Steinkjer tar samfunnsansvar
|
|
- Borgar Martinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer i tall Vedlegg til planstrategi
2 Bakgrunn for notatet: Som grunnlag for arbeidet med planstrategi og seinere komuneplaner/kommunedelplaner, er det denne gangen utarbeidet et eget hefte kalt "Steinkjer i tall". Ideen kommer fra planstrategien til Trøndelagsfylkene- der samme grep er benyttet. Notatet baserer seg på flere kilder: Tilgjengelig statistikk fra SSB, Trøndelag i tall, HUNt og egne data Befolkningsundersøkelsen "Folkestemmen" Temaer som vil bli behandlet: 1. Befolkning 2. Bosetting 3. Sysselsetting 4. Næringsliv 2 S ide
3 1. Befolkning 1.1 Befolkningsendring i Trøndelag: 3 S ide
4 SSB har registrert følgende folkemengde i de aktuelle kommunene siste 15 år. Folkemengde 1. januar og endringer i kalenderåret, etter region, tid og statistikkvariabel Vekst 2000 til 2014 Vekst 2000 til 2014 % 1702 Steinkjer , Verran , Snåase Snåsa , Inderøy ,6 Regionen ,5 Omregnet i prosentvis vekst blir bildet slik: Kommentar: Befolkningsveksten i regionen skjer i Steinkjer og til dels i Inderøy. Verran og Snåsa har en til dels kraftig tilbakegang. Tallene for Verran er her lite påvirket av inn/utflytting av gjestearbeidere, siden det er innbyggertallet i år 2000 og år 2015 som sammenlignes. 4 S ide
5 1.2 Framskrevet befolkningstall Framskrevet befolkningsvekst for Trøndelag framstilles slik: 5 S ide
6 SSB lager framskrivninger av folketallet på kommunenivå, med ulike alternativer. Her er alternativet MMMM benyttet, dette står for M Framskrevet folkemegde, alternativet MMMM (middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og middels innvandring) Framskrevet folkemengde, etter region, tid og statistikkvariabel- Alternativ MMMM Endring % Steinkjer ,7 Verran ,2 Snåsa ,4 Inderøy ,3 Regionen ,0 Grafisk framstilt blir det slik: Framskrevet folkemegde alternativet MMMH (Middels fruktbarhet, middels levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring) Endring % endring Steinkjer ,1 Verran ,7 Snåsa ,7 Inderøy ,7 Regionen ,9 Kommentar: Som det framgår får Steinkjer, Snåsa, Inderøy og regionen totalt sett, en positiv økning i befolkningen uavhengig av alternativ. Tallene øker vesentlig med alternativet høy innvandring. 6 S ide
7 Verran spås en relativt sterk tilbakegang i folketallet, her må en huske at den sterke befolkningsnedgangen i spiller negativt inn. Som kjent skyldes befolkningsnedgangen i perioden en endring i folkeregisterføring av gjestearbeidere, og ikke en generell stor fraflytting. 7 S ide
8 8 S ide
9 2. Bosetting 2.1 Bosetningsmønster SSB sin befolkningsstatistikk viser om innbyggerne bor i tettbygd eller spredtbygd strøk. For Steinkjer kan utviklingen i bosetningsmønster illustreres slik: Bosetningsmønsteret kan også deles inn i kjønn, noe som gir følgende bilde: Kommentar: Av den øverste grafen kan det leses at innbyggertallet i tettbygd strøk i Steinkjer har økt hele tiden siden 1990, og spesielt etter I hele perioden har innbyggertallet i spredtbygd strøk hatt en reduksjon, men kan se ut til å ha flatet ut/stabilisert seg de siste årene i perioden. Med kjønnsdelt bilde kan en se at kvinnene er i flertall i tettbygd strøk, og mennene i flertall i spredtbygd strøk. Mann/kvinneforholdet i spredtbygd strøk ser ut til å ha en "sprikende" tendens, det vil si at antallet kvinner i spredtbygd strøk går noe raskere nedover enn antallet menn. 9 S ide
10 2.2. Bosetting i kretsene Gjennom å benytte SSB sine folketallsregistreringer på grunnkretsnivå, kan en lage oppsett over befolkningsutviklingen i kretsene. Grunnkretsene sine grenser stemmer ikke helt overens med skolekretsgrensene, men gir allikevel en god indikasjon på hvor i kommunen innbyggertallet øker eller reduseres Endring Sparbu/Henning ,3 Steinkjer Sentrum ,5 Egge ,3 Beitstad ,1 Kvam ,2 Stod ,6 Ogndal ,6 Grafisk framstilt ser dette slik ut: Utvikling i innbyggertall på grende/kretsnivå Om en legger inn aldersklasser for kretsene, viser SSB sine tall følgende: Sparb./Henn Sentrum Egge Beitstad Kvam Stod Ogndal år år år år S ide
11 Figur: Befolkningssammensetning i kretsene 2001 og Prosent. Kommentar: Innbyggerveksten i Steinkjer i perioden kommer i sentrum. Øvrige kretser har relativt små variasjoner. Kretsene Kvam, Stod og spesielt Ogndal har tydelig tilbakegang i folketall i perioden. Som vist under pkt 1.1 har innbyggertallet i Steinkjer økt med 1191 personer i perioden Innbyggertallet i sentrumskretsen har i samme periode økt med 1477 personer, samtidig som alle andre kretser har hatt en reduksjon i folketall. Når en ser på befolkningssammensetningen, er det stor forskjell mellom kretsene. Sentrum har lavest andel barn og unge, og høyest andel eldre. Alle kretser går ned i andel barn (0-15 år) i perioden. Med unntak av Sentrum går alle kretser ned også i antall barn. Sentrum øker i antall barn, men siden antall eldre øker vesentlig mer gir det nedgang i stedet for økning i andelen barn. 11 S ide
12 3. Utenforskap 3.1 Arbeidsledige Registrert arbeidsledige år (prosent) 12 S ide
13 Registrert arbeidsledige år (prosent) ved utgangen av desember måned. Andel sysselsatte i befolkningen per 4. kvartal(prosent) 13 S ide
14 Andel sysselsatte i befolkningen per 4. kvartal(prosent) 3.2 Uføre Andel uføretrygdede av befolkningen år, prosent Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 14 S ide
15 3.3 Husholdningenes økonomi Inntekt etter skatt, median Personer i privathusholdninger med lavinntekt (EU-60) i prosent 15 S ide
16 Steinkjer 1724 Verran 1736 Snåase Snåsa 1756 Inderøy Personer i privathusholdninger med lavinntekt (EU-60) i prosent Personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt (EU60) i prosent 16 S ide
17 Steinkjer 1724 Verran 1736 Snåase Snåsa 1756 Inderøy Personer under 18 år i husholdninger med lavinntekt (EU60) i prosent Andel eneforsørgere under 45 år i prosent Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 17 S ide
18 Andel sosialhjelpsmottakere år i % av befolkningen år Andel sosialhjelpsmottakere år i % av befolkningen år 18 S ide
19 3.4 Kommunal økonomi 19 S ide
20 4. Folkehelse Pasienter i primærhelsetjenesten med psykiske symptomer og lidelser, per 1000 standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank ,9 5,5 8,9 5,1 5,4 6,6 2 4,7 5 13, ,9 20,7 20,5 19,8 22,9 25, ,1 40,5 41,4 47,1 46,9 43,6 47,7 47, ,9 31,1 23,8 27,1 27,2 23,7 36,6 27,6 24,1 0 Grunnskolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Videregående skole-nivå Universitets- og høgskolenivå lang Utdanningsnivå i befolkningen, 16 år og over (prosent). År Kilde: SSB 20 S ide
21 Frafall videregående skole i %. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Frafall videregående skole i %. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 21 S ide
22 Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Norge Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ggr i måneden eller oftere (%). 7. trinn. Kilde: skoleporten.udir.no Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Norge Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ggr i måneden eller oftere (%). 10. trinn. Kilde: skoleporten.udir.no Kommentar: I undersøkelsen Ungdata 2015 oppgir 95 % av respondentene i ungdomsskolen og videregående skole at de er "helt enig" eller "litt enig" i utsagnet: Jeg trives på skolen. Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet) viser at rundt 90 % av elevene i Steinkjerskolen trives godt eller svært godt på skolen. 22 S ide
23 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning (%) ,4 32,8 30,4 23,9 23,8 25,6 22,8 46,1 49,2 46,4 44,6 51,9 46, ,4 20, ,2 28,1 24,1 Norge Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Lesing 5. trinn 2015/16. Mestringsnivåer. Kilde: skoleporten.udir.no Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 23 S ide
