3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal også bidra til at sosiale forskjeller som påvirker folkehelsen negativt reduseres. Det er fem bærende prinsipper i det nasjonale folkehelsearbeidet: utjevning, helse i alt vi gjør, bærekraftig utvikling, føre-var og medvirkning (Meld. St.34 (2012-2013)). Helsetilstanden i den norske befolkningen er i hovedsak god, levealderen øker og det har vært en betydelig reduksjon i dødelighet av hjerteog karsykdommer de siste årene. Samtidig er det fortsatt store sosiale forskjeller i helse. De sosiale helseforskjellene finnes både blant barn og voksne. I Norge har levealderen økt for alle utdanningsgruppene siden 1960-tallet, men gruppene med høy utdanning har hatt den beste utviklingen. Befolkningens helse påvirkes av generelle sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelser. Kvaliteter i nærmiljøet, barnehage og skole, arbeidsliv og fritid, og aktiv aldring er viktige faktorer i tillegg til alder, kjønn og biologi. Det å trives på skolen er et eksempel på en påvirkningsfaktor på befolkningens helse. Et godt psykososialt miljø på skolen fremmer trivsel. Et godt læringsmiljø kan gi mange gode opplevelser av fellesskap og mestring. Å trives på skolen er også en av de viktigste forutsetningene for å lære. Det har vært en kraftig forbedring av tannhelsa siden 1980-tallet, både for og landet som helhet. har beste tannhelse blant barn og ungdom i landet. Årsakene er bl.a. stor satsing på forebyggende tannhelsearbeid. Tannhelsetjenesten i har i mange år sørget for gode samarbeidsordninger med kommunenes helsetjenester via forpliktende avtaler. Vi har målrettede aktiviteter mot helsestasjoner, barnehager, skoler, sykehjem og hjemmesykepleie. Foto: Bård Løken/ Norsk Skogmuseum 24 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
3.1 Forventet levealder øker Forventet levealder kan gi informasjon om helsetilstanden i befolkningen. Levealderen har økt med om lag 2-3 måneder per år de siste tiårene. Økningen har vært størst blant menn. Dette kan blant annet skyldes økt røykerelatert dødelighet blant kvinner, noe som har ført til en delvis utflating av kjønnsforskjellene i forventet levealder. Forventet levealder ved fødselen angir gjennomsnittlig antall leveår som en nyfødt vil leve, under forutsetning av at de nåværende aldersavhengige dødssannsynlighetene holder seg konstant i fremtiden. Forventet levealder i Norge er 82,8 år for kvinner og 78,2 år for menn (2000-2014). De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Vi lever lengre, men det er usikkert om de ekstra leveårene medfører bedret helse blant de eldre. Alder 90 88 86 84 82 80 78 76 74 72 70 Forventet levealder e;er utdanningsnivå 1999-2013 Grunnskole 83,28 83,2 78,45 78,17 Hele landet Videregående eller høyere Figur 33. Kilde: Folkehelseinstituttet 84 Forventet Forventet levealder levealder 1990-2014 Figur 34. Forventet levealder 2000-2014 kommuner i. Kilde: Folkehelseinstituttet Alder 82 80 78 76 74 72 70 1990-2004 1991-2005 1992-2006 1993-2007 1994-2008 1995-2009 1996-2010 1997-2011 1998-2012 1999-2013 2000-2014 Figur 35. Kilde: Folkehelseinstituttet hele landet menn hele landet kvinner menn kvinner Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for 2015 25
3.2 Det gode liv i Well-being begrepet løfter frem betydningen av de psykososiale aspektene ved livet. Befolkningens tilfredshet med livet, samt positive relasjoner og opplevelse av mestring og tilhørighet er viktig, sett i et folkehelseperspektiv. 88 % av innbyggerne i er stort sett fornøyd med tilværelsen for tiden ifølge undersøkelsen 2013-14. I den samme undersøkelsen svarte 79 % at de i noe/svært stor grad føler tilknytning og tilhørighet til egen kommune. 8 % føler svært/ meget liten tilknytning. 9 av 10 elever trives på skolen Figur 36. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen 2013-14. Plaget av ensomhet siste uke, Ungdata 2012-14. 25 Figur 39. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen 2013-14. Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med følgende kultur- og akcvitetsclbud i området du bor (skala 1-5)? Elevundersøkelsene 2010-2015 viser at 90,2 % av elevene på 7. trinn og 87,2 % av elevene på 10. trinn trives på skolen i. Dette er høyere enn landstallene både for 7. og 10. trinn (hhv 89,5 % og 85,1 %). Også på videregående skoler i er trivselen høy, og på en skala fra 1-5 scorer skolene 4,3 på indikatoren trivsel i elevundersøkelsen 2010-2015. Likevel er det bekymring knyttet til psykisk helse blant barn og unge, da nasjonale undersøkelser som bl.a. Ungdata viser at mange unge opplever ensomhet. Andel (prosent, standardisert) 20 15 10 5 0 hele landet Hamar Ringsaker Løten Stange Våler Elverum Åmot Jakt og fiske 68 13 3 16 Frilu/sliv 90 4 2 3 0 20 40 60 80 100 % Fornøyd (1 og 2) Verken fornøyd eller misfornøyd (3) Misfornøyd (4 og 5) Ikke aktuelt Figur 37. Kilde: Ungdata 2012-14. Tall er skjult av personvernhensyn for de kommunene som ikke er med i oversikten. Figur 38. Kilde: 2502 innbyggere i, Nærmiljøundersøkelsen i 2015. 26 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
3.3 Enkelt å velge sunt i «Enkelt å velge sunt i» har vært folkehelsearbeidet i fylkeskommune sitt slagord gjennom mange år. Tiltak som bidrar til at alle opplever at det er enkelt å velge sunt på arenaer som barnehager, skoler, innen idretten og på sentrale møteplasser, har vært prioritert. Fisk og sjømat i barnehagene Prosjekt fiskesprell er eksempel på et tiltak som skal gjøre det enkelt å velge sunt. Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som gjennom kursing av ansatte i barnehager og skoler skal bidra til at barn og unge spiser mer fisk og sjømat. I perioden 2009-2015 har 184 barnehager deltatt på Fiskesprellkurs i. Til sammen 340 barnehageansatte og 19 elever ved barne- og ungdomsarbeiderlinja ved Ringsaker videregående skole har deltatt. Der har de fått teoriopplæring og praksis om barn og kosthold, og tilbereding av fisk og sjømat. Frisk luft og lite støy fylkeskommune gjennomførte en spørreundersøkelse om kvaliteter i nærmiljøet til innbyggerne i i 2015. Der kom det fram at 94 % var fornøyd med luftkvaliteten i nærområdet sitt, mens 85 % svarte at de var fornøyd med nivået av støy i nærområdet sitt. Tilrettelegging for sykling og gåing i nærområdet er også med på å gjøre det enkelt å velge sunt. Aktiv transport i hverdagen er en viktig kilde til daglig fysisk aktivitet. 72,2 % sier at det i stor grad er tilrettelagt for gåturer i nærområdet (undersøkelsen 2013-14). I hvor stor grad vil du si at det er :lre;elagt for gåturer i di; nærområde (skala 1-6)? 72,8% 1,5% 6,3% 5,3% Figur 40. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen 2013-14 Lu/kvalitet Støynivå Tilre>elegging for frilu/sliv Renhold/vedlikehold, for eksempel løvjerning og snørydding 15 25 29 40 55 68 12,4% Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med de følgende faktorene i di> nærområde? 24 32 15 39 36 11 30 13 I liten grad 3 4 I stor grad Vet ikke Meget fornøyd Ganske fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Li> misfornøyd Meget misfornøyd Ikke aktuelt Sykkel- og gangsler KollekLvtransport 18 15 26 12 24 10 7 2 1 10 3 2 1 4 5 8 6 4 3 6 % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 41. Kilde: 4050 innbyggere i, undersøkelsen 2013-14 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for 2015 27
3.4 Høy vaksinasjonsdekning i Sykdomsbildet i Norge er preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, KOLS og kreft. NCD-strategi 2013-2017 er en felles nasjonal strategi for å forebygge, behandle og rehabilitere disse sykdommene. Smittsomme sykdommer er ikke lenger de dominerende folkesykdommene, det skyldes blant annet høyere levestandard, antibiotika og vaksiner. Likevel må man være forberedt på at situasjonen kan endre seg raskt, med økt smittepress gjennom økt internasjonal handel, innvandring og reising. De aller fleste barn i får de vaksinene som er anbefalt i barnevaksinasjonsprogrammet. Høy vaksinasjonsdekning, godt smittevern og effektivt overvåkingssystem er viktig for å holde infeksjonssykdommene under kontroll. Vaksinasjonsdekning 2010-2014, alder 2 år. Vaksine Andel barn som er fullvaksinert (%) Røde hunder 94,5 Pneumokokk 92,6 Stivkrampe 94,1 Polio 94,0 Meslinger 94,5 Kusma 94,5 Kikhoste 94,1 Hib 95,5 Difteri 94,1 Tabell 4. Kilde: Folkehelseinstituttet Figur 42. Kilde: Folkehelseinstituttet. Enkelte kommuner har anonymiserte tall for KOLS pga. personvernhensyn. Antall døde pr 100.000 standardisert Antall døde pr. 100.000 standardisert 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Hele landet Dødelighet (0-74 år) 1986-2012. Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kreft. Figur 43. Kilde: Folkehelseinstituttet Dødelighet (0-74 år) 2003-2012. Hjerte- og karsykdommer, KOLS og kres. Hele landet Hjerte-og karsykdommer (I00-I99) Hele landet Kreft KOLS Hjerte- og karsykdommer KOLS KreS Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Hele landet KOLS Hjerte-og karsykdommer Kreft Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os 28 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
3.5 Aleneboende har lavest medianinntekt Statistisk sett blir helsen i befolkningen gradvis bedre med økende inntekt. Medianinntekten viser det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende eller synkende. Medianinntekten er et mer robust mål enn gjennomsnittsinntekten da den ikke påvirkes av ekstreme enkeltverdier. hadde den laveste medianinntekten av fylkene i 2013 med unntak av Oslo. Høyeste medianinntekt i i 2013 var i Alvdal (454 000 kr), mens laveste medianinntekt var i Stor-Elvdal (358 000 kr). Av husholdningstyper er det aleneboende som har laveste medianinntekt, mens den høyeste medianinntekten finnes i husholdninger bestående av par med barn 0-17 år for alle kommunene. Det lavere inntektsnivået i sammenliknet med landet som helhet kan i noe grad forklares med næringsgrunnlaget i tillegg til at en stor andel av befolkningen har høy alder og flere har lavt utdanningsnivå. I 2013 levde 13,1 % barn i i husholdninger med lavinntekt. Det er forskjell på å ha lav inntekt en periode og det å leve i vedvarende fattigdom. Både andelen (11,4 prosent 2012-2014) og antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt (lavinntekt over en treårsperiode) har økt i de siste årene. 3 900 barn i lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Note: Lavinntekt er beregnet som årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet under 60 prosent av nasjonal medianinntekt (EU-skala). Figur 44. Kilde: SSB tabell 08764 % 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 11 13,1 Figur 45. Kilde: SSB tabell 10498 Andel personer under 18 år i privathusholdninger hvor den årlige inntektene er under 60% av medianinntekten (EU- skala). 2013 hele landet 16,4 12 10,7 15,7 13,8 10,8 11,3 18,4 Kongsvinger Hamar Ringsaker Løten Stange Nord- Odal Sør- Odal Eidskog Grue 13,7 14,6 13,9 12,6 14,5 14,1 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for 2015 29 17,3 11,7 16,9 14,7 13,7 13 12,1 10,7 Åsnes Våler Elverum Trysil Åmot Stor- Elvdal Rendalen Engerdal Tolga Tynset Alvdal Folldal Os
3.6 Forbedret tannhelse i Etter at fylkeskommunene overtok ansvaret for offentlig tannhelsetjeneste i 1984 har vi hatt et felles nasjonalt rapporteringssystem for å følge utviklingen av tannhelsa hos barn og ungdom. Blant indikatorene som brukes for å måle endringer i tannhelse er andel personer som ikke har noen hull eller fyllinger i tannsettet. Dette innebærer at vi sammenlikner resultatene hos utvalgte indikatorårskull ved 5, 12 og 18 års alder etter retningslinjer fra WHO. For alle tre indikatorårskullene har det vært en kraftig forbedring i tannhelsa siden 1980-tallet, med en liten nedgangsperiode rundt år 2000. Dette gjelder resultatene både for og for landet som helhet. Grunnlaget for dette er en kombinasjon av satsing på ulike forebyggende tiltak gjennom offentlig tannhelsetjeneste og en økt bevissthet i befolkningen hva angår viktigheten av en god munnhygiene. Som det framgår av diagrammene til høyre, har i denne perioden hatt resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet, spesielt for 12- og 18-åringene. For 5-åringene er det små forskjeller, men også her har hele tida hatt litt bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Utviklingen av tannhelseresultater i hos utvalgte aldersgrupper Målt som andel personer med tenner uten karieserfaring 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 75 % 55 % 35 % 15 % 40 % 20 % 1985 1985 1986 1986 1987 1987 1988 1988 1989 1989 1990 1990 1991 1991 Norge 1992 1992 1993 Norge 1993 Norge 1994 1994 1995 1995 1996 1996 1997 1997 5- åringer 1998 1998 1999 1999 2000 2000 2001 12- åringer 2001 2002 18- åringer 2002 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2008 2009 2009 2010 2010 2011 2011 2012 2012 2013 2013 2014 2014 2015 2015 Tallene for 2015 viser en utflating. Har den gode utviklingen stoppet opp, eller er det bare litt tilfeldig? Det blir spennende å se neste år! 0 % 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 46. Utviklingen av tannhelseresultater i hos utvalgte årskull fra 1985 til 2015 målt som andel personer med tenner uten karieserfaring (dmft=0/dmft=0). Kilder: Årsmeldinger og andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, Statens Helsetilsyn og Statistisk sentralbyrå/kostra samt årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. Tall for Norge for 2015 finnes ikke ennå 30 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
Figur 47 viser utviklingen i antall tenner med karieserfaring hos 18-åringer i. Her ser man at gruppen som har 10 eller flere tenner med fylling i dag er bare er en tredel av tallene fra 1990. Tilsvarende er det en reduksjon i andel 18-åringer med 5-9 hull, mens det er en økning av 18-åringer med 1-4 hull. En større andel 18-åringer har i dag null hull enn tidligere. Dvs. at det er blitt færre unge med mange hull/ fyllinger og flere med få eller null hull/fyllinger. Figur 48 viser utviklingen i gjennomsnittlig antall tenner med hull eller fylling blant barn og unge i. Det sees en nedgang i alle grupper, med unntak av 5-åringene, som har hatt en økning de to seneste årene og 15-årigene som også har hatt en liten økning det seneste året. Mens vi tidligere så en mer markant reduksjon i antall tenner med hull/fylling, seer vi nå en mer flat kurve, og også med økning i noen aldersgrupper. Over hele perioden har det dog vært relativt stabile tall for 3 åringene og 5 åringene. 100 % 50 % 0 % Utvikling i antall tenner med karieserfaring hos 18- åringer i 0 hull eller fyllinger 1-4 hull eller fyllinger 5-9 hull eller fyllinger Mer enn 9 hull eller fyllinger 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 47. Kilde: Tannhelsetjenesten i. 3.7 Økt tannhelsetilsyn En annen kvalitetsindikator viser hvor stor andel av de prioriterte gruppene som er under tilsyn av offentlig tannhelsetjeneste (i henhold til Lov om tannhelsetjenester). Figur 49 viser hvor stor andel av ulike pasientgrupper som har et regelmessig og oppsøkende tilbud ved våre tannklinikker siden 1997. Det er relativt stabile tall for tilbudet til de tre høyest prioriterte gruppene A, B og C1, mens andelen i gruppe C2 i hjemmesykepleien har blitt nesten fordoblet sammenliknet med situasjonen i 1997. Også for gruppe D (ungdom 19-20 år) har andelen økt fra om lag 65 % i 1997 til 80% i år 2015. Figur 48. Kilde: Tannhelsetjenesten i. Tannhelse4lsyn 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 1997 2002 2007 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 49. Kilder: Årsrapporter fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. A: Barn og ungdom 0-18 år B: Psykisk utv.hemmede > 18 år C1: Eldre/uføre i ins4tusjon D: Ungdom fra 19-20 år C2: Eldre/uføre i hjemmesykepleie Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Fylkesstatistikk for 2015 31
3.8 Forskjeller i tannhelse mellom kommuner Andel personer helt uten karies eller fyllinger fordelt på tre indikator-årskull Tabell 5 viser resultatene for indikatorårskullene i de enkelte kommunene i fylket i 2014 og 2015. Det er til dels stor spredning mellom kommunene som kan være vanskelig å forklare ut fra demografiske eller sosioøkonomiske faktorer. Det fins både små og store kommuner blant de med best resultater. Det forekommer også store svingninger mellom to jevnaldrende årskull i samme kommune fra år til år, men samlet er tilstanden uforandret for alle de tre indikatorårskullene fra 2014 til 2015. Variasjonene fra år til år skal også sees i sammenheng med at det i noen kommuner er små årskull, hvilket betyr at det lett kan bli store årlige svingninger. Tabell 5. Kilde: Årsrapporter for 2014 og 2015 fra Tannhelsetjenesten i fylkeskommune. 32 Fylkesstatistikk for 2015 Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet