDSVENNEN

TOMT: I deler av sentrum er det flere tomme butikkvinduer. Her bør gårdeiere og forretningsdrivere gå sammen og utvikle kvartalene. Slik kan man få større og mer tidsmessige lokaler og trekke aktivitet til sentrum, tror arkitekten. SVEITSERHUS: Hus som dette, bygget i sveitserstil, kunne godt males opp igjen i de gamle fargene, synes Erik Tveit. HUSAN: Byens rådhus. Først bygget rundt 1800. Store deler av huset brant under bybrannen i 1901, og det ble bygget opp igjen som en kopi av det gamle huset. Byvandring i Farsund sentrum - her gikk vi Brogaten Lyngdalsveien Kirkegaten Storgaten Strandgaten Gåsholmen PENGEVEIEN: Veien svinger seg rundt nye Eilert Sundt skole. Kartagena/Statens Kartverk - Fædrelandsvennen Engøy FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 30. JUNI 2012 19

byarkitektur BRATT: Kirkegaten er en av hovedgatene i sentrum, med havna i den ene enden og kirken i den andre. Da den videregående skolen, Eilert Sundt, skulle utvide, ble det bygget en ny moderne skole, midt i byen. Et svært godt grep, synes arkitekten. SKAL MAN SPILLE PÅ KONTRASTER i en by, skal det gjøres svært overbevisende, understreker han. Og det krever ressurser. Når man bygger nytt midt i sentrum, kan det ofte vitalisere byen. Nye Eilert Sundt skole har fått denne funksjonen. Nå fungerer den som en storstue for hele byen. Det er så lite som skal til før sentrum dør ut. Nå kommer det elever hit hver dag. Og elevene trekker også andre aktiviteter til sentrum. BYENS LANGE STEINTRAPPER er et av Farsunds kjennetegn. Og nettopp trappemotivet har arkitekten bak Eilert Sundt trukket inn i bygningen. Et eksempel på hvordan man kan bruke motiver fra det eksisterende i noe nytt og moderne. Taket er buet, og korresponderer med både heiene bak og jugendarkitekturens myke former, samtidig som den ikke konkurrerer med den gamle skolebygningen. Farsund er en svært attraktiv by å bo i, mener Tveit, midt i et unikt kulturlandskap, og med hele Lister som ett arbeidsmarked. Farsund er et Norge i miniatyr. Spind, med sine strender, Lista, med sitt vestlandspreg, Herad, med sitt jordbrukslandskap og den litt atypiske sørlandsbyen i midten. Alt burde ligge til rette for at annerledesbyen skal kunne fortsette å leve og vokse, ifølge arkitekt Erik Tveit. UTSMYKNING: Broleggingen i gaten er et lite kunstverk. GÅSHOLMEN: En ny bydel på Gåsholmen, som har fått en rekke nye funksjoner, blant annet tinghus og vinmonopol. En ganske vellykket utbygging, mener Tveit, med gode proporsjoner og relativt uensartede bygninger. 20 LØRDAG 30. JUNI 2012 - FÆDRELANDSVENNEN

Hva ville du endre ved Farsunds fysiske miljø, for å gjøre byen enda bedre å bo i? SOLFRID OLETTE MORTENSEN, BILLEDKUNSTNER Farsund er en by som er preget av jugend og eldre bebyggelse og har allerede en blandet bygningsmasse. Jeg skulle ønske at vi ikke forsøkte å gjøre Farsund til en småpen sørlandsby, slik trenden er på resten av Sørlandet, men at vi bygger mer individuelt, i tråd med landskapet. Byen ligger helt ute mot havet, ubeskyttet av fjordarmer og skjærgård, og om vinteren kan det være ganske barskt. Bygningsmasse som stiger opp fra det horisontale havet, trenger et vertikalt uttrykk. Det synes jeg ikke er ivaretatt på den nye bydelen på Gåsholmen. Bygningene har en altfor flat takvinkel, nærmest et ferdighuspreg. Den burde spille på sjøbodarkitekturen. Det ville gjort byen mer unik og understreket byens histori med sjøfart og nærhet til havet. Jeg har to favorittbygg, som jeg gjerne vil ta vare på. Det ene kaller jeg Svanedammen, de hvite båtgarasjene ved badehusene. En fantastisk organisk bebyggelse. Det andre kaller jeg Sjiraffen. Det ligger ved Elkem aluminiumsverk og er den lange halsen som skal til for å frakte leveransene fra skipene opp til metallsiloen. Begge bærer preg av funksjon og bryter med den snillheten mange ønsker seg på Sørlandet. Farsund må ha en blanding av levd liv og arbeid. Vi må tillate hverdagen å være synlig og ikke fortape oss i forskjønning. RICHARD IVAR BUCH, ORDFØRER Først og fremst er det gjort noen grep historisk, som det er vanskelig å gjøre noe med. Blant annet burde gjennomgangsveien til industriområdet og Lista ikke vært lagt gjennom byen. Det hadde vært riktigere med en tunnel, eller en vei i sjøen. Men vi må gjøre det beste ut av det gjenstående alternativet, med gjennomfart via Brogaten og Listervegen. Dette blir ingen god løsning uansett. Å bevare bebyggelsen og miljøet på Vestersiden er viktig. Ellers er jeg opptatt av en generell vitalisering av Farsund bykjerne. Jeg tenker da spesielt på kvartalet mellom Strandgata og Theis Lundegaardsgate, nærmere bestemt byggene til Farsund Avis og Briseid. Arkitektene Stiv Kuling har et interessent forslag til løsning der. Det er også mange andre kvartaler, hvor byggene kan vitaliseres og bakgårder utnyttes til gjennomganger. Her burde det være mange utfordringer for spenstige arkitekter. Ellers tror jeg det vil ha stor betydning for byens utvikling at det blir realisert en utbygging på Nordkapp. JAN HORNUNG, PLAN- OG BYGNINGSSJEF De fleste i Farsund synes det er en veldig vakker by i utgangspunktet. Det er brukt mye penger på å pusse opp gatene, men det gjenstår en del. Vi bør fullføre opprustningen. Når man ruster opp gatene har det en smitteeffekt på de private husene også. Ellers er det jo en utfordring å få aktivitet i byen hele året. Farsund er en sommerby. Det nye kjøpesenteret som skal bygges på Nordkapp, håper jeg kan revitalisere sentrum. Det er klart; trafikken gjennom sentrum jobber vi fremdeles med, det er en utfordring å få gode løsninger på det. Byplanen ble jo lagt i en tid da det ikke var biler. Det er åpenbart at vi skulle lagt noen av veiene annerledes om vi skulle planlagt på nytt. Brogata skal rustes opp og legges noe om, og noen hus må rives. Fylkeskonservatoren har vært inni bildet for å se hvordan man kan gjøre det så skånsomt som mulig. Hadde det vært tilgjengelige midler for tunnel, ville det vært bedre, men de midlene finnes ikke. STRANDPROMENADE: Havna er prioritert, med en strandpromenade, som ender i byens torv, der det også er bygget en paviljong. FARSUND Grenser til Kvinesdal i nordvest og Lyngdal i sørøst. Navnet betyr «det farbare sundet». Var i mellomkrigstiden verdens største sjøfartsby, målt i tonnasje pr. innbygger. Bystatus i 1795. Innbyggere: 9433 innbyggere (1. januar 2012). Areal: 269 km² KILDE: FARSUND KOMMUNE, WIKIPEDIA FÆDRELANDSVENNEN - LØRDAG 30. JUNI 2012 21