24 Lesing 10. trinn 2014/15. Mestringsnivåer. Kilde: skoleporten.udir.no Barn med omsorgstiltak per per 1000 barn 24 S ide
25 Barn med hjelpetiltak per per 1000 barn Sosioøkonomisk status og helse Dødelighet (0-74 år) per standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 25 S ide
26 Lungekreft. Dødelighet 0-74 år per standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 12,00% 10,00% 8,00% 6,00% 4,00% 2,00% 0,00% Hamar Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Inderøy Mottakere av pleie og omsorgstjenester andel av total befolkning Kilde: Kostra/SSB 26 S ide
27 ,4 99,2 98,4 99, , , , ,291 Hyg.tilfredsstillende Dekningsgrad Drikkevann. Andel prøver med hygenisk tilfredsstillende resultat og dekningsgrad av godkjente (rapporteringspliktige) vannverk. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Ringsaker Elverum Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Inderøy Friluftslivsområder, daa per innb. Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk per innbygger Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Friluftsområder, turstier og sykkel/gangveger. Kilde: SSB/Kostra 27 S ide
28 80 72, ,5 57,6 58,6 62,7 59,5 58, Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Valgdeltakelse, kommunestyrevalg , ,7 78,1 78,6 79, , Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Valgdeltakelse, stortingsvalg 28 S ide
29 Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd Personskader Lårbensbrudd år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år 2 år 9 år hele landetringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Inderøy Vaksinasjonsdekning. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank hele landetringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Inderøy Personskader per 1000 innbyggere, lårbensbrudd per 1000 innbyggere Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 29 S ide
30 Kreft, nye tilfeller per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Kreft, dødelighet per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 30 S ide
31 Menn Kvinner Lungekreft, nye tilfeller per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Menn Kvinner 5 0 Lungekreft, dødelighet per innbyggere, standardisert Tallene er anonymisert for Verran, Snåsa og Inderøy (kvinner). Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 31 S ide
32 Røyking. Andel kvinner i fertil alder som røyker Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Kols, behandlet av spesialisthelsetjenesten per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 32 S ide
33 menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner menn kvinner Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Inderøy Tykk- og endetarmskreft nye tilfeller per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Brystkreft, nye tilfeller per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 33 S ide
34 Brystkreft, dødelighet per innbyggere, standardisert Tallene er anonymisert for Verran, Snåsa og Inderøy. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Prostatakreft, nye tilfeller per innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 34 S ide
35 Prostatakreft, dødelighet per innbyggere, standardisert Tallene er anonymisert for Verran, Snåsa og Inderøy. Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank Hjerte- og karsykdom, diagnoser i primærhelsetjenesten per 1000 innbyggere, standardisert Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 35 S ide
36 Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Isk. hjertesykd. Hjerneslag Ringsaker Elverum Molde Steinkjer Stjørdal Levanger Verran Snåsa Inderøy Iskemisk hjertesykdom og hjerneslag dødelighet per innbyggere, standardisert Enkelte tall er anonymisert for Verran og Snåsa Kilde: Folkehelseinstituttet, kommunehelsa statistikkbank 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Gonore Hepatitt B, akutt Hepatitt B, kronisk Hepatitt C HIV Syfilis Landet Nord-Trøndelag Steinkjer Stjørdal Levanger Ringsaker Elverum Molde Blod- og seksuelt overførbare infeksjoner unntatt Chlamydia. Tilfeller per innbyggere i S ide
37 Clamydia. Tilfeller per innbyggere i ,5 5 3,5 4 2,5 3 1,5 2 0,5 1 0 Landet Nord-Trøndelag Steinkjer Stjørdal Levanger Ringsaker Elverum Molde Inderøy Verran Snåsa Sykdommer som kan smitte fra mat og vann, unntatt Campylobacter. Tilfeller per innbyggere i S ide
38 Kikhoste Syst. H. influenzae-sykdom Syst. pneumokokksykdom Landet Nord-Trøndelag Steinkjer Stjørdal Levanger Ringsaker Elverum Molde Inderøy Verran Snåsa Sykdommer det vaksineres mot. Tilfeller per innbyggere i Landet Nord-Trøndelag Steinkjer Stjørdal Levanger Ringsaker Elverum Molde Inderøy Verran Snåsa Borreliose, MRSA og tuberkolose. Tilfeller per innbyggere i S ide
39 Fysisk inaktivitet på fritiden (%), menn Kilde: HUNT- data 39 S ide
40 Fysisk inaktivitet på fritiden (%), kvinner Kilde: HUNT- data 40 S ide
41 Mye stillesitting (%), menn Kilde: HUNT- data 41 S ide
42 Mye stillesitting (%), kvinner Kilde: HUNT- data 42 S ide
43 Spiser sjelden grønnsaker (%), menn Kilde: HUNT- data 43 S ide
44 Spiser sjelden grønnsaker (%), kvinner Kilde: HUNT- data 44 S ide
45 Spiser sjelden frukt/bær (%), menn Kilde: HUNT- data 45 S ide
46 Spiser sjelden frukt/bær (%), kvinner Kilde: HUNT- data 46 S ide
47 Daglig sukkerholdig drikke (%), menn Kilde: HUNT- data 47 S ide
48 Daglig sukkerholdig drikke (%), kvinner Kilde: HUNT- data 48 S ide
49 Fedme menn (%) 49 S ide
50 Fedme kvinner (%) Kilde: HUNT- data 50 S ide
51 Folkestemmen 2013 Folkestemmen er innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i Steinkjer kommune høsten 2013, og et utdrag av resultater har blitt analysert. Fire hovedkategorier har blitt valgt som grunnlag og utgangspunkt for en analyse på skolekretsnivå. Analysen ble opprinnelig laget for å danne bakgrunnsmateriale for Bolystprosjektet, og da særlig i forbindelse med utvikling av gode prosesser for videre bolystutvikling i kretsene i kommunen. Først framstilles samlet resultat i grafer sortert på hovedkategoriene. Dette for å vise kretsene relativt til hverandre, og for å sikre et godt sammenligningsgrunnlag. Deretter er analysen framstilt i profiler for hver krets, med tilhørende kommentarer og tendenser beskrevet. Videre har hver krets en grafisk framstilling av hvordan innbyggeren karakteriserer seg selv, ut i fra fem påstander i undersøkelsen. Til sist gjøres det rede for hvilke tre områder innbyggeren mener det bør satses mer på, og følgelig hvilke tre områder som ikke bør satses mer på. Hver profil avsluttes med en kort beskrivelse av funnene, og setter kretsen i sammenheng med kommunen for øvrig. Sammendrag Her vil hovedfunn og tendenser gjøres rede for, med bakgrunn i analysen av hver enkelt krets. Generelt er det stor grad av enighet blant kretsene, men kretser og områder som skiller seg ut vil bli kommentert her. Det er viktig å ha i bakhodet at alle kretser analyseres og tolkes relativt til hverandre, og at det ikke nødvendigvis er snakk om store forskjeller. Alle verdier er gjengitt nedenfor. Det er svært høy enighet om at innbyggerne trives i sitt nærområde, og alle kretser har over 90 % enighet i påstanden. Kvam har høyeste svarprosent med 100 % enighet. Ved en videre undersøkelse hadde det vært interessant å avdekke underliggende faktorer og årsaker til at innbyggerne trives så godt i nærområdet sitt. Videre er det litt mer variasjon når det gjelder turstier og løypenett i kommunen. Her er det en tydelig tendens til at spredtbygde strøk er mindre fornøyd med tilbudet enn de sentrumsnære kretsene og Steinkjer krets. Ogndal skiller seg litt ut fra resten av de spredtbygde kretsene, og ligger omtrent på snittet. Spredtbygde strøk er også minst fornøyd med tilgang på boliger og ligger under snittet, med unntak av Mære som ligger over snittet. Kvam er minst fornøyd med en svarprosent på 61,6 %. Når det gjelder påstanden om at Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" er det store forskjeller. Mære har lavest grad av enighet med 45,8 %, og Kvam har høyest med 68,8 %. Spredtbygde kretser er i større grad enig i påstanden, bortsett fra Mære. Samtidig er fire av de spredtbygde kretsene under snittet enig i at de opplever å være inkludert i steinkjersamfunnet. De spredtbygde kretsene er også minst enig i at et levende sentrum er viktig. Dette kan ha sammenheng med at de spredtbygde kretsene har tilknytning til egne grendesentre, og ikke føler like stort behov for et levende sentrum som de sentrumsnære kretsene og Steinkjer. Dette gjør igjen at det kan bli vanskelig å føle seg inkludert. Det er høy enighet om at Steinkjer er en god kommune å vokse opp i og bo for alle. Det er jevnt mellom kretsene og alle ligger over 80 %, bortsett fra Mære som ligger på 79,8 %. Byafossen ligger 51 S ide
