Utskrift av offentlig utskiftningsforretning på gården Alvenæs i Folden tinglag. Sluttet 1. september 1890, tinglest 15/12-94.



Like dokumenter
Sakarias. Sakarias. Sakarias. Sakarias. Sakarias. Gråsone Sandmo/Birkeli

Den endelige fordelingen av omkostningene blev en enig om fastslå senere.

Utskiftinga i Gausvik 1866/67

Norsk etnologisk gransking Bygdøy i september 1955 HESJER

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Gnr 62 Bergo (Storebergo) Nr Oppslagsform Dialektform Arknr G/bnr Prep Namn på Plassering - tyding Kartpunkt

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

PUNKTNR. TYPE PUNKT BESKRIVELSE BEHANDLING

Som det fremgår av beskrivelsen fra Bolsøyboka ble Årønes skilt ut fra indre del av indre Årøs bømark slik som vist nedenfor:

Beskrivelse av vernegrenser

Turbok for Molde og Omegn

UTARBEIDET AV AGDENES KOMMUNE

JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING. Møterom Løperen på Hvaler rådhus i Hvaler Sak nr.: Viker. Jordskiftedommer Sigmund Pedersen

Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale organisasjoner O=andre offentlige instanser. Endelig tilråding fra navnekonsulentene

Falang bru Gran kommune, Oppland fylke gnr/bnr 185/1. Sluttrapport for gjenoppbygging i 2010

Bispen. Trollstigen. Bispen (1462 moh) er den mest tilgjengelige av de tre høye toppene på vestre side av Trollstigen. Her sett fra Isterdalen.

Andel i sameige/sams jakt

Turbeskrivelser for Eide Tolv turer 2015

Gamle setre på Krokskogen

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Oppegård-Holtmarka-Stubberudskogen

KYPROS VINTER

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Meiland, gnr. 46. i Kvænangen kommune. Påbegynt:

Kulturhistoriske registreringar

Møteinnkalling. Havneutvalget Djupvik fiskerihavn

Sorgvers til annonse

Bli med TIL TOPPS. Norges sprekeste integreringsarrangement juni 2016

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Kontrollutvalget i Ballangen Protokoll

Sigmund Pedersen. Avd. ingeniør Morten Paulsen. Nguyet Thi Ploss Arvesen. Hovedforhandling i tvist.

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

En gårds og slektshistorie

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

KV: Skolebarnsamlingene 1936, bruk 46/2: Stor-Balsokken, Lille- Balsokken blir navna brukt slik også i dag? Oppgi i så fall kartreferanse for navna.

1. SKAVDALSFJELLET, 362 M.O.H, NÆRØY.

Denne ligner litt på kala, som vi har hjemme i stuene.

Lov for Oslo Militære Samfund

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

Kitdalselva venstre side. K1 Hinder Dos.punkt Peristalt ovenfor foss K2 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne K3 Sig Ingen fiskeoppgang Kanne

Høringsuttalelser Oppgi kilde E=eier/fester K=kommunen L=lokale org.sjoner. Endelig tilråding fra navnekonsulentene. Èu¹egurra (Brev av

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.

2015/407 Gesellveien. 2015/407 Kongsberg kommune

ARKEOLOGISK REGISTRERING

Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Forskrift om fiske og fredningssoner i vassdrag med anadrome laksefisk, Vestfold

Rapportarkivet. Bergvesenet. Bergvesenetrapport nr InternJournalnr Interntarklynr Rappon lokalisering Gradering BV FB T8i F 505 Trondheim

Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Oldervik indre, gnr. 2. i Tromsø kommune. Påbegynt:

Skien kommune Nordre Grini

Rapport fra el-fiske i Ørebekk (Revebukta) i Sarpsborg kommune den

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

BEFARINGSRAPPORT FOR G.nr 211, br.nr 65 m.fl, Øvre Ervik.

