Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima

Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima og helse? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet VRAK: En pen fasade skjuler at Biri ungdomsskole er et rent vrak der det er vanskelig å finne noe som fungerer tilfredsstillende. Foto: Joachim Seehusen Det har vært gjentatte taklekkasjer og musebol på skolekjøkkenet. To ansatte med astma har økt medisinbruk og blir dårlig ved opphold i bygningen med økende tendenser til luftveisinfeksjoner. De fleste ansatte er plaget av dårlig inneklima, særlig i vinterhalvåret og det er i perioder vanskelig å oppnå akseptabel temperatur (Gjøvik Blad).

Tre av seks avtrekksvifter fungerte Etterforskning Kaldt, mangelfull isolasjon, plast på ovner bak panel, Glawa i luftinntakene, vesentlig luftvarme. Bernt, Ivar og Jon T Brevik fra GTIKS

TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet Musa trives bedre på Biri ungdomsskole enn elever og lærere. Musa har laget seg et bol av det lille som finnes av isolasjonsmateriale i veggene. Foto: Joachim Seehusen Arbeidstilsynet fikk sjokk på Biri ungdomsskole. Vannlekkasjer fra taket, muselort på skolekjøkkenet, luftveisplager og bare ni grader i klasserommet. Biri-skolen ble ikke stengt, men det ble 128 andre skoler i løpet av de siste åtte årene.

Sviktende dreneringssystemer Tilførsel av takvann/overvann Konstant stående vann oppunder kjellergulv og opplektede tregulv Mangelfull utvendig puss/maling Vinduer råtne og med lekkasje Luftmålinger påviste avvikende flora i mange klasserom tilfeldig spredt rundt i bygningen

Godkjent usett etter forskrift om miljørettet helsevern!

Fin skole ødelagt med enkle midler ga Flere og mer alvorlige tilfeller av luftveisallergi Mer medisinbruk hos allergikere Kan gi forverrelse og utvikling av langvarig og kronisk sykdom dersom eksponering får fortsette over tid Skolen ble stengt 15. april, overflytting til Karl Joans Vern

Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer og gjenskaper dette kunstig med bekledning og klimaskjerm (hus).

Tredje Mosebok, kap 14, vers 35-48 om spedalskhet på hus og deres renselse 35 da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for mig som det er kommet spedalskhet på huset. 36 Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, skal bli urent; og derefter skal han komme og se på huset. 37 Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene på husets vegger viser sig som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, 38 da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i syv dager. 39 Den syvende dag skal presten komme igjen, og når han da ser på det og finner at flekkene har bredt sig ut på husets vegger, 40 da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted.

Tredje Mosebok, kap 14, vers 35-48 om spedalskhet på hus og deres renselse 41 Derefter skal huset skrapes innvendig rundt omkring, og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. 42 Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal ta nytt ler og overstryke huset med. 43 Bryter flekkene ut igjen på huset efterat stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket 44 da skal presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt sig ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent. 45 Og da skal de rive huset ned, både stener og treverket og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted. 46 Den som går inn i huset i hele den tid det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen, 47 og den som ligger i huset, skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær 48 Men dersom presten, når han kommer og ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på huset efterat det er blitt overstrøket, da skal han si huset rent; for da er ondet borte.

Klytios with Hygieia (Health) in the Garden of the Hesperides Photograph courtesy of the Trustees of the British Museum, London Hygienen, navn etter Hygieia sunnhetens giverinne, datter av Asklepios, sønn av Apollon, gud for legekunsten. Legekunstens far, Hippokrates (460-377 f Kr) gjorde iakttakelser over boligenes, luftens, vannets, matens og levemåtens innflytelse på helse.

Marcus Vitruvius Pollio: de Architectura, Book I, Kap 1:10 Bill Thayer: http://www.ukans.edu/history/index/europe/ancient_rome/e/roman/texts/vitruvius/1.html Første kapittel, første bok: Kompetanse i fysikk gjør ham (arkitekten) i stand til å sikre sunnheten i ulike deler av landet og avklare variasjonen i klimaforholdene med hensyn til luft og vann i ulike situasjoner. Dette er spørsmål av høyeste viktighet, ingen bygning kan være sunn uten at disse forholdene er vektlagt. Han (arkitekten) bør studere lovene, særlig de deler som angår ytterveggene, om de frie løp av vann og avløp for takskjeggets avrenning, regulering av septiktanker og kloakksystem, og de som har betydning for vindusbelysning. Særlig lovene om kloakkavløp trenger hans oppmerksomhet slik at han kan hindre at hans oppdragsgiver blir innblandet i rettssaker når bygningen er ferdigstilt.

