Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo Nå også med nytt fra Folkehelseinstituttet! 01/12 6. januar 2012 20. årgang ISSN 0806-7457 FORSLAG TIL REVIDERT FASTLEGEFORSKRIFT M.M. MED KOMMENTARER Helse- og omsorgsdepartementet sendte den 21. desember ut på høring forslag til endringer i fastlegeforskriften. Endringene speiles i Forskrift om pasientrettigheter i fastlegeordningen. Nedenfor følger forslagene til nye (reviderte) forskrifter samt et par kommentarer. Hele høringsnotatet finnes på http:/www.regjeringen.no/pages/36634101/fastlegeforskrift.pdf I et senere nummer av Helserådet bør vi komme nærmere inn på hva endringene i fastlegeforskriften innebærer for kommunelegene og annet helsepersonell i kommunene. Forskrift om fastlegeordning i kommunene Kapittel 1. Formål og definisjoner 1 Formål Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid. 2 Definisjon Fastlege: Lege som inngår avtale med en kommune om deltakelse i fastlegeordningen, uavhengig av om legen er fast ansatt i kommunen eller selvstendig næringsdrivende. Fastlegeavtale: En individuell avtale som inngås mellom kommune og den enkelte fastlege. Listeinnbygger: En person som er tilknyttet en fastlegeliste. Kapittel 2. Kommunen 3 Det kommunale ansvar for allmennlegetilbudet Kommunen skal sørge for at personer som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester. Kommunen kan samarbeide med andre kommuner om å sørge for nødvendige allmennlegetjenester. 4 Det kommunale ansvar for organisering av fastlegeordningen Kommunen skal organisere fastlegeordningen og sørge for at personer som ønsker det, får tilbud om plass på fastleges liste. Kommunen skal inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger om deltakelse i fastlegeordningen. Kommuner kan samarbeide om organisering av fastlegeordningen. 5 Særlig om personer som utgjør en sikkerhetsrisiko Kommunen skal sørge for nødvendige tiltak i forbindelse med personer som utgjør en sikkerhetsrisiko, herunder vurdere å flytte ut av listen de listeinnbyggere som fremviser truende eller voldelig adferd overfor fastlegen eller dennes familie. Før et vedtak om å flytte en listeinnbygger treffes, skal kommunen ha forsøkt andre tiltak. Kommunen må ha et system for ivaretakelse av allmennlegetjenester til innbyggere som flyttes fra en liste mot sin vilje. 6 Kommunens ansvar for informasjon Kommunen skal sørge for at innbyggerne i kommunen gis nødvendig informasjon om fastlegeordningen, herunder om hvilke leger som deltar i ordningen og hvem som har ledig plass på listen sin. Kommunen plikter å holde legen informert om planer og forhold i den kommunale helse- og omsorgstjenesten som kan ta betydning for legens virksomhet. 7 Kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten Kommunens ansvar for forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet i kommunens helsetjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 og 4-2, gjelder all allmennlegevirksomhet, herunder legevakttjenesten. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av ansatte leger eller det inngås avtaler med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene. Kommunen er ansvarlig for at fastsatte kvalitets- og funksjonskrav i fastlegeordningen overholdes, jf. 17-30. 8 Kommunens ansvar for å tilrettelegge for samarbeid Kommunen skal legge til rette for et samarbeid mellom kommunen og fastlegene. Kommunen skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere i kommunen, og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstilbud. Dette skal ivaretas blant annet ved utarbeidelse av skriftlige rutiner for samarbeid. Kommunene skal legge til rette for samarbeid mellom fastlegene og spesialist-helsetjenesten. 9 Økonomisk vederlag til næringsdrivende fastlege m.m. Næringsdrivende fastleges økonomiske vederlag for det arbeid som honoreres etter forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege består av et tilskudd fra kommunen for hver person (per capita-tilskudd) og de til enhver tid gjeldende satser for egenandel og refusjon fra trygden for utført arbeid. Kommuner med mindre enn 5000 innbyggere skal gi et utjamningstilskudd til fastleger dersom gjennomsnittlig listelengde i kommunen er lavere enn en avtalt referanseliste. Utjamningstilskuddet skal svare til differansen mellom per capita-tilskuddet for fastsatte referanseliste og per capita-tilskudd for gjennomsnittlig listelengde i kommunen. Kapittel 3. Fastlegen 10 Fastlegens listeansvar Fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift. Ansvaret omfatter planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse, behandling og medisinske rehabiliterings- og habiliteringstjenester. Allmennlegearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, ved sykehjem, fengsler og andre kommunale institusjoner med en organisert legetjeneste inngår ikke i listeansvaret. Listeansvaret omfatter også øyeblikkelig hjelp til innbyggerne på listen i åpningstiden. Fastlegen skal skrive ut helseattester og gi opplysninger som er nødvendige ved søknad om helse-, trygde- og sosialytelser. 11 Fastlegens listeansvar ved fellesliste Fastleger med fellesliste har et felles ansvar for allmennlegetilbudet til personene på listen. Personer som står på fellesliste skal ha en ansvarlig lege som har hovedansvar for journal og oppfølging. Reglene om listelengde og reduksjon av lister gjelder tilsvarende ved felleslister. 1
12 Fastlegens deltakelse i annet allmennlegearbeid i kommunen Ved fulltids praksis plikter fastlegen å delta inntil 7,5 timer per uke i annet allmennlegearbeid. Før pålegg gis skal kommunen søke å inngå frivillige avtaler om utføring av disse oppgavene. Det kan avtales deltakelse utover dette timeantallet, dersom kommunen og fastlegen blir enige om dette, jf. 32 tredje ledd. Kommunene står fritt til å definere hvilke allmennlegeoppgaver som skal ivaretas innenfor de 7,5 timene. Allmennlegearbeid som kommunen kan forplikte fastlegen til å utføre, er blant annet: Allmennlegearbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Allmennlegearbeid ved sykehjem, fengsler og andre kommunale institusjoner Veiledning av turnusleger og kandidater som gjennomfører veiledet tjeneste, og undervisning av medisinstudenter Medisinskfaglig rådgivning Kapasitet til å utføre en gitt mengde konsultasjoner for personer som ikke omfattes av listeansvaret Plan og utredningsarbeid i den kommunale helse- og omsorgstjenesten 13 Fastlegens plikt til deltakelse i legevakt og vikarordninger Fastlegen plikter å delta i: a. Kommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid, herunder interkommunal legevaktsentral. b. Kommunens organiserte øyeblikkelig hjelptjeneste i kontortid, herunder tilgjengelighet i helseradionettet og ivaretakelse av utrykningsplikten. c. Vikarordninger for dekning av ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen etter nærmere avtale med kommunen. Deltakelse i kommunal legevakt utenfor ordinær åpningstid og vikarordning for dekning av fravær kommer i tillegg til annet legearbeid kommunen kan forplikte fastlegen til å utføre, jf. 12. Kommunen kan frita fastlegen fra plikt til legevaktdeltakelse etter første ledd bokstav a, i følgende tilfeller: a) når legen er over 60 år b) når legen av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det c) for gravide i de 3 siste måneder av svangerskapet og kvinner som ammer, eller når graviditeten er til hinder for deltakelse. Kommunen kan gjøre avtale med fastleger om deltakelse i rådgivning, opplæring, veiledning og bakvakter utover angitt aldersgrense. 14 Fastlegens ansvar for listeinnbyggere som oppholder seg i institusjon Blir en person som står på fastleges liste inntatt i helseinstitusjon eller annen institusjon med organisert legetjeneste, overføres ansvaret etter 10 til institusjonen. Vedkommende blir likevel stående på fastlegens liste, og fastlegen har ansvaret for tilrettelegging av allmennlegetilbudet til denne ved utskrivning. Ved behov for slik tilrettelegging plikter institusjonen å orientere fastlegen på forhånd. Institusjonen skal gi fastlegen epikrise ved utskrivning etter reglene i helsepersonelloven 45. 15 Samarbeid med kommunen Legen plikter å delta i nødvendige møter med kommunen med det formål å drøfte legens virksomhet i forhold til kommunale mål, retningslinjer, planer og vedtak. 16 Rett til å anmode kommunen å få flyttet person fra listen En fastlege kan anmode kommunen om å få flyttet en person fra sin liste dersom personen har fremsatt alvorlige trusler eller har opptrådt voldelig overfor fastlegen, dennes medarbeidere eller dennes familie. Kapittel 4. Funksjons- og kvalitetskrav, og krav til rapportering 17 Krav til kvalitet Fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med oppdatert kunnskap. Nasjonale faglige retningslinjer skal legges til grunn for fastlegens praksis der slike finnes. Fastlegen skal i sin virksomhet tilstrebe å redusere risiko for uønskede hendelser. Dette innebærer blant annet at viktig informasjon om behandling og oppfølging bør gis skriftlig til pasienten. 