Hvordan oppfattes transportrisiko i det norske samfunnet - og hva betyr dette for beslutninger om bruk av transportmidler? Torbjørn Rundmo, professor, dr.philos. & fil.dr. h.c., NTNU To RISIT finansierte prosjekter hovedmål: RISIT I: Risikovurderinger, risikotoleranse og krav om risikoreduserende tiltak Opplevd risiko, risikotoleranse og krav om risikoreduserende tiltak Geografisk gradient i risiko RISIT II (2008-2009): Risikopersepsjon og usikkerhet knyttet til transport Betydning av opplevd risiko for transportbruk Endringer i risikovurderinger, holdninger, atferd og ulykker 1
RISIT I Datamaterialer 2 Surveydata Survey til et utvalg politikere og personer i offentlig forvaltning som har befatning med risiko i transportsektoren (n = 146) (svarprosent 77) Representativt utvalg av den norske befolkning (enkelt tilfeldig utvalg) (n = 1727) (svarprosent 37) Oppfølgningsstudie til 60 prosent av det representative utvalget (n = 1000) (svarprosent 50) Representativt utvalg i Lierne kommune ( maskulin kommune ) (n = 350) og Grünerløkka, Oslo ( feminin kommune ) (n = 350) Tilfeldig utvalg av 19-24 åringer fra 7 kommuner (Bodø, Vefsn, Alstahaug, Trondheim, Orkdal, Hitra og Frøya (n = 787) (Svarprosent 42 53) Intervjudata Semistrukturerte intervjuer med sentrale personer i samferdselspolitiske beslutninger (n = 24) Trafikkulykkesdata Politiregistrerte trafikkulykker 1998-2002 fra Vegdirektoratet. Foreløpig er motoriserte trafikanter 16-24 år analysert (n = 15208). Hjemsteds-baserte rater, ikke ulykkessteds-basert. Dekningsgrad for hjemstedskommune er 76,1% i datasettet. Kommuneklassifisering i urbane, peri-urbane og rurale kommuner RISIT II (2008-2009) Surveydata: Representativt utvalg av den norske befolkning (n = 1947) (svarprosent 30) Intervjudata Semistrukturerte intervjuer med sentrale beslutningstakere og eksperter på transportsikkerhet (n = 30), operatører (n = 17) og imigranter til Norge (n = 32)
6 artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter, ytterligere 2 akspetert for publisering, ytterligere 4 innendt til vurdering 1-2 doktorgrader og 3 hovedfagsoppgaver 3 1. Rundmo, T. & Moen, B.E. (2006) Risk perception and demand for risk mitigation among experts, politicians and lay people in Norway. Journal of Risk Research, Vol. 9(6), 623-640. 2. Moen, B.E. & Rundmo, T. (2006) Perception of transport risk in the Norwegian public. Risk Management An International Journal, Vol. 8(1), 43-60. 3. Moen, B.E..(2007) Predictors of risk perception. The effect of personality, affectivity and risk sensitivity. Safety Science, Vol. 45, 848-863. 4. Oltedal, S. & Rundmo, T. (2007) Using Cluster Analysis to Test the Cultural Theory of Risk Perception. Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour, Vol. 10(3), 254-262. 5. Nordfjærn, T., Jørgensen, S.H. & Rundmo, T. (2010) An investigation of driver attitudes and behaviour in rural and urban areas in Norway. Safety Science, Vol 48(3), pp. 348-356. 6. Nordfjærn, T. & Rundmo, T. (2010) Differences in risk perception, priorities, worry and demand for risk mitigation in transport among Norwegiansn in 2004 and 2008. Safety Science, Vol. 48(3), pp. 357-364. 7. Iversen, H.H. & Rundmo, T. (2010) Changes in Norwegian drivers attitudes towards traffic safety and selfreported driver behaviour from 2000 to 2008. Ergonomics. (Paper accepted for publication). 8. Rundmo, T., Iversen, H. Nordfjærn, T., Oltedal, S. & Jørgensen, S.H. (2010) Accidental and non-accidental factors relevant for transportation mode use. Safety Science. (Paper accepted for publication). 9. Rundmo, T. & Nordfjærn, T. Risk estimates and risk judgement in transport. (Paper submitted for publication). 10. Rundmo, T. Demand for risk mitigation in transport. Risk Transportation Research Part F: Traffic Psychology and Behaviour. (Paper submitted for publication). 11. Jørgensen, S.H., Nordfjern, T. & Rundmo, T. Does Place of Residence Matter in Risk Judgement and Attitudes of Means of Transport? Self-Reported Risks in a Population-Based Survey in Norway. (Paper submitted for publication). 12. Oltedal, S., Serck-Hansen, C., & Rundmo, T. Judgement of Transport Risk among Lay People and Experts in Norway. Do Lay People s Opinions Play a Role in Public Decision Making Related to Transport Safety? (Paper submitted for publication).
30 bokkapitler og forskningsrappporter 4 1. Sjöberg, L., Moen, B.E. & Rundmo, T. (2004) Explaining Risk Perception. An Evaluation of the Psychometric Paradigm. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 84. (ISBN 82-7892-024-9). 2. Oltedal, S., Moen, B.E., Klempe, H. & Rundmo, T. (2004) Explaining Risk Perception. An Evaluation of Cultural Theory. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 85. (ISBN 82-7892-025-6). 3. Moen, B.E., & Rundmo, T. (2004) Explaining Demand for Risk Mitigation. Trondheim: Rotunde Publikasjoner no. 86. (ISBN 82-7892-026-5). 4. Moen, B.E. & Rundmo, T. (2005) Worrying about Transport Risks. (pp. 5-16). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. 5. Oltedal, S. & Rundmo, T. (2005) The Cultural Theory of Risk Perception. (pp. 17-29). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. 6. Rundmo, T. & Moen, B.E. (2005) Demand for Risk Mitigation in Transport. (pp. 31-45). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. 7. Hoseth, H.P. & Rundmo, R. (2005) Associations between Risk Perception, Risk Affectivity and Demand for Risk Mitigation. (pp. 47-58). In: T. Rundmo & B.E. Moen (Eds.). Risk Judgement and Safety in Transport. Trondheim: Rotunde Publ. no. 87. 8. Rundmo, T. & Moen, B.E. (2007) Risk Sensitivity and Priority of Safety. (pp. 1623-1629). In: Aven, T. & Vinnem, J.E. (Eds.). Risk, Reliability and Societal Safety Vol. 2. London: Taylor & Francis. (ISBN 0415447860). 9. Moen, B.E. & Rundmo, T. (2009) Risk Perception and Demand for Risk Mitigation in Transport. (pp. 43-73). In: Rundmo, T. & Jørgensen, S.H. (Eds.). Studies of Risk Perception and Transport Safety. Trondheim: Rotunde Publ. no. 90. (ISDN 978-82-7892-030-5). 10. Rundmo, T. & Moen, B.E. (2009) Predictors of Priority of Safety and Demand for Risk Mitigation in Transport. (pp. 75-89). In: Rundmo, T. & Jørgensen, S.H. (Eds.). Studies of Risk Perception and Transport Safety. Trondheim: Rotunde Publ. no. 90. (ISDN 978-82-7892-030-5). 11. Moen, B.E. (2009) The Role of Personality, Worry, Optimism, Attitudes and Priority of Safety. (pp. 91-102).. (pp. 75-89). In: Rundmo, T. & Jørgensen, S.H. (Eds.). Studies of Risk Perception and Transport Safety. Trondheim: Rotunde Publ. no. 90. (ISDN 978-82-7892-030-5). 12. Moen, B.E. (2009) Applying the Risk-as-Feeling Framework to Explain Demand for Risk Mitigation. (pp. 75-89). In: Rundmo, T. & Jørgensen, S.H. (Eds.). Studies of Risk Perception and Transport Safety. Trondheim: Rotunde Publ. no. 90. (ISDN 978-82-7892-030-5). 13. Hoseth, H.P. & Rundmo, T. (2009) Risk Perception, Affectivity and Demand for Risk Mitigation. (pp. 123-131). In: Rundmo, T. & Jørgensen, S.H. (Eds.). Studies of Risk Perception and Transport Safety. Trondheim:
5 41 paperpresentasjoner og 4 posterpresentasjonenr 1. Moen, B.E. & Rundmo, T. (2004) Perception of Transport Risks in The Norwegian Public. The 28th International Congress of Psychology, Beijing, Peoples' Republic of China, 8-13 August, 2004. (Paper presentation). 2. Jørgensen, S. (2004) Traffic accidents and risk cultures among adolescents - does geography play a role? IGU on Health and the Environment. Pre Conference; 11 15 August, 2004. Irsee, Germany. (Paper presentation). 3. Eiksund, S. (2004) A geography of adolescence risk-taking behaviour. Accident patterns and attitudes towards road safety in Norway. The 2nd International Conference of The Working on Safety Net, BG Academy, Dresden, 31 August - 3 September, 2004. (Paper presentation). 4. Moen, B.E. & Rundmo, T. (2004) Perception of Transport Risk. The 2nd International Conference of The Working on Safety Net, BG Academy, Dresden, 31 August - 3 September, 2004. (Paper presentation). 5. Eiksund, S. (2004) Attitudes towards road safety and traffic behaviour among adolescents in urban and rural areas in Norway. European Transport Conference; 4 6 October, 2004. Strasbourg, France. (Paper presentation). 6. Jørgensen, S. (2004) Road traffic accidents, risk attitudes and behaviour among adolescents. European Transport Conference; 4 6 October, 2004. Strasbourg, France. (Paper presentation). 7. Moen, B.E. & Rundmo, T. (2004) Predictors of Demand for Risk Mitigation in Transport. 6th Conference on Social and Community Psychology, Trondheim, 4 5. November, 2004. (Paper presentation). 8. Eiksund, S. (2004) Geographical patterns in traffic accidents, risk-taking behaviour and attitudes towards road safety among adolescents in 9. Jørgensen, S. (2005) Ungdoms holdninger til trafikksikkerhetstiltak. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). 10. Eiksund, S. (2005)Ungdom og bilkjøring betydningen av local kultur og miljø. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). 11. Rundmo, T. (2005) Demand for Risk Mitigation in Transport. Experts, Politicians and Lay People Compared. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). 12. Moen, B.E. (2005) Worrying About Trnasport Risks. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception, Culture and Safety in Transport. Quality Airport Hotel Værnes, Stjørdal, 23 May, 2005. (Paper presentation). 13. Oltedal, S. (2005) The Cultural Theory of Risk Perception. A Special 1-Day Meeting on Risk Perception,
1 Ph.D.-grad Moen, B.E. (2008). Risk Perception, Priority of Safety, and Demand for Risk Mitigation in Transport. Ph.D. degree thesis no 110, Department of Psychology, Norwegian University of Science and Technology. 3 masteroppgaver/ hovedfagsoppgaver (cand.polit. i psykologi) 1. Ljoså, A.H. (2004). Prioritering av Ulykkesrisiko i Samferdselspolitiske Beslutninger. Graduate Degree Thesis. (Cand.polit.). Trondheim: Dept of Psychology, NTNU. (In Norwegian). 2. Oltedal, S. (2005). Understanding Transpor Risks: An Investigation of Culture as predictor of Risk Perception. Graduate Degree Thesis. (Cand.polit.) Trondheim: Dept of Psychology, NTNU. 3. Hoseth, H.P. (2005) Risk Perception and Demand for Risk Mitigation. Graduate Degree Thesis. (Cand.polit.). Trondheim: Dept. of Psychology, NTNU. 6
Utvalgte forskningsspørsmål 1. Hva påvirker krav om risikoreduserende tiltak? Er det forskjeller mellom vurderingene til eksperter på transportsikkerhet, politikere og allmennhet? 2. Hvordan vurderer ulike grupper transportbrukere risiko? 3. Er det geografiske forskjeller i risiko og risikoatferd? 4. Har det vært endringer over tid? 7
1. Hva påvirker krav om risikoreduserende tiltak og er det forskjeller mellom eksperter på transportsikkerhet, politikere og allmennhet? En overveldede mengde litteratur viser at (a) beskyttende atferd.. så vel som krav om risikoreduserende tiltak..påvirkes av både sannsynlighetsvurderinger og vurderinger av hvor alvorlig konsekvensene vil bli om en ulykke skjer og (b) at opplevd risiko er en sterk prediktor for ønske om risikoreduserende virkemidler. Paul Slovic, 1999 8 Kan det stilles spørsmålstegn ved den empiriske basis for denne konklusjonen?
Oppsummering av studier av betydningen av sannsynlighets- og konsekvensvurderinger (opplevd risiko) og krav om risikoreduserende tiltak Sannsynlighet Risikooppfatninger Konsekvenser Krav om risikoreduserende tiltak 9 NB: Risiko og sannsynlighet er nesten synonyme begreper, som har liten innvirkning på krav om risikoreduserende tiltak
10 Vurderinger av hvor alvorlige konsekvensene av en ulykke vil bli, kan være viktige fordi de henger sammen med uro og bekymring? Kanskje er det uro og bekymring som primært har betydning for krav om risikoreduserende tiltak?
1 =.80 2 =.62 3 =.20 4 =.44 5 =.16 e 9 =.38 e 10 =.41 Nature related hazards Lifestyle related hazards Technologocal risks Foodrelated riaks Terror & war related Public transportation Private transportation.45.62.89.75.91.79.77 e 1 =.54 Public transpation 1 Risk sensitivity e 1 =.67 R 2 =.33.07.39 Konklusjon: Risikopersepsjon Gender -.25 har liten direkte Prirotity of safety measures 4.68 e 7 =.53 Education betydning for krav om - risikoreduserende Priority of safety tiltak.39.15 Injury - experience.11.37 -.15 Men det er en indirekte Age effekt Priority of safety rules.68 3 Public Risk.75 transportation Risikopersepsjon 1 (særlig oppfatning av tolerance Risk.22 perception Private e 6 =.10.95 Private konsekvenser) er relatert til uro og bekymring transportation transportation.61.78 -.12 e 1 =.99 R 2 =.01 e 2 =.63.22 e 1 =.84 Uro og bekymring samt prioritering 2 av sikkerhet er R2 =.16 Worry viktig for krav om risikoreduksjon e 1 =.40 R 2 =.60.75 e 3 =.43 Public Private e 4 =.38 transportation transportation.21.79 5 Demand for risk mitigation e 1 =.65 R 2 =.35 Root Mean Square of Approximation (RMSEA) = 0.056, Comparative Fit Index (CFI) = 0.94, Critical N (CN) = 229.26, Goodness of Fit Index (GFI) = 0.92, Adjusted GFI (AGFI) = 0.90 Determinants of priority of safety and demand for risk mitigation in transport demand on 11 Norwegian policy makers and experts.64 e 8 =.59 e 5 =.43
Forskjeller i vurderinger allmennhet, politikere og eksperter 1 2 3 F 2 1-2 1-3 2-3 Eksperter Vanlige på trafikksikkerhet Politikere Eksperter oppfatter sannsynligheten for folk en ulykke som større enn politikere og folk flest Fly 2.20 1.85 4.05 21.14*** 18.19*** 0.24-1.35-1.76 Eksperter vurderer konsekvensene som mindre alvorlig hvis Tog 2.85 2.47 3.79 8.13*** 9.16** 0.25-0.66-0.99 det skulle skje en ulykke Buss 3.55 3.20 4.16 5.34** 9.42** 0.22-0.44-0.69 Ferge 2.83 2.50 4.32 13.58*** 17.18*** 0.21-1.06-1.42 Eksperter krever i mindre grad risikoreduserende tiltak Båt 3.23 2.95 4.21 6.35*** 12.05** 0.15-0.69-0.87 Mulig årsak er at sannsynlighetsvurderinger har liten betydning for krav om risikoreduserende tiltak Egen bil 4.78 4.47 4.47 2.85 4.68 0.19 0.21 0.01 Motorsykkel 5.37 5.22 4.63 3.29* 3.51 0.10 0.54 0.47 Scooter 5.17 5.00 4.58 2.50 2.07 0.11 0.43 0.32 Eksperter er mer bekymret og urolig enn politikere og Sykkel 4.67 4.59 4.16 1.22 5.63 0.05 0.34 0.30 allmenhet Som fotjenger 4.20 3.97 4.84 2.70 17.36*** 0.13-0.39-0.53 Små forskjeller mellom politikere og allmennhet i alle typer Gjsnittkollektivl 2.92 2.62 4.10 13.02*** 14.02*** 0.21 0.84 1.15 bedømminger Gjsnitt - privat 4.83 4.63 4.53 2.13 4.48 0.16 0.55 0.32 12 Wilk s = 0.95, p <.001, *** = p <.001, ** = p <.01, * = p <.05, 1 = not at all probable, 7 = very probable. The effects sizes labelled (1-2), (1-3) and (2-3) are Cohen s d-values. Significant effect sizes examined by Bonferroni s Post Hoc Correction at the.05 level are printed in bold.
Utvalgte resultater fra kvalitative studier Eksperter har vanskelig for å skille mellom utfordringer og løsninger, f.eks. utfordring å få bygd flere veier, flere midtdelere Konflikt er viktig for å få satt sikkerhet på dagsorden, konsensus for å få gjennomslag Mistillit til medias rolle Allmennhetens risikovurderinger - ubrukbar som input i beslutningsprosesser (irrasjonelle og affektive) Allmennhetens oppfatninger har stor betydning for beslutningstaking Årsak: Unngå at transportselskaper får et dårlig rykte i markedet og økonomiske tap 13
2. Hvordan er relasjonen mellom risikopersepsjon og bruk av transportmidler (offentlige versus private)? 2,00 Cluster 3 Cluster 2 Cluster 1 1,50 Cluster 1: Bilbrukere 1,00 Cluster 2: Mest private transportmidler, men også bruk av kollektive Value 0,50 Cluster 3: Mest bruk av kollektive transportmidler 0,00-0,50-1,00 14 Plane Train Bus Ferry Boat Tram Subway Car Motorb Transportation mode use Scooter Bike Pedest
Risikorelaterte forhold som kan ha betydning for bruk av transportmidler (offentlige versus private): Opplevd risiko relatert til bruk av transportmidler (sannsynlighet og konsekvens) Opplevd kontroll over transportmidlet (offentlig og private) Risikosensitivitet/ opplevd risiko relatert til andre risiko (f.eks. teknologisk betingede risikokilder, naturkatastrofer, kriminalitet, krig og terror) Uro og bekymring Tillit til myndighetenes risikohåndtering Sikkerhetsmotivasjon 15
16 Hva karakteriserer risikovurderingen i de tre gruppene transportbrukere? Predictor variables Use of private transportation More often F-values Egen sikkerhetsmotivasjon (hvormodes viktig manpublic oppfatter than private transportatiom More Less often than often than average, but more og uro og bekymring, skiller average gruppene often than public mest markant, transportation sikkerhet); sannsynlighet for å bli utsatt for kriminalitet; dvs. synes å ha størst betydning for hvilke transportmidler som brukes 1-1 Probability assessment public transportation 6.23 6.19 6.02 6.01*** 1-2 Probability assessment private transportation 4.54 4.41 4.43 3.97** 2-1 Severity of consequences public transportation 3.25 3.24 3.21 2.54 Noe overraksende var det statistisk signifikante (klare) 2-2 Severity of consequences private transportation 2.71 2.59 2.59 3.67 forskjeller mellom gruppene mht hvor sannsynlig de oppfattet transportulykker (både m offentlige og private transportmidler), men vurdering av hvor alvorlig konsekvensene om en ulykke skulle skje, var uten betydning 3-1 Worry public transportation 5.19 5.28 5.16 10.63*** 3-1 Worry private transportation 4.28 4.30 4.09 11.45*** 4-1 Perceived control public transportation 1.76 1.82 2.02 2.47 4-2 Perceived control private transportation 5.10 5.17 4.84 6.38*** 5-1 Probability assessment technological risks 4.43 4.46 4.31 11.80*** 5-2 Probability assessment health-related risks 2.49 2.57 2.55 5.41*** 5-3 Probability assessment - criminality 3.95 4.12 4.01 25.04*** Det kan tenkes at konklusjonene fra tidligere studier om 5-4 Probability assessment natural disasters 3.14 3.27 3.25 2.53 5-5 Probability betydningen assessment warav and terror konsekvensvurderinger 5.93 6.00 (Sjøberg 5.94 et 2.03al.) 6-1 Trust in authorities risk handling 4.17 4.28 4.39 8.03*** er misvisende eller uriktige om den blir generalisert til 7-1 Safety motivation 2.26 2.26 2.22 26.26*** transportbruk Wilks = 0.93, p <.001, * = p <.05, ** = p <.01, with gender, age and education as covariats, Bonferroni Post Hoc Correction tests showed sign. results primarily between cluster 3 and the two other clusters
17 3. Er det geografiske forskjeller i risiko og risikovurderinger (vegtrafikkulykker)?
Killed and seriously injured people, in private 4-wheeled motor vehicles r a t e p e r 1 0 0 0 0 0 p o p u l a t i o n 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2001 2002 2003 2004 Years Rural population Peri-urban population Urban population 18 Rate per 100,000 population* (sex and age adjusted) by area type, driving in sparsely populated area. Place of residence. Norway, 2001 2004 * Adjusted for decreasing percentage of missing during the period, with 4.6% missing place of residence as the baseline year 2004, applied for all years
4. Endringer i holdninger, risikoatferd og opplevd risiko over tid (2000, 2004, 2008) (a) Holdninger og atferd i trafikken (år 2000 og 2008) Alle holdningsdimensjoner (samlefaktorer) såvel som alle dimensjoner på selvrapportert risikoatferd hadde endret seg statistisk klart fra 2000 til 2008, d-verdier fra små til moderate: Endringer i risikoatferd: Endringene på samtlige sju dimensjoner (samlefaktorer) var i positiv retning (dvs. mindre rapportert risikoatferd i trafikken) Endriner i holdinger til traikksikkerhet Endringene på to av de i alt tre holdningsdimensjonene (samlefaktorene) var i positiv retning Kan trafikksikkerhetskampanjer gjennomført i denne perioden ha hatt en effekt på holdninger og atferd? 19
(b) Endringer i opplevd risiko (år 2004-2008) Sannsynlighetsestimater Fly 2.17 1.64 1.37 1.14 12.90***.42 Buss 3.51 2.75 1.42 1.40 16.68***.54 Egen bil 4.77 4.53 1.50 1.61 4.72***.15 Motorsykkel 5.37 5.38 1.34 1.45 -.25 -.01 Moped/ 5.16 5.18 1.38 1.47 -.48 -.01 4.88 5.58 1.31 1.88-13.23*** -.43 Antall alvorlige ulykker er redusert i samme periode og mange scooter Fotgjenger 4.19 3.81 1.62 1.70 7.02***.23 Konsekvensvurderinger Transportulykker Gjennomsn. SDble vurdert t somd statistisk Gjennomsn. klar SDmindre sannsynlige t d i Indikator 2008 sammeneliknet 2004 2008 2004 med 2008 2004 2004 2008 2004 2008 6.39 6.04 1.16 1.83 6.99***.23 Tog Konsekvense 2.81 1.88om 1.47 en 1.20 ulykke 21.21*** skulle.69 skje, ble vurdert som større i 2008 4.93 5.03 1.28 1.73-1.82 -.07 sammenliknet med 2004 4.37 4.71 1.16 1.52-7.52*** -.25 Ferge 2.81 2.08 1.40 1.22 17.05***.56 4.26 4.66 1.39 1.74-7.67*** -.25 Respondentene i 2008-utvalget var også mer bekymret og urolig for Båt 3.22 2.44 1.44 1.41 16.86***.55 4.62 4.90 1.32 1.79-5.39*** -.18 slike ulykker 4.25 5.44 1.24 1.47-26.58*** -.88 Kravet om at risikoreduserende tiltak må iverksette, økte i perioden 5.33 5.81 1.20 1.87-9.46*** -.31 holdnigs- og kampanjetiltak har fokusert på konsekvenser og affekt Sykkel 4.67 4.38 1.51 1.53 5.77***.19 relatert til ulykker Wilks =.63, p <.001. 4.01 5.02 1.47 1.68-19.48*** -.64 4.18 5.04 1.46 1.74-16.30*** -.54 Kan det være at informasjonskampanjer som er gjennomført i samme periode har hatt en effekt på vurderingene? 20
Mulige implikasjoner Positive endringer i sikkerhetsholdninger, atferd og opplevd risiko: Økt fokus på kampanjer og holdningspåvirkning som effektive virkemidler, samt på metoder for effektevauleringer Risikoforholdene er mest kritisk i rurale områder: Bør nullvisjonen revurderes? Eksperter har lavere prioritering av risikoreduserende tiltak: Bør ekspertenes rolle som premissleverandører gjennomgås? Eksperter oppfatter folk flest som irrasjonelt og irrelevant: Hvilke ekspertise trenger vi? Fremkommelighet, regularitet og tilgjengelighet er viktigere for valg av kollektive transportmidler enn sikkerhet: Bidrar mer vegutbygging til økt bruk av kollektiv transport? 21