52 høyest med 93,2 %. Videre er det også stor enighet om at det er trygt å ferdes i kommunen, hvor Mære utgjør kretsen med lavest enighet med 87,5 %. Høyeste krets her er Kvam med 98,7 %. Det er generelt lav enighet når det gjelder tilgang på arbeid i kommunen, og det er fire spredtbygde kretser som er mest enig i påstanden om god tilgang på arbeid. Binde er mest enig med 42,3 %, og Egge er minst enig med 26,5 %. Dette er motsatt tendens fra påstanden om tilgang på bolig, og tyder på at jobbmuligheter og tilgang på egnet bolig ikke samsvarer i kommunen. Påstanden om god tilgang på kulturaktiviteter har relativt jevnt resultat, bortsett fra Mære (68,6 %) som utmerker seg som minst enig og Byafossen (83,7 %) som er mest enig i påstanden. Det kan her nevnes at Mære ligger over snittet når det gjelder å være kulturinteressert, og det er nærliggende å tro at det er en sammenheng mellom interesse og hvor fornøyd man er med tilbudet. Det er videre stor enighet om at det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen. Bortsett fra Mære (88,5 %) så ligger alle kretsene over 90 %. På topp har vi Ogndal med 98,8 % enighet og Lø med 98,9 % enighet. Samtidig karakteriserer 87,6 % av innbyggerne i Steinkjer kommune seg som fysisk aktiv i hverdagen (gjennomsnittsverdien). Når det gjelder påstanden om å ikke yte en større frivillig innsats er det litt mer spredning blant kretsene, og tendensen er at spredtbygde strøk er mer enig i påstanden enn resten. Byafossen er minst enig med 23,2 % og Mære mest enig med 41,9 %. Bør framsnakke mer enn jeg gjør: her er det jevnt mellom kretsene, og alle ligger mellom 50 og 60 %, bortsett fra Ogndal med 61 % og Kvam med 64,6 %. Til sist er spørsmålet om valgdeltakelse ved siste valg. Her er det også jevnt, og en veldig høy grad av enighet, relativt til den totale valgdeltakelsen for Steinkjer kommune ved siste valg. Dette er ikke så rart med tanke på hvor mange som svarte på Folkestemmen, og understreker at vi må lese tallene og tolke resultatene med forsiktighet, og bruke analysen på rett måte. 52 S ide
53 Sentrale fysiske stedskvaliteter Jeg trives i mitt nærområde Det er god tilgang på boliger i Steinkjer Turstier og løypenett i Steinkjer er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 10 Totalt 9 Beitstad Binde 8 Byafossen Egge 7 Kvam 6 Lø Mære 5 Jeg trives i mitt nærområde Turstier og løypenett i Steinkjer er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem Det er god tilgang på boliger i Steinkjer Ogndal Skarpnes Steinkjer Sentrale sosiale kvaliteter Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" Jeg trives i mitt nærområde Jeg opplever å være inkludert i steinkjersamfunnet For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 53 S ide
54 10 9 Totalt Beitstad 8 Binde 7 Byafossen Egge 6 Kvam Lø 5 Mære 4 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" Jeg trives i mitt nærområde Jeg opplever å være inkludert i steinkjersamfunnet For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer Ogndal Skarpnes Steinkjer Grad av trivsel og trygghet Jeg trives i mitt nærområde Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 10 9 Totalt 8 Beitstad 7 Binde 6 Byafossen Jeg trives i mitt nærområde Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer Egge Kvam Lø Mære Ogndal Skarpnes Steinkjer 54 S ide
55 Hvordan og hvorfor de bruker sine omgivelser/tilbud i lokalsamfunnet Turstier og løypenett i Steinkjer er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen Totalt Beitstad Binde Byafossen Egge Kvam Lø Mære 5 Turstier og løypenett i Steinkjer er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen Ogndal Skarpnes Steinkjer Føler ansvar for, og mulighet til å utvikle sitt lokalmiljø Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag Stemte du ved siste valg? 55 S ide
56 10 9 Totalt 8 Beitstad 7 Binde 6 Byafossen 5 Egge 4 Kvam 3 Lø 2 Mære 1 Ogndal 0 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag Stemte du ved siste valg? Skarpnes Steinkjer 56 S ide
57 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Profiler for kretsene Beitstad skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Beitstad Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,87 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 6,66 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 6,94 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 5,49 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,87 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 7,17 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 8,04 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,87 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 8,77 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,02 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 3,7 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 6,66 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 7,55 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,41 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 3,61 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 5,49 5,67 Stemte du ved siste valg? 8,58 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: Litt over snittet, men det er lite variasjon mellom kretsene. Turstier og løypenett: Beitstad er minst fornøyd av alle skolekretser. Det er en tendens til at spredtbygde strøk er mindre fornøyd med løypetilbudet i kommunen. Tilgang på boliger: Under snittet, kun Kvam mindre enig i påstanden. Også her er spredtbygde strøk minst fornøyd med tilbudet. Åpen, lys og glad: Beitstad ligger over snittet. Alle kretser i spredtbygde strøk over snittet, bortsett fra Mære som har lavest enighet av alle kretser. Inkludert i steinkjersamfunnet: Beitstad er kretsen som føler seg minst inkludert i samfunnet. Binde, Mære og Ogndal ligger også under snittet, og dette kan tyde på at steinkjersamfunnet har en utfordring i å inkludere hele bygda. Levende sentrum: Ligger under snittet, kun Kvam som er mindre enig i viktigheten av levende sentrum. Sentrumsnære kretser er mest enig i påstanden. Dette kan tyde på at spredtbygde strøk har tilknytning til grendesentre, og ikke føler samme tilhørighet til sentrum. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Beitstad ligger så vidt over snittet, men det er lite variasjon mellom kretsene. 57 S ide