18 Brukermedvirkning Fastlegen skal ha et system for å innhente bruker- og pårørendeerfaringer regelmessig og bruke resultatene i sitt arbeid med å forbedre virksomheten. 19 Oversikt over listeinnbyggerne Fastlegen skal, basert på foreliggende journalinformasjon, ha oversikt over tjenestebehov og legemiddelbruk til innbyggerne på egen liste, og over tjenester disse mottar i kommunens helse- og omsorgstjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Fastlegen skal ha et system for å identifisere innbyggere på listen som; a. benytter seg av tjenestetilbudet i vesentlig mindre grad enn personens medisinske behov tilsier, b. har flere kroniske lidelser der tett og koordinert oppfølging er nødvendig, c. på fast eller langvarig basis er forhindret fra å kunne få dekke sine behov for legetjenester gjennom oppmøte i fastlegekontorets lokaler eller d. har særlig risiko for legemiddelrelaterte problemer. 20 Oppsøkende virksomhet Fastlegen som har eller mottar journalinformasjon om at personer på listen har behov for helsehjelp, men selv ikke søker hjelp, skal tilby konsultasjon og hjemmebesøk. Dette gjelder kun i tilfeller hvor pasienten har en påvist lidelse der det fra en medisinsk vurdering er behov for behandling eller oppfølging. 21 Medisinskfaglig koordinering og samarbeid Fastlegen skal koordinere forebyggende tiltak, undersøkelse, behandling og medisinsk rehabilitering og være pasientens faste kontaktpunkt gjennom hele forløpet. Fastlegen skal være tilgjengelig for og selv ta initiativ til nødvendig samarbeid om egne listeinnbyggere med andre tjenesteytere, herunder arbeidsog velferdsetaten. Dersom en innbygger på listen har behov for langvarige og koordinerte tjenester, plikter fastlegen å informere om rettigheter knyttet til individuell plan og koordinator i kommunen. Fastlegen skal ved behov aktivt medvirke ved utarbeidelse, revisjon og annen oppfølging av individuell plan for innbyggere på sin liste, herunder delta på tverrfaglige møter. 22 Individrettet forebygging som integrert del av tjenesteytingen Fastlegen skal tilby forebyggende tiltak overfor personer der det avdekkes risiko for utvikling av ny sykdom eller funksjonssvikt eller forverring av etablert sykdom eller funksjonssvikt. Risikofaktorene skal kartlegges av legen ut fra hva som er relevant for den kliniske problemstillingen. 23 Allmenne tilgjengelighetsbestemmelser Alternativ 1 Fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Systemet for mottak av telefonhenvendelser skal innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser kan besvares innen 2 minutter. Pasienten skal til vanlig få tilbud om konsultasjon senest innen 2. arbeidsdag etter bestilling. Fastlegen skal kunne motta timebestilling på sms og e-post. Alternativ 2 Fastlegen skal kunne motta og vurdere alle typer henvendelser i sin åpningstid. Systemet for mottak av telefonhenvendelser skal innrettes slik at 80 prosent av alle henvendelser kan besvares innen 2 minutter. Pasienten skal til vanlig få tilbud om konsultasjon senest innen 5. arbeidsdag etter bestilling. Fastlegen skal kunne motta timebestilling på sms og e-post. 24 Tilbud om øyeblikkelig hjelp på dagtid Fastlegen skal tilby helsehjelp samme dag innen avtalt åpningstid til listeinnbyggere ved øyeblikkelig hjelp og dersom det medisinske behovet tilsier det. Ved anmodning fra legevakt, som skal ha vurdert at det medisinske behovet tilsier det, skal fastlegen være i stand til å gi tilbud om helsehjelp samme virkedag som melding mottas. Dette gjelder så fremt slik melding er mottatt før det klokkeslett som avtales mellom kommune og fastlegene. 25 Hjemmebesøk Fastlegen skal gi tilbud om hjemmebesøk til personer på listen a) som på grunn av sin helsetilstand eller funksjonsevne er forhindret fra å møte på legekontoret og det er behov for legekonsultasjon b) med kronisk sykdom når hensynet til god og forsvarlig helsehjelp til sier det. 26 Henvisningspraksis Fastlegen skal ved behov henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten, og til kommunale helsetjenester. Henvisninger skal understøtte fag- 2
lig riktig oppgavefordeling og god samhandling mellom behandlingsnivåene i tråd med regelverk og lokale avtaler. Fastlegen skal gi mottaker av henvisningen nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling. Fastlegen skal ved henvisning informere pasienten om retten til fritt sykehusvalg, jf. pasient- og brukerrettighetsloven 2-1, 2-2 og 2-4. 27 Legemiddelforskrivning Fastlegen har et ansvar for at legemiddelbehandlingen av innbyggerne på listen samlet sett er trygg og effektiv og at legemiddellisten er oppdatert. Pasienter skal få med seg en oppdatert legemiddelliste etter hver konsultasjon hvis legemiddelbruken endres. En oppdatert legemiddelliste skal også sendes helse- og omsorgstjenesten dersom disse har ansvar for pasientens legemiddelhåndtering. For listeinnbyggere som bruker 6 legemidler eller mer skal fastlegen minst en gang per år gjennomføre en legemiddelgjennomgang, eventuelt i samarbeid med relevant helsepersonell. Tiltak for å redusere risiko for legemiddelrelaterte problemer skal fremgå av pasientjournalen. 28 Sykefraværsoppfølging Fastlegen skal delta i oppfølgingen av sykemeldte listeinnbyggere. Fastlegen skal aktivt bidra til at listeinnbyggere støttes i egenmestring slik at varig arbeidsuførhet unngås eller utsettes lengst mulig. 29 Elektronisk pasientjournal m.m. Fastlegens elektroniske pasientjournalsystem skal være innrettet slik at det til enhver tid kan oppfylle myndighetsbestemte krav til journalføring, elektronisk samhandling og personvern. Fastlegen skal være tilknyttet Norsk Helsenett SF. Det elektroniske pasientjournalsystemet skal være innrettet slik at det støtter sending og mottak av elektroniske meldinger. Fastlegen skal ha digitale sertifikater for kryptering og signering av meldinger. Det gjøres unntak fra første, hva angår elektronisk journalsystem, og andre ledd for leger som faller inn under unntaket i forskrift om unntak fra pålegg om innsending av krav om direkte økonomisk oppgjør elektronisk over linje av 7. desember 2009 nr. 1746. 30 Tolk Fastlegen skal benytte kvalifisert tolk ved behov. Når det gis skriftlig informasjon til listeinnbyggere skal dette tilpasses mottagers forutsetninger. 31 Krav til rapportering Fastlegen skal avgi nødvendige data til styrings- og kvalitetsformål for å ivareta myndighetens ansvar for et forsvarlig allmennlegetilbud og en faglig utvikling av allmennlegetjenesten. Staten og kommunen definerer hvilke data som skal avgis. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Kapittel 5. Fastlegeavtalen 32 Fastlegeavtale Kommunen skal inngå en individuell avtale med alle leger som skal delta i fastlegeordningen. Dette gjelder også om fastlegen arbeider i en gruppepraksis eller er del av en fellesliste. Avtalen skal regulere åpningstid, listelengde og lokalisering. Avtalen skal omfatte eventuelle andre legeoppgaver som fastlegen skal utføre på vegne av kommunen utover det som framgår av listeansvaret, jf. 12. Avtalen bør regulere hvordan fastlegen kan bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. 33 Reforhandling av fastlegeavtalen Avtalen kan reforhandles årlig dersom en av partene ber om det. 34 Inngåelse av ny fastlegeavtale Ny fastlegeavtale kan inngås når en fastlege avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, når en ubesatt legehjemmel skal besettes, eller når kommunen har fått innvilget søknad om opprettelse av ny legehjemmel. Overtar en ny fastlege praksis fra en fastlege som avslutter sin virksomhet og sitt avtaleforhold, blir listen over personer overført til den nye fastlegen. Kommunen skal gjøre personene på listen oppmerksomme på dette, og på retten til å skifte fastlege etter 5, i forskrift om pasientrettigheter i fastlegeordningen. Dersom det er påkrevet for å sikre driften i en ny fastlegepraksis, kan kommunen overføre følgende personer til den nye listen: a) Nytilmeldte uten oppgitt legeønske. b) Personer fra liste hvor det er foretatt reduksjon etter 39, og som ikke har skiftet til annen fastlege med ledig plass på listen. 35 Oppsigelse av individuell avtale Kommunen og legen kan si opp avtalen med en frist på 6 måneder. Oppsigelse fra kommunens side må være saklig begrunnet. Ved vesentlig mislighold kan kommunen heve avtalen med øyeblikkelig virkning. Den individuelle avtalen opphører uten oppsigelse når legen fyller 70 år. Kommunen og legen kan i særlige tilfeller inngå en tidsbegrenset avtale om fastlegevirksomhet ut over fylte 70 år, dog ikke etter at legen er fylt 75 år. Avtalen bortfaller med umiddelbar virkning når legen ikke lenger har autorisasjon som lege. Når legens autorisasjon er suspendert, kan legen innta vikar inntil saken er avgjort av tilsynsmyndigheten. 