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kvilesteinen fra Fosseland

3-5 Opsal Opsal-gårdene. Gårdene. Opsal

Høstemelding #9 2015

Hvem eier Strandpromenaden

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GÅRDSROMSAMEIE GNR 225, BNR 283. Revidert på sameiermøte Revidert på ordinært sameiermøte

Fra tare til tind. m/ HEMO Travels Vårskitur 2012

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604*

ERSTAD

Høstemelding #

Haug, Knut Dyre Sendt: 10. februar :44 Jan Børre Øien SV: Vegnavn Lyseren

Nissedal kommune Sandnes

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Gullhav med Holmen, gnr. 5. i Målselv kommune. Påbegynt:

Nord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: Skaland, gnr. 10. i Berg kommune. Påbegynt:

Oslo kommune. Møteinnkalling 3/10

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Indre Sogn jordskifterett. Rettsbok. Sak: Hove - Hofslund. Gnr. Gnr. 15 og 16 i Sogndal kommune. Påbegynt:

"Tjærebrenning i Troms".

Utarbeidet i medhold av lov om eierseksjoner av 23. Mai 1997 nr. 31 og tidligere lov av 4. Mars 1983 nr. 7. Vedtatt på konstituerende møte den

STANGELAND BYDELSUTVALG INNKALLES TIL MØTE TIRSDAG 23. JANUAR 2007 KL I BYDELSLOKALENE PÅ STANGELAND

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar Kapellan Elisabeth Lund

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller til Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall.

- i hjertet av fantastiske Åsenfjorden

Funn: Det ble registrert en steinalderlokalitet (R 89461)innenfor planområdet

REFERAT Fra havnemøte i Harstad Båtforening. Nr: 2/2014

Geometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Nytt løypenr. Gammelt løypenr.

KULTURHISTORISK REGISTRERING

MALTA JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: Fax: Oppdragsnr.

O-skole Materiell fra o-skole 9/ Se denne nettsiden for oppgaveark:

Topptrimmen - Turbeskrivelser

VEDTEKTER FOR RINGNES PARK ØST GARASJESAMEIE

Transkript:

