Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?



Like dokumenter
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Høring om psykologisk krisehjelp 21. mai 2007 København. Psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Liten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013

Fakta om psykisk helse

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Psykologens arbeid med barn med sykdom eller funksjonsnedsettelse og deres familie. Fagkurs på Frambu 19. og 20. august 2015

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Innhold. Forord til andre utgave 11

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, psykologspesialist Elin Fjerstad

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

Mestring som mulighet. Fylkesmannens konferanse Kirsti Aune

Om selvbiografisk hukommelse og erindringer: betydning for en personlig identitet

En guide for samtaler med pårørende

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Omsorg i livets siste fase.

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Depresjon. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Tilknytning i barnehagen

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Palliative fagdager 2016 Kommunikasjon med alvorlig syke

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer


Sosionomenes arbeid påsse

«Når sjela plager kroppen»

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Pårørendes roller og rettigheter

Hvilken støtte trenger foreldre til et barn med dysmeli?

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

Barn som pårørende fra lov til praksis

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim oktober 2009


en annleis fagdag: rus og psykisk helse - levevanar og sammenhengar

Den vanskelige samtalen. Når du lar ditt ansvar ligge, tror du visst du har det ikke. (Piet Hein)

Fra Time Out til Time In

Metoder for å stryke mestring og forebygge traumer hos barn og unge på sykehus

En App for det meste?

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Legeerklæring for adoptivsøker

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?

Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen.

Erfaringer med alvorlig syke barn og unge med CFS/ME Minimal sequence intervention Stavanger 2. November 2016

PSYKOSOSIALE UTFORDRINGER

Når barn er pårørende

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Cannabis og kognitive effekter

Endringer i lovverk gjeldende fra

Fritid, venner og familie

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Kapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Avslutningsforedrag. Catharina E A Wang Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Spesialpsykolog, Universitetssykehuset i Nord-Norge

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Transkript:

1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt, NTNU

2 Disposisjon Martin, 14 år BIO-PSYKO-SOSIAL sykdomsforståelse Utviklingsperspektivet Sårbarhetsfaktorer Hva kan psykologen gjøre?

3 Faglig fundament: BIO-PSYKO-SOSIAL sykdomsforståelse Sykdoms-perspektivet Sykdommens art, fase og utvikling Utviklings-perspektivet Barnets utviklingspsykologiske nivå og fungering Familie-perspektivet Familiens oppfatning og tidligere erfaring, tapsopplevelser, helse. Obs: søsken

4 Kronisk sykdom som risiko Barn med kronisk somatisk sykdom har 2-3 ganger større risiko for utvikling av psykiske, sosiale og familiære vansker Avhengig av: Type kronisk sykdom -alvorlighetsgrad -sykehusinnleggelser -antall, varighet -behandling/prosedyrer Individuelle og familiære forhold (Diseth, 2006)

5 Martin 14 år

6 Forhold som påvirker barns reaksjoner og tilpasning: Forhold ved barnet Omsorgsmiljøet Situasjonsforhold - Alder og modenhet - Temperament - Livssituasjon og psykiske tilstand - Tidligere erfaring - Foreldrenes psykiske helse - Sosialt nettverk - familie, venner, skole, barnehage - Hvilket info barnet fikk - Grad av åpenhet - Barnets forståelse

7 Utviklingsperspektiv Barn utvikler seg i forskjellig tempo, med mange utviklingsoppgaver fra førskolealder og fram til voksen tilværelse Langvarig og alvorlig sykdom kan påvirke denne utviklingen på en rekke områder Sykdom må forstås og bearbeides i lys av barnets alderstrinn, samt utvikling og modenhet

8 Barn og kreft Årlig 140 nye tilfeller kreft hos barn <15 år Ca. 40 barn dør hver år Akutt Lymfatisk Leukemi (ALL) er den vanligste kreftformen hos barn 40 nye tilfeller i Norge per år Nye behandlingsformer har bidratt til at barn med ALL i dag har høy overlevelse (85%) (Gustafsson et al 2007; Gatta et al 2009)

9 ALL oftest diagnostisert hos barn i førskolealderen En sårbar fase mht barnets utvikling - fysisk, psykologisk og sosialt

10 Barna gjennomgår langvarig og belastende behandlingsopplegg Behandling for ALL ca 2.5 år

11 Barn i skole- og ungdomsalderen er også sårbare; både sykdom og pubertet skal takles

12 Fysiske og psykiske sårbarhetsfaktorer Smerter forårsaket av selve sykdommen Smerter utløst av behandlingen/medisinske prosedyrer Bivirkninger Svekket immunforsvar

13 Hva kan forsterke smerten? Tap av kontroll Selvbestemmelsen reduseres Naturlig bluferdighet krenkes Hvordan de voksne takler det

14 Forandringer i kropp og utseende endret kroppsoppfatning påvirker barnas selvbilde Trussel om død uvisshet Angst og nedstemthet kan forsterke den fysiske smerten

15 Samspillet i familien forstyrres Forsterker problemer med løsrivelse Barnehage/skolefravær det normale samspillet med andre barn forstyrres

16 Hva kan psykologen gjøre?

17 Etablere trygge rammer pos. atmosfære, kontakt og tillit Samtale med foreldrene og barnet Kartlegge barnets forhistorie (utviklingshistorie), eventuelle tidligere kriseeller traumehendelser

18 Lytte aktivt til barnet for å skjønne hva det forstår om situasjonen (tanker, inntrykk, reaksjoner) Vær sensitiv for de temaene som kanskje ligger bak barnets spørsmål Gi informasjon som normaliserer reaksjoner

19 La barna få nok informasjon til å kunne forstå Gi tid til tankemessig mestring Gi rom for håp

20 Nyttige behandlingstilnærminger og veiledning Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) Narrativ eksponeringsterapi (NET) Kognitiv atferdsterapi Samspillsobservasjon (MIM) Foreldreveiledning/terapi

21 Veilede leger og sykepleiere, annet helsepersonell Samarbeide med kommunen, eks Barne- og familietjenesten (BFT) og skole/barnehage 21

22 Hvordan hjelpe Martin? Emosjonell ivaretakelse Info/forberedelse Forutsigbarhet Mestringsstrategier Foreldrestøtte