36 Sanksjoner ved manglende oppfyllelse av individuell avtale, rammeavtale eller regelverk Ved brudd på bestemmelser i denne forskrift, rammeavtalen mellom KS og Legeforeningen eller individuell avtale kan kommunen be om retting av forholdet. Varsel om retting skal gis skriftlig. Frist for retting av forholdet skal minimum settes til en måned. Dersom forholdet ikke er rettet innen fastsatt frist, kan kommunen holde tilbake hele eller deler av det månedlige per capita-tilskuddet. Ved retting av forholdet utbetales fullt tilskudd. Tilbakeholdt tilskudd i bruddperioden utbetales ikke. Dersom fastlegen bestrider at det foreligger et brudd, jf. første ledd, kan fastlegen påklage avgjørelsen om å holde tilbake hele eller deler av per capita-tilskuddet til Fylkesmannen. Klage har utsettende virkning. Fylkesmannen avgjør spørsmålet om det foreligger brudd på fastlegeforskriften, rammeavtalen mellom KS og legeforeningen eller individuell avtale. Kapittel 6. Fastlegens lister 37 Listelengde Kommunen kan kreve at antallet listeinnbyggere på fastlegelisten er 1500 ved fulltids kurativ virksomhet. Ved deltidspraksis justeres øvre antall personer på listen forholdsmessig. Deltakelse i annet kommunalt legearbeid, jf. 12, gir fastlegen rett til en forholdsmessig avkortning i listelengden pålagt i medhold av første ledd. Fastlegen skal ikke ha flere enn 2500 eller færre enn 500 personer på sin liste. Det kan inngås individuelle avtaler om kortere lister. En liste anses lukket når antall innbyggere på listen er nådd det listetak som er avtalt mellom kommunen og fastlegen. 38 Prioritering av personer som er tilmeldt fulltegnede lister Dersom fastlegen ved etablering av en liste har flere tilmeldte personer enn det som er avtalt listetak, skal listen justeres ned til avtalt listetak. De som har et pasientforhold til legen, skal prioriteres på listen etter pasientforholdets varighet. Dersom dette ikke er tilstrekkelig til å avgrense listen, skal det organ Helsedirektoratet bestemmer foreta et tilfeldig utvalg. Ved etablering av liste hos fastleger som er samisktalende, og som praktiserer i forvaltningsområdet for samisk språk, skal samisktalende ha fortrinnsrett til å stå på listen. 39 Reduksjon av liste Fastlege med flere personer på sin liste enn det tak vedkommende kan sette i henhold til forskrift og avtale, har rett til å få nedjustert listelengden til dette taket. Krav om nedjustering skal meldes til kommunen med 6 måneders frist. Reduksjon av listen skjer ved tilfeldig utvelgelse blant dem som står på listen til vedkommende fastlege. Ved listereduksjon holdes familie registrert bosatt i samme husstand samlet på en liste. Kapittel 7. Særlige tiltak ved legemangel 40 Suspensjon Fylkesmannen kan etter søknad fra kommunen suspendere plikten til å ha fastlegeordning. Suspensjon kan bare skje dersom det er forsøkt å finne lokale løsninger og det er grunn til å tro at kommunen vil være ute av stand til å oppfylle sin plikt over en periode på minst tre måneder. Fylkesmannen skal tilse at kommunens plan for allmennlegetjeneste i suspensjonsperioden ivaretar løsning av kommunens øvrige pålagte oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 1. ledd nr. 1 og 3-3 1. og 2. ledd. 3
Suspensjon kan vedtas for inntil 1 år av gangen. Kommunen eller fastlegene i kommunen kan påklage fylkesmannens avgjørelse til departementet. Kapittel 8. Ikrafttredelse 41 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Departementet kan sette de enkelte bestemmelser i forskriften i kraft til forskjellig tid. Forskrift om pasientrettigheter i fastlegeordningen 1. Formål Forskriften skal sikre innbyggerne får rett til å stå på en fastleges liste. 2. Rett til å få time hos fastlegen Pasienter har rett til å få tilbud om konsultasjon hos sin fastlege senest innen 5. arbeidsdager etter bestilling. 3. Retten til å stå på liste hos fastlege Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos fastlege. Som bosatt regnes den som i folkeregisteret er registrert som bosatt i en norsk kommune. Rett til å stå på liste hos fastlege har også asylsøkere og deres familiemedlemmer når de er medlem av folketrygden, jf. forskrift 15. april 1997 nr. 315 om trygderefusjon for asylsøkere og deres familiemedlemmer. Den som har rett til å stå på liste hos fastlege, kan fremsette legeønske. Legeønsket skal søkes etterkommet så langt det er ledig plass på fastlegens liste unntatt i de tilfeller som følger av reglene i denne forskrift. Den som ikke selv velger fastlege, vil bli plassert på listen til fastlege med ledig listeplass. Den som ikke ønsker å være tilknyttet fastlegeordningen, gir melding om dette til kommunen. Det er adgang til å velge fastlege utenfor bostedskommunen. Person som melder flytting til en kommune, skal motta legevalgsskjema informasjon med tilbud om å velge (ny) fastlege i kommunen. I tilfeller der en fastlege har anmodet om og blitt fritatt fra listeansvaret for en person på grunn av dennes truende eller voldelige atferd, begrenses innbyggerens legevalg til de fastleger kommunen bestemmer, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 5 og 16. 4. Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo Fastleger tilknyttet Helsetjenesten ved Universitetet i Oslo kan bare velges av studenter som har betalt semesteravgift og deres barn under 16 år, samt av ansatte ved Universitetet i Oslo og Studentsamskipnaden i Oslo og deres barn under 16 år. Tilbudet gjelder også for ansatte som går av med alderspensjon. 5. Tilgang til lukkede lister Selv om listen er lukket har likevel følgende rett til å bli tatt inn på listen: a) Barn under 16 år av allerede tilmeldte b) Tidligere tilmeldt som flytter tilbake til kommunen etter midlertidig flytting til en annen kommune i en periode som ikke overstiger tre år. 6. Valg av fastlege for barn Den eller de som har foreldreansvaret velger fastlege for barn under 16 år. Dersom fastlege ikke velges plasseres barnet på samme liste som den eller de som har foreldreansvaret. Der foreldrene har felles foreldreansvar og samme adresse, plasseres barnet på samme liste som mor. Der foreldrene har felles foreldreansvar og forskjellig adresse, plasseres barnet på samme liste som den av foreldrene som har samme folkeregisteradresse som barnet. Ved fylte 16 år treffer barnet selv avgjørelse om valg av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år kan det selv fremsette krav om bestemt fastlege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Når omsorgen og/eller foreldreansvaret er fratatt foreldrene, etter barneverntjenesteloven 4-8, 4-12 og 4-20, er det barneverntjenesten som kan velge fastlege for barnet. 7. Rett til å skifte fastlege Person som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger per år, så fremt det er ledig plass på annen fastleges liste. Fastlegen kan ikke nekte å ta vedkommende inn på listen dersom det er ledig plass på listen, så fremt ikke kommunen har fattet vedtak om å flytte personen fra denne listen på grunn av vedkommendes truende eller voldelige atferd, jf. forskrift om fastlegeordning i kommunene 5 og 16 og denne forskrift 3 sjette ledd. Skifte skjer ved henvendelse til det organ Helsedirektoratet bestemmer. Ved fylte 16 år fremsetter barnet selv krav om skifte av fastlege. Er barnet mellom 12 og 16 år, kan det selv fremsette krav om skifte av lege etter samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Er barnet under 12 år, fremsettes slikt krav av den eller de som har foreldreansvaret. 8. Rett til ny vurdering Person som står på fastleges liste har rett til ny vurdering av sin helsetilstand hos annen lege enn sin fastlege, så fremt legen som foretar ny vurdering er tilknyttet fastlegeordningen og personen samtykker i at journalnotat sendes dennes fastlege. 9. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt departementet bestemmer. Kommentar: Legeforeningen: Sterkt kritisk til forskriftsforslag - Nye forslag til forskriftskrav vil kunne svekke fastlegeordningen, advarer Legeforeningen. Legeforeningen er sterkt bekymret for konsekvensene av forslagene. Fastlegene pålegges en rekke nye oppgaver, som blant annet omfattende møtevirksomhet med kommune, Nav og andre tjenesteytere. Det foreslås også en rekke nye administrative krav til fastlegene. - Signalet fra myndighetene er entydig: Fastlegene skal drive mer papirarbeid og mindre pasientbehandling. De nye oppgavene vil trekke fastlegene ut av kontorene og svekke tilgjengeligheten for fastlegens pasienter, sier president i Legeforeningen Hege Gjessing. - Dersom forslagene blir vedtatt, kan vi ikke forvente at legene ønsker å være fastleger, noe som vil være helt avgjørende for å nå samhandlingsreformens mål, utdyper hun. Forventninger/krav til fastlegene og virkemidler samsvarer ikke. Kommunene forhandler i disse dager om samarbeidsavtaler med helseforetakene, men uten at fastlegene involveres. Blant annet avtales rutiner for henvisning av pasienter fra fastlege til sykehus. Fastlegene skal forpliktes til å følge disse avtalene uten å ha hatt påvirkningsmulighet. Legeforeningen frykter at vi nå står i fare for å ødelegge en av de viktigste forutsetningene for at samhandlingsreformen skal fungere: En vellykket fastlegeordning. Fastlegeordningen er finmekanikk. Den er bygget på en kombinasjon av lov, forskrift og sentrale avtaler. Departementet har uten reell dialog med partene i ordningen foreslått en forskrift som rokker ved dynamikken i ordningen. - Legeforeningen forventer mange reaksjoner fra landets fastleger. Vi oppfordrer alle medlemmer til å sette seg grundig inn i hva forslagene innebærer og bidra til å synliggjøre konsekvensene. Dette er en høring, og Legeforeningens mål er å bidra til å skape virkemidler som fungerer. Vi ønsker tett kontakt med medlemmer og tillitsvalgte i tiden som kommer, sier Hege Gjessing. Kommentar: Bjørnar Nyen, kommuneoverlege i Porsgrunn: Jeg har sett igjennom det som kom fra Helse- og omsorgsdepartementet like før jul og ble egentlig ganske oppgitt, både over noe av det jeg leste (og ikke minst det jeg ikke fant i notatet!) og over de ensidige negative reaksjonene på eyr. Derfor skrev jeg nedenstående innlegg på eyr. Jeg mener det står mye fornuftig i forslaget til ny fastlegeforskrift, men jeg er skuffet over strategien HOD har valgt i arbeidet med dette. Jeg ser fram til en god diskusjon om innholdet på Kompass. Nå blir det veldig viktig med gode høringssvar. Så har HOD sluppet katta ut av sekken, nemlig forslag til ny fastlegeforskrift, utarbeidet i en lukket prosess ved skrivebord i departementet - uten å ta Allmennlegeforeningen, Norsk forening for allmennmedisin og heller ikke andre deler av fastlegemiljøet med i prosessen (så vidt jeg vet). Det virker som de heller ikke har tatt på alvor mye av det som er gjort på dette feltet av andre de siste årene. 4
Jeg har ikke lest hele notatet, men skummet en del av det. Jeg merker meg kapittelet som beskriver bakgrunnen for forslaget deres. Det er påfallende at ikke noe av det følgende er nevnt der: 1. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 20 2010: Vurdering av elementer som kan inngå i et nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten med en delrapport med tittel Utvikling av nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten fastlegevirksomhet og øvrige allmennlegetjenester. http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/vurdering+av+ elementer+som+kan+inng%c3%a5+i+et+nasjonalt+kvalitetssystem+ for+prim%c3%a6rhelsetjenesten.10712.cms 2. Dokumentet "Tillit- trygghet - tilgjengelighet. Styrking av allmennmedisin og fastlegeordning frem mot år 2020 Den norske legeforening; 2009. 3. Det mangeårige arbeidet med kvalitet i det allmennmedisinske miljøet: KUP, de mange referansegruppene, kursvirksomhet, veiledningsgrupper, en rekke utviklingsprosjekter med ivrig deltakelse av fastleger osv osv. 4. Utviklingsprosjektet med mål om opprettelse av Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK) derfra kunne HOD hentet mye nyttig. Hvis departementet hadde vært taktisk lure når målet er å bedre kvaliteten på fastlegetjenesten i Norge, så hadde de fulgt rådene som ble gitt i Kunnskapssenterets rapport fra 2010 her er to av konklusjonene i denne: Partnerskapsmodellen For at et nasjonalt kvalitetssystem faktisk skal bidra til bedre kvalitet i primærhelsetjenesten, er det nødvendig at alle aktører samarbeider godt og tillitsfullt. Implementeringen av de ulike elementene bør derfor skje ved en partnerskapsmodell mellom sentrale aktører og myndighetene basert på en konsensusmodell. Arbeidet med å utvikle rammer og føringer og implementering av et nasjonalt kvalitetssystem skjer i et kontinuerlig partnerskap mellom myndighetene og sentrale aktører når det gjelder kvalitet i kommunehelsetjenesten. Bygge på eksisterende arbeid og strukturer Når det gjelder kvalitetsarbeid i allmennlegetjenesten, er det mye godt arbeid å bygge på, både nasjonalt og internasjonalt. I størst mulig grad bør en bygge videre på eksisterende strukturer og tiltak, vurdere tilgjengelig dokumentasjon og innhentede erfaringer, og arbeide for å få disse implementert, i stedet for å etablere nye ordninger. Fordi vi i stor grad mangler god kunnskap om effekten av de fleste tiltakene, er det også viktig å sørge for god evaluering. HOD har gjort en taktisk blunder, og jeg frykter at mange års systematisk arbeid med utviklingsarbeid i norsk allmennmedisin blir satt betydelig tilbake. Etter mitt syn er det viktigste vi kan gjøre i denne situasjonen å bidra med konstruktive tilbakemeldinger i høringen på utkastet. Jeg er jeg ikke i tvil om at fastleger i Norge må bedre tilgjengeligheten både i forhold til pasienter og til samarbeidsparter i kommunen, og de må bidra konstruktivt i samhandling, særlig omkring de store kronikergruppene. Som kommuneoverlege får jeg ikke sjelden tilbakemelding fra pasienter og ulike kommunale tjenester om dårlig tilgjengelighet hos fastleger (senest i dag!). Og på mange legevakter kommer ganske mange pasienter med plager som de ville fått bedre hjelp med om de hadde valgt å gå til fastlegen sin. Ikke få av dem sier at de kommer til legevakta fordi det er vanskelig å komme til hos egen lege. Tilgjengelighetsproblematikken må vi ta på alvor! Og fastlegetjenesten trenger å styrkes; behovet er ikke at den må styres, men ledes. En nøkkel til å få til ønsket utvikling er et konstruktivt og godt samarbeid mellom fastlegene og kommunens helseledelse, bygd på gjensidig tillit og respekt, og ikke på trusler om sanksjoner. HODs utspill nå støtter ikke opp om det tillitsforholdet, dessverre. Men jeg nekter å la HOD ødelegge det vi holder på med i vår kommune jeg begynte som kommuneoverlege i Porsgrunn i september med hovedmål om å utvikle fastlegetjenesten og samhandlingen i kommunen sammen med fastlegene. Flere kommentarer: Einar Braaten, kommuneoverlege i Øvre og Nedre Eiker: Jeg har lest forskriften og høringsnotatet til HOD. Det var tungt å velge å lese dette istedenfor julegavekrimbøkene! håper jeg ikke har blandet de to... Jeg vil ikke kommentere at vi nå går over fra avtalekonseptet til forskrift, men jeg synes det jeg har lest i høringsnotatet svarer på mye av de spørsmålene og problemstillingene vi har merket i forhold til fastlegene. Jeg har lenge ment og hevdet at fastlegereformen har mangler som kan utbedres... spesielt overfor kronisk syke, de som ikke sjøl følger opp hos sin fastlege og hva vi kan gjøre når enkeltfastleger ikke forholder seg til avtalen de har med kommunen... Jeg er veldig enig med Bjørnar Nyen i at fastleger først og fremst trenger ledelse, ikke styring. Jeg vil påstå at min erfaring med fastlegene er at de er positive til å bidra til forbedringer innenfor de rammene de har. Jeg er også helt sikker på at vi kommer lengst ved at vi kommuneoverleger har vår styrke i at vi kjenner fastlegenes arbeidssituasjon og kommunens irrganger og best kan bidra til å få disse to til å møtes. Vi har mye å gå på i å bli bedre til informasjon og samarbeid... men: Jeg opplever også at avtalene vi har ikke er tydelige nok, vi har ingen sanksjonsmuligheter hvis vi skulle oppleve at enkeltfastleger ikke følger opp avtalen. Et lite eksempel er hvordan vi skal få fastlegene til å møte til obligatoriske AllmennLegeUtvalgsmøter. Det er nesten alltid de samme som ikke møter hvor viktig informasjon og grunnlag for samarbeid legges... Det bekymrer meg mest at fastlegene må bruke enda mer tid på administrasjon samtidig at det er på høy tid at kvalitetssikringen kommer i høysetet også på fastlegekontorene! Her er det gjort (og blir gjort) mye positivt i regi av Legeforeningen, men det er alt for langt igjen i gjennomføring ute på legekontorene. Jeg opplever at forskriften kan spille godt sammen med det som f.eks skjer i regi av KUP. I våre kommuner tror jeg dette kan bli et godt utgangspunkt for videre samarbeid. Et samarbeid som bygges på åpenhet, direkte dialog, samhandling og gjensidig innsikt i hverandres arbeid. Jeg håper vi slipper å bruke mulighetene til sanksjoner og gå tøffere ut, men er egentlig tilfreds med at vi har muligheten... Jeg er veldig glad for HODs presisering av at fastlegene er, og skal være, en tydelig del av kommunal helsetjeneste og at de ikke skal utvikles til en privat helsetjeneste f.eks en foretaksmodell som har vært luftet tidligere i Legeforeningen. Vi er heeelt avhengig av et nært og godt samarbeid med fastlegene for at kommunehelsetjenesten skal fungere og at de bedriver primærhelsetjeneste i samme retning som andre kommunale