Utskrift av offentlig utskiftningsforretning på gården Alvenæs i Folden tinglag. Sluttet 1. september 1890, tinglest 15/12-94. Utskiftningsformann i Nordland amt Carl Johan Bjørseth. Gjøres vitterligt år 1890 den 28. og påfølgende 29. og 30. august og 1. september påbegyntes og tilendebraktes en offentlig utskiftningsforretning på garden Alvenæs i Folden tilfølge forlangende av 19. juli d.å. fra Johan Hansen sammesteds. Forretningen utførtes av (utskiftningsmennene) utskiftnings formann Bjørseth der medbetjentes av utskiftningsmennene Daniel Simonsen (?) Fjære av Kjerringø og Jens Larsen Fjære, der er edsfestede lagrettsmenn, og likesom formannen ubesvogrede og ubeslektede med forretningens vedkommende. Hver dag møtte Ole Arntsen som eier av en halvdel av Alvenæs og Jens Andersen samt rekvirenten Johan Hansen som eiere av hver en fjerdedel. Den begjærede forretning omfatter skog og skogslåtter. Formannen fremla forlangendet med påtegninger hvilket vedlagdes protokollen. Fremlagt ble ennvidere minnelig utskiftningsforretning utført ved lensmann Sejersted og datert 1881 den 13. juli forsåvidt angår deling av skogen mellom de daværende to halvbruk. Denne forretning var undertegnet av samtlige derværende brukere Ole Arntsen, Johan Hansen og Arnt Andersen. Ennvidere fremlas en ikke underskrevet forretning av samme år 5. november for såvidt angikk deling mellom de to utstående fjerdeparter. Da det imidlertid opplystes at grensene for teigene tildels var omstridte og tildels unøyaktig bestemt med faste merker, ønsket samtlige parter ny grenseoppgang i sin helhet fra Laxå indre rundt store Belkjosen til Nøtnesmerket. Under denne grenseoppgang ble i det vesentligste begge forretninger benyttet, hvorher på enkelte steder gjordes mindre sammenslutninger, for at innskrenke teigenes antall. Å samle skogen i noen synderlig grad i færre teiger enn opprinnelig fant man, på grunn av den store utstrekning ca. 2 mil ikke tilrådelig når besværlighetene skulle være noenlunde ens. Gården Alvenæs i Folden Matr. No.14 angis fortiden å eies og brukes som følger: LøpeNo. 29b skyld gl. 1 Bp 12 Mk urev 1 Spd 2 Ort 8 Sk Ole Arntsen LøpeNo. 29a/1 skyld 18 Mk urev 3 Ort 16 Sk Jens Andersen LøpeNo. 29a/2 skyld 18 Mk urev 3 Ort 16 Sk Johan Hansen Innmarker er førhen delt således, at hver part har sin jord samlet i en teig. Skogskiftene er nå bestemt således: Teig No. 1. Ole Arntsen. Fra grensen mot gården Laxå innover med grensen i innmarken mellom han og Jens Andersen og etter den midtre bekk til fjells. Ved bekken er uthugd X i stein. Teig No. 2. Jens Andersen. Fra sistnevnte bekk innover til «Steviksteinene» i hvilken X er hugd. Herfra går linjen i N ½ NNV retning etter X i berg på den nedre hei i samme retning til fjells. Teig No.3. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje en dobbeltteig innover til X i en liten stein utfor «Vargdalen» og herfra i NVV retning til X i en stor jordfast stein ved en stor furu og videre i samme retning etter en tørrfuru og en revne i fjellet til fjellbrynet. Teig No. 4. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i berg på ytre «Rødberghammeren» og herfra i NNV retning etter X i berg på ytre «Smaughammeren»?? og videre i samme retning etter en liten grå hammer i lien til fjells. Teig No. 5. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje innover til «Stielven», der er grense fra fjell til fjære. Teig No. 6. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne elv innover til en linje der går fra X i berg i «Lilleberget» i NVV retning etter X i en stor stein til en stor tørrfuru oppå en bratt berghammer og utskiftefor_1890.doc Side 1 av 5 17.08.2010