Ludvig Holberg 1737. Af Den berømmelige Norske Handels-Stad Bergens Beskrivelse. Om Bergens Herlighed og Fordeel for andre Danske og Norske Stæder, item om dens Uleyligheder. http://www.adl.dk/adl_pub/forfatter/e_forfatter/e_forfatter.xsql?ff_id=5&nnoc=adl_pub Den stedsvarende Vædske og Fugtighed, som denne Stad er underkasted, foraarsager adskillige Svagheder, som Flodd, Skiørbug, Slag og Epilepsie, og veed jeg ikke nogensteds at have fundet saa mange laborere af den sidste Svaghed, og i saadan Grad, som i Bergen, ey heller at have seet mange saa ilde tilreedede udaf Flaad.

Hans Strøm (1726-1797) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen 1778 http://home.online.no/~fndbred/hstrom.htm Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy

Edwin Chadwick (1803-90): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London 1842. http://landow.stg.brown.edu/victorian/history/chadwick2.html Konklusjoner til Parlamentet. For det første: At de ulike former for epidemiske, endemiske, og andre sykdommer, forårsaket, eller forverret, eller spredt hovedsakelig blant de arbeidende klasser ved kompostering av animalske og vegetabilske produkter, av fuktighet og skitt, og tette og overbefolkede boliger, forekommer i alle deler av riket. At slik sykdom,. når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig. At det årlige tap av liv av skitt og dårlig ventilasjon er større enn det samlede tap av døde og sårede i hvilken som helst krig som landet har vært engasjert i i moderne tid.

Edwin Chadwick (1803-90): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London 1842. http://landow.stg.brown.edu/victorian/history/chadwick2.html For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene for de arbeidende klasser: Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning. At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til forurensning, er det god økonomi å utnevne en distriktslege uavhengig av privat praksis og med dokumentert spesialkompetanse, myndighet og ansvar for å sette i gang hygienetiltak og håndheve loven.

Fredrik Holst (1791-1871), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai 1860. Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

Axel Holst (professor i hygiene 1893-1930). Mere om kjelderboliger og et punkt i kjelderparagrafen af udkastet til landsbygnings-lov. Tidsskr Nor Lægeforen 1894; 14: 81-6 Kjellerboliger er mer utsatt for sanitære ulemper enn andre boliger... Den er for det første mest udsat for fugtighed. Den ligger nærmest grunden og derfor vil fordampning av grundfuktigheden først og fremst gjøre seg gjældende, i kjelderen......ved siden af fugtighed fører den ogsaa let med sig gasformige forurensninger, - stofskifteprodukter fra de forraadnelses- og andre mikrober, som findes i grunden......fugtighed og mørke fremmer smittestoffenes trivsel; de fremmer ogsaa alle slags forraadnelses- og lignende processer, mugning af klædesplag og madvarer, mug paa vægge og gulve, hvad der altsammen bidrager til at "bederve" kjelderens luft... Forskjellige lægers erfaringer gaar ud paa, at koldfeber, hvor den forekommer paafaldende hyppig optræder i kjelderboliger, og at revmatiske affektioner, nyresygdomme, luftrørs-, lungesygdomme og skrofulose har iøinefaldende let for at trives der..."

Grunnleggende hygieniske krav utviklet 1750-1880 1. Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB (1800-1890). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

Chadwick s rapport til Parlamentet om de sanitære forholdene. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through 1996. Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281:61-66. Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp. 621-629, CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

Life expecancy Infant mortality US life expectancy and infant mortality 1900-2000 90,0 80,0 70,0 60,0 120,00 100,00 80,00 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 60,00 40,00 20,00 Life expectancy Infant mortality 0,0 0,00 1900 1920 1940 1960 1980 2000 Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services; http://www.hhs-stat.net/index.htm