tjenester.. Dagfinn Haarr, kommuneoverlege og fastlege i Kristiansand: Jeg har også lest "julekrimmen" fra HOD så øyet ble stort og vått, og for hver ny paragraf tenkte jeg at dette var da ikke så dumt. Men da paragrafene hopet seg opp, ble jeg veldig betenkt, både som fastlege (50%) og kommuneoverlege (50%). Såvel vi fastleger som vi i kommunen, kommer til å bryte denne forskriften fra første dag, fordi det rett og slett ikke lar seg gjøre å ha så mange baller i luften på en gang. Og det gjelder begge parter! Dersom vi, som det virker som at du tenker, Einar Braaten, ser på forskriften som en slags ledestjerne eller visjon som vi skal strekke oss etter, er det faktisk ikke slik jeg har oppfattet at norsk lov fungerer. Når man forskriftsfester noe, er det jevngodt med norsk lov, og da kan det være lurt å ha en noenlunde tydelig definisjon av hva som er "rett" og hva som er "galt". Dessuten er det altså lagt opp til at den ene av partene som er omfattet av denne svært diffuse og omfattende forskriften, kommunen, skal kunne bruke sanksjoner overfor den andre parten, og jeg tror dette for det første er prinsipielt galt i forhold til rettssikkerheten, og for det andre er det en umulig jobb for kommunen. Som fastlege føler jeg meg beæret over at min arbeidsdag i detalj skal reguleres av en forskrift, det er vel ingen andre yrkesgrupper i hele verden som har det slik? I hvert fall ikke mine samarbeidspartnere og kolleger i spesialisthelsetjenesten... Det gjenstår å se hvorledes denne ganske dramatiske spesialbehandling av en av yrkesgruppene som Samhandlingsreformen baserer seg på, vil slå ut. Å dømme ut fra kolleger på eyr, kan dette bli mer spennende enn man kanskje kan ønske seg. Konklusjon: Det beste kan bli det godes fiende dersom man forskriftsfester det! 5
Jan Emil Kristoffersen, lege, Lørenskog Noe i forskriften er bra, noe er unødvendig og noe er direkte tåpelig. Og uten mer ressurser kommer det lite annet enn mer konflikter ut av dette. Både kommunene, fastlegene og sykehusene hadde trengt noe bedre. Jeg er dypt skuffet. Nytt fra www.fhi.no - ble bare en kort kommentar nå - for å få opp temperaturen i debatten. Men forøvrig; Godt Nytt År! Einar Braaten: Spennende å se andres reaksjoner. Jeg ser argumentene dine, Dagfinn, men er slett ikke enig i at det er så mange baller i lufta.. Dvs ikke så mange flere enn de vi har idag. Jeg kan se at fastlegene reagerer på detaljerte bestemmelser på responstider og maks ventetider, naturlig nok. Men samtidig en forventet aksjon fra HOD/ helsedir fordi det er urimelig (og unødvendig) lange ventetider på mange legekontorer. Og det lar seg faktisk ordne med nye metoder... Skjønt jeg synes 48 timer er kort og mener vi må akseptere 5 døgn. Jeg mener vi kan forholde oss til denne forskriften slik vi gjør med mange andre ( feks. Miljørettet helsevern..) og legge inn en positiv holdning med fokus på samarbeid og vilje til å løse oppgavene i et tettere samarbeid. Jeg leser at mesteparten av oppgavene her dreier seg om å flytte hjemmelen fra avtaler til forskrift. Ikke veldig skummelt. Men det er mange detaljer som vi kan diskutere her og vil gjerne høre hvilke som er unødvendige, Jan Emil!? Denne forskriften kommer, og fastlegeordningen trenger noen korrigeringer. Jeg tror jeg er enig i de fleste her... Det blir jo opp til oss som skal utøve på begge sider hvordan dette blir i virkeligheten... Etter hvert Til tross for at jeg er enig i at det er skuffende at det ikke følger ressurser med forskriften mener jeg både fastleger og kommuner kan gjøre mye for å bedre allmennlegetilbudet. Mye på samarbeidssida, også en god del ved å øke antall fastlegehjemler i samarbeid. Veldig viktig tror jeg det blir å samarbeide for å opprettholde kontinuiteten hos fastlegen OG samarbeide om behandlingsforløpet gjennom kommune inn i sjukehusene og ut igjen... Referansekode i Helserådet : HTJ 2012 2 Stikkord: Fastlegeordningen. Fastlegeforskrift. Den norske legeforening. Nyen, Bjørnar. Braaten, Einar. Haarr, Dagfinn. Kristoffersen, Jan Emil. Ny rapport Matallergiregisteret 10 år: Nøtter er verstingene for voksne, egg og melk for barn Publisert 15.12.2011, oppdatert: 15.12.2011, 11:48 Stikkord: Matallergi Noen flere kvinner enn menn er registrert med alvorlige reaksjoner på mat - kjønnsfordelingen er 60 kvinner:40 menn. To aldersgrupper, små barn og unge voksne, er overrepresenterte med hensyn til reaksjoner på mat. Egg og melk gir oftest allergireaksjoner hos barn, mens det hos voksne er nøtter og peanøtter. Det er også mange voksne som reagerer på hvete og skalldyr, mens det er få som reagerer på fisk. Dette kommer fram i rapporten fra Matallergiregisterets første ti år. Pollenallergi ser ut til å ha blitt mer vanlig enn før, hvilket kan føre til flere kryssreaksjoner mot plantemat som frukt, rå grønnsaker (og) trenøtter og peanøtter. Belgfruktene lupin og bukkhornskløver har blitt identifisert som to nye allergener i matprodukter i Norge, og flere tilfeller av kontaminering og feil i produksjonen av mat har blitt avslørt. Registeret hadde ved utgangen av 2010, mottatt 877 meldinger. For å øke kunnskapen om alvorlige allergiske reaksjoner på mat i Norge, for å sikre trygg mat for matallergikere og for å kunne gi relevant informasjon til helsemyndighetene, ble det i 2000 etablert et nasjonalt Matallergiregister. Registeret, som bygger på et frivillig meldesystem for alvorlige reaksjoner på mat, er et permanent tiltak finansiert av helsemyndighetene. Tilfeller av alvorlige reaksjoner på mat meldes inn av leger, ved hjelp av et skjema på èn side. Fullblod/serumprøve av pasienten kan sendes med til analyse av spesifikke IgE antistoffer. Matallergiregisteret er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Veterinærinstituttet, der Folkehelseinstituttet er ansvarlig for registerfunksjonen og den daglige driften. Nettmøte om allergi på Facebook tirsdag 20.desember kl 12-14 (ikke nærmere omtalt her) URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94498 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Matallergiregisteret Referansekode i Helserådet : ERN 2012 1 Stikkord: Matallergi 6
Bukkehornkløver det skjulte allergenet Publisert 14.12.2011, oppdatert: 14.12.2011, 13:51 Allergi mot bukkehornkløver har fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. Forskere ved Folkehelseinstituttet har nå utviklet en ny musemodell for å undersøke nettopp denne typen allergi. Modellen kan også brukes til å studere kryssallergier mellom bukkehornkløver og peanøtter, soya og lupin, allergener som har stor betydning for folkehelsen. Planten bukkehornkløver er medlem av erteblomstfamilien og brukes som en ingrediens blant annet i karri, chutney og te. De allergiske reaksjonene mot bukkehornkløver kan være alvorlige. Likevel vises det ofte ikke på emballasjen om en matvare inneholder denne spesielle ingrediensen. Dette er bekymringsfullt fordi bukkehornkløver kan gi kryssallergi mot andre belgfrukter som peanøtter, soya og lupin. - Allergener som er skjult i sammensatte matvarer, representerer et spesielt problem for matallergikere. Bukkehornkløver er en velkjent ingrediens i asiatiske matretter. Når matvanene våre endres og utvides, blir vi mer utsatt for bukkehornkløver også i Norge, sier Nina Eriksen Vinje, forsker ved Divisjon for miljømedisin, Folkehelseinstituttet. Man ble først oppmerksom på kryssallergi mellom peanøtter og bukkehornkløver i 2006. Matallergiregisteret mottok da meldinger om allergiske reaksjoner på mat som inneholdt karri, og kryssallergi mellom peanøtter og bukkehornkløver ble bekreftet hos to personer med peanøttallergi. Siden er det oppdaget at bukkehornkløver gir sterkere kryssallergiske reaksjoner med peanøtter enn med andre belgfrukter som f eks soya og grønne erter. Hvorfor musemodeller? Nye matvarer på markedet trenger å testes for potensielle allergener i spesifikke modeller. Mus kan brukes fordi deres immunsystem er godt beskrevet og ligner mye på menneskets. Dette gjør at forskere kan studere de komplekse immunreaksjonene assosiert med matallergi. Den nye modellen som er utviklet ved Folkehelseinstituttet, kan også brukes til å finne ut mer om ulike kryssallergier. Referanse Vinje NE, Namork E, Løvik M (2011) Anaphylactic Reactions in Mice with Fenugreek Allergy. Scandinavian Journal of Immunology, Volume 74: Issue 4 pages 342 353. Nettmøte om allergi på Facebook tirsdag 20.desember kl 12-14 (ikke nærmere omtalt her) URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94471 Relaterte sider (se: ww.fhi.no) Matallergiregisteret New food allergy model for fenugreek has been developed Relaterte lenker (se: www.fhi.no) Anaphylactic Reactions in Mice with Fenugreek Allergy (abstract) Referansekode i Helserådet : ERN 2012 2 Stikkord: Bukkehornkløver. Matallergi. Kosthold i svangerskapet Resultater fra Den norske mor og