videre i samme retning til fjells. Teig No. 7. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i stein i fjæren ved «Andersnæsveien», hvorfra i NNV retning etter X i en stein i uren til en svart berghammer og videre i samme retning mot indre rør av «Sløelvtinden». Teig No. 8. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne linje til «Sløelven», som danner grense fra fjell til fjære. Teig No. 9. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne elv innover til en linje der går fra X i stein i «Sørsteinan»(?) i NVV retning etter X i en stor stein oppå den første hei til X i berg oppunder barfjellet og videre i samme retning til fjells. Skogen i Sløelvdalen medfølger teigen. Teig No. 10. Johan Hansen. Fra sistebeskrevne linje innover til X i en stor stein i ytre «Gravnesberget», herfra i NV1/2VNV retning etter X i stein til en stor stein på østre side av et lite skar på høyeste fjellet. Teig No. 11. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i en stor stein på indre «Gravnesberget», herfra i V-L retning etter X i vestre rør av en stor stein med den midtre av de tre hengende bergnakker i fjellet. Teig No. 12. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje innover til ytre «Ole Karlsen elven» - eller «Jordåselven» (Jordvasselva). Teig No. 13. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne elv innover til en linje der går fra X i stein ved en bekk ved «Paullægret» i V e N (?) retning etter X oppå et svaberg og etter en revne i samme retning til fjells. Teig No. 14. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i en stor stein ved en bekk i ytre «Danelsvikodden», herfra i V retning etter X i stein i bakken, X i stein ved en furu og videre i samme retning mot søndre rør av søndre «Stordalstinden». Teig No. 15. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i en stor stein på odden mellom indre og ytre «Danelsviken», herfra i V retning etter X i en stor stein i uren til en stein på fjellet mot nordre rør av «Stordalstinden». Teig No. 16. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i stein ved ytre kant av «Stordalen», herfra i V-Lig retning etter X i stein under en stor rot til X i en stor grå stein og videre i samme retning til fjells. Teig No. 17. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i stein ved en bukt utenfor «Hundkirken», herfra i V-L retning etter X i en stor stein til X i en stor stein oppunder en liten myr og videre i samme retning over en hei til barfjellet. Teig No. 18. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje innover til ytre «Stordalselven» og oppetter denne elv til X i stein i samme ved en liten holme i kroken oppfor «Stordalsmyren». Herfra i vest retning etter X i en stor stein nord for en liten underjordfoss mot en stor bergnak i skaret på fjellet. Teig No. 19. Ole Arntsen. Fra sistbeskrevne linje og elv innover til X i en stor stein på indre «Stordalsneset». Herfra i V-L retning til X i en stor stein i bakkebrynet, herfra i V1/2VSV retning etter X i tre store steiner til X i stein ved nordre tørning av «Stordalselven», som derpå er grense til fjells. Teig No. 20. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje og elv innover til indre «Stordalselven». Teig No. 21. Ole Arntsen (senere: Stueberg). Fra sistbeskrevne elv innover til X i en stor stein i en liten bukt, herfra i VN retning etter X i en stor stein på vestsiden av en liten bekk og etter en stor svart stein oppi lien til en spiss bergnak på fjellet. Teig No. 22. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i en stor stein utpå «Multferhelleren», herfra i VNV retning etter X oppå en hammer mot en slett revne i fjellet. Teig No. 23. Ole Arntsen (senere: Stueberg). Fra sistbeskrevne linje innover til X i en stor stein på neset innfor «Multferhelleren», herfra i NV1/2VNV retning etter X i en bratt bergnast og i samme retning til fjells. utskiftefor_1890.doc Side 2 av 5 17.08.2010