30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg 1 3.7 år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 25 år skyldes forbyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil. USAs 1800-talls migrasjon fra land til by på grunn av industrialisering og immigrasjon ga overbefolkning i dårlige husvære med mangelfull eller ikke-eksisterende offentlig vannforsyning, systemer for avløp/kloakk og søppelhåndtering. Forholdene ga gjentatte utbrudd av kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria 2. 1 Bunker P, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; 225-258. 2 Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works. 2006. http://www.precaution.org/lib/06/ph_chapter_turnock.pdf

Vårt nære miljø er avgjørende for helse - ikke tilgang på Syke- og pleievesen ( Helsevesen ) Grunnleggende for helse er Ernæring Levestandard Miljøforurensning Hygiene Livsstil Beslutningene som påvirker dette fattes i andre sektorer av samfunnet enn SHD (KRD, AID, Samferdsel, Miljø, Finans- osv) Beslutninger tas uten relevant miljømedisinsk kunnskap i beslutningsunderlaget Virkemidler for påvirkning av helse/miljøforhold/hygiene Regelverk: lover og forskrifter (AML, PBL, kommunehelseloven m/ forskrifter) Normering og standarder (ISO, CEN osv) Tilsyn og kontroll Informasjon, opplæring og motivasjon Økonomiske insentiver og desinsentiver

Hva er inneklimasyke? Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima: Bygningsrelatert sykdom (BRI): Hyppigere og verre luftveisinfeksjoner av alle slag Mer og verre allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene) og andre luftveislidelser. Mer kreft av passiv røyking og radon. Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima For annen miljørelatert sykdom er kunnskapene mer usikre. Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er brukerne som har plagene! Nedsatt trivsel, velbefinnende, produktivitet og læringsmiljø.

Hvem rammes? Alle grupper rammes av dårlig inneklima men noen synes å tåle alt. Hvem er de mest sårbare? Astma, allergi og annen overfølsomhet Kroniske luftveisplager Hjerte- og lungesyke Barn Kvinner mer enn menn Andre?

Allergisk rinitt og konjunktivitt Rinokonjunktivitt høysnue er en moderne sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling

1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene. 2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring. 3. Seigt slim innsnevrer og blokkerer luftveiene.

"Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima Vanligste symptomer: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Bilde fra DTU

Produktivitet Eksperimentelle studier i laboratorium og feltstudier har vist at redusert ventilasjon og økt forurensning, bl.a fra tepper, reduserer arbeidstakt og øker feilhandlinger (Fanger, review. Indoor Air 2006; 16: 228-334). Effekter fra 6-9% er ikke uvanlige (Wyon, review. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): 92-101). For høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon og arbeidstakt. Dårlig inneklima reduserer læreevne og øker fravær hos elever og studenter (Mendell & Heath, review. Indoor Air 2005; 15: 27-52)

1950 1960 1970 1980 1990 2000 2004 Prevalens (%) Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå. Figur fra Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og 2004. Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61:454-60. Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til 2006 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Årstall for undersøkelsen

Utvikling av astma i Norge: voksne To tverrsnittsstudier av ca 40 000 voksne, 15-70 år gamle, i Oslo 1972 og 1998-1999. Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21: 468-472.

Utvikling av astma internasjonalt Trender 1946-1991 i 35 områder fra 15 utviklede vestlige land i Europa og i USA med 17613 personer. Det var 2.4 ganger høyere risiko for astma hos de som var født i 1966-71 sammenlignet med de som var født i 1946-50. Utviklingen skjedde samtidig i alle landene og omfattet både barn og voksne. Relativ risk for kvinner var 0.71 før 15 års alder og 1.80 senere. Sunyer et al. Generational increase of self-reported first attack of asthma in fifteen industrialized countries. European Community Respiratory Health Study (ECRHS). Eur Respir J 1999; 14: 885-891.

Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi/astma/allergi er ukjent. Økningen gjelder like mye ikke-allergisk som allergisk astma: Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko vi vet ikke hvorfor! Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning hvorfor og hvordan? Ftalater (myknere i plast) er sterk assosiert med astma. Glykoletere er nylig kommet i søkelyset Andre nye stoffer som er introdusert siste 10-20 år? Årsak eller assosiasjon? Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge. Miljørettet sekundær prevensjon er viktig fordi et stort og økende antall barn og unge vokser opp med allergi og overfølsomhet. 40% har eller har hatt en form for for allergi/overfølsomhet ved 15-årsalder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare. Et godt miljø for de som har astma/allergi er godt for alle!