barnundersøkelsen Publisert 16.12.2011, oppdatert: 16.12.2011, 11:11 Stikkord: Kosthold (ernæring), Svangerskap (graviditet), Mor og barn-undersøkelsen Mor- og barnundersøkelsen kan gi oss viten om betydningen av kosthold i svangerskapet. Følges helsemyndighetenes råd om kosthold og tilskudd? Hvilke grupper trenger eventuelt helseinformasjonen på andre måter? I uke 22 av svangerskapet ga gravide detaljert informasjon om sitt eget kosthold. Her vil vi beskrive hva MoBa så langt har gitt av ny viten om kosthold i svangerskapet. Fordi folat beskytter mot ryggmargsbrokk, anbefales tilskudd til alle som planlegger å bli gravide og i de tre første månedene av svangerskapet. Det er sent å starte når man vet at man er gravid; den sårbare perioden er fra fire uker før til åtte uker etter befruktningen. Av deltakerne i MoBa vet vi at bare en av tre gravide tok folattabletter de første tre månedene av svangerskapet. Bare en av ti startet så tidlig som anbefalt. Tran eller fiskeoljer er det vanligste kosttilskuddet brukt av mødre i MoBa, seks av ti tok dette tilskuddet. Men likevel var gjennomsnittsinntaket lavere enn anbefalt av vitamin D, jern og jod. Kan kostholdet redusere sjansen for svangerskapsforgiftning? Av alle som er gravide første gang får fem prosent svangerskapsforgiftning (preeklampsi). Vi vet fra tidligere at overvekt og diabetes hos mor øker risikoen. Om kostholdet utover dette virker inn, har vi visst lite om. Hos førstegangsfødende i MoBa var risikoen 26 % lavere for svangerskapsforgiftning ved høyt inntak av vitamin D. Innholdet av vitamin D i vanlig kost var ikke forskjellig hos mødre med og uten tilstanden; bruk av D-vitamintilskudd var det som skilte. Gravide med høyt inntak av grønnsaker, frukt og vegetabilske oljer, hadde 28 % lavere risiko for svangerskapsforgiftning enn de som spiste mye bearbeidede kjøttprodukter, sukkerholdig drikke og snacks. Svangerskapsforgiftning, spesielt av mer alvorlig form, forekom sjeldnere hos mødre med daglig eller ukentlig inntak av probiotiske melkeprodukter (Biola og Cultura). Kort oppsummert kan vi derfor si at blant kvinnene som deltar i MoBa beskytter vitamin D, grønnsaker, frukt, vegetabilske oljer og melkeprodukter med probiotiske bakterier mot svangerskapsforgiftning. Virker kosthold inn på fødselsvekt? I Norge er generell underernæring i svangerskapet med uheldige konsekvenser for barnet ikke et stort problem, men andre kostfaktorer kan også spille inn på veksten av fosteret. Tidligere har noen forskere funnet at lav fødselsvekt forekom oftere når mor ikke tok tilskudd av folat. Dette er langt på vei avkreftet i MoBa; gjennomsnittlig fødselsvekt var ikke lavere hos gravide som ikke tok folat og hadde lavere konsentrasjon i blodet sammenlignet med andre. Derimot ser mødre i MoBa med høyt inntak av sjømat og spesielt mager fisk ut til å føde større barn enn andre. Hva med for tidlig fødsel? Mødre som fødte til termin hadde høyere inntak av probiotiske melkeprodukter enn hos de som fødte spontant før uke 37. De som spiste fisk minst to ganger i uken hadde også lavere risiko for å føde for tidlig. Imidlertid var det ingen forskjell i for tidlig fødsel hos gravide med såkalt middelhavskost i forhold til annen kost. Hvor og hvordan Kan vi stole på hukommelsen om hva som er spist de siste ukene? I startfasen var dette et sentralt spørsmål, og en såkalt validering av spørreskjemaet måtte gjennomføres. En av styrkene med MoBa er at vi kan måle en del stoffer i blod- og urinprøver, og på denne måten sikre oss at kostholdsskjemaet gir presis nok informasjon til å brukes videre. Slike markører ble undersøkt hos 119 gravide som førte en nøyaktig kostholdslogg i fire dager. Jod får de aller fleste av oss gjennom meieriprodukter, og derfor måles jod i urinen som en kon- 7
troll på inntak av melk og ost. På samme måte kan inntak av frukt og grønnsaker måles, fiskeprodukter likeså. Selv om hukommelsen aldri er helt pålitelig, kan vi slå fast at spørreskjemaet treffer godt og gir nyttig kunnskap om kostholdet hos deltakerne. Målet med den norske mor og barn-undersøkelsen er å finne årsaker til sykdom og helse. Data fra over 100 000 svangerskap har gitt informasjon om ulike faktorer som kan hjelpe oss å forstå hvorfor sykdom oppstår tidlig i livet. Hittil har mer enn 30 artikler om kosthold i MoBa kommet i internasjonale fagtidsskrifter. Mange forskere arbeider videre med denne informasjonen, og nå følges barna videre mot voksen alder. MoBa har gitt nye og spennende funn som vil få betydning for helse i de neste generasjonene. Når flere studier foreligger og resultatene er entydige, blir også råd og tiltak fra helsemyndighetene endret i tråd med ny kunnskap. Den norske mor og barn-undersøkelsen skal fortsette å bygge et solid kunnskapsgrunnlag for god helse, der riktig kosthold er et viktig element. Referansekode i Helserådet : ERN 2012 3 Stikkord: Kosthold i svangerskapet. Flere ulike varianter av syntetisk cannabis i omløp Publisert 13.12.2011, oppdatert: 13.12.2011, 11:09 Stikkord: Cannabis (hasj, marihuana), Rusmidler Folkehelseinstituttet har funnet at flere ulike varianter av syntetisk cannabis (spice) er i bruk i rusmiljøer over hele Norge. Folkehelseinstituttet analyserer årlig ca 5000 blodprøver fra politiet med tanke på rusgivende legemidler og narkotika. De fleste av disse prøvene tas i situasjoner der det er mistanke om ruspåvirket bilkjøring. Disse prøvene har vist seg å samsvare godt med beslag gjort av tollvesenet og KRIPOS, og gir dermed et godt bilde av hvilke rusgivende stoffer som er i omløp i Norge. På bakgrunn av beslag og mistanke om bruk av spice (syntetisk cannabis) i rusmiljøer i Norge, ble det vedtatt å gjennomføre et pilotprosjekt for å kartlegge omfanget. Pilotprosjektet varte i tre uker fra midten av november 2011, og til sammen 320 blodprøver ble analysert. Alle blodprøver hvor politiet hadde bedt om at det skulle analyseres for narkotiske stoffer / rusgivende legemidler, ble analysert for et bredt utvalg av spice-varianter i tillegg til Folkehelseinstituttets standard analyseprogram. Det ble påvist spice i 11 blodprøver, det vil si i ca 3 % av prøvene som ble analysert. Avdelingsdirektør Liliana Bachs sier at dette var mer enn forventet. - Spice virker på samme måte som cannabis, men stoffene er vist å kunne gi langt kraftigere virkninger enn vanlig cannabis. Vi kommer til å fortsette å se etter slike nye, potensielt farlige stoffer, og håper å se at forekomsten avtar, sier Bachs. De 11 positive prøvene kom fra politidistrikter i 5 forskjellige fylker på Østlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. Det er dermed grunn til å tro at spice er i omløp i rusmiljøer over hele Norge. Det var til sammen 6 ulike spice-varianter som ble påvist, noe som viser at det er mange varianter i omløp. I samtlige positive prøver var det også andre rusgivende stoffer i tillegg til spice, som for eksempel ulike benzodiazepiner, amfetaminer og cannabis. Referansekode i Helserådet : RUS 2012 1 Stikkord: Cannabis. Fødselsmetode påvirker ikke mental helse Publisert 09.12.2011, oppdatert: 12.12.2011, 12:55 Stikkord: Fødsler, Depresjon, Keisersnitt Noen kvinner ønsker planlagt keisersnitt fordi de er engstelige for fødselen. I en studie med 55 814 gravide kvinner fra den norske mor og barn-undersøkelsen, ble symptomer på angst og depresjon etter fødselen undersøkt. Fødselsmetode hadde ingen betydning for mental helse etter fødselen. Noen kvinner ønsker planlagt keisersnitt fordi de er engstelige for fødselen. I en studie med 55 814 gravide kvinner fra den norske mor og barn-undersøkelsen, ble symptomer på angst og depresjon etter fødselen undersøkt. Fødselsmetode hadde ingen betydning for mental helse etter fødselen. Kvinnene ble rekruttert i perioden 1999 til 2008, og besvarte spørreskjema i svangerskapsuke 30 og seks måneder etter fødselen. Ytterligere opplysninger om graviditet og fødsel ble hentet fra Medisinsk fødselsregister. Spørsmålene ble hentet fra et internasjonalt brukt spørreskjema som tidligere er vist å være et godt mål på angst- og depresjonssymptomer. Fire fødselsmetoder ble sammenlignet: Normalfødsel, normalfødsel assistert med vakuum/tang, planlagt og akutt keisersnitt. Endring i angst- og depresjonssymptomer fra svangerskapsuke 30 til seks måneder etter fødsel og fødselsmetode hadde ingen sammenheng. Forekomsten av angst- og depresjonssymptomer seks måneder etter fødselen var heller ikke forskjellig med ulike fødselsmetoder. Først og fremst var det mental helse i svangerskapet som hadde betydning for risikoen for angst og depresjon også etter fødselen. Studien, publisert i British Journal of Obstetrics and Gynaecology, tyder på at bekymring for mors psykiske helse etter fødsel ikke i seg selv er en grunn til å velge fødsel med planlagt keisersnitt. Den viser også at akutte inngrep