Teig No. 24. Johan Hansen (senere: 50% tilhører Anny Sund). Fra sistbeskrevne linje innover til X i steiner på «Bottenneset», herfra i VNV retning etter 2 X i steiner til et skar på fjellet. Teig No. 25. Ole Arntsen (senere: Reitan). Fra sistbeskrevne linje innover til X i stein på indre «Bottenneset», herfra i retning til X i en stor stein og videre i samme retning mot en bratt svart hammer hvorover står en furu og fremdeles samme linje til fjells. Teig No. 26. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje innover til X i en rund stein ved uren utenfor «Hamvikelven», herfra i VSV retning til X i stein og videre i samme retning mot 2 steiner på høyfjellet. Teig No. 27. Ole Arntsen (senere: Stueberg). Fra sistbeskrevne linje innover til «Hamvikelven». Teig No. 28. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne elv innover til X i stein litt oppfor sjøen innfor en stor stein i fjæra herfra i VSV retning etter X i en stor stein og X i stein lengere oppi og videre i samme retning til fjells. Teig No. 29. Ole Arntsen (senere: Reitan). Fra sistbeskrevne linje innover til X i en stor stein i en liten dal på neset utenfor «Belkjoselven», herfra i VNV retning etter X i tre steiner til X i en furu på elvebakken og videre i samme retning til elven som derfra følges oppover til X i stein ved en tørrfuru på elvebakken. Herfra vinkles i SVV retning etter X i stein til dypeste skaret på fjellet. Teig No. 30. Jens Andersen. Fra steinene på neset utenfor «Belkjoselven» til den merkede furu på elvebakken som ovenfor beskrevet. Videre etter «Belkjoselven» oppover til X i en stein ved samme omtrent midt for myra i det gamle tverrskill. Herfra i N-L retning tversover myra til X i berg i «Heienden» ved veien. Herfra i SØS etter X i en stor stein på myra og etter to merkede bjørketrær til X i en stein ved den østre bøyning av elven, herfra etter elven nedover mot sjøen. Teig No. 31. Johan Hansen. Etter sistbeskrevne linje forsåvidt angår fra korset i «Heienden» til korset i elveviken og etter elven nedover til sjøs. På nedre side begrenses denne teig av en linje der går fra X i stein ved «Hjemgårdstomten» i «Belkjosen» i NV retning oppover etter veien etter to X i steiner til det ovenfor nevnte X - «Heienden». Teig No. 32. Jens Andersen. Denne teig er sammenhengende med samme eigers teig no. 30. Fra korset i heienden fortsetter linjen i NØ (kanskje N-L) retning oppover til barfjellet. På vestre side begrenses teigen ved en linje der går fra X i en stein ved «Belkjoselven» i NØ (kanskje N-L) retning etter X i en stor kløven stein i myrkanten og videre etter X i to steiner til barfjellet. På søndre side støter teigen til «Belkjoselven». Teig No. 33. Johan Hansen. Denne teig er beliggende på søndre side av «Belkjoselven» og begrenses nederst av Ole Arntsens teig no. 29 og øverst av en linje der går fra ovenfornevnte kors ved elven i Jens Andersens vestgrense i SV retning etter X i en stor stein ved en spiss tind på fjellet. Teig No. 34. Jens Andersen. Denne teig er utlagt på samme eller vestre side av «Belkjoselven», nemlig fra sist beskrevne linje oppover til X i en stor stein i elven rett ned for «Moseheia». Herfra i NVV retning oppetter denne hei mot høyeste «Poltinden»(?). Teig No. 35. Johan Hansen. Denne teig er utlagt på den samme side av elven nemlig fra sistbeskrevne linje oppover eller østover til barfjellet etter grensen mot Stegens prestegjeld. Teig No. 36. Ole Arntsen (senere: Reitan). Denne teig er utlagt på den østre side av elven fra grensen mot Stegen nedover til vestgrensen for Jens Andersens teig no. 32, som foran beskrevet. Teig No. 37. Ole Arntsen (senere: Reitan). Denne teig støter til Jens Andersens teig no. 32 og Johan Hansens teig no. 31, som hos disse beskrevet. Teigen strekker seg helt ned til sjøen og avgrenses ved en linje der går fra X i en bred stein østenfor «Hjemgårdstomten», NV retning etter X i en flat stein ovenfor slåttmarken og over en stor svart stein oppå heien til barfjellet. Teig No. 38. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje utover på neste side av «Belkjosen» til X i en stor stein med en bergnak, herfra i NØN retning etter X i en stor flat stein med en stor tykk «Glik furu»(?) på et bergflog og i samme retning til fjells. utskiftefor_1890.doc Side 3 av 5 17.08.2010

