Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene" Kort beskrivelse av Newton Camp-modulen Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene selv skal bruke fantasien i byggeprosessen, derfor er det ingen ferdig byggemal. Fokuset i denne modulen er vind og vindkraft. Aktiviteter: Planlegge byggingen og designet på båten Bygge båten Konkurranse hvor man tester hvilken båt som er best, og hvilken båt som har best design.
1. Navn "Med vind i seilene" 2. Kort beskrivelse Deltagerne skal bygge små seilbåter, hvor de skal flytte noen kvister en viss strekning. Det er lagt opp til at elevene selv skal bruke fantasien i byggeprosessen, derfor er det ingen ferdig byggemal. Fokuset i denne modulen er vind og vindkraft. Aktiviteter: Planlegge byggingen og designet på båten Bygge båten Konkurranse hvor man tester hvilken båt som er best, og hvilken båt som har best design. 3. Dagsplan 10.00: praktisk info, inndeling i grupper 10.30: litt teori rundt temaet for dagen 11.00: planlegging og bygging av båt 12.30: lunsj 13.30: fortsette byggingen 14.30: padle ut til en øy/gå til et vann 15.30: konkurranse 16.30: premiering og opprydding 4. Faglige innholdsmomenter 4.1 Faglig tema Fagbiten til denne modulen er knyttet opp mot vind. Dette er hva man kan ha med av faglig innold: Måling av vind: Vi navngir vinden etter retningen den kommer fra. Altså vil vind fra nord kalles nordavind, og vestavind vil være vind fra vest. Vindens styrke kan i flere ulike enheter. Det er mest vanlig å bruke meter per sekund (m/s), kilometer i timen (km/t), knop (kp) eller Beauford (B). Vindmøller: Vi kan utnytte vinden på ulike måter. Vindmøller har lenge blitt brukt av menneskene for å gjøre hverdagen lettere. De første vindmøllene ble bygd allerede før år null, og ble brukt til vannpumping i Kina og Midtøsten. På 1100-tallet dukket de første opp i Europa, og to hundre år senere var de svært utbredt. Vindmøller har hatt stor betydning for automatisering i jordbruket, og elektrisitetsforsyning i senere tid. 2/7
Fordeler ved vindmøller: - Fornybar energikilde, utslippsfri - Gode vindressurser i Norge - Vindkraft kan flyttes til ledig nett og forbruk - Vindressursene er bedre på vinterstid, i motsetning til vannkraft - Skaper arbeidsplasser og inntekter for grunneiere - Vindkraft fører til lavere kraftpriser for konsumentene Ulemper ved vindmøller: - Synlige i terrenget - Negative konsekvenser for fugl og fauna - Vinden varierer, dermed varierer også produksjonene. Nødvending med kraftverk i reserve - Støy for bebyggelse - Skyggekast for bebyggelse Seiling: De første sporene av en båt med seil er 7000 år gamle, funnet i Midtøsten. For 6000 år siden tror man at egypterne var i stand til å bygge båter med seil, som de blant annet brukte på transport på elva Nilen. Noen tusen år senere kunne de bygge seilbåter som kunne krysse hav. Her i Norden var vikingene dyktige sjømenn. Oppdageren Leiv Eriksson og hans menn var sannsynligvis de første europeerne som seilte til Nord-Amerika, rundt år 1000. Dette var nesten 500 år før Christofer Columbus seilte fra Spania og «oppdaget» Amerika. Fra 1400-tallet og fremover har seilbåtene blitt stadig bedre. Flere master ombord ble vanlig og båtene ble mer avanserte. På 1800-tallet kom de første båtene med dampmotor, og siden den gang har motoriserte båter sakte men sikkert har tatt over for seilbåtene og deres bruksområder. Hva er vind? Luft som flytter seg horisontalt, beveger seg mot områder med lavere trykk. Luft som beveger seg horisontalt i forhold til jordoverflaten. Luftbevegelser i atmosfæren som oppstår ved en trykkforskjell mellom to luftmasser. Årsaker: Tyngdekraft og/eller solas oppvarming av jordoverflaten. Kald luft er tyngre enn varm luft. Tyngdekraften trekker kald luft ned mot bakken. Dannes høytrykk ved bakkenivå. Solenergien er drivkraften. Solenergien er ulikt fordelt på jorda. Sola avgir enorme mengder energi som treffer jordkloden kontinuerlig. Oppvarming av jordskorpen. Varm luft langs bakken stiger og skaper et lavtrykk langs bakkenivå. Det oppstår trykkforskjeller i atmosfæren som må utjevnes ved at luftmasser sirkulerer fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Omtrent 1 % av solenergien som treffer jorda, går med til å sette lufta i atmosfæren i bevegelse. 3/7