58 Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Ligger rundt snittet. Mære lavest og Kvam høyest enighet, ellers lite variasjon. Tilgang på arbeid: Over snittet enig i god tilgang på arbeid. Spredtbygde strøk mer enig i påstanden. Tilgang på kulturaktiviteter: Under snittet, kun Mære er mindre enig. Er relativt jevnt blant de andre kretsene. Fysisk aktiv: Ligger rundt snittet, lite forskjeller mellom kretsene. Mære skiller seg ut som minst enig, resten ganske likt. Frivillig innsats: over snittet enig i å ikke yte en større frivillig innsats. Topp tre som ikke ønsker å yte mer. Tendens til at spredtbygde strøk i større grad er enig i påstanden om å ikke yte med frivillig innsats. Dette kan ha rot i at innbyggerne i bygdene allerede har deltatt på mye frivillig arbeid, og at de ikke har kapasitet til mer. Slik kan tallene tolkes i retning av at de som bor i sentrumsnære områder ikke er så engasjert i frivilligheten i utgangspunktet, og har derfor mulighet til å engasjere seg i større grad. Framsnakke steinkjersamfunnet: Ligger under snittet, og det er lite forskjeller mellom kretsene. Valgdeltakelse: Nest laveste valgdeltakelse blant kretsene. Innbyggeren i Beitstad er: Enighet Beitstad Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: - 6,9 % kulturinteressert: - 7,3 % samfunnsengasjert: - 1 % miljøbevisst: - 1,9 % inkluderende: - 2,7 % 58 S ide
59 Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 3. Samferdsel Renovasjon (minst) 2. Vann/avløp 3. Klima/energi Oppsummerende kommentar: Beitstad er minst fornøyd med turstier og løypenett i kommunen, men ligger på snittet når det gjelder hvor enkelt det er å være fysisk aktiv. Samtidig karakteriserer de seg selv som mindre fysisk aktiv enn gjennomsnittet i kommunen. Videre er de over snittet enig i at Steinkjer framstår som "åpen, lys og glad", men føler seg minst inkludert i Steinkjersamfunnet. Ligger under snittet når det gjelder turstier og løypenett, tilgang på boliger, inkludert i samfunnet, viktigheten av levende sentrum, tilgang på kulturaktiviteter og valgdeltakelse. Ligger over snittet når det gjelder "åpen, lys og glad", tilgang på arbeid og påstanden om å ikke yte mer frivillig innsats. 59 S ide
60 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Binde skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Binde Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,75 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 8,08 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 7,3 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen lys og glad" 5,95 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,75 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 7,55 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 8,99 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,75 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 8,43 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,29 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 4,23 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 8,08 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 7,98 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,48 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 3,28 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 5,52 5,67 Stemte du ved siste valg? 8,84 8,93 Grad av trivsel i nærområdet ligger rundt snittet, og det er tre kretser som trives i mindre grad enn Stod. Turstier og løypenett: ligger under snittet, men tre kretser er mindre fornøyd med tilbudet. Tilgang på boliger: ligger under snittet, men også her er tre kretser mindre fornøyd med tilgangen på boliger. Alle kretser tilhørende spredtbygde strøk ligger under gjennomsnittet. Steinkjer ligger så vidt under snittet. Alle sentrumsnære kretser ligger over gjennomsnittet. Åpen, lys og glad: Binde ligger over snittet, og kun to kretser, som begge ligger i spredtbygde strøk, er mer enig i påstanden (Kvam og Skarpnes). Alle kretser i spredtbygde strøk over snittet, bortsett fra Mære som har lavest enighet av alle kretser. Inkludert i steinkjersamfunnet: Binde ligger under snittet, men tre kretser føler seg mindre inkludert. Levende sentrum: ligger rundt gjennomsnitt. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Ligger under snittet, men Mære, Steinkjer og Ogndal ligger under. Er liten forskjell mellom kretsene. 8/10 er enig i påstanden. Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Ligger så vidt over snittet, men utmerker seg ikke. Generelt høy enighet blant kretsene. Tilgang på arbeid: Binde er mest enig i påstanden om at det er god tilgang på arbeid. Men det er likevel bare 42 % som er enig i påstanden. 60 S ide
61 Tilgang på kulturaktiviteter: ligger rundt gjennomsnittet Fysisk aktiv: ligger rundt gjennomsnittet Frivillig innsats: ligger over snittet, men fire kretser er i større grad enig i påstanden om å ikke yte mer frivillig innsats. Framsnakke steinkjersamfunnet: ligger under snittet, men det er lite forskjeller blant kretsene. Valgdeltakelse: under snittet, tre kretser har lavere deltakelse. Innbyggeren i Binde er: Enighet Binde Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: + 0,7 % kulturinteressert: - 4,1 % samfunnsengasjert: - 5,9 % miljøbevisst: - 5,2 % inkluderende: + 1,8 % Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 3. Landbruk Renovasjon (minst) 2. Vann/avløp 3. Klima/energi 61 S ide
62 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Byafossen skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Byafossen Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,93 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 9,24 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 8,5 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 5,05 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,93 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 8,49 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 9,62 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,93 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 9,32 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,43 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 3,53 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 9,24 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 8,37 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,57 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 2,32 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 5,9 5,67 Stemte du ved siste valg? 9,07 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: Byafossen ligger over snittet, og har nest høyeste grad av enighet. Kun Kvam er mer enig. Turstier og løypenett: Ligger godt over snittet, og kun Skarpnes er mer enig i påstanden. Sentrumsnære strøk i større grad fornøyd med tilbudet, sett bort i fra Skarpnes. Naturlig med tanke på skistadion. Tilgang på boliger: Byafossen utgjør kretsen som er mest fornøyd med tilgangen på boliger, relativt til resten av kretsene. Egge, Lø og Mære følger etter, og er alle godt over snittet. Dette har nok sammenheng med tilgang på boligtomter og utbygging av boligfelt. Åpen, lys og glad: under snittet enig i påstanden, sammen med de andre sentrumsnære kretsene. Spredtbygde strøk er i større grad enig i påstanden. Inkludert i steinkjersamfunnet: Byafossen føler seg mest inkludert, relativt til de andre kretsene. Levende sentrum: Byafossen utgjør, sammen med Steinkjer, kretsen som er mest enig i at et levende sentrum er viktig. Sentrumsnære områder er mer enig i påstanden enn spredtbygde strøk, da spredtbygde strøk sannsynligvis har større grad av tilknytning til grendesentrene. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Mest enig, etterfulgt av Skarpnes og de to andre sentrumskretsene Lø og Egge. Lite variasjon mellom kretsene. Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Ligger over snittet, men også her ganske jevnt. 62 S ide
63 Tilgang på arbeid: Ligger over snittet, med om lag 35 % enighet. De spredtbygde kretsene i større grad enig i god tilgang på arbeid enn de sentrumsnære kretsene. Tilgang på kulturaktiviteter: Kretsen som er mest enig i god tilgang på kulturaktiviteter. Fysisk aktiv: Ligger rundt snittet. Frivillig innsats: Byafossen er i minst grad enig i påstanden om å ikke yte mer frivillig arbeid. Her er det altså mer frivillighet å hente. Framsnakke steinkjersamfunnet: Ligger så vidt over snittet, men er små forskjeller. Ligger høyere enn de to andre sentrumsnære kretsene. Valgdeltakelse: Ligger så vidt over snittet. Innbyggeren i Byafossen er: Enighet Byafossen Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: + 3 % kulturinteressert: - 1 % samfunnsengasjert: + 0,1 % miljøbevisst: - 1,5 % inkluderende: + 0,8 % Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 3. Næringsutvikling Renovasjon (minst) 2. Vann/avløp 3. Landbruk 63 S ide
64 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Egge skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Egge Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,81 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 9,16 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 8,16 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 4,86 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,81 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 7,79 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 9,51 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,81 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 9,04 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,13 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 2,65 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 9,16 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 7,85 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,6 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 3,51 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 5,29 5,67 Stemte du ved siste valg? 9,12 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: Ligger så vidt over snittet Turstier og løypenett: Stor grad av enighet, og kun Byafossen og Skarpnes ligger over. Lø og Steinkjer ligger også høyt, og har nok sammenheng med skistadion. Tilgang på boliger: Over snittet enig, og kun Byafossen er mer enig. Åpen, lys og glad: Ligger under snittet, og kun Mære og Lø er mindre enig i påstanden. Byafossen ligger også under snittet, og gjør at alle tre sentrumsnære områder er minst enig i påstanden. Kun Mære av spredtbygde kretser ligger under snittet. Inkludert i steinkjersamfunnet: Egge ligger rundt snittet, med både Byafossen og Lø over seg. Levende sentrum: Ligger over snittet, og kun Byafossen og Steinkjer er mer enig i påstanden. Sentrumsnære områder er mer enig i påstanden enn spredtbygde strøk, da spredtbygde strøk sannsynligvis har større grad av tilknytning til grendesentrene. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Ligger over snittet, men det er lite variasjon mellom kretsene. Byafossen og Skarpnes mer enig. Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Ligger under snittet, men også her ganske jevnt. Tilgang på arbeid: Egge er i liten grad enig i påstanden, og kun Steinkjer krets er mindre enig. Tilgang på kulturaktiviteter: Ligger rundt snittet. 64 S ide
65 Fysisk aktiv: Ligger rundt snittet. Frivillig innsats: Over snittet enig i påstanden om å ikke yte mer frivillig innsats. Tre spredtbygde strøk er mer enig i påstanden. Tradisjonelt mer frivillighet i grendene, og resultatene kan tyde på at de som bor i spredtbygde strøk har nok av verv og forpliktelser innenfor frivilligheten, og av den grunn ikke ønsker å øke deltakelsen. Det spørres ikke etter i hvor stor grad de deltar i frivilligheten. Framsnakke steinkjersamfunnet: Egge har her laveste verdi av kretsene, og ligger på rundt 50 %. Valgdeltakelse: Ligger på snittet. Innbyggeren i Egge er: Enighet Egge Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: - 2,1 % kulturinteressert: + 2,8 % samfunnsengasjert: + 2,8 % miljøbevisst: + 0,8 % inkluderende: + 1,8 % Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 3. Næringsutvikling Renovasjon (minst) 2. Vann/avløp 3. Landbruk 65 S ide
66 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Kvam skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Kvam Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 10 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 7,36 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 6,16 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 6,88 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 10 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 8,2 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 7,85 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 10 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 8,61 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,87 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 3,55 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 7,36 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 7,92 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,62 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 2,82 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 6,46 5,67 Stemte du ved siste valg? 9,49 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: Kvam ligger på topp med 100 % enighet i at de trives godt. Turstier og løypenett: Ligger under snittet, og kun Mære og Beitstad er mindre fornøyd. Tendens til at spredtbygde strøk er mindre fornøyd med tilbudet enn sentrumsnære kretser. Tilgang på boliger: Kvam er minst fornøyd med tilgangen på boliger i kommunen. Spredtbygde strøk minst fornøyd med tilgangen på boliger. Åpen, lys og glad: Kvam ligger på topp, og skiller seg ut som særlig enig i påstanden relativt til resten. Skarpnes og Stod ligger nærmest Kvam. Alle kretser i spredtbygde strøk over snittet, bortsett fra Mære som har lavest enighet av alle kretser. Totalt er fire kretser mer enig i påstanden. Inkludert i steinkjersamfunnet: Kvam er over gjennomsnittet inkludert, og skiller seg fra de andre spredtbygde områdene som alle ligger under snittet. Levende sentrum: Er minst enig i påstanden, og ligger langt under de andre kretsene. Sentrumsnære områder er mest enig i at levende sentrum er viktig. God kommune å vokse opp og bo i: Ligger under snittet, men skiller seg ikke særlig ut. Trygt å ferdes: Kvam på topp Tilgang på arbeid: over snittet enig i god tilgang på arbeid, Beitstad, Ogndal, Skarpnes og stod ligger over. Spredtbygde strøk er altså mest enig i påstanden, og Steinkjer får lavest resultat. Tilgang på kulturaktiviteter: Ligger over snittet. 66 S ide
67 Fysisk aktiv: Ligger rundt snittet Frivillig innsats: under snittet enig i å ikke yte en større frivillig innsats, og skiller seg ut fra de andre spredtbygde områdene (bortsett fra Skarpnes). Spredtbygde strøk er nemlig i større grad enig i påstanden enn sentrumsnære strøk. Dette kan ha rot i at innbyggerne i bygdene allerede har deltatt på mye frivillig arbeid, og at de ikke har kapasitet til mer. Slik kan tallene tolkes i retning av at de som bor i sentrumsnære kretser ikke er så engasjert i frivilligheten i utgangspunktet, og har derfor mulighet til å engasjere seg i større grad. Framsnakke steinkjersamfunnet: Kvam er på topp. Valgdeltakelse: Har høyeste valgdeltakelse i kommunen. Innbyggeren i Kvam er: Enighet Kvam Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: + 4,6 % kulturinteressert: - 7,9 % samfunnsengasjert: + 3 % miljøbevisst: - 0,6 % inkluderende: - 1,5 % Hvis du fikk bestemme: 1. Bistand og omsorg (mest) 2. Skole 3. Landbruk Renovasjon (minst) 2. Klima/energi 3. Rehabilitering 67 S ide