med vakuum/tang eller keisersnitt ikke fører til angst- og depresjonssymptomer etter fødselen. Les artikkelen her: Adams S, Eberhard-Gran M, Sandvik Å, Eskild A. Mode of delivery and postpartum emotional distress: a cohort study of 55 814 women. BJOG 2011; DOI: 10.1111/j.1471-0528.2011.03188.x Referansekode i Helserådet : SEX 2012 1 Stikkord: Fødselsmetode. Keisersnitt. Fødeinstitusjonsstatistikk fra Medisinsk fødselsregister Publisert 22.12.2011, oppdatert: 22.12.2011, 08:59 Medisinsk fødselsregister publiserer nå fødeinstitusjonsstatistikk gjennom sin statistikkbank. Målgruppen for publiseringen er fødeinstitusjonene og formålet er å bidra med tallgrunnlag til institusjonenes evaluering av egen virksomhet. Publiseringen består av tabellverk, og Medisinsk fødselsregister har ikke gjort noen vurderinger av årsaker til forskjeller mellom institusjonene. Bakgrunn Det fremgår av Medisinsk fødselsregisterforskriften at et av formålene med fødselsregisteret er kvalitetssikring og overvåkning av kvalitetsindikatorer. Medisinsk fødselsregister har derfor i flere år forberedt presentasjon av statistikk for hver enkelt fødeinstitusjon. I 2008 hadde Medisinsk fødselsregister et møte med store fødeavdelinger der vi presenterte enkel statistikk blant annet for keisersnitt ved de 25 største fødeinstitusjonene. Videre ble institusjonsstatistikk fra Fødselsregisteret presentert og diskutert på møte om institusjonsstatistikk i november 2009, i november 2010, og et tilsvarende 8
møte fant sted 1. desember 2011. Gjennom de siste årenes arbeid har fødeavdelingene kommet med innspill og tilbakemeldinger i forhold til hvordan man tenker seg dette arbeidet utført fremover. Egen modul i statistikkbanken Statistikken inneholder blant annet tabeller som viser fødte og dødfødte, forekomst av svangerskapsrelaterte komplikasjoner, bruk av keisersnitt, tang og vakuum, forekomst av perineale rupturer, Apgarscore, og forekomst av for tidlig fødsel og lav fødselsvekt. Vi presenterer bruk av keisersnitt i såkalte Robson-grupper som deler de fødende kvinnene i undergrupper for å bedre sammenlignbarheten mellom institusjoner. Enkelte tabeller presenteres for alle fødeinstitusjonene uavhengig av antall fødsler, mens vi for andre tabeller har valgt å inkludere institusjoner med et minimumsantall fødsler eller keisersnitt for å unngå problemer i forhold til tilfeldig variasjon med små tall og at enkeltpersoner skal kunne gjenkjennes. For at statistikken skal bli tilgjengelig for alle potensielle brukere har Folkehelseinstituttet besluttet at disse dataene skal publiseres gjennom en egen modul i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank: (se: www.fhi.no) Medisinsk fødselsregisters statistikkbank Om fødeinstitusjonsstatistikken (pdf) Dagens helsetall - Helseregisterprosjektet Institusjonsstatistikken er inspirert av og initiert i samarbeid med Helseregisterprosjektet som er forankret i Helse- og omsorgsdepartementet med sekretariat i Folkehelseinstituttet. Prosjektet har som målsetning å integrere sentrale helseregistre og kvalitetsregistre, samt øke aktualitet og kvalitet i alle helseregistre. Det er også viktig med bedre tilbakemelding til meldende institusjoner. I Medisinsk fødselsregister har man så langt fokusert på å publisere institusjonsstatistikk som et ledd i arbeidet med å kvalitetssikre data som meldes til fødselsregisteret fra landets fødeavdelinger. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94666 Relaterte dokumenter Om fødeinstitusjonsstatistikken (pdf) Referansekode i Helserådet : SEX 2012 2 Stikkord: Fødeinstitusjoner Astma og bruk av medisiner blant barn og unge voksne Publisert 20.12.2011, oppdatert: 20.12.2011, 10:31 Stikkord: Legemiddelforbruk En ny doktorgrad fra Folkehelseinstituttet ser på bruk av astmamedisiner blant barn og unge voksne. Astma er en av de vanligste kroniske sykdommer blant barn og det er gjort få studier av medisinbruk for astma i Norge. Tidligere studier har hovedsakelig vært utført i avgrensede geografiske områder og på noen få aldersgrupper. I den ferske doktorgraden til Øystein Karlstad, avdeling for legemiddelepidemiologi på Folkehelseinstituttet, er fokuset på barn og unge voksne til og med 29 års alder. Målet var å se på: Bruk av astmamedisiner Bruk av astmamedisiner som et mål på astma Tilleggssykdommer og medisinbruk blant astmatikere Fire studier ligger til grunn for avhandlingen. Resultater fra avhandlingen Bruk av astmamedisiner En av delstudiene i avhandlingen viser at samlet sett mottok 5,5 prosent av befolkningen i alderen 2-29 år astmamedisin i 2005-2007. Forekomsten av medisinbruk for astma blant alle personer under 30 år i Norge var høyest blant små barn og lavest blant unge voksne. En relativt høy andel hentet resepter sjeldnere enn en gang i året. Det var store forskjeller i type astmamedisin som ble hentet blant ulike aldersgrupper, men ikke mellom kjønn. Referanse: Karlstad Ø, Nafstad P, Tverdal A, Skurtveit S, Furu K. Prevalence, incidence and persistence of anti-asthma medication use in 2- to 29-year-olds: a nationwide prescription study. European Journal of Clinical Pharmacology 2010;66:399-406. doi:10.1007/s00228-009-0749-x Astma blant barn og resepter En annen studie viste en god overensstemmelse mellom at mor rapporterte astma hos sitt barn og at barnet hadde fått resepter på astmamedisin. Blant barn hvor mor ikke hadde rapportert astma, var det få som hadde fått astmamedisiner på resept. Studien er basert på 7 år gamle barn i Den norske mor og barnundersøkelsen, Folkehelseinstituttet. Referanse: Furu K, Karlstad Ø, Skurtveit S, Håberg SE, Nafstad P, London SJ, Nystad W. High validity of mother-reported use of antiasthmatics among children: a comparison with a population-based prescription database. Journal of Clinical Epidemiology 2011;64:878-84. doi:10.1016/j.jclinepi.2010.10.014 Astma og andre sykdommer Fra tidligere er det kjent at voksne med astma har høyere forekomst av flere andre sykdommer, men dette er relativt lite studert i den unge befolkningen. En av studiene i avhandlingen viste at barn og unge som har fått astmamedisiner oftere mottok behandling for åtte andre kroniske sykdommer, sammenlignet med resten av den unge befolkningen i Norge. Det er verdt å merke seg at de fleste bare mottok behandling for en tilleggssykdom i tillegg til astma. Studien så på kroniske sykdommer som tidligere er sett i sammenheng med astma i denne aldersgruppen, som for eksempel allergi. Sammenhengen ble ikke funnet for diabetesbehandling og astma. En mulig forklaring på sammenhengen mellom å motta behandling for astma og behandling for andre sykdommer er at de som besøker lege for behandling av en sykdom, lettere får andre helseplager oppdaget og behandlet, forklarer Øystein Karlstad. Pasienter som ofte har kontakt med lege kan også være mer observante på helseplager og ha en lavere terskel for å søke behandling. Referanse: Karlstad, Ø., Nafstad, P., Tverdal, A., Skurtveit, S. and Furu, K. (2011), Comorbidities in an asthma population 8 29 years old: a study from the Norwegian Prescription Database. Pharmacoepidemiology and Drug Safety. Article first published online: 23 SEP 2011. doi:10.1002/pds.2233 Astmamedisin og sovemedisin En annen studie viste at de som hadde fått astmamedisiner mottok flere resepter på sovemedisin i løpet av en 5-års studieperiode. Her var utvalget unge voksne mellom 17 og 27 år. Referanse: Karlstad, Ø, Tverdal, A, Skurtveit, S, Nafstad, P, Furu, K. A prospective study of asthma and subsequent use of hypnotics in young adults. Pharmacoepidemiology and Drug Safety 2011;20:370-7. doi:10.1002/pds.2101 9