Utnyttelse: Norge: Energi lagret i bevegelsen. Et energipotensial som kalles vindkraft kan fanges opp av vindturbiner. Vindkraft er energi som er omformet fra den fornybare bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi, ved hjelp av vindturbiner. Mennesker har utnyttet energien i vinden i flere tusen år. Først seilbåter, senere vindmøller, for eksempel i Danmark og Nederland. Vindenergien tilsvarer ca. 100 ganger verdens energiforbruk per år, men i praksis klarer vi bare å utnytte en liten del av vindenergien. Etter vannenergi er vindenergi den billigste fornybare energikilden vi kan bruke til å produsere elektrisk energi. Danmark er et av de landene som har kommet lengst i å utvikle vindturbiner. Produserer over halvparten i verden. 5300 vindmøller i 2007, men bare drøyt 20% av landets behov for elektrisk energi ble dekt. Målet er 50 % innen 2030. I Norge finner man de beste forholdene for vindkraftproduksjon langs kysten og i fjellområdene nær kysten. Vindforholdene varierer mye. Landet vår egner seg godt for utnyttelse av vindenergi. Større vindressurs i Norge enn Danmark og Tyskland, selv om de har bygd mer. Norge har en langstrakt kyst, hvor det blåser mye, særlig om vinteren. Da er også behovet for elektrisk energi størst. Tilleggsområder: Man kan legge inn en del faglig innhold i tillegg til dette. I denne modulen kan det være en god ide og trekke inn matematikk. Det kan gjøres ved at man skal finne ut vindens styrke utifra målinger utført på seilbåtene. 4.2 Faglig bakgrunnsinformasjon -for aktiviten(e) og åpne spørsmål 5. Egnet sted for gjennomføring I denne camp-modulen må man være i nærheten av et vann, hvor man setter ut båtene. Det er lagt opp til kano-padling ut til en øy, men dette er ikke nødvendig for å gjennomføre modulen. Man kan også sette båtene ut fra land. I tillegg er det tenkt at byggingen skal skje ute, så det er praktisk med et større, flatt område hvor gruppene kan arbeide. 6. Anbefalt aldersgruppe 13-15 år 7. Anbefalt antall deltakere pr leder 20 4/7
8. Utstyr og materiell 8.1 Utstyr til denne modulen Utstyr: Til planleggingen: - A4-ark - Blyanter - Viskelær - Sprittusjer - Sakser - Plastlommer - Penner - Linjaler Til byggingen: Forskjellige materialer: - Kapp/planker i diverse størrelser - Klosser til kjøl - Pinner til mast - Stoff og plast til seil - Gaffateip - Hyssing/tråd/tau av ulike typer - Spiker - Trelim Redskap: - Hammere - Tommestokker - Sag - Kniver Utstyr til dekorering og design: - Akrylmaling - Malekoster Annet utstyr: - Kvist som skal transporteres i båtene - Baljer - Tomflasker - Flytevester - Kanoer - Premier 8.2 Materiell/oppgaver Newton Oppgave Dere skal først lage en prosjektplan over hvordan dere vil gjennomføre byggingen av seilbåten. Denne prosjektplanen skal inneholde 5/7
Gruppe/seilbåt navn Mål/lengder på materialer/båt Hvilke materialer dere har tenkt å bruke/utstyr En skisse over seilbåten En plan over design Prosjektplanen skal godkjennes før dere kan begynne å bygge. Maks mål (lengde)for seilbåten er på 50cm og minimum mål er på 35cm. Seilbåten skal frakte 5 tømmerstokker/kvister. Det er viktig at båtene har god kapasitet, altså at de kan flyte, har et seil som fungerer, og at de kan frakte tømmer. Design blir også belønnet. 9. Praktisk informasjon 9.1 Oppmøtetid og -sted Oppmøtetid: 10.00 9.2 Hentetid og -sted Hentetid: 17.00 9.3 Utstyr for deltakere 9.3.1 Fast utstyr som må være med deltakerne hver dag: Varme klær Drikke 9.3.2 Utstyr for denne modulen: Se utstyrsliste 10. Sikkerhet 10.1 Krav til veiledere Dersom man skal padle, må veiledere ha livredningskurs. 10.2 Krav til aktiviteten Sikkerhetsregler gjennomgås i forkant av aktiviteten. 6/7
Aktiviteten bør helst foregå i nærheten av et oppvarmet lokale (hus, hytte, lavo) på grunn av at aktiviteten skal gjennomføres ute og i forbindelse med vann. I tillegg skal man ha med førstehjelpsutstyr i tilfelle noen skader seg. 10.3 Ansvar og forsikring Deltagerne må ha egen ferie-/fritidsforsikring. 11. Utviklet av Studenter ved UiA 7/7