Teig No. 39. Ole Arntsen (senere: Reitan). Fra sistbeskrevne linje utover til X i indre kant av «Brygdehelleren» herfra i NØ retning etter X i stein på en bergrygg til høyeste spisse tind på fjellet. Teig No. 40. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje utover til X i berg under «Stormyren», herfra i NØ retning etter X i berg oppå myra og i samme retning til fjells. Teig No. 41. Ole Arntsen (senere: Stueberg, men skog felles med Reitan). Fra sistbeskrevne linje utover til X i en stor stein ved fjæra innerst i «Hamran» og derfra i Ø-L retning etter X i en stor stein straks ovenfor og i samme retning til fjells. Teig No. 42. Jens Andersen. Fra sistbeskrevne linje utover til X i en lang stein i fjæra ytterst i «Hamran», herfra i Ø retning etter X i en stein oppå bakken til X i en stein lenger oppe, videre i samme retning til fjells. Teig No. 43. Ole Arntsen (senere: Stueberg). Fra sistbeskrevne linje utover til X i stein utfor «Henkalægret», herfra i ØN retning etter X i hammeren ovenfor til en gammel furu på fjellet. Teig No. 44. Johan Hansen. Fra sistbeskrevne linje utover til X i «Skjelnesberget», herfra i ØN retning etter X i en berghammer og mot en sort berghammer til fjells. Teig No. 45. Ole Arntsen (senere: Reitan) har skogen på sistbeskrevne linje utover til Nøtnesmerket. I grensen mot gården Nøtnes møtte denne gårds eier og ble grensen bestemt således. Fra X i en svart stein på ytre side av «Skjelnesodden» i NØ retning etter X i en berghammer lenger oppe og mot høyeste fjellkam. Ovenfor de to nedre heier følger grensen fjellryggen så at hva der helder mot store «Belkjosen» tilhører Alvenæs og hva der helder mot lille «Belkjosen» tilhører Nøtnes. Slåtten i skogsteigene fra innmarken innover til «Belkjosen», har hver part på egen skogsteig. Herfra danner dog slåtten på Hjemgården i Belkjosen en unntakelse idet Ole Arntsen har slåtten på Johan Hansens teig no 31, nemlig fra steinen på «Hjemgårdstomten» eller etter skogskanten nedover til sjøen. Denne slåtten er på østre side begrenset ved en dyp dal. Sammesteds har Jens Andersen slåtten på Ole Arntsens teig no. 37, nemlig fra skogskanten nedover til sjøen. Ved tidligere avholdt delings- og skylddelingsforretning er grensen mellom inn- og utmark ikke tydelig avmerket, hvorfor dette foretogs den 1. september i overvær av samtlige brgkere således: Fra X i en stor stein på Ole Karlsenberget i N1/2NNV retning til X i berg på «Nerheia». Herfra i NVN retning til X i berg utfor åkeren. Herfra i NNV retning til X i berg lenger oppe, herfra i NVN retning til X i berg ved «Sjåbergelven»(?) ved feveien, herfra i VNV retning etter nedre kant av feveien til X i stein oppfor «Heikrokåkeren». Herfra ivsv retning til X i berg under «Heikrokhålen» og videre fremdeles etter nedre kant av feveien etter X i stein og X i stor stein til X i stein ved øvre hjørne av Jens Andersens sommerfjøs. Fremdeles etter nedre kant av feveien etter X i en stor stein i grensen mellom Ole og Jens's innmarkteiger X i stein i elven der skiller mellom de samme skogsteiger, X i stein oppfor husmannens fjøs til X i berg under feveien i «Hellerhaugveien». Videre går grensen etter foten av hamrene utover til X i en stor stein ved «Heimersberget»(?) hvorfra i SØS retning til X i stein ved sjøen. Innmarken er som før nevnt delt ved tidligere avholdte skyldsetningsforretninger således at hvert bruk har sin andel i en teig. Da denne deling er ansett hensiktsmessig og upåklagelig blir den stadfestet som upåklagelig for fremtiden. Utengene på yttersiden er i dag delt således at Ole Arntsen fikk sin andel nærmest egen innmark og sammengengende med samme utover til X i en stein under en svart berghammer ved sjøen. Herfra i NV-N retning til X i en stein ved en bekk østfor en meget stor lang stein. Jens Andersen har sin andel utover fra sist-anførte X i stein i SVV retning til X i stein i en liten dal, hvorfra i SØS retning nedover etter X i en stor stein til sjøen. Herfra har Johan Hansen sin andel utover til X i en stor stein ved et lite bekkeveite, herfra i NV-V retning til X i stein ved samme bekkeveite og derfra igjen tilbake til korset i grensen med Jens Andersen. Den øvrige utenfor liggende del av disse utenger blir heretter til felles avbenyttelse som utskiftefor_1890.doc Side 4 av 5 17.08.2010

