INNHOLD: SIDE 1. Bakgrunn/ generelt. 3 1.1 Hva er en Boligsosial handlingsplan. 3 1.2 Brukere av planen. 3 1.3 Bakgrunn for planen. 3 1.4 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset. 4 1.5 Foreliggende planer og pågående planarbeider som berører boligsosialt arbeid. 4 2. Målsettinger, utfordringer, tiltak. 5 2.1 Målsettinger og strategier. 5 2.2 Kommunens målsettinger og strategier innenfor boligsosialt arbeid. 5 2.3 Tilgjengelige ressurser begrenser mulighetene. 5 2.4 Hovedutfordringer. 6 2.5 Tiltak. 6 2.5.1 Utbyggingstiltak. 6 2.5.2 Administrative og organisatoriske tiltak. 3. Kartlegginger/ fakta/ analyser m.v. 8 3.1 Hovedtrekkene i kartlegging av vanskeligstilte. 8 3.1.1 Registrerte husstander fordelt på målgruppe med utilfredsstillende bolig i 2007. 8 3.2 Folketall og folketallsframskrivninger. 8 3.3 Boligmasse. 9 3.3.1 Boligmasse og befolkning. 9 3.4 Kommunens boligmasse og tildelingeskriterier. 9 3.5 Organisering av det boligsosiale arbeidet. 10 3.6 Igangsatte og vedtatte arbeider. 10 3.7 Virksomhetenes behovsvurderinger. 11 3.8 Husbankens låne og støtteordninger. 11 4. Foreslåtte tiltak. 13 4.1 Utbyggingstiltak, beskrivelse av tiltak. 13 4.2 Administrative og organisatoriske tiltak, beskrivelse av tiltak. 13 2
1. GENERELT / BAKGRUNN 1.1 HVA ER EN En boligsosial handlingsplan er en plan som omhandler botiltak for de grupper av befolkningen som har vansker med å skaffe seg eller beholde en tilfredsstillende bolig på egen hånd. Kommunen har ansvaret for ulike grupper av innbyggerne, også m.h.t. å ivareta og sikre disse gruppene tilfredsstillende bolig og boforhold. Det er utarbeida eller er under utarbeidelse en rekke planer som skal ivareta ulike grupper, herunder også tilfredsstillende botilbud og forhold. Tiltak og tilbud for de enkelte gruppene blir i slike sammenhenger gjerne overlevert kommunens administrative og politiske apparat for videre behandling og oppfølging på en fragmentert måter. Kommunens boligsosiale handlingsplan skal være en samla plan for alle grupper m.h.t tiltak som sikrer tilfredsstillende boforhold; bolig, tiltak som gir tilfredsstillende bolig m.h.t. funksjonalitet og / eller bistand som gjør det mulig å bo i egen bolig. 1.2 BRUKERE AV PLANEN Planen retter seg mot og skal brukes av: Kommunens politikere Kommunens administrative ledelse Husbanken Kommunens innbyggere. Planen skal også nyttes som del av annen planlegging i kommunen og skal nyttes av virksomheter og støtteenheter (medarbeidere) som har eller vil få oppgaver knyttet til bolig- og tomteforsyning generelt og innenfor boligsosialt arbeid spesielt. 1.3 BAKGRUNN FOR PLANEN Et overordna mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Kommunen har også ansvar for å hjelpe vanskeligstilte med bolig, jfr. lov om sosiale tjenester, lov om kommune-helsetjenesten, div. rundskriv osv. Stortingsmelding 49 (1997/1998) Om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordret kommunene til å lage lokale handlingsplaner for bedre å kunne ivareta behov og lovpålagt ansvar. Stortingsmelding nr. 23 (2003/2004) Om boligpolitikk på vei mot egen bolig strategier for å forebygge og bekjempe bostedsløshet og Tiltaksplan mot fattigdom. Stortingsmelding 6 (2002-2003) gir også signaler og stiller krav til kommunenes boligsosiale arbeid. Husbanken har bl.a. som oppgave å gi kommunene faglig bistand m.v. Det har i den sammenheng vært gitt økonomisk bistand til kommunene for å utarbeide boligsosiale handlingsplaner. I 2002 vedtok Regionrådet for Midt-Troms å gå sammen om et prosjekt for utarbeidelse av 3
boligsosiale handlingsplaner. Tilskudd fra Husbanken ble innvilget og prosjektleder tilsatt. Foreliggende planforslag er ei videreføring og sluttføring av dette arbeidet. 1.4 PLANOMFANG OG HVILKE BEHOV PLANEN FOKUSERER PÅ ER BEGRENSET. I 2007 ble det foretatt kartlegging av hustander/ personer med utilfredsstillende boforhold. Denne kartleggingen er lagt til grunn for utarbeidelse av planen. Det samme er oversikter og kunnskaper ulike virksomheter og medarbeidere i virksomhetene besitter og som er innhentet i tilknytning til planarbeidet. En person med utilfredsstillende boforhold er en person som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig tilpasset bolig eller tilstrekkelig bistand til å kunne fungere optimalt ut fra sine muligheter i egen eller leid bolig. Kartleggingen i 2007 fokuserer primært på personer med særlige bolig og bistandsbehov. Bistandsbehov i forhold til lovpålagte rettigheter ut over kommunenes ansvar for å gi et boligtilbud til de som har behov for dette er ikke berørt i planen 1.5 FORELIGGENDE PLANER OG PÅGÅENDE PLANARBEIDER SOM BERØRER NS ENGASJEMENT M.H.T. BOLIG- SOSIALT ARBEID Kommunen har utarbeidet og har under utarbeidelse flere planer som berører boligsosialt arbeid, og som beskriver behovet til de forskjellige grupper: Pleie- og omsorgsplan er under utarbeidelse og vil fremme forslag til hensiktsmessig antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger i forhold til antall eldre over 80 år i kommende år. Psykiatriplan 2007-1010 Rehabiliteringsplan er under evaluering. Ruspolitisk handlingsplan. I tillegg har kommunen. Kommuneplanens overordna tekstdel. Kommuneplanens arealdel som er under utarbeidelse. 4
2. MÅLSETTINGER, UTFORDRINGER OG TILTAK. 2.1 MÅLSETTINGER OG STRATEGIER Målsettinger og strategier for gjennomføring av disse i en sektor eller virksomhetsplan, vil i et plansystem som fungerer fragmentert og hvor tiltak i de ulike planene kommunen har ikke ses i sammenheng før de prioriteres inn i, eller ofte også ut i økonomiplanen, gjerne framstå som gode ønsker. Hovedmålet i norsk boligpolitikk er: Alle skal kunne bo godt og trygt. For kommunen er det sentralt at innbyggerne skal ha Gode levekår, bygd på kvalitet, trygghet, trivsel Bolig er et sentralt fundament i menneskers livskvalitet 2.2 NS MÅLSETTINGER OG STRATEGIER INNENFOR BOLIGSOSIALT ARBEID Kommunen skal bistå med og bidra til at alle som ønsker det skal kunne eie eller leie en tilfredsstillende bolig Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte) grupper. Økt informasjon om kommunens og Husbankens virkemidler Samordnet kommunal rådgivningstjeneste for vanskeligstilte, 2.3 TILGJENGELIGE RESSURSER BEGRENSER MULIGHETENE Å bistå vanskeligstilte grupper m.h.t. å skaffe en tilfredsstillende bosituasjon kan være vanskelig fordi Kommunens økonomiske ressurser er begrenset Kommunens muligheter til ytterligere låneopptak er begrenset Ikkekommunale (Husbankens) virkemidler er begrenset Kommunens personellmessige ressurser til å bistå er begrenset. Planens målsettinger framstår i stor grad som vilje (til) mål, mens mulighetene til å realisere disse er begrenset. Det bør derfor også fokuseres på evne-mål, altså målsettinger relatert til hva som kan oppfattes som realistisk å gjennomføre. Gjennom plandokumentet skal først og fremst behovet for å drive boligsosialt arbeid i kommunen og å peke på hovedutfordringer i den sammenheng synliggjøres. I stedet for å utarbeide en svært konkret handlingsplan med mange tiltak vil vi i planen foreslå de mest presserende tiltakene som må iverksettes og som derfor bør prioriteres høyt også i sammenheng med fellesprioriteringer i langtidsbudsjett m.v. Det pekes også på organisatoriske og bemanningsmessige forhold som kan bidra til å styrke kommunens engasjement og initiativ innenfor boligsosialt samarbeid framover, men uten at dette gjøres gjennom konkrete forslag. Dette er endringer som må bearbeides og følges opp videre etter at planen er vedtatt. 5
2.4 HOVEDUTFORDRINGER Hovedutfordringene innenfor boligsosialt arbeid: Skaffe egnet og tilstrekkelig botilbud til vanskeligstilte grupper som har behov for dette Større fleksibilitet og bruk av kommunens leilighetsmasse m.h.t. innbyggere som har behov for bolig på sosiale vilkår. Å fange opp og bistå innbyggere som har behov for hjelp i forbindelse med tilpassing av boliger. Sørge for at boligsosiale kriterier legges til grunn i bolig- og tomtepolitikken generelt. Større grad av samordning av boligarbeidet i kommunen. Bakgrunnen for hovedutfordringene framgår av behovskartlegging, tallmateriale fra SSB, Husbanken og vurderinger fra kommunens egne virksomheter. 2.5 TILTAK Følgende tiltak foreslås: 2.5.1 Utbyggingstiltak: Bygging av samlokaliserte leiligheter for Rus/ psykiatri på Øverlieiendommen. Bygget skal inneholde 5 leiligheter med fellesareale og personaldel. Finansiering: Husbankens låne og støtteordninger Ansvarlig for gjennomføring: Byggforvaltning Ombygging/ oppgradering, bygg av flere leiligheter ved Andslimoen miljøarbeidertjeneste. Utvidet fellesareal og adskilt kontor ved Øvre Moen miljøarbeidertjeneste. Det er også behov for å bygge flere leiligheter. Ansvarlig for utredning: Tjenesten for funksjonshemmede. Når Krokbekkveien/BOA blir ledig, tenkes gjenbruk av bygget i forhold til funksjonshemmede/ unge funksjonshemmede. Ansvarlig for utredning: Tjenesten for funksjonshemmede Bygging av to småhus for enslige vanskeligstilte på Øverli: Finansiering: Husbankens låne og støtteordning. Ansvarlig for oppfølging: NAV i samarbeid med psykiatritjenesten. 2.5.2 Administrative og organisatoriske tiltak: Videreføre prosjektet med 2 miljøterapeuter som jobber med personer som har problemer m.h.t bosituasjon og boforhold. Finansiering. Prosjektmidler ut 2009. Ansvarlig for oppfølging: NAV. Utrede behovet for sykehjemsplasser og omsorgboliger med heldøgnbemanning: Ansvarlig: Pleie- og omsorgsledere. Vaktmesterordning for vedlikehold av kommunens boliger. Ansvarlig for gjennomføring: Byggforvaltning. 6
Utarbeide kriterier for leie av kommunale boliger. Ansvarlig: Strategisk ledelse i samarbeid med Boligkontoret. Systematisk kartlegging i forhold til behov og brukernes egne ønsker i forhold til om det skal tenkes samlokaliserte boliger, bofellesskapsløsninger, baseleilighet. Skal brukere bygge selv, og kommunen eie egen andel i forhold til personalrom/kontor? Hva finnes i dag av kommunale bygg som kan brukes til slike formål, dette spesielt i forhold til gruppen psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmede. Et slikt tiltak forelåes prosjektorganisert og at det søkes prosjektmidler fra Husbanken: Ansvarlig: Strategisk ledelse i samarbeid med NAV. Øke kommunens bistand og utvikle en aktiv informasjonstjeneste vedrørende husbankens låne og tilskuddsordninger. Kommunens internettside skal utvikles i denne sammenheng og det skal utarbeides en informasjonsbrosjyre. Ansvarlig for gjennomføring: Serviceavdelingen i samarbeid med Boligkontoret. Stille krav i reguleringsplaner om tomtetilbud og utbyggingsformer/ - tilbud som kan benyttes av vanskeligstilte grupper. Utbyggingsavtaler kan i den sammenheng vurderes brukt. Ansvarlig for gjennomføring: Byggforvaltning i samarbeid med Planutvalget. Boligsosial handlingsplan skal revurderes minimum hvert 4. år og minst en gang hver kommunestyreperiode. Ansvarlig: Miljø, areal og planavdeling. 7
3. KARTLEGGINGER, FAKTA, ANALYSER: 3.1 HOVEDTREKKENE I KARTLEGGING AV VANSKELIGSTILTE. I 2002/2003 ble det foretatt en omfattende kartlegging etter Husbankens opplegg av hustander/personer med utilfredsstillende boforhold. Kartleggingen viste da 66 hustander som omfattet 87 personer med utilfredsstillende boforhold I 2007 ble det gjennomført en ny kartlegging. der resultatene viste 19 hustander med utilfredsstillende boforhold. Dette omfattet 29 personer. Dette viser et langt lavere antall hustander enn i 2003. Det er nedgang i alle grupper unntatt gruppa andre funksjonshemninger og gruppa personer med psykiske lidelser hvor antallet hustander og personer er stabilt. Nedgangen skyldes i hovedsak at det er foretatt utbygginger og at det er satt fokus på det boligsosiale arbeidet. I planen er det fokusert på målgruppene som inngår i kartleggingen etter Husbankens opplegg i 2007. 3.1.1 Registrerte hustander fordelt på målgruppe med utilfredsstillende bolig i 2007 Målgruppe Antall husstand. Ant personer Pers under 18 år Økonomisk vanskeligstilt Bevegelseshemmede/ fysisk 2 6 funksjonshemmede 1. gangs etablert flyktning 2. gangs etablert flyktning Personer med psykiske 8 8 lidelser Psykisk utviklingshemmede 1 4 Rusmiddelbrukere 2 2 Sosialt vanskeligstilte 1 2 Andre funksjonshemmede 5 7 3.2.Folketall og folketallsframskrivninger. 2008 2010 2015 2020 20-29 år 963 904 969 954 30-39 år 868 762 662 727 40-49 år 879 906 883 731 50-59 år 850 931 865 876 60-69 år 673 703 774 787 70-79 år 439 463 504 597 80-90 år 272 265 258 272 Over 90 år 58 48 58 59 Folketallsframskrivninga er et av de mest nytta alternativene SSB har utarbeidet, og som også Husbanken legger til grunn i sin statistikkpakke. Andelen personer over 90 år er i 2008 58 personer for så å være stabilt i årene framover mot 2020. Det samme for aldersgruppen 80-90 år. Det vil komme en liten økning i aldersgruppen 60-69 og 70-79. I 8
disse aldersgruppene vil det ofte være behov for tilrettelegging av boligene i forhold til fysiske funksjonshemninger. Aldersgruppen 30-50 vil synke noe og det er denne aldersgruppen som er etablert og i arbeid. Øvrige aldergrupper ser ut til å forbli noenlunde stabil. 3.3 BOLIGMASSE 3.3.1 Boligmasse og befolkning Antall nye leiligheter og eneboliger som taes i bruk årlig varierer. Det meste bygges i området Bardufoss. Det er ikke spesielle forhold knyttet til befolkningssammensetting og boligmassen i Målselv En liten økning i gruppen 60-69 og 70-79 år tilsier at behovet for tilrettelagte boliger og utbedringer/ tilpasninger i eksisterende boligmasse for å ivareta bevegelseshemmede m.v vil øke de kommende år. Dette skyldes også at disse gruppene bor i de eldste boligene. Målselv kommune disponerer lite tomtearealer for sosial boligutbygging. De fleste regulerte boligfelt disponeres av private utbyggere. Det kan derfor synes som det er et behov for å stille krav i reguleringsplaner om tomtetilbud som kan benyttes av vanskeligstilte grupper. 3.4 NS BOLIGMASSE OG TILDELINGSKRITERIER. Målselv kommune har sykehjemsplasser, omsorgsboliger, leiligheter og hus som tildeles etter ulike kriterier. Øverbygd/Holt: Øverbygd eldresenter 15 plasser i eldresenteret 10 sykehjemsplasser 6 leiligheter Grindjordet 101: 4 to- roms leiligheter. 2 tilrettelagt for rullestol. Brannmovegen 9 og 11: 4 to- roms leiligheter 1 enebolig (presteboligen Bakkehaug: 2 to-roms leiligheter 1 enebolig (skal selges) 1 bolig er utleid til ambulansestasjon. Langtidsleie. Olsborg/Moen Målselv syke og aldershjem: 11 plasser i aldersavdeling 36 sykehjemsplasser Ekornlund: 2 ett-roms 7 to roms leiligheter Uhlen: 2 to- roms leiligheter tilrettelagt or rullestol Øvre Moen bofellesskap: 4 to-roms leiligheter tilrettelagt for rullestol Ekornvegen 11, 13 og 19: 6 tre-roms leiligheter tilrettelagt for rullestol 9
Øvrige boliger i området: 8 to-roms leiligheter 6 tre roms leiligheter 3 fire-roms leiligheter 1 enebolig (presteboligen) Andselv/Heggelia Andslimoen bofellesskap: 6 to-roms leiligher for funksjonshemmde. Fagerlia terasse borettslag 4 tre-roms leiligheter 2 to-roms leiligheter Alle tilrettelagt for funksjonshemmede. Livegen 14 5 to- roms leiligheter 2 leiligheter er tilrettelagt for rullestol. Krokbekkvegen 41 5 to-roms leiligheter 3 er tilrettelagt for rullestol. 1 må bygges om. Her mangler rampe. Øvrige boliger 2 to- roms leiligheter eldreboliger 7 to-roms leiligheter 6 tre- roms leiligheter 1 fire-roms leiligheter 3.5 ORGANISERING AV DET BOLIGSOSIALE ARBEIDET Flere instanser og virksomheter har oppgaver knytta til det boligsosiale arbeidet og behandler saker i denne sammenheng. Pleie- og omsorgstjenestens inntaksteam tildeler plass i sykehjem og aldersboliger etter søknad. Teamet har møter hver 14 dag. Tildeling i forhold til plasser i bofellesskap for funksjonshemmede foretas av eget tiltaksteam for funksjonshemmede. Frittstående boliger tildeles av boligkomiteen. Husbankens låne og støtteordninger saksbehandles av boligkontoret. Dagens organisering virker fragmentert og gir ikke en helhetlig oversikt i det boligsosiale arbeidet, verken i forhold til tildeling av boliger eller benyttelse av Husbankens låne- og støtteordninger. Det kan virke som det er behov for å vurdere om dagens organisering er hensiktsmessig. 3.6 IGANGSATTE OG VEDTATTE ARBEIDER. Rus psykiatri: Kommunestyrevedtak sak 62/2008 Rus psykiatriboliger prosjekteres på nytt og lånerammer utvides med inntil kr 1.100 000 Det er fattet vedtak om bygging av to småhus for enslige vanskeligstilte på Øverlieiendommen. 10
3.7 VIRKSOMHETENES BEHOVSVURDERINGER. Målselv kommune har utfordringer i forhold til Psykisk utviklingshemmede/ andre funksjonshemmede. Tjenesten vurderer at det er behov for å gjennomføre en systematisk kartlegging i forhold til behov og brukernes egne ønsker. Skal det tenkes samlokaliserte boliger, bofellesskapsløsninger, baseleilighet. Skal brukere bygge