68 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Lø skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Lø Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,24 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 9,01 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 8,13 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 4,81 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,24 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 8,13 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 9,13 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,24 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 8,79 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,45 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 3,08 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 9,01 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 7,8 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,89 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 2,75 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 5,67 5,67 Stemte du ved siste valg? 9,21 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: Ligger lavest av kretsene, med Steinkjer som nærmeste krets. Likevel er 9/10 enig i påstanden. Turstier og løypenett: Ligger over snittet, med Egge, Byafossen og Skarpnes over seg. Sentrumsnære områder over snittet fornøyd med tilbudet. 9/10 fornøyd med tilbudet. Tilgang på boliger: Over snittet enig, med Egge og Byafossen over seg. 8/10 er fornøyd med tilgangen på boliger. Åpen, lys og glad: Lø under snittet enig, med kun Mære under seg. Tendens til at spredtbygde strøk er mer enig i påstanden. Om lag 5/10 enig i påstanden. Inkludert i steinkjersamfunnet: Lø er i stor grad enig påstanden om å være inkludert, og ligger over snittet. 8/10 føler seg inkludert. Levende sentrum: Ligger på snittet, og ligger lavere enn Byafossen, Egge og Steinkjer. Likevel er 9/10 enig i påstanden. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Ligger over snittet, men det er lite variasjon mellom kretsene. Byafossen, Egge og Skarpnes mer enig. Om lag 9/10 er enig. Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Ligger over snittet, men også her ganske jevnt. I overkant av 9/10 opplever at det er trygt. 68 S ide
69 Tilgang på arbeid: Ligger på snittet, med Egge, Mære og Steinkjer under. 3/10 enig i god tilgang på arbeid. Tilgang på kulturaktiviteter: Lø ligger også her rundt snittet, med Byafossen over seg og Egge og Steinkjer noenlunde likt. Om lag 8/10 er enig. Fysisk aktiv: Lø er på topp med 98,9 % enighet. Ogndal like under, mens resten ligger rundt snittet. Mære ligger godt under. Frivillig innsats: Ligger litt under snittet, med Byafossen under og Egge over. 7/10 er uenig i at de ikke ønsker å yte mer frivillighet. Dette betyr at det ligger et større potensial for frivillighet i Lø skolekrets enn hva som blir utnyttet i dag, da kun 27,5 % ikke ønsker å yte mer frivillig innsats. Framsnakke steinkjersamfunnet: Ligger helt på snittet. 5/10 mener de bør framsnakke steinkjersamfunnet i større grad. Valgdeltakelse: Ligger over snittet, med kun Kvam og Ogndal over seg. 9/10 stemte ved siste valg. Innbyggeren i Lø er: Enighet Lø Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: + 2,1 % kulturinteressert: + 6,9 % samfunnsengasjert: + 2,7 % miljøbevisst: + 5,1 % inkluderende: - 1,7 % Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 69 S ide
70 3. Næringsutvikling Landbruk (minst) 2. Renovasjon 3. Vann/avløp 70 S ide
71 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Mære skolekrets: Spørsmål/påstand Krets: Mære Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,55 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 7,18 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 8,08 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 4,58 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,55 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 7,48 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 8,73 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,55 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 7,98 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 8,75 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 3,01 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 7,18 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 6,86 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 8,85 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 4,19 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 5,67 5,67 Stemte du ved siste valg? 9,12 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: Mære ligger under snittet, men både Lø og Steinkjer ligger under. Turstier og løypenett: Ligger langt under snittet, og kun Beitstad har lavere enighet. Dette henger nok sammen med tilgangen på løyper, og selv om Mære ligger godt under snittet er fortsatt 7/10 enig i at kommunen har et godt tilbud. Tilgang på boliger: Ligger over snittet, og har høyest grad av enighet blant spredtbygde områder. Sentrumsnære områder ligger over. Åpen, lys og glad: Minst enighet av alle kretsene. Skiller seg ut fra de andre spredtbygde områdene, som ligger over snittet. Sentrumsnære områder og Steinkjer ligger under snittet sammen med Mære. Inkludert i steinkjersamfunnet: Ligger også her under snittet, men er lite som skiller kretsene. Beitstad, Ogndal, Binde og Steinkjer ligger også under snittet. Levende sentrum: Mære ligger under snittet. Tendens til at spredtbygde strøk synes et levende sentrum er mindre viktig enn sentrumsnære strøk, da Kvam, Beitstad og Ogndal også ligger under snittet. Dette henger nok sammen med at disse kretsene har tilknytning til mindre grendesentre i kretsene, og da ikke har samme tilknytning til Steinkjer sentrum. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Lavest enighet av alle kretsene, men er ikke veldig store forskjeller. 8/10 er enig i påstanden. Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Har også her lavest enighet, men lite som skiller kretsene. Steinkjer og Beitstad ligger også under snittet. 71 S ide
72 Tilgang på arbeid: Ligger rundt snittet, og har lavest enighet av spredtbygde strøk. Om lag 3/10 er enig i at det er god tilgang på arbeid. Tilgang på kulturaktiviteter: Mære skiller seg ut med lavest grad av enighet. Resten av kretsene er rundt snittet. Lite forskjeller mellom de øvrige. Fysisk aktiv: Ligger også her på lavest enighet relativt til de andre. Samtidig er 88,5 % høyt, og resultatet må leses med det i bakhodet. Frivillig innsats: Mære har høyest enighet blant alle kretsene, og 4/10 er ikke interessert i å yte mer frivillig arbeid. Dette kan tyde på flere ting; enten så er innbyggerne i Mære allerede så aktive at de ikke føler kapasitet og/eller interesse for økt frivillig innsats, eller så står ikke dugnadsånden så sterkt i Mære og av den grunn er det heller ikke stor interesse for å bidra til frivilligheten. Snur man på det er 6/10 uenig i påstanden, og ønsker å yte mer. Framsnakke steinkjersamfunnet: Ligger rundt snittet, og det er lite variasjon kretsene i mellom. Valgdeltakelse: ligger også her rundt snittet, med lite variasjon blant kretsene. Innbyggeren i Mære er: Enighet Mære Gjennomsnitt Steinkjer kommune 50 fysisk aktiv: + 1,7 % kulturinteressert: + 2,3 % samfunnsengasjert: - 2,9 % miljøbevisst: + 1,9 % inkluderende: + 0,9 % Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 72 S ide
73 3. Samferdsel Renovasjon (minst) 2. Vann/avløp 3. Landbruk 73 S ide