hamnegang. Enhver gjerder for øvre kant av sine nå utlagte slåtteteiger. På ytre side av Johan Hansens teig gjerdes i fellesskap oppover til det øvre kors. Fremdeles gjerder Ole Arntsen mot utmarken for sin innmark fra engene hjemover til grensen mot Jens Andersen. Derpå gjerder Jens Andersen tversover langs øvre kant av sin innmark til Johan Hansens grense. Videre gjerder Johan Hansen et like langt stykke, som det Jens Andersen har å gjerde for sin innmark, og resten deles derpå med like andeler mellom Jens Andersen og Johan Hansen. De ovenfor utskiftede utenger på yttersiden av hjemgården disponeres i sin helhet av de respektive parter i likhet med deres øvrige innmark. Da Jens Andersen ingen anledning har til å kunne oppsette sjøhus på egen grunn har ha og for ettertiden hans bruk rett til sjøtomt på Ole Arntsens grunn etter minneligt festing og overenskomst mellom disse to brukere. Denne sjøtomt er beliggende rundt det naust der nå tilhører Jens Andersen, og er tomt på øvre side 16 meter bred og i alle fire hjørner avmerket med nedsatte merkesteiner. Nær den sjåen som Jens Andersen sammesteds har stående på Ole Arntsens grunn, forfaller, så den ternger reparasjon, har Jens Andersen å flytte den nedfor den han nå tilstående tomts grenser og å ryddiggjøre sjåens forrige tomt. Jens Andersen benytter samme sjøvei langs stranden som Ole Arntsen utover til hjørnet av åker hvorfra Jens Andersens vei strekkes på skrå ned til den østre nedre merkestein for tomten. Veien kan benyttes som kjøre og gangvei. Ole Arntsen avhøster det gras der måtte forefinnes på tomten om den delvis måtte være utbygd. Vei utover til de utskiftede engstykker har de to indre brukere etter samme kjørevei som Ole Arntsen vår og høst i samme tidsrom som veien av han selv til disse årstider benyttes. Ole Arntsen og Jens Andersen har vei innover Johan Hansens innmark etter samme vei som benyttes av Johan selv. I øvrigt skal hver heretter ha utdrift for sine kreaturer over eget land til feveien. Med hensyn til tiden for gjerdenes oppførelse bestemtes at det foran nevnte fellesgjerde på ytre side av de utskiftede engstykker skal være ferdige innen mai måneds utgang neste år, og til samme tid skal også de to ytre stykkers ene tverrgjerde være ferdig. Johan Hansen og Jens Andersen skal innen utgangen av 1891 ha gjerdet så langt langs øvre side av innmarken at der til det påfølgende år kun står tilbake å utføre den del der skal fordeles i fellesskap mellom dem. Dette fellesstykke skal fullføres 1892. I grensen mellom Johan Hansens og Jens Andersens innmarker skal tas en grensegrøft fra fjellet nedover sålangt det anses nødvendig. Dette arbeide skal være utført innen to 2 år. Skulle det vise seg at det ei er nødvendig å grøfte mere enn den øvre del og derpå under berget å ta skrågrøfter over til hver sin side, da deles den øvre del i to like deler og grensegrøftens fortsettelse nedenfor berget kan isåfall innstilles. Herlikeledes med landslot, tangfjære og laksefiske forblir felles som tilføren (tidligere). Drivtang har hver ved eget land. Hamnegangen er felles. Vannfallet i «Sløelven» tilhører Olse Arntsen med ½ del. Den andre halvdel har Johan Hansen og Jens Andersen berettigelse til i fellesskap som de i fellesskap oppsetter sagbruk sammesteds. De med denne forretning forbundne omkostninger er kr 70,44, der --ragtedes således fordelt: Ole Arntsen----------------------------------------------------- kr 35,22 Jens Andersen-------------------------------------------------- kr 17,61 Johan Hansen--------------------------------------------------- kr 17,61 = kr 70,44 hvilket ----- (helt) er betalt. Da intet videre var å bemerke publisertes forretningen avsluttet etter at foranstående var opplest i partenes nærværelse. Møtet hevet! Carl Bjørseth. Daniel Simonsen. Jens Larsen Utskrift utskiftefor_1890.doc Side 5 av 5 17.08.2010