Levekår for barn og unge i Hemnes kommune

Transkript

1 Levekår for barn og unge i Hemnes kommune Resultater fra del én av et FoU-prosjekt i to deler Fritz Nilssen Trond Bliksvær Therese Andrews Ann Kristin Eide Arbeidsnotat nr.: 111/215 ISSN-NR:

2 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 111/ FORFATTER(E): Fritz Nilssen Trond Bliksvær Therese Andrews Ann Kristin Eide SALGSPRIS NOK: Kun web nedlasting - gratis Levekår for barn og unge i Hemnes kommune Resultater fra del en av et FoU-prosjekt i to deler Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 149 nf@nforsk.no N-849 Bodø Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA

3 FORORD Dette arbeidsnotatet er del av et FoU-prosjekt som er planlagt i to deler. Del én som dette arbeidsnotatet formidler resultatene fra er en enkel kartlegging av ulike forhold i kommunen basert på eksisterende datakilder, som har til hensikt å gi en situasjonsbeskrivelse av Hemnes kommune med spesielt sikte på situasjonen til barn og unge. I arbeidsnotatet søker vi spesielt å presentere mønstre og identifisere områder som kan ha betydning for planarbeidet til kommunen videre. Forprosjektet er gjennomført i slutten av 214 og begynnelsen av 215, og er også tenkt som et forprosjekt for en senere hovedstudie. Foreløpige resultater fra kartleggingen ble lagt frem for Hemnes kommune i en workshop, hvor representanter for ulike aktører og institusjoner i kommunen deltok. Der ble foreløpige observasjoner og konklusjoner fra Nordlandsforskning lagt frem og diskutert. Momenter som kom opp i denne workshopen er også tatt med i dette notatet. Arbeidsnotatet er skrevet i samarbeid mellom Fritz Nilssen, Trond Bliksvær, Therese Andrews og Ann Kristin Eide. Fritz Nilssen har samlet inn og bearbeidet datamaterialet. Vi vil takke Hemnes kommune for oppdraget og for et godt samarbeid. Nordlandsforskning mai

4 INNHOLD FORORD INNLEDNING OPPDRAGET BAKGRUNN AVGRENSNINGER PRESENTASJON AV RESULTATER HEMNES KOMMUNE BELIGGENHET OG DEMOGRAFISKE FORHOLD FOLKETALL BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING OPPSUMMERING NOEN LEVEKÅRSASPEKTER I HEMNES BOFORHOLD LØNNSFORHOLD UTDANNINGSNIVÅ SYSSELSETTING OG ANDEL STØNADSMOTTAKERE UTVIKLINGSTREKK I INNGÅTTE EKTESKAP OG SKILSMISSER HELSE OG TRIVSEL KRIMINALITET OPPSUMMERING TJENESTER FOR BARN OG UNGE BARNEHAGER SKOLE OG UNDERVISNING BARNEVERN OPPSUMMERING KULTUR OG FRITID FOR BARN OG UNGE I HEMNES FRITIDSAKTIVITETER FOR BARN OG UNGE RESSURSER TIL KULTUR OG FRITIDSSEKTOREN OPPSUMMERING UTVIKLING AV HEMNES KOMMUNE UTVIKLING DRIFT AV KOMMUNEN OPPSUMMERING WORKSHOP I HEMNES GRUPPEARBEID 1 - MOMENTER FRA DISKUSJONEN GRUPPEARBEID 2 - MOMENTER FRA DISKUSJONEN OPPSUMMERING VEIER VIDERE OPPSUMMERING AV DATAMATERIALET DRØFTING

5 FIGURLISTE Figur 1 Hemnes kommune geografisk beliggenhet... 7 Figur 2 Hemnes - innbyggere og grunnkrets... 8 Figur 3 Hemnes - folkemengde i de største grunnkretsene... 9 Figur 4 Hemnes - innvandrer befolkning... 1 Figur 5 Hemnes - endringer i folkemengde Figur 6 Hemnes - faktisk folketilvekst Figur 7 Hemnes - befolkningsframskriving Figur 8 Hemnes - framskrevet folkemengde Figur 9 Hemnes - folketall menn/ kvinner år Figur 1 Hemnes - boligforhold Figur 11 Hemnes - kommunalt disponerte boliger per 1 innbygger Figur 12 Hemnes - totalt antall kommunalt disponerte boliger Figur 13 Hemnes - kommunale boliger Figur 14 Hemnes - antall søknader kommunale boliger Figur 15 Hemnes - utdanningsnivå i befolkningen Figur 16 Hemnes - registrerte arbeidsledige... 2 Figur 17 Hemnes - registrerte arbeidsledige år... 2 Figur 18 Hemnes - sosialhjelp i forhold til innbyggere i prosent Figur 19 Hemnes sosialhjelpsmottakere, gjennomsnittlig stønadslengde i måneder og andel år Figur 2 Hemnes - sosialhjelpsmottakere i forhold til kjønn (kommunehelsa statistikkbank) Figur 21 Hemnes - inngåtte ekteskap Figur 22 Hemnes skilsmisser Figur 23 Hemnes kilde helseprofil kommunehelsa statistikkbank Figur 24 Hemnes - psykiatriske symptomer og lidelser Figur 25 Hemnes - psykiatriske lidelser og symptomer Figur 26 Hemnes kilde helseprofil kommunehelsa statistikkbank Figur 27 Hemnes trivsel i grunnskolen - kilde kommunehelsa statistikkbank Figur 28 Hemnes - helse og trivsel Figur 29 Hemnes - foreldre og venner Figur 3 Hemnes - skole og fritid Figur 31 Hemnes fritid Figur 32 Hemnes - tobakk og rus Figur 33 Hemnes risiko atferd og vold... 3 Figur 34 Hemnes - kriminalitet per 1 innbygger... 3 Figur 35 Hemnes - antall barnehager Figur 36 Hemnes - antall årsverk i barnehager Figur 37 Hemnes ansatte i forhold kjønn og basisvirksomhet i barnehage Figur 38 Ansatte i barnehager med disp. fra kravet om barnehagelærerutdanning Figur 39 Hemnes andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent pedagogisk barnehagelærerutdanning 35 Figur 4 Hemnes assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer eller annen utdanning Figur 41 Hemnes antall barn i barnehager Figur 42 Hemnes antall barn 1 5 år med barnehageplass Figur 43 Hemnes barn 5 år med innvandrerbakgrunn i barnehage Figur 44 Hemnes - utgifter barnehage Figur 45 Hemnes - driftsutgifter barnehager Figur 46 Hemnes - antall lærere i grunnskolen... 4 Figur 47 Hemnes - årsverk til undervisning... 4 Figur 48 Hemnes - alder lærere Figur 49 Hemnes - lærere og utdanning Figur 5 Hemnes - elever i grunnskolen Figur 51 Hemnes - antall elever per trinn Figur 52 Hemnes - gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen Figur 53 Hemnes - nasjonale prøver for 5. årstrinn Figur 54 Hemnes - nasjonale prøver 8. trinn Figur 55 Hemnes - nasjonale prøver 9. trinn

6 Figur 56 Hemnes - antall elever med spesialundervisning i grunnskolen Figur 57 Hemnes - andel elever med spesialundervisning Figur 58 Hemnes - elever med spesialundervisning relatert til trinn Figur 59 Hemnes - spesialundervisning etter kjønn Figur 6 Hemnes - antall elever med leksehjelp skoleåret Figur 61 Hemnes - ressurser som går med til leksehjelp årstrinn Figur 62 Hemnes - andel med særskilt norskopplæring Figur 63 Hemnes - standpunkt karakterer grunnskole... 5 Figur 64 Hemnes læringsmiljø i grunnskolen 7. årstrinn Figur 65 Hemnes - læringsmiljø i grunnskolen 1. årstrinn Figur 66 Hemnes - læringsmiljø i grunnskolen 7. årstrinn Figur 67 Hemnes - læringsmiljø i grunnskolen 1. årstrinn Figur 68 Hemnes - andel elever med direkte overgang til videregående opplæring Figur 69 Hemnes - frafall fra videregående skole Figur 7 Hemnes - netto driftsutgifter for grunnskole sektoren Figur 71 Hemnes - driftsutgifter etter type Figur 72 Hemnes - driftsutgifter grunnskoleundervisning per elev Figur 73 Hemnes - netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjon- og skolehelsetjeneste per innbygger -2 år Figur 74 Hemnes - andel barn -22 år med barnevernstiltak Figur 75 Hemnes - barneverntiltak i alt barn -22 år Figur 76 Hemnes - andel elever i grunnskolealder i kommunenes musikk- og kulturskole i prosent Figur 77 Hemnes - antall elever i musikk- og kulturskoler... 6 Figur 78 Hemnes fritidstilbud... 6 Figur 79 Hemnes årlige totale åpnings timer per 1 innbygger i kommunale fritidssentre Figur 8 Hemnes - bokutlån barnelitteratur per innbygger -13 år Figur 81 Hemnes - netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Figur 82 Hemnes - brutto investeringsutgifter til idrettsbygg i forhold brutto investeringsutgifter i kultursektoren i prosent Figur 83 Hemnes - brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og anlegg per innbygger i kroner Figur 84 Hemnes - driftstilskudd i kroner per lag og foreninger som mottar tilskudd Figur 85 Hemnes virksomheter Figur 86 Hemnes nyetableringer Figur 87 Hemnes - omsetning detaljhandel per innbygger Figur 88 Hemnes - alder kommuneplanens samfunnsdel Figur 89 Hemnes - netto driftsutgifter per innbygger til samferdsel Figur 9 Hemnes - brutto driftsresultat i prosent av bruttodriftsinntekter Figur 91 Hemnes - netto driftsresultat av brutto driftsinntekter Figur 92 Hemnes frie inntekter per innbygger Figur 93 Hemnes arbeidskapital... 7 Tabelliste Tabell 1 Økning/ nedgang i antall innbyggere... 8 Tabell 2 Folketilvekst Tabell 3 Hemnes folkemengde unge - 18 år Tabell 4 Hemnes - gjennomsnittlig lønnsinntekt Tabell 5 Hemnes - gjennomsnittlig stønad i kroner per innbygger 16 år og oppover Tabell 6 Hemnes - antall elever med leksehjelp Tabell 7 Hemnes - gjennomsnittlige grunnskolepoeng

7 1 INNLEDNING 1.1 OPPDRAGET Hemnes kommune er i oppstarten av et omfattende planarbeid, hvor man blant annet ønsker å gripe fatt i barn og unges situasjon. I forbindelse med dette planarbeidet ønsker kommunen forskningsbasert kunnskap om levekår i kommunen med spesielt fokus på oppvekstforhold for barn og unge. Situasjonsbeskrivelsen som presenteres i dette arbeidsnotatet, er utformet med to siktemål: - å danne grunnlaget for en større lokalsamfunnsstudie - å påbegynne arbeidet med å utkrystallisere mønster, utfordringer og områder av betydning for kommunens planarbeid. Rent konkret har situasjonsbeskrivelsen basert seg på en gjennomgang av dokumenter og databaser, samt en workshop med representanter fra Hemnes kommune. 1.2 BAKGRUNN Det er i dag stor oppmerksomhet nasjonalt om situasjonen til barn og unge og deres familier. Flere studier viser at barn utsettes for omsorgssvikt og vold, og at barn og unges psykiske helse har blitt forverret de siste årene. Data fra SSB 1 tyder dessuten på at «nav-bruk» går i arv. For å møte slike utviklingstrekk er det igangsatt ulike tiltak nasjonalt og lokalt. På nasjonalt plan har regjeringen utformet strategien «Barndommen kommer ikke i reprise», en strategi med vekt på tidlig innsats, samarbeid på tvers av tjenester og forebyggende arbeid 2. Hemnes kommune ønsker å være i forkant av utviklingen, i forhold til å forbedre situasjonen til barn og unge i utsatte situasjoner og deres familier. Dette skal gjøres ved at det legges til rette for proaktivt arbeid «fremfor symptomlindring». Hemnes kommune 3 sier selv at det skal føres en politikk som blant annet fremhever inkludering, trygghet, samarbeid, identitet, mestring, god helse og gode oppvekstsvilkår. Kommunen har derfor startet et arbeid som skal bidra til et trygt og aktivt lokalsamfunn. Gjennom satsning på folkehelsearbeid skal det legges til rette for god helse og velferd. Hvert av tettstedene i Hemnes skal dessuten ha en utforming som fremmer livskvalitet. Arealer til idrett, friområder og sosiale møteplasser er i fokus. Hemnes 4 skal også ha en bærekraftig forvaltning av naturmiljø og areal. Strukturene i kommunen, i følge dem selv, må forenkles, slik at det blir mulig å sikre en økonomisk bærekraftig drift og best mulig kvalitet i tjenestetilbudet. I tillegg til gode oppvekstsvilkår ønsker Hemnes å gi «rom og næring» til befolkningens skapende evner for at kommunen skal være en attraktiv bostedskommune i sentrum av 1 Gordon B. Dahl, Andreas Ravndal Kostøl og Magne Mogstad (214), Family Welfare Cultures, Oslo : Statistics Norway, Research Department 2 Barne- og inkluderingsdepartementet (213), strategi dokument, «Barndommen kommer ikke i reprise» 3 Hemnes kommune kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel

8 Helgeland. Hemnes ønsker også å være en foregangskommune med en bærekraftig utvikling der det er mulig å leve sunt og harmonisk. Kommunen ønsker 5 innbyggere innen AVGRENSNINGER I FoU- prosjektets del én har Nordlandsforskning kartlagt stedskvaliteter og levekår for innbyggerne i Hemnes kommune i alle aldre og med vekt på objektive forhold (kommuneprofil). Flere faktorer er viktige for forståelsen av hva som bidrar og ikke bidrar til barn og unges situasjon i Hemnes kommune. Informasjon om befolkningen, kommunens tjenestetilbud, skole, barnehage, barnevern, NAV, frivillig virksomhet, kulturtilbud, sosiale forhold, økonomi, etc. kan gi viktige innspill til en situasjonsbeskrivelse. I studien er det benyttet en rekke kilder til informasjon, blant annet Kommunens hjemmesider, KOSTRA (Kommune-STat- RAportering), SSB (Statistisksentralbyrå) - statistikkbanken, GSI-grunnskolens informasjonssystem, Ungdata, Folkehelseinstituttet kommunehelsa statistikkbank, regjeringen.no og andre relevante (offentlige) dokumenter og nettsteder. Datamateriale er i tillegg hentet fra en workshop i kommunen som ble gjennomført Valg av datamateriale er gjort ut i fra etiske så vel som forskningsmessige hensyn for å gi en god situasjonsbeskrivelse av Hemnes. Det brede tilfanget av data, som er valgt i prosjektets del 1, bidrar til at det er mulig å produsere den kunnskapen Hemnes kommune etterspør i del 2 av prosjektet. 1.4 PRESENTASJON AV RESULTATER Resultatene presenteres i 5 kapitler, ett for hver av temaene som til sammen utgjør dette arbeidsnotatet. Momenter i forhold til temaer, figurer og tabeller kommenteres fortløpende. Etter hvert kapittel er det en oppsummering. Innsamlet data presenteres som univariate og bivariate fordelinger i tabells eller figurs form. Bakgrunnsopplysninger er benyttet i sin opprinnelige form. Resultatene fra workshopen danner kapittel 6. Til slutt kommer det en avslutning med momenter og beskrivelser av oppvekstsvilkår i Hemnes kommune. I fremstillingen benyttes begrepet Kostragruppe, som betyr kommuner Hemnes kan sammenlignes med i forhold til enkelte måltall. 6

9 2 HEMNES KOMMUNE Figur 1 Hemnes kommune 5 geografisk beliggenhet 2.1 BELIGGENHET OG DEMOGRAFISKE FORHOLD Hemnes 6 kommune ligger mellom fjord og Nord-Norges høyeste fjell 7. Kommunen har en sentral plassering på Helgeland og ligger mellom Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. Nabokommuner er Rana, Hattfjelldal, og Vefsn. Demografiske forhold som befolkningsstørrelse, alderssammensetning, befolkningsklynger (grunnkretser) og til- og fraflytting blir presentert i kapittel 2.2. Tallene er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB) og Ungdata. Tall fra SSB viser at det er totalt 4553 innbyggere i Hemnes kommune i 214. I 213 bodde 16,3 % av befolkningen på landbrukseiendommer i kommunen. Kommunen består av 4 tettsteder, Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka, Korgen (som er administrasjonssentret) og bygdesentret Bleikvasslia. I dialog med deltakerne på workshopen kom det frem at tall om befolkningsstørrelse fra SSB kan ha svakheter i forhold til grunnkretser. 2.2 FOLKETALL Figur 2 viser grunnkretsvis fordeling av antall innbyggere i Hemnes kommune. Figuren tar utgangspunkt i årene 24, 28, 213, 214 og endring i antall innbyggere mellom år 24 5 Kartverket.no (blå sirkler er samiske områder)

10 og år 214. De fem største grunnkretsene er Korgen med 783 innbyggere, Odden/Myra 732, Valla/Lillebjerka 579, Bleikvasslia 397 og Olderneset 382. Totalt for Hemnes var det fra 213 til 214 en nedgang på 77 innbyggere. Mellom 28 og 213 var det en økning i antall innbyggere med 152. Totalt for hele Hemnes i tidsperioden var det en nedgang i antall innbyggere på 9. Hovedbildet er altså befolkningsmessig stabilitet. Figur 2 Hemnes - innbyggere og grunnkrets Tabell 1 Økning/ nedgang i antall innbyggere Grunnkrets Innbyggere Innbyggere Innbyggere Innbyggere Innbyggere Ø.M. Innb. Ø.M. Innb. Ø.M. Innb. Ø.M. Innb. Ø.M. Innb. Sandnes/Leirvika Lapphella/Skjæran Odden/Myra Juvika Atterbrand/sund/Høines Finneid vest Finneeid Øst Breivika/Bjerkadal Valla/Lillebjerka Bakklandet Olderneset Korgen Leirskardalen Brygfjelldalen Bleikvasslia Tustervatn Røsvatn Nord Uoppgitt grunnkrets

11 Tabell 1 viser stedvis økning og nedgang i antall innbyggere mellom 24 og Korgen har hatt en økning i antall innbyggere mellom med 18. Mellom 213 og 214 var det en økning på 22 innbyggere, men en nedgang i mellom 28 og 213 med 12. Odden/ Myra hadde en oppgang i antall innbyggere mellom med 18, men en nedgang på 2 mellom Valla/ Lillebjerka har hatt en økning på 52 innbyggere mellom 24 og 214. Men kun en økning på 2 mellom 213 og 214. Mest nedgang i folketallet hadde Bleikvasslia mellom 24 og 214 med 25, men likevel bare en nedgang på 8 innbyggere mellom 213 og 214. Olderneset hadde en befolkningsnedgang mellom med 11, og en nedgang mellom med 2. I Lapphella/ Skjæran, mellom 213 og 214 var det en tilbakegang med 22 innbyggere, mens det var en økning på 29 innbyggere mellom Størst økning i folketall mellom 24 og 214 hadde Valla/ Lillebjerka med 52. Mest nedgang i folketall hadde Bleikvasslia med 25. Fra 213 til 214 er det en nedgang i folketall stort sett i alle grunnkretser med unntak av Finneid vest og Atterbrand/ Sund/ Høines. Odden/ Myra hadde en økning i folketall mellom og , likevel en nedgang i folketall mellom 213 og 214 med 2. Tabell 2 Folketilvekst Sted/ Antall Folkemengde Folkemengde Endring innbyggere 1. januar januar 214 Landet Nordland Hemnes Tabell 2 viser status folketilvekst per Hemnes kommune har en liten tilbakegang i antall innbyggere fra 24 til utgangen av 213. Nordland fylke og landet som helhet har en økning i antall innbyggere. Det vil si at Hemnes kommunes befolkningsmessige andel av fylket har blitt redusert i perioden. Antall Lapphella/S kjæran Odden/Myr a Valla/Lillebj erka Figur 3 Hemnes - folkemengde i de største grunnkretsene Hemnes - folkemengde Olderneset Korgen Bleikvasslia 21 Personer Personer Personer Personer Personer Kilde statistisk sentralbyrå 9

12 Figur 3 viser 6 av de største grunnkretsene. Flest innbyggere er det i Korgen og Odden/ Myra med til sammen Korgen og Valla/ Lillebjerka har en økning i folkemengde fra 213 til 214. Mens Lapphella/ Skjæran, Odden/ Myra, Olderneset og Bleikvasslia har en nedgang. Korgen og Bleikvasslia hadde et stabilt folketall mellom 21 og 213. Innvandringen i 214 til Hemnes fra Sverige utgjorde 23 innbyggere eller,51 % av befolkning i Hemnes, tallene for Litauen var 18 innbyggere,4 % av befolkningen og Somalia utgjorde 17 innbyggere,37 % av befolkningen. Disse tre landene var de som hadde størst innvandring til Hemnes kommune i 214. Kommunen har lang tradisjon for bosetting av nyankomne innvandrere med rettigheter. Bosetting av flyktninger har vært lokalisert til Hemnesberget. Antall barn 5 år med innvandrer bakgrunn i Hemnes var 24 i 213. Det var 134 kvinner og 126 menn med innvandrerbakgrunn, totalt 26. Figur 4 viser andel innvandrere -16 år i forhold til befolkningen -16 år. Andelen innvandrere -16 år er lavere i Hemnes kommune (5.9 %) enn hva den er for landet og kostragruppen (kommuner Hemnes kan sammenlignes med). 8,7 % lavere enn landet og 2,6 % lavere enn kostragruppen. Hemnes - invandrerbefolkning i prosent 12,8 13,7 14,6 6,5 7,7 8,5 5,3 6,4 5, Figur 4 Hemnes - innvandrer befolkning EAK Landet Andel innvandrerbefolkning -16 år 1832 Hemnes Andel innvandrerbefolkning -16 år EKG3 Kostragruppe 3 Andel innvandrerbefolkning -16 år Figur 5 viser endringer i folkemengde. I figuren er det tatt hensyn til fødselsoverskudd og nettoinnflytting inkludert inn- og utvandring. Det er en negativ samlet folketilvekst i 2. og 3. kvartal i 214 med 4, det vil si en nedgang i folkemengde. Mens det er et fødselsoverskudd på 3 i samme periode. For perioden mellom 4. kvartal 213 og 3. kvartal 214 har det vært en samlet utflytting innlands (ut av kommunen til annet sted i Norge) med 412, mens det har vært en innflytting innenlandsk (fra annet sted i Norge til kommunen) med 289. En nedgang i antall innbyggere med 123 som skyldes flytting. Antall fødte barn i perioden i figuren er stabil. 1

13 Hemnes - endringer i folkemengde Antall Fødde Døde Fødselsover skot Figur 5 Hemnes - endringer i folkemengde Innvandring Utvandring Innflytting, innalandsk Utflytting, innalandsk Nettoinnfly tting inkl. inn- og utvandring Folkevekst 1832 Hemnes 211K K K K K Figur 6 viser folkevekst kvartalsvis mellom 212 og 214. Utviklingen i folketilveksten er negativ for perioden. Hemnes har en nedgang på 166 innbyggere i perioden. Utviklingen i folketilveksten er mindre negativ i 214 enn 213. Hemnes - folketilvekst Antall Folkevekst Folkevekst Folkevekst Folkevekst Folkevekst Folkevekst 212K4 213K2 213K3 213K4 214K2 214K Hemnes Figur 6 Hemnes - faktisk folketilvekst I tabell 3 under ser vi at det har blitt færre barn og unge i perioden fra 24 til 214 med 17 (9,5 %). Nedgangen i antall barn og unge fra 213 til 214 er 49 (4,5 %). Det er en nedgang i folketall for barn og unge stort sett i alle aldersgrupper 18 år. Unntaket for jenter; aldersgruppene, år, 3 år, 4 år, 16 år, 17 år og 18 år, og for gutter; aldersgruppene, 11 år, 14 år, 15 år, 16 år og 18 år. 11

14 Tabell 3 Hemnes folkemengde unge - 18 år Folkemengde 1. januar etter kjønn, alder, årstall Personer Personer Personer Personer Hemnes Gutter år år år år år år år år år år år år år år år år år år år Jenter år år år år år år år år år år år år år år år år år år år

15 2.3 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING I befolkningsframskrivinger lages flere alternativer for befolkningsutviklingen i Norge. Det er tre forutsetninger det er tatt hensyn til, barnetall per kvinne, levealder og nettoinnvandring. Her er middels vekst grunnlaget. Fruktbarheten på lang sikt vil ligge på 1,8 barn per kvinne, levealderen vil øke, sterkere blant menn enn kvinner og nettoinnvandringer vil være høy i første del av framskrivingsperioden. Viktig å ta i betraktning er at det er stor usikkerhet i hvordan befolkningen vil utvikle seg. I mellomalternativet er estimatet til SSB omtrent uendret folketall fra 214 til 24 i 75 av landets 428 kommuner. 294 kommuner får høyere folketall enn i dag, mens det vil være en nedgang i folketall i 59 kommuner. I framskrivningen er det ikke tatt hensyn til planer for nedleggelse eller oppstart av arbeidsplasser, framtidig vei- og tog utbygging, boligbygging og så videre. Figur 7 viser at i 225 vil det i Hemnes være 471 gutter mellom 17 år, mens det vil være 44 jenter, 31 færre jenter. Aldersgruppen 18 år og eldre vil ha 1887 menn og 1788 kvinner, 99 flere menn. For begge aldersgruppene 17 år og 18 år og eldre vil det være færre kvinner. Det er en nedgang i antall gutter 17 år mellom 214 og 225 med 51, mens det er en oppgang i antall jenter i samme periode med 15. Samtidig er det færre jenter enn gutter i 225. Aldersgruppen 18 år og eldre viser en oppgang i antall menn med 69, for kvinnene er det ingen endring mellom 21 og 225 i befolkningsframskrivingen. Hemnes - befolkningframskrivning 1832 Hemnes Menn Kvinner 18 år eller eldre -17 år 18 år eller eldre -17 år Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 22 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 214 Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1832 Hemnes Menn Kvinner -17 år 18 år eller eldre -17 år 18 år eller eldre Figur 7 Hemnes - befolkningsframskriving I figur 8 er framskrevet folkemengde i 225 basert på sterk vekst, det vil si høy nasjonal vekst, høy levealder, middels innenlandsk flytting og høy innvandring. I aldersgruppen 4 år vil det være 153 gutter og 144 jenter. I gruppen 5 9 år vil det være 146 gutter og 138 jenter. Fra 1 14 år vil det være 123 gutter og 118 jenter. Aldersgruppen år viser 13

16 138 gutter og 122 jenter. I alle alderstrinnene er det flere gutter enn jenter. Det er en økning i aldersklassene -4 år og 5-9 år for guttene fra For jentene er det en oppgang i alle aldersgrupper med unntak av jenter mellom 15 og 19 år fra Hemnes - framskrevet folkemengde Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel 215 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel 22 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 2-4 år 5-9 år 1-14 år år -4 år 5-9 år 1-14 år år Menn Kvinner 1832 Hemnes Figur 8 Hemnes - framskrevet folkemengde Framskrevet folkemengde, etter region, kjønn, alder, tid og statistikkvariabel 225 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 1832 Hemnes Menn år 1832 Hemnes Kvinner år Figur 9 Hemnes - folketall menn/ kvinner år Figur 9 viser alle typene befolkningsframskrivinger, lav, middels og høy. Antallet jenter/ kvinner ligger laver enn antall gutter/ menn i perioden 215 til 225 uavhengig om beregningene er basert på lav, middels eller høy nasjonal vekst. Samtidig går antallet kvinner 14

17 og menn i alderen år ned i perioden fra 215 til 225, antallet gutter reduseres fra 179 til 138 og antallet kvinner reduseres fra 136 til OPPSUMMERING Hemnes kommune har som mål å nå et folketall på 5 innbyggere, i dag er det 4553 innbyggere alle grunnkretser medregnet (Kilde SSB). Totalt for hele Hemnes i tidsperioden var det en nedgang i antall innbyggere på 9. Figur 2 viser at folketallet i Hemnes var 4468 i 28 og 462 i 213. Flest innbyggere er det i Korgen og Odden/ Myra. Mest nedgang i folketall har Bleikvasslia. Det er ikke de store svingningene i folketallet mellom 24 og 214. Det er større utflytting enn innflytting innland. For å kunne nå en folkemengde på 5 innbyggere i 225 trenges en folketilvekst på 447 innbyggere. Viktig å ta i betraktning, er at det er stor usikkerhet i hvordan befolkningen vil utvikle seg. Utviklingen i folketilvekst er mindre negativ i 214 enn

18 3 NOEN LEVEKÅRSASPEKTER I HEMNES Dette kapitlet gir en beskrivelse av noen forhold som kan være relevante for barn og unges oppvekst i Hemnes kommune. I det følgende gis en beskrivelse av blant annet boforhold, lønnsnivå, utdanningsnivå i befolkningen, familiestruktur, helse og trivsel blant deler av befolkningen, og kriminalitet. 3.1 BOFORHOLD Figur 1 viser at de fleste i Hemnes kommune bor i eneboliger og det er en økning i eneboliger fra 28 til 213. Det er en økning i antall tomannsboliger og en liten økning i bygninger bofellesskap. Det er en nedgang i antall rekkehus. Boligpris per kvadratmeter i 214 var kr i Hemnes kommune, kr i Rana og kr i Nordland Boliger (bebodde og ubebodde) Boliger (bebodde og ubebodde) Boliger (bebodde og ubebodde) Boliger (bebodde og ubebodde) Boliger (bebodde og ubebodde) Boliger (bebodde og ubebodde) 1832 Hemnes Bygning for bofellesskap 1832 Hemnes Boligblokk 1832 Hemnes Rekkehus, kjedehus og andre småhus 1832 Hemnes Tomannsbolig 1832 Hemnes Enebolig Figur 1 Hemnes - boligforhold EAK Landet Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 1832 Hemnes Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere EKG3 Kostragruppe 3 Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere Figur 11 Hemnes - kommunalt disponerte boliger per 1 innbygger 16

19 Figur 11 viser kommunalt disponerte boliger for Hemnes kommune per 1 innbyggere sett i forhold til kostragruppen og landet. Hemnes ligger over snittet for landet og tilnærmet samme antall kommunalt disponerte boliger per 1 innbygger (3) som for kostragruppen i 213. Antallet kommunalt disponerte boliger per 1 innbygger fra 21 til 213 er relativt stabilt. Hemnes - totalt antall kommunalt disponerte boliger Hemnes Totalt antall kommunalt disponerte boliger Figur 12 Hemnes - totalt antall kommunalt disponerte boliger Figur 12 viser totalt antall kommunalt disponerte boliger i Hemnes kommune. Det er en nedgang fra 24 til 213 i antall kommunalt disponerte boliger. Fra 166 kommunalt disponerte boliger i 24 og en topp i 29 med 174, er det i disponerte boliger. Det er en økning i antall kommunalt disponerte boliger fra 212 til 213 med 3. Hemnes - kommunale boliger Hemnes Totalt antall kommunalt disponerte boliger 1832 Hemnes Kommunalt eide boliger Figur 13 Hemnes - kommunale boliger 17

20 Figur 13 viser kommunalt eide boliger fra 24 til 213. I 27 var det en stor økning i antall kommunalt eide boliger etter at antallet var 56 i 24, 53 i 25 og 53 i 26. Tallet gikk ned fra 27 til 28, fra 165 kommunalt eide boliger til 8. I 29 økte antallet til 9, i 21 til 135 og i 213 til 138. Totalt antall kommunalt disponerte boliger gikk ned fra 29 til 21 med 39. Fra 21 til 213 er totalt antall kommunalt disponerte boliger det samme antall som eide. 12 Hemnes - antall søknader siste år Hemnes Antall søknader siste år Figur 14 Hemnes - antall søknader kommunale boliger Figur 14 viser antall søknader på kommunale boliger. I 28 var det en topp med 1 søknader. I 213 var antallet søknader 51. En reduksjon på cirka 5 %. 3.2 LØNNSFORHOLD Tabell 4 viser gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i Hemnes kommune sammenlignet med Rana, Nordland fylke og landet. I 213 har menn i Rana kr.43.- mer i gjennomsnittlig lønnsinntekt enn hva snittet er for menn i Hemnes, kvinner har kr mindre enn hva snittet er for kvinner i Rana. Kvinner i Hemnes har kr.34.- mindre i gjennomsnittlig lønnsinntekt i 213 enn hva snittet er for kvinner i Nordland, menn kr.32.- mindre i snitt. Menn i Hemnes har i 213 kr mindre i gjennomsnittlig lønnsinntekt enn hva snittet er for landet, kvinner kr.56.- mindre i snitt. Tabell 4 Hemnes - gjennomsnittlig lønnsinntekt År/sted Hemnes Rana Nordland Landet Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner

21 3.3 UTDANNINGSNIVÅ Figur 15 viser utdanningsnivå i befolkningen i Hemnes fordelt på kjønn. Andelen menn med kort universitets- høgskoleutdanning (til og med 4 år) for 213 er 1,8 %, mens for kvinnene er den 19,4 %. Det er størst andel i befolkningen med videregående skole i 213 for både menn og kvinner, 46,3 % for menn og 41,9 for kvinnene. 4,8 % av mennene har grunnskole som eneste utdanning mens 36,9 % av kvinnene har grunnskole som eneste utdanning. Det er flere menn enn kvinner som har lang universitets- eller høgskoleutdannelse (mer enn 4 år i 213, 2,1 % for mennene og 1,9 % for kvinnene). Totalt er det 12,9 % av mennene som har universitets - eller høyskoleutdannelse i 213 og 21,3 % av kvinnene, andelene kvinner med høyere utdanning er dermed høyere enn for andelen menn med høyere utdanning. Figur 15 Hemnes - utdanningsnivå i befolkningen 3.4 SYSSELSETTING OG ANDEL STØNADSMOTTAKERE Figur 16 viser registrerte arbeidsledige i Hemnes kommune i prosent fra 24 til 213. Det er en nedgang i arbeidsledige fra 24 til 28. Det er større ledighet blant mennene. Fra 212 til 213 har andelen arbeidsledige gått opp både for mennene (fra 2,3 % til 3 %) og for kvinnene (fra 1,8 % til 2 %). De kjønnsbetingede forskjellene finner vi både på fylkesnivå og på landsnivå (kilde: SSB). Ledighetsnivået i Hemnes for 213 er noe lavere enn for fylkesnivået som har henholdsvis 3,4 prosent ledighet for menn og 2,4 prosent for kvinner, men noe høyere enn landet som helhet med et gjennomsnitt på 2,8 prosent for menn og 2,4 prosent for kvinner. 19

22 5,6 4,8 3,2 3,3 Hemnes registrerte arbeidledige i prosent 1832 Hemnes Menn 1832 Hemnes Kvinner 4,3 4,2 3,6 3,4 2,6 2,1 2,2 2,3 1,5 1,8 1,9 1,3 3 2,3 1,8 2 Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Figur 16 Hemnes - registrerte arbeidsledige Hemnes - registrerte arbeidsledige år i prosent 1832 Hemnes år 4,6 3,3 3,5 3,5 3,2 4 3,2 4,6 3,5 4 Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige Registrert helt arbeidsledige 214M1 214M2 214M3 214M4 214M5 214M6 214M7 214M8 214M9 214M1 Figur 17 Hemnes - registrerte arbeidsledige år Figur 17 viser prosentvis registrerte arbeidsledige år i Hemnes fra januar til oktober 214. Det er en nedgang i arbeidsledighet i gruppen fra januar til oktober med,6 prosentpoeng. Registrerte arbeidsledige for gruppen år varierer fra 3,2 til 4,6 prosentpoeng i 214. Figur 18 viser andelen mottakere av sosialhjelp i prosent i Hemnes kommune. Hemnes ligger høyere enn landet og kostragruppen (kommuner Hemnes kan sammenligne seg med). 6,6 % av innbyggerne i alderen 2-66 år har sosialhjelp. For kostragruppen er tallet for 212 og 213, årsaken til dette kan være at det ikke er innrapportert tall til SSB. I 213 har andelen sosialhjelpsmottakere gått noe ned. 2

23 Hemnes - sosialhjelp ,1 6,9 6,9 6,6 4,4 4,1 3, EAK Landet Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år 1832 Hemnes Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år EKG3 Kostragruppe 3 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen 2-66 år Figur 18 Hemnes - sosialhjelp i forhold til innbyggere i prosent Hemnes - sosialhjelpsmottakere prosent og måneder Hemnes Gjennomsnittlig stønadslengde mottakere år 1832 Hemnes Andelen sosialhjelpsmottakere år, av innbyggerne år ,9 3,3 7 Figur 19 Hemnes sosialhjelpsmottakere, gjennomsnittlig stønadslengde i måneder og andel år Figur 19 viser gjennomsnittlig stønadslengde og andelen sosialhjelpsmottakere for aldersgruppen år i Hemnes kommune. Andelen sosialhjelpsmottakere av innbyggerne år er 7, %. Gjennomsnittlig stønadslengde er 3,3 måneder i 213. For årene 211 og 212 er det ikke registrert tall i SSB om andelen sosialhjelpsmottakere år. Tabell 5 Hemnes - gjennomsnittlig stønad i kroner per innbygger 16 år og oppover Sted/ år Hemnes Landet Fylket Tabell 5 viser gjennomsnittlig stønad i kroner per innbygger 16 år og oppover. 9 Vi ser at 9 Kilde - SSB 21

24 Hemnes ligger over både fylket og landet i stønad i kroner per innbygger 16 år og oppover i hele intervallet i figuren. For 213 er stønaden kr per innbygger for Hemnes kommune. Hemnes - sosialhjelpsmottakere Prosent Sosialhjelpsmottakere Variabler i filter andel (prosent), standardisert Sosialhjelpsmottakere Variabler i filter andel (prosent), standardisert Sosialhjelpsmottakere Variabler i filter andel (prosent), standardisert Kjønn kjønn samlet menn kvinner kjønn samlet menn Alder år år Geografi Hele landet Hemnes kvinner 5,9 6,2 5,7 7,6 7,7 7,5 5,7 5,9 5,5 7,5 6,1 9,4 5,8 6,1 5,5 8 5,5 11,2 Figur 2 Hemnes - sosialhjelpsmottakere i forhold til kjønn (kommunehelsa statistikkbank) Figur 2 viser andelen sosialhjelpsmottakere år i forhold til kjønn. Gjennomsnittet for landet varierer lite 26-28, og For Hemnes kommune har andelen menn år som er sosialhjelpsmottakere, gått ned fra til For kvinnene er det motsatt, her øker antallet kvinner år som mottar sosialhjelp. Selv om ikke det er tall fra , kan figuren vise en trend i utviklingen i andelen sosialhjelpsmottakere år. 3.5 UTVIKLINGSTREKK I INNGÅTTE EKTESKAP OG SKILSMISSER Hemnes - inngåtte ekteskap Hemnes Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Inngåtte ekteskap Figur 21 Hemnes - inngåtte ekteskap 22

25 Figur 21 og 22 viser henholdsvis antall inngåtte ekteskap og antall skilsmisser i Hemnes kommune fra Antall inngåtte ekteskap har gått ned fra 21 til 213 (figur 21), mens antall skilsmisser har gått ned fra (figur 22). Hemnes - skilsmisser Hemnes Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Skilsmisser Figur 22 Hemnes skilsmisser 3.6 HELSE OG TRIVSEL I følge folkehelseinstituttet 1 (215) er psykiske vansker et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Om lag 7 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling. En av utfordringene med psykiske lidelser er at de kan føre til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole. Folkehelseinstituttet (215) regner med at til enhver tid har 15-2 % av barn og unge mellom 3 og 18 år nedsatt funksjon på grunn av psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Flere av de psykiske lidelsene gjør seg gjeldene for alvor først etter puberteten. Jenter og gutter har ofte ulike typer og ulik forekomst av psykiske utfordringer. Barns psykiske plager er annerledes enn hos ungdom. To tredjedeler av barn mellom 6 til 12 år med en psykiatrisk diagnose er gutter. Konsentrasjonsvansker, atferdsforstyrrelser og ADHD er de vanligste diagnosene. I gruppen barn og unge 12 år og oppover med psykiske lidelser er 2 tredjedeler jenter, disse sliter først og fremst med angst og depresjon. Ifølge folkehelseinstituttet (215) kommer de fleste barn som får psykiske plager fra vanlige familier. Figur 23 viser antall personer med psyke helseproblemer per 1 innbygger. Hemnes kommune ligger over snittet for landet og fylket i antall innbyggere med psykiske symptomer og lidelser. I forhold til psykisk lidelse og legemiddelbrukere ligger Hemnes over hva som er tilfellet for landet og fylket =6464::25,6337&List_6212=6218::25,7198:1:::::: 23

26 Hemnes - psykisk helse Psykiske symptomer/ lidelser Psykiske lidelse legemiddelbrukere Psykiske symptomer/ lidelser Psykiske lidelse legemiddelbrukere Psykiske symptomer/ lidelser Psykiske lidelse legemiddelbrukere Hemnes Landet Fylket Figur 23 Hemnes kilde helseprofil kommunehelsa statistikkbank Hemnes - psykiske symptomer og lidelser Antall, per 1 innbygger Geografi Sykdomsgruppe År Hele landet Psykiske symptomer og lidelser (P1-29 og P7-99) Hemnes Psykiske symptomer og lidelser (P1-29 og P7-99) kjønn samlet menn kvinner 135,8 113,6 158,8 173,7 15,3 197,8 Figur 24 Hemnes - psykiatriske symptomer og lidelser Antallet med psykiske utfordringer er høyst hos kvinnene, både i Hemnes og landet (figur 24). 12,2 % flere kvinner enn menn har psykiske symptomer eller lidelser. Hemnes ligger høyere enn snittet for landet og fylket i alle alders trinn, 74 år, 44 år og år. Figur 25 viser antall per tusen innbyggere med affektive- og depressive lidelser og angstlidelser. Andelen kvinner er størst både for landet og Hemnes. Størst andel er det blant de som har affektive 11 og depressive lidelser hos kvinnene og mennene. 11 Affektive lidelser inneholder psykisk lidelser som er betegnet ved depresjon og oppstemthet, stemningslidelser. Angst blir en sykdom når bekymringene i hverdagen tar overhånd, når en person ikke klarer å kontrollere bekymringene, da kan det å bekymre seg bli en sykdom. Kilde: kommune helsa statistikkbank 24

27 Antall per 1 innbygger Hemnes - primærhelsetjenesten psykiatri Figur 25 Hemnes - psykiatriske lidelser og symptomer År Sykdomsgru ppe Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) Angstlidelser (P74, P79 og P82) Affektive og depressive lidelser (P73 og P76) Angstlidelser (P74, P79 og P82) Geografi Hele landet Hemnes kjønn samlet 38,4 18,5 47,3 2,7 menn 28,1 14,5 36,4 16,7 kvinner 49 22,7 58,4 25 Data i de neste figurene handler om barn i gruppen barn og unge i 8. til 1. årstrinn 12 i grunnskolen, kildene er SSB, kommunehelsa statistikkbank og Ungdata Hemnes - noen levekårsaspekter Hemnes Landet Fylket 1832 Hemnes Landet Fylket 1832 Hemnes Landet Fylket 1832 Hemnes Landet Fylket Lav inntekt Arbeidsledige Barn av enslig forsørger Mobbes på skolen Figur 26 Hemnes kilde helseprofil kommunehelsa statistikkbank Figur 26 viser i prosentandel barn -17 år som lever i familier med lav inntekt, andelen av arbeidsstyrken som er arbeidsledig, andelen barn som lever i familie med enslig forsørger og andelen barn som mobbes i skolen. I 214 ligger Hemnes kommune under snittet for landet, men over fylket i andelen barn -17 år som lever i familier med lav inntekt. Færre mobbes i 12 Ungdata.no

28 skolen i Hemnes kommune enn hva som er tilfellet for landet og fylket. Men det er økning i andelen som mobbes i skolen fra 212 til 214. Andelen barn som lever i familier med enslig forsørger er stabil fra 212 til 214. Det er en nedgang i andelen arbeidsledige fra Hemnes - trives på skolen Hemnes Trives på skolen Landet Trives på skolen Fylke Trives på skolen Figur 27 Hemnes trivsel i grunnskolen - kilde kommunehelsa statistikkbank Figur 27 viser andelen av elevene i 1. årstrinn som trives på skolen. I 212 var Hemnes over snittet for landet og fylket i andelen elever i 1. trinn som trives på skolen. I 214 ligger kommunen under landet, men over fylket i andelen elever i 1. årstrinn som trives i skolen. Figur 28 Hemnes - helse og trivsel 26

29 Figur 28 viser hvor fornøyde barn og unge i trinn er med helsa og utseende. Hvor ofte de trener (minst ukentlig), er plaget av ensomhet, depressivt stemningsleie og mobbet. Her er det ingen store forskjeller mellom landet og kommunen, men barn og unge i årstrinn i grunnskolen er mer plaget av ensomhet og opplever oftere mobbing. 9 % av barn og unge i årstrinn som har svart på undersøkelsen i Ungdata trener ukentlig, og dette er over landssnittet. Figur 29 Hemnes - foreldre og venner Figur 29 viser om de unge har en fortrolig venn, hvor fornøyd de unge er med vennene, foreldrene, lokalmiljøet og om familien har god økonomi. Størst forskjell mellom landet og kommunen er det i hvor fornøyd barn og unge i årstrinn er med lokalmiljøet og om familien har god økonomi. Hemnes kommer dårlige ut enn landet på alle indikatorer i figuren. 27

30 Figur 3 Hemnes - skole og fritid Figur 3 viser om barn og unge i årstrinn trives på skolen, gjør lekser (minst 3 minutter), skulker (skulket minst 1 gang siste år), tror de vil ta høyere utdanning og tror at de blir arbeidsledig noen gang. Det er stor forskjell i alle søylene [elever i årstrinn i Hemnes kommer dårligere ut enn snittet for landet] med unntak om de tror de blir arbeidsledig. Figur 31 viser om barn og unge i årstrinn er aktiv i en fritidsorganisasjon (for eksempel idrettslag, kulturskole, fritidshus, religiøs forening etc.), er ute om kvelden (minst to kvelder i uken sammen med venner), shopping, har lønnet ekstra jobb og sitter foran en datamaskin. Forskjellen i søylene er størst når det gjelder shopping, færre ungdommer i Hemnes shopper enn hva tilfellet er for resten av landet. 28

31 Figur 31 Hemnes fritid Figur 32 viser andelen barn og unge i årstrinn som røyker (minst ukentlig), snuser (minst ukentlig), drukket seg beruset (minst 1 gang siste 12 måneder) og kan skaffe og har brukt hasj (kan få tak i det i løpet av 2-3 dager og har brukt minst 1 gang siste 12 måneder). Hemnes kommer dårligere ut enn hva snittet er for landet. Det er størst forskjell i søylen drukket seg beruset, nesten dobbelt så mange av elevene i årstrinn oppgir at de har drukket seg beruset. Figur 32 Hemnes - tobakk og rus 29

32 Figur 33 viser risikoatferd når det gjelder nasking, innbrudd, tagging, slåssing, utsatt for trusler og skadet på grunn av vold. Adferden har hendt minst én gang siste 12 måneder. Hemnes ligger over det som er snittet for landet i negativ retning. Størst forskjell er det i søylen for unge som er utsatt for trusler og vold. Figur 33 Hemnes risiko atferd og vold 3.7 KRIMINALITET Figur 34 viser lovbrudd anmeldt per 1 innbygger. Figuren er tatt med fordi den sier noe om kriminalitet i Hemnes generelt og kan ses i forhold til figur 23 om barn og unges risikoadferd i årstrinn. Hemnes ligger under snittet for Nordland. Anmeldte lovbrudd har gått ned fra til Lovbrudd anmeldt per 1 innbyggere 57,4 59, ,9 Figur 34 Hemnes - kriminalitet per 1 innbygger Hemnes - kriminalitet Lovbrudd anmeldt per 1 innbyggere 58,1 38,5 Lovbrudd anmeldt per 1 innbyggere Nordland I alt 1832 Hemnes I alt 3

33 3.8 OPPSUMMERING I antall kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere ligger Hemnes kommune over snittet for landet, men tilnærmet samme antall som kostragruppen. Antall kommunalt disponerte boliger per 1 innbygger er relativ stabilt fra 21 til 213. Antall kommunalt disponerte boliger i Hemnes kommune har gått ned fra 24 til 213. Det var 166 kommunalt disponerte boliger i 24 og 138 i 213. Tallet på kommunalt eide boliger er sammenfallende med disponerte boliger i 213. Antallet søknader på kommunale boliger har gått ned fra 1 søknader i 28 til 51 i 213. Hemnes kommune ligger under snittet for landet, men over fylket i andelen barn -17 år som lever i familier med lav inntekt i 214. Økonomien til familiene til barn og unge i årstrinn i grunnskolen i Hemnes er dårligere enn snittet for landet. Andelen barn som lever i familier med enslig forsørger er stabil fra 212 til 214. I Hemnes kommune er det flere kvinner enn menn som har universitet eller høyskoleutdannelse. Det er flere menn enn kvinner som har grunnskole som eneste utdanning, og det er flere menn med videregående skole som eneste utdanning. Gjennomsnittlig lønnsinntekt for kvinner og menn i Hemnes kommune ligger under snittet for Rana, Nordland og landet som helhet. Men boligpriser per kvadratmeter er lavere enn snittet for Nordland og Rana. For landet har antall registrerte arbeidsledige for landet i tidsintervallet gått ned både kvinner og menn. For Nordland fylke er det en lignende utvikling. For Hemnes kommune er det også en nedgang i arbeidsledige menn og kvinner fra Men det er en økning i registrerte arbeidsledige fra 212 til 213. Registrerte arbeidsledige i oktober i 214 er 4 %. Andelen av befolkningen i alderen 2-66 år som er mottakere av sosialhjelp i 213 er høyere for Hemnes kommune enn andelen for landet og kommuner Hemnes kan sammenlignes med (kostragruppe). Andelen av sosialmottakere av innbyggerne år er 7 % i 213 og gjennomsnittlig lengde på stønadsperioden er 3,3 måneder. Andelen kvinner som er sosialhjelpsmottakere er høyere enn for menn. Antall inngåtte ekteskap og skilsmisser i Hemnes kommune fra har gått ned. Antall fødte barn er stabil år for år. For barn og ungdom mellom og 18 år, jenter og gutter samlet, er det en nedgang mellom 24 og 214. Barn og unge mellom og 19 år utgjør 23,9 % av befolkningen i Hemnes kommune. I befolkningsframskrivinger frem mot 225 for barn og ungdom mellom og 17 år, vil det være færre jenter enn gutter. Antallet jenter går opp mens tallet gutter går ned i aldersgruppen 17 år. For aldersgruppen 18 år og eldre er det en økning i antall gutter. I en framskrevet trinnvis befolkningsendring er det en nedgang i alle aldersklassene for guttene med unntak av gruppen mellom og 4 år. For jentene er det en oppgang i alle aldersgrupper med unntak av jenter mellom 15 og 19 år. Antallet med psykiske utfordringer er høyst hos kvinnene i Hemnes. Størst er andelen blant de med affektive og depressive lidelser hos kvinnene og mennene. 31