Basert på registre og studier Avhandlingens fire studier er basert på kobling av data fra tre landsdekkende registre, samt to spørreundersøkelser: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet Den norske mor og barn-undersøkelsen, Folkehelseinstituttet Ungdomsundersøkelsene i fem fylker, Folkehelseinstituttet Folke- og boligtellingen Folkeregisteret URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94584 Referansekode i Helserådet : HTJ 2012 1 Stikkord: Astma. Allergi. Nasjonalt hjerte- og karregister vil gi bedre helsehjelp Publisert 22.12.2011, oppdatert: 22.12.2011, 10:07 Stikkord: Hjerteinfarkt Forskriften for det nye, nasjonale registeret over hjerte- og karlidelser ble vedtatt 16. desember 2011. Nasjonalt folkehelseinstitutt har databehandlingsansvaret for Hjerte- og karregisteret, som vil starte opp i løpet av første halvår i 2012. Formålet med registeret er å bidra til bedre kvalitet på helsehjelpen til personer med hjerte- og karsykdommer. - Dette registeret vil styrke kunnskapsgrunnlaget for hjerte- og karsykdom og bidra til å gi pasientene bedre kvalitet på diagnostikk og behandling, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen i en pressemelding (se pressemeldingen nederst på siden). Nyttig register Hjerte- og karsykdom, det vil si sykdom i hjertet og blodkarene (sirkulasjonssystemet), er vår største gruppe av folkesykdommer og medfører betydelig ressursbruk i helse- og omsorgstjenestene. - Det er bred enighet om behovet for det nye registeret, og vi er tilfreds med at forskriften nå er vedtatt. Hjerte- og karregisteret vil bidra til bedre folkehelse, sier Marta Ebbing ved Folkehelseinstituttet, som er leder for Hjerte-karregisteret. Hjerte- og karregisteret vil gi: oversikt over forekomst og utvikling av nye tilfeller av hjerteog karsykdom i befolkningen grunnlag for å finne årsakssammenhenger og heve kvaliteten på helsehjelpen forskningsbasert kunnskap for forebyggende arbeid og for styring av helsetjenesten grunnlag for løpende analyser av nasjonale kvalitetsindikatorer for sammenlikninger mellom sykehus, og derved bedre grunnlag for sykehusvalg Om registeret Registeret skal bestå av et basisregister og tilknyttede medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdom. Basisregisteret skal inneholde opplysninger om sykehusinnleggelser og polikliniske konsultasjoner for pasienter med hjerte- og karsykdom hentet fra Norsk pasientregister, og opplysninger om dødsfall hentet fra Dødsårsaksregisteret. Denne organisasjonsmodellen (fellesregistermodellen) sikrer nasjonal samordning hvor Folkehelseinstituttet har databehandlingsansvaret, samtidig som de medisinske kvalitetsregistrene er forankret i fagmiljøene. Opplysningene i Hjerte- og karregisteret skal behandles strengt konfidensielt, og den enkelte registrerte har rett til innsyn i behandling av helseopplysninger om seg selv. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94668 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Hjerte- og karregisteret Prosjekt Dagens helsetall - Modernisering av sentrale helseregistre Relaterte lenker (se: www.fhi.no) Helseregisterloven (lovdata) Hjerte- og karregisterforskriften (Lovdata) Pressemelding om vedtatt forskrift (regjeringen.no) Referansekode i Helserådet : HST 2012 1 Stikkord: Hjerte-kar register. Nettverkskonferanse om psykisk helse i det flerkulturelle Norge Publisert 19.12.2011, oppdatert: 21.12.2011, 14:11 Folkehelseinstituttet med samarbeidspartnere ønsker å invitere innvandrerorganisasjoner og helsemyndigheter til en nasjonal nettverkskonferanse den 3. mars 2012. Konferansen har fokus på psykisk helse og psykiske helsetilbud. Konferansen legger hovedvekt på: Barn og unge Avstigmatisering Krig og trauma Bruk av helsetjenester Vi ønsker hjertelig velkommen til en viktig møteplass for representanter for innvandrerorganisasjoner og beslutningstagere som jobber med psykisk helse og velvære i innvandrerbefolkningen. Dato: Lørdag 3. mars 2012 Tid: kl. 09:00 16:00 Sted: Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Gullhaug Torg 4B, 0484 Oslo Deltakeravgift: 100 kr, inkluderer også lunsj Påmeldingsfrist: 31. Januar 2012 Påmelding sendes til: Beint Magnus Aamodt Bentsen, e-post: beint.bentsen@fhi.no, tlf: 48220297 Det er et begrenset antall plasser, så vær tidlig ute med påmelding. Reisestøtte kan gis til organisasjoner utenfor Oslo. For mer informasjon og program se invitasjonen på neste side. De medisinske kvalitetsregistrene skal inneholde mer detaljerte opplysninger om de enkelte sykdomstilfellet. Eksempler på slike kvalitetsregistre er Norsk slagregister og Norsk hjerteinfarktregister. 10
vaksinen generell (fastlege eller vaksinasjonsklinikk). Informasjon om meningokokkvaksine til russen 2011/2012 (pdf) URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94544 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Smittevernboka Meningokokksykdom Vaksinasjonsboka Meningokokkvaksiner Relaterte dokumenter (se: www.fhi.no) Informasjon om meningokokkvaksine til russen 2011/2012 - med utfyllingsfelt (pdf) Informasjon om meningokokkvaksine til russen 2011/2012 (pdf) Referansekode i Helserådet : TSS 2012 1 Stikkord: Meningokokkinfeksjon. Russ. URL til denne artikkelen: http://www.fhi.no/artikler?id=94553 Relaterte sider (se: www.fhi.no) Network conference about mental health in multicultural Norway Relaterte dokumenter (se: www.fhi.no) Invitasjon til nettverkskonferanse Referansekode i Helserådet : ULI 2012 1 Stikkord: Innvanderhelse Informasjonsmateriell om meningokokkvaksine til russen 2011/2012 Publisert 19.12.2011, oppdatert: 22.12.2011, 17:59 I forbindelse med at årets russ anbefales å vurdere vaksinasjon mot smittsom hjernehinnebetennelse, har Folkehelseinstituttet utformet et informasjonsbrev til russen (for Helserådets lesere: se neste side). Informasjonsbrevet er beregnet på russ og deres foreldre som ønsker informasjon om meningokokksykdom og tilgjengelig vaksine. Det vil være nyttig for helsepersonell som skal informere om meningokokksykdom og forebyggende vaksinasjon. Folkehelseinstituttet anbefaler at ungdom som skal delta aktivt i russefeiring til våren vurderer å vaksinere seg med meningokokk A-, C-, W- og Y-konjugatvaksine (Menveo ). Selv om vaksinen ikke dekker alle typer av meningokokkbakterien kan den hindre en stor andel av meningittilfellene blant russ. Informasjonsbrevet kan lastes ned som pdf i to varianter, se under artikkelen. Innholdsmessig er de like, men det ene har et felt nederst hvor helsetjenesten kan skrive inn evt. anvisning om vaksinasjonstiltak lokalt. Brevet kan ikke lagres med utfylt felt, kun skrives ut. I det andre informasjonsbrevet er informasjonen om hvor man kan ta HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon 92 89 56 16 Internett: http://www.helsebiblioteket.no e-post: smi@helsebiblioteket.no 11
RUSS 2011/12 BESKYTTELSE MOT SMITTSOM HJERNEHINNE- BETENNELSE? illustrasjonsfoto: colourbox Hva er smittsom hjernehinnebetennelse (meningitt)? Sykdommen skyldes meningokokkbakterier. Friske personer kan ha meningokokker i halsen uten å vite om det, noe som ofte ses hos personer i alderen 15 25 år. Få av disse blir syke, men de kan smitte andre. Hos enkelte smittete kommer bakteriene over i blodet. Derfra kan bakteriene finne veien til hinnene rundt hjernen og gi hjernehinnebetennelse. Andre ganger kan bakteriene formere seg i blodet (blodforgiftning) og skade viktige organer. Sykdommen utvikler seg ofte raskt, og dødelig heten er om lag 10 %. Omtrent 20 % av de syke får varige, alvorlige følgetilstander (for eksempel hørselskade, hodepine og konsentrasjonsvansker). Hvorfor er russen spesielt utsatt? Bakterien smitter ved nærkontakt. En kombinasjon av tett samvær med andre, festing med høyt alkoholforbruk og lite søvn gjør at russen og andre ungdommer kan være spesielt mottaklige for smitte med meningokokkbakterien, og også mer utsatt for å utvikle alvorlig sykdom. Det er vist at røyking, også passiv røyking, svekker motstandskraften og øker smittefaren. Siden sykdommen utvikler seg raskt er det svært viktig å komme tidlig til sykehusbehandling. Fyllesyke, utmattelse og meningokokksykdom kan likne på hverandre. Ta ansvar for hverandre dersom noen er syke, særlig hvis de er «sløve» (har redusert bevissthet). Skaff lege dersom du tror vennene dine kan være syke. Hvordan smitter det? I de fleste tilfellene skjer smitten fra friske som har bakterien i halsen. Overføring skjer ved dråpe smitte. Direkte kontakt gjennom dråpesmitte fra nese og hals må til. Deling av flasker, glass og kyssing kan være viktige smittemekanismer. Effektiv vaksine finnes Det finnes ulike typer av sykdomsfremkallende meningokokkbakterier. De siste årene har et økende antall av sykdomstilfellene hos russ og andre unge vært forårsaket av gruppe C og Y. For disse meningokokktypene finnes det nå en effektiv vaksine som er godkjent av norske legemiddel myndigheter. Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at ungdom som skal delta aktivt i russefeiring til våren vurderer å vaksinere seg med meningokokk A-, C-, W- og Y-konjugatvaksine (Menveo ). Selv om vaksinen ikke dekke r alle typer av meningokokkbakterien kan den hindre en stor andel av meningittilfellene blant russ. Etter vaksinasjon tar det omtrent to uker før vaksinen gir beskyttelse. Beskyttelsen varer i flere år. Som andre vaksiner kan Menveo gi bivirkninger hos noen. De vanligste er rødhet og ømhet på stikkstedet og uvelfølelse med hodepine eller kvalme. Det anbefales at vaksinasjonen utføres i god tid før russefeiringen begynner, gjerne allerede om høsten. Hva koster vaksinen? Vaksinen må på lik linje med andre vaksiner som ikke tilbys i Barnevaksinasjonsprogrammet, betales av den enkelte. Slik er det også for vaksiner man tar ved reiser til utlandet. Vaksinen kan settes av fastlege eller på vaksinasjonsklinikk. Selve vaksinen koster kr. 497,90 inkludert MVA og legemiddelavgift. Mer informasjon finner du på www.fhi.no/vaksine NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT / PKSV / 22.12.2011