Fuktproblemer Viktigst i 75% av inneklimasakene (Byggforsk)!

Fuktskader. Bilder fra småhusskadenämnden http://www.smahusskadenamnden.se/bildgalleri.html Påväxt på blindbotten i krypgrund.

Svein Haga. Flere kilder for fuktskader. Byggaktuelt. Sept 2001. http://www.byggaktuelt.no/ Bilde: Svein Haga, takstøkonom og byggmester (tømrer). Lekkasje i våtromskonstruksjon er en viktig skadegruppe. Utvikles gjerne over lang tid uten å merkes. Flis og fuger er ikke vanntette. Fukt belaster tettesjiktet bak. Gjennom lang tid er det brukt primer/ membranprodukter uten tilfredstillende egenskaper for å stoppe fukt.

Produkter av fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt er forbundet med allergi i luftveiene og mer luftveissykdom! Men - Vi vet at fukt kan medføre økt eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester. irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier. avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer som brytes ned av fuktighet. Mennesker får sjelden allergi mot muggsopp, men nylig er det vist at muggsoppgifter bidrar til å bringe immunforsvaret i ubalanse og øke risiko for betennelse (Johannessen LN, avhandling 2008). Astmatikere reagerer ulikt ikke-astmatikere på komponenter fra muggsopp.

Fukt i inneklima Reviews Indoor Air 2001, Vol. 11: 72 C.-G. Bornehag, G. Blomquist, F. Gyntelberg, B. Järvholm, P. Malmberg, L. Nordvall, A. Nielsen, G. Pershagen, J. Sundell. Dampness in Buildings and Health 87 A.-L. Pasanen. A Review: Fungal Exposure Assessment in Indoor Environments 99 J. M. Macher. Review of Methods to Collect Settled Dust and Isolate Culturable Microorganisms Indoor Air 2004, Vol 14: 243 Bornehag CG, Sundell J, Bonini S, Custovic A, Malmberg P, Skerfving S, Sigsgaard T, Verhoeff A. Dampness in buildings as a risk factor for health effects, EUROEXPO: a multidisciplinary review of the literature (1998-2000) on dampness and mite exposure in buildings and health effects. Indoor Air 2007, Vol 17: 284 Fisk W J, Lei-Gomez Q, Mendell M J. Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes

Vurdering og håndtering av risiko Sentrale begreper Risikohåndtering Med risikohåndtering mener vi alle tiltak som settes i verk for å unngå negative effekter av farlige forhold. Risikovurdering omfatter identifisering, kvantifisering, kartlegging og karakterisering av de farlige forholdene som faglig underlag for rasjonell risikohåndtering.

NAS/NRC 1983 - NAS (1983) paradigme National Academy of Sciences/National Research Council, USA Vitenskapsbaserte risikovurderinger (risk assessment - RA) skilles klart fra risikohåndtering (risk management - RM) som vil ha mer interessepregede mål vurderinger og begrensninger. Risikovurderingen deles inn i fire trinn: Påvisning av fare (hazard) Er dette stoffet farlig? Fastsettelse av dose-respons Hvor alvorlig er det? Fastsettelse av eksponering Hvem, hvilket nivå, hvor lenge? Risikokarakterisering Hvordan ser situasjonen ut nå? I en komplisert virkelighet er det vanskelig å holde RA og RM adskilt. RA blir ofte ledet av behov for informasjon i RM.

Vurdering og håndtering av risiko Sentrale begreper Risiko (risk): sannsynligheten for en negativ effekt og dens konsekvenser. Risikovurdering (risk assessment): innsamling og evaluering av data om fare som underlag for beslutninger. Inneholder vanligvis i fire elementer: 1. Påvisning av fare (Hazard identification) ("fareidentifisering") påvisning av uønskede effekter med ulike metoder med fastsettelse av kvalitative sammenhenger mellom eksponering og effekt. 2. Fastsettelse av dose-respons (Dose-response assessments) estimere dose-respons eller dose-effekt sammenhengen. Fastsettelse av kvantitative sammenhenger. 3. Fastsettelse av eksponeringsnivå (Exposure assessment) intensitet, frekvens, varighet. 4. Risikokarakterisering (Risk characterisation) oppsummering av alle tilgjengelige data. Dette kan innbefatte en vurdering av sannsynligheten for en spesiell effekt i en befolkning inkludert evaluering av usikkerhetsfaktorene ved vurdering av effektenes alvorlighetsgrad.

Sammenheng fukt og helse - kunnskaper Manglende informasjon av betydning for systematisk risikovurdering (Nevalainen 2000): - Man kjenner ikke mekanismene som leder til symptomer og sykdommer i de fuktskadede bygninger - Man kjenner ikke betydningen av ulike mikrobiologiske agens for induksjon av disse mekanismer - Man kjenner ikke eksponeringsveiene for de mikrobiologiske agens eller deres produkter - Få mikrobiologiske målemetoder er blitt tilstrekkelig validert Det fins ingen metoder som kan påvise både konsentrasjon og artstype av alle tilstedeværende mikroorganismer. Vanligvis kan man dyrke frem 1-30% av artene i et spesifikt miljø.

Fukt Årsaker, følger, effekter og ulike markører Årsaksfaktorer/mekanismer: Byggfukt våte materialer mangl herding Fukt fra grunn Mangl drenering Teknisk svikt Lekkasjer rør, installasjoner og bygningskropp Lav ventilasjon Høy fuktproduksjon Kondens Markører Følger av FUKT Mulige virkningsveier Normal eller Unormal? Opphopning av annen forurensning Kjemi Formaldehyd Etylheksanol Fenol Ammoniakk VOC Mikrobiologi - Mugg - Bakterier - Midd - Insekter Dyrkning?? Helseeffekter Økt fare (hazard) ved uttørking! Allergener Toksiner Irritanter MVOC Fingerprint Sykdommer Biomarkører Symptomer (SBS) - eksponering: IgG? Sensoriske effekter - effekt: IgE/Prikktest (?) Komfort Produktivitet Kliniske symptomer? Kjell Aas/ Jan Vilhelm Bakke, 2002

Fukt gir helseproblemer! Verre og hyppigere luftveisinfeksjoner i øvre og nedre luftveier Verre og hyppigere luftveisirritasjon, luftveisallergi, astma og KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom) Verre og hyppigere klager på unormal trøtthet, hodepine, konsentrasjons-vansker, uvelbefinnende, hudplager, tørrhetsfornemmelse (!) Mer opplevelse av ubehagelig luft, dårlig luft og vond lukt

Folkehelsa 1998: Anbefalte faglige normer for inneklima Kap. 5 Fukt og mikrobiologisk forurensning Anbefalt norm for fukt: Fukt og råteskader skal ikke forekomme Anbefalt norm for muggsopp: Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm. Anbefalt norm for bakterier: Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm for bakterier i ikke-medisinske/ikke-industrielle innemiljøer. Anbefalt norm for husstøvmidd: 1 µg Dermatophagoides pteronyssinus I allergen/g støv http://www.fhi.no/dav/249c03cec6614e87862368da175e7a31.pdf

Viktige årsaker til fuktproblemer For høy fuktproduksjon inne i forhold til ventilasjon og bygningsfysikk (kondenspunkter, isolasjon, kuldebroer, trykkforhold, kilder til fukt, vaskemaskiner, våtrom, stadig dusjende tenåringer, matlaging etc.) Fuktig grunn, mangelfull drenering Utett bygningskropp, manglende tilpasning til lokale klimaforhold Lekkasjer fra rørinstallasjoner, våtrom og andre vannkilder mangelfullt vedlikehold For rask og dårlig gjennomført byggeprosess Bruk av materialer, kombinasjoner av materialer eller konstruksjoner som ikke er egnet for den aktuelle fuktbelastningen

Svenske problembygninger (Hall et al. Healthy Buildings 2006; Vol 2: 353-358) Noen bygningsdeler fremmer muggvekst ved fuktpåvirkning, andre avgir unormale kjemisk avgassing (sekundære emisjoner). Av 113 svenske case med SBS hvor årsaken var identifisert og utbedret, skyldtes 92 % skadelig fuktighet. Mikrobiell vekst i 75% og sekundære emisjoner i 17%. Utbedring ga bedre helse og lukten forsvant. I boliger var lukt dominerende.

Figur 5 viser skadetype totalt, (Hall et al. Healthy Buildings 2006; Vol 2: 353-358) 75% skyldtes mikrobiell vekst (microbial biomass). Primære emisjoner er stoffer tilstede i produktet fra produksjonen. Sekundære emisjoner kommer av fuktdrevne kjemiske reaksjoner eller mikrobiologisk vekst.

Svenske problembygninger, skadetypene brutt ned på ulike bygningskategorier I eneboliger dominerer fuktproblemene I skolebygninger dominerer fukt og sekundære emisjoner fra fuktpåvirkning I helsebygninger dominerer primære og sekundære emisjoner

MVOC (engelske betegnelser) 3-methylfuran, 3-methyl-1-butanol, dimethyldisulfide, 2-hexanone, 2-heptanone, 1-octen-3-ol, 3-octanone, 2-metyl-1-butanol, ethyl-2-methylbutyrate, 2-pentylfuran, isobutylacetate, isobutanol, 1-butanol, 2-pentanol, ethylisobutyrate, 2-ethyl-1-hexanol kan i fuktig miljø dannes av alkalinsk nedbrytning av diethyl hexyl phthalate (DEHP) som bl.a. er mykner i PVC-matter eller vannbasert lim og er assosiert til risiko for astma. 2-ethyl-1-hexanol kan også dannes av visse bakterier og muggarter. Myknerne TMPD-MIB (2,2,4- trimethyl-1,3-pentanediol monoisobutyrate), og TMPD- DIB (2,2,4-trimethyl-1,3- pentanediol diisobutyrate) brukt i vannbasert maling bidrar til irritasjon av luftveiene (Wieslander 1997). Det er fortsatt behov for mer spesifikke og sensitive markører for mugg eventuelt for skadelig fukt eller emisjoner (Schleibinger Indoor Air 2008)

Fuktproblemer og mikrobiologi Fuktproblemer kan unngås ved å holde bygninger og installasjoner rene og tørre! Men vi vet ikke hva som er "tørt nok" for å unngå problemer, når fukt blir skadelig, når et fuktproblem er tilstrekkelig utbedret - hva er godt nok? hvem som er mest sårbar for slike forhold når de er mest sårbare hva som er nødvendige og tilstrekkelige forebyggende tiltak Stort behov for tiltak, opplæring og tverrfaglig forskning!

Hvert fjerde hus er sykt. Adressa 020707 Se Anticimex: http://www.anticimex.no 9000 bolighus landet rundt undersøkt. En halv million bad, 360 000 dreneringer og 95 000 krypkjellere bør øyeblikkelig utbedres. I én av fem boliger bør badet repareres omgående. Ett av fire bad er i god stand. 54% har skader. 14% av innredede kjellere er tilfredsstillende, 69% har skader nesten alle på grunn av fukt. 28% av sokkeletasjene er i god stand. 61% har skader, 11% krever strakstiltak. 40% av yttertakene er i god stand, 15% krever strakstiltak. Krypkjellere (27% av boligene) er mest utsatt for skader, oftest råte- og muggskader. Boligstatus 2006:1 Anticimex Boligstatistikk Foto: Kjell A. Olsen, Adressa. Problematiske våtrom: Bjørn Olav Brekken jobber med renovering av et bad.

Fuktige bygninger gir helseplager http://www.unn.no/getfile.php/unn-intranett/enhet/arbeidsog%20milj%c3%b8med/dokumenter/fukthusntnu.pdf Fuktskader under bygging og drift må unngås. Bygningsmateriell må transporteres og lagres rent og tørt. Fuktskadet, sopp- og bakterieinfisert materiale må fjernes. Fukt i bygninger kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter Fuktskadet innemiljø kan føre til økt forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske luftveislidelser og andre luftveisplager, luftfukterfeber (forbigående infuensa-lignende symptomer), hudplager, hodepine og generelt ubehag.

Vi trenger koordinert FoU og utdanningsaktivitet! Innemiljø er en vesentlig oppgave for miljørettet helsefremmende arbeid, hygiene og miljømedisin. Det krever tverrsektorielt, fler- og tverrfaglig samarbeid på alle nivå om: Tiltak, informasjon, utvikling av standarder og regelverk Utdanning Risikovurderinger Forskning og utvikling av kunnskap til underlag for beslutninger om tiltak Vi trenger nasjonalt samarbeid og et senter for innemiljø, energibruk og helse i bygninger! I Trondheim! Helsemyndighetene bør påse at energimyndighetene setter av nødvendige ressurser til å sikre forsvarlig kunnskapsunderlag til å ta vare på helse.