74 TEMA 5 TEMA 4 TEMA 3 TEMA 2 TEMA 1 Ogndal skolekrets Spørsmål/påstand Krets: Ogndal Gjennomsnitt Jeg trives i mitt nærområde 9,64 9,65 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 8,52 8,51 Det er god tilgang på boliger i Steinkjer 7,23 7,68 Steinkjer kommune oppfyller ambisjonen om å være "åpen, lys og glad" 5,46 5,27 Jeg trives i mitt nærområde 9,64 9,65 Jeg opplever å være inkludert i Steinkjersamfunnet 7,47 7,77 For meg er det viktig med et levende sentrum i Steinkjer 8,45 9,1 Jeg trives i mitt nærområde 9,64 9,65 Steinkjer er en god kommune å vokse opp og bo i for alle 8,31 8,67 Jeg opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer 9,52 9,15 Det er god tilgang på arbeid i Steinkjer 3,82 3,16 Turstier og løypenett er laget slik at jeg får lyst til å bruke dem 8,52 8,51 I Steinkjer er det god tilgang på kulturaktiviteter 7,59 7,81 Det er enkelt å være fysisk aktiv i hverdagen 9,88 9,51 Jeg ønsker ikke å yte en større frivillig innsats 3,73 3,22 Jeg bør framsnakke steinkjersamfunnet mer enn jeg gjør i dag 6,1 5,67 Stemte du ved siste valg? 9,4 8,93 Grad av trivsel i nærområdet: ligger rundt gjennomsnittet, og det er lite variasjon blant kretsene. Turstier og løypenett: Ligger rundt snittet. Tendens til at spredtbygde strøk er mindre fornøyd med tilbudet. Tilgang på boliger: Ligger under snittet, og kun Kvam og Beitstad er mindre fornøyd med tilgangen på boliger. Spredtbygde strøk minst fornøyd med tilgangen på boliger. Åpen, lys og glad: ligger over snittet. Alle kretser i spredtbygde strøk over snittet, bortsett fra Mære som har lavest enighet av alle kretser. Totalt er fire kretser mer enig i påstanden. Inkludert i steinkjersamfunnet: Ligger under snittet, og kun Beitstad føler seg mindre inkludert i samfunnet. Mære ligger likt med Ogndal. Dette er alle spredtbygde strøk, og tyder på at steinkjersamfunnet har en utfordring i å inkludere hele bygda. Levende sentrum: Ligger under snittet, kun Beitstad og Kvam som er mindre enig i viktigheten av levende sentrum. Sentrumsnære områder er mest enig i at levende sentrum er viktig. God kommune å vokse opp og bo i for alle: Ligger så vidt under snittet, men det er lite variasjon mellom kretsene. Mære og Steinkjer ligger under Ogndal, men de ligger rundt 80 % enighet. Opplever at det er trygt å ferdes i Steinkjer: Ligger over snittet, med kun Kvam med høyere enighet. Tilgang på arbeid: over snittet enig i god tilgang på arbeid, kun Stod er mer enig. Ligger likt med Skarpnes og Beitstad. Spredtbygde strøk mest enig i påstanden. 74 S ide
75 Tilgang på kulturaktiviteter: under snittet, kun Beitstad og Mære som er mindre enig. Fysisk aktiv: er mest enig av alle kretser i at det er enkelt å være fysisk aktiv, og ligger på topp sammen med Lø. Frivillig innsats: over snittet enig i å ikke yte en større frivillig innsats. Kun Mære som ligger over. Spredtbygde strøk er i større grad enig i påstanden enn sentrumsnære strøk. Dette kan ha rot i at innbyggerne i bygdene allerede har deltatt på mye frivillig arbeid, og at de ikke har kapasitet til mer. Slik kan tallene tolkes i retning av at de som bor i sentrumsnære kretser ikke er så engasjert i frivilligheten i utgangspunktet, og har derfor mulighet til å engasjere seg i større grad. Framsnakke steinkjersamfunnet: over snittet, kun Kvam er mer enig i påstanden om å framsnakke steinkjersamfunnet mer. Valgdeltakelse: Nest høyeste valgdeltakelse i kommunen, kun Kvam som ligger høyere. Innbyggeren i Ogndal er: Enighet Ogndal Gjennomsnitt Steinkjer kommune fysisk aktiv: + 5 % kulturinteressert: - 0,1 % samfunnsengasjert: + 2,2 % miljøbevisst: - 0,1 % inkluderende: + 1,5 % Hvis du fikk bestemme: 1. Skole (mest) 2. Bistand og omsorg 3. Folkehelse Renovasjon (minst) 2. Vann/avløp 3. Klima/energi 75 S ide
Planstrategi. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel. Kommunedelplan xxx. Kommunedelplan skole. Reguleringsplaner
Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan skole Kommunedelplan xxx Reguleringsplaner Rammeplaner/ Handlingsplaner «Steinkjer tar samfunnsansvar» alle strekker seg litt
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014
FOLKEHELSEPROFIL 214 Bjugn 2.9.214 Økonomiplan 214-17 Visjon Realiser drømmen i Bjugn Overordnet målsetting Livskvalitet Satsingsområder Bo og leve Kultur gir helse Kompetanse og arbeid Tema Indikator
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014
FOLKEHELSEPROFIL 214 Rissa 13.11.214 17 Frafall i videregående skole 18 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst 1,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014. Ørland
FOLKEHELSEPROFIL 214 Ørland 17 Frafall i videregående skole 29 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,7 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 21 22 22 prosent
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014
FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22
DetaljerFOLKEHELSEPROFIL 2014. Leksvik
FOLKEHELSEPROFIL 214 Leksvik 17 Frafall i videregående skole 29 29 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst,11,79 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 22 23 22 prosent
DetaljerOversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune
Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerVi har flere med hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, men er på omtrent samme nivå som nabokommunene våre.
6 Helsetilstand 6.1 Forekomst av smittsomme sykdommer Kommunelegen overvåker forekomsten av allmenfarlige smittsomme sykdommer gjennom MSISmeldinger. Det har ikke vært noen store variasjoner eller trender
DetaljerVedlegg: Statistikk om Drammen
Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i
DetaljerStudentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening
Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...
DetaljerFolkehelseoversikten 2019
Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser
DetaljerFolkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.
Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI
DetaljerKilder i oversiktsarbeidet
Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme
Detaljer3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet
3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal
DetaljerVedlegg - Tallmateriale
Vedlegg - Tallmateriale Befolkningssammensetning Befolkningsendring Årstall Folketall Årstall Folketall 1960 4046 1988 2780 1961 3996 1989 2776 1962 3965 0 2736 1963 3918 1 2697 1964 3831 2 2649 1965 3804
DetaljerVennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret
Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon
DetaljerFjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra
Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerTrivsel og vekst. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune
Trivsel og vekst Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Vikna kommune 2015 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og lovgrunnlag... 3 1.1 Definisjoner... 4 1.2 Kilder til informasjon... 4 2 Statistikk
DetaljerSammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030
Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet
DetaljerKommuner. Areal Areal 1564 602 2343 366 1547 646 76 770 Dyrka areal 162 11 37 61 83 133 23 28 14.09.15 1/10
Steinkjer Verran Snåsa Inderøy Verdal Levanger Frosta Namdalseid Demografi Folketall 010115 21650 2547 2153 6770 14809 19474 2624 1644 Relativt 2020, 2014=100 104 92 99 101 106 106 107 98 Relativt 2030,
DetaljerVedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel
Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:
DetaljerNorconsult AS Teknologiveien 10, NO-8517 Narvik Notat nr.: 1 Tel: Fax: Oppdragsnr.:
5. Det lages deretter en oversikt over dagens og den nære framtids elever fordelt på tre følgende bostedsområder: Tjeldøya, Ramsund og Fjelldal. Aldersfordeling ca. 4 6 år fram i tid bør medtas for de
DetaljerAreal Areal 4875 2532 4509 5645 Dyrka areal 271 234 210 299
1 2 3 4 4K 4K - snåsa 4k - Inderøy 4k + namdeid Demografi Folketall 010115 33120 30967 26350 34764 Relativt 2020, 2014=100 102 102 102 102 Relativt 2030, 2014=100 109 109 110 108 Relativt 2040, 2014=100
DetaljerStatistikk Dette er Norge
Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk
DetaljerMyter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver
Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»
DetaljerElevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:
DetaljerLangsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.
Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg
DetaljerTanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012
Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker
DetaljerMøteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 2: Oppvekst Møtested: Kerteminde, Rådhuset, Hokksund Dato: 08.05.2013 Tidspunkt: 17:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før
DetaljerKorleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?
Samhandlingsreformen Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga? Molde, 10. november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD 2013
FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.
DetaljerFra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL.
Plan-, bygg- og oppmålingsavdelingen Planavdelingen Notat Til: Planutvalget Kopi til: Fra: Ellinor Kristiansen Sak: KOMITEARBEID I FORBINDELSE MED KOMMUNEPLANREVISJON - SAMFUNNSDEL. Deres ref. Vår ref.
DetaljerHvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerFørde, 9.november 2011
Samhandlingsreformen Folkehelseloven 5 Førde, 9.november 2011 Pål Kippenes, lege, spes. samf.medisin. Seniorrådgiver, Helsedirektoratet pkipp@helsedir.no .. den vet best hvor skoen trykker Folkehelseloven
DetaljerHvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid
Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerFolkemengde i alt Andel 0 åringer
Årsrapport 2017 9 KOSTRA nøkkeltall 9.1 Innledning 9.2 Befolkningsutvikling 9.3 Lønnsutgi er 9.4 Utvalgte nøkkeltall 9.1 Innledning 1 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen fra 2017.
DetaljerFolkehelseoversikt Askøy. Sammendrag/kortversjon
Folkehelseoversikt 2016 -Askøy Sammendrag/kortversjon Hva er en folkehelseoversikt? Etter lov om folkehelse, skal alle kommuner ha oversikt over det som påvirker helsen vår, både positivt og negativt.
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2016
KOSTRA NØKKELTALL 2016 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2016 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2016 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2015
KOSTRA NØKKELTALL 2015 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2015 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane Raus Ansvarlig Engasjert KOSTRA NØKKELTALL 2015 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen
DetaljerEN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann
EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann Antall Antall sysselsatte 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerINDEKS 2015 Folkehelseprofiler Finnmark
INDEKS 2015 Folkehelseprofiler Utvalgte indikatorer fra folkehelseprofilene for kommunene i Helse- og sosialavdelingen Fylkesmannen i Kommune Kommune Kommune Kommune Hele landet Kommune Indikatorer 90
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2014
KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerBARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT
BARDU KOMMUNE STATISTIKKDOKUMENT Statistikkdokument for kommuneplan samfunnsdelen Relevant statistikk er hentet primært fra SSB sin statistikkbank. I tillegg foreligger en del statistikk i forskjellige
DetaljerFOLKEHELSE I BUSKERUD
FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et
DetaljerIvar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013
Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,
DetaljerBUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 2011
Tiltaksrapport Antall besvarelser: 11 Svarprosent: 79 BUFDIR BRUKERUNDERSØKELSE 011 INNLEDNING 01 Innhold I denne rapporten finner du resultater fra Bufetats nasjonale brukerundersøkelse blant barn og
DetaljerVestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.
Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet
Detaljer1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4
Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag
DetaljerHandlings- og økonomiplan
Handlings- og økonomiplan 2018 2021 RÅDMANNENS FORSLAG 11 Befolkning Dette kapittelet redegjør for befolkningsframskrivingen som er lagt til grunn for HØP 2018-2021. Basert på forutsetningene i modellen
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...
Detaljer1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerPolitikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab»
Politikerstemmen «partiene» Folkestemmen «innbyggerne! Samfunnsplan «Nye Steinkjer» 2020 202? Næringsstemmen «Private og offentlige virksomheter» Fagstemmen «etatene/stab» 1847 svar 457 kommentarer 2013
DetaljerHamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse
Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten
DetaljerAktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008
Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita
DetaljerFOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD
FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk
DetaljerHISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL FOLKEHELSA I MELØY STATUS FOR MELØY KOMMUNE Foto: Connie Slettan Olsen. utarbeidet av BEDRE reklame
HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL w FOLKEHELSA I MELØY Foto: Connie Slettan Olsen STATUS FOR MELØY KOMMUNE 2016 Kunnskapsoversikt over helsetilstand Det er utarbeidet en rapport over helsetilstanden til befolkningen
Detaljer3. Arbeidsvilkår, stress og mestring
3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir
DetaljerOversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017
Oversikt over folkehelsa i Sirdal, Status 2017 Folkehelse er et nasjonalt satsingsområde og i forbindelse med at agderfylkene er blitt programfylker innen folkehelsearbeid er det spesielt fokus på folkehelsearbeid
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2013
KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene
DetaljerBefolkningsprognoser
Befolkningsprognoser 2010-2022 Grunnlag for kommunen i diskusjonen om utvikling av tjenestetilbud og framtidige kommunale investeringer Vedlegg til kommunedelplanene 17.11.2010 1 Befolkningsframskrivning
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse
DetaljerKS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen
KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte
DetaljerFolketall Smøla. Kjønnsfordeling Menn totalt Kvinner totalt Menn 20-39 Kvinner 20-39 2014 1118 1099 238 227 MMML 2024 1159 1130 250 266
1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Befolkningssammensetning Nettobefolkningsvekst positiv siste
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerLevekår for barn og unge i Hemnes kommune
Levekår for barn og unge i Hemnes kommune Resultater fra del én av et FoU-prosjekt i to deler Fritz Nilssen Trond Bliksvær Therese Andrews Ann Kristin Eide Arbeidsnotat nr.: 111/215 ISSN-NR: 84-1873 ARBEIDSNOTAT
DetaljerAnalyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015
Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 2014 og 2015. Endringen i prestasjoner fra 2014 til 2015 i engelsk
DetaljerDemografisk utvikling og kommunesektorens utgifter
Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte
DetaljerLaget for. Språkrådet
Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap
DetaljerHvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?
25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning
DetaljerSør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerFra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg
Fra et ikke-sted til et sted med stolte og engasjerte innbyggere Hva skjedde? Samskaping, frivillighet, grendeutvalg og oppgaveutvalg Ordfører Ann Sire Fjerdingstad Arena Sunnmøre 25.10.16 Om Øvre Eiker
DetaljerFriskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen
Friskliv, meistring og folkehelse i kommuneplanen Regine S. Aklestad, Kva er ein kommuneplan? Kvifor folkehelse i kommuneplanen? Kva handlar folkehelsearbeidet i kommunen om, og kven har ansvaret? Kva
DetaljerInnlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune
Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt
DetaljerPasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene
Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte
DetaljerFølgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005
Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk
DetaljerFolkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012
Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag
DetaljerStatistikk og analyse forhåpentligvis forståelig. Rune Slettebak Rådgiver innen folkehelse, statistikk og analyse Rogaland fylkeskommune
Statistikk og analyse forhåpentligvis forståelig Rune Slettebak Rådgiver innen folkehelse, statistikk og analyse Rogaland fylkeskommune Tema - Litt om hva dette med oversikt over folkehelsen kan bety i
DetaljerTurnéplan: Jakob og Neikob H16
40 Ma 03.10.2016 09:30 Fagerheim skole Steinkjer skole 1-2 33 33 Her kan man blande 1. - 4. trinn om ønskelig. Steinkjer skole får 6 visninger med ca. 30 stykk i hver visning. Det bør etterstrebes å fylleopp
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerBarn og unges helse i Norge
Barn og unges helse i Norge Else-Karin Grøholt Avdeling for helsestatistikk Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk sykehus og helsetjenesteforening Konferanse om barn og unges helse 8. februar 2010 Generell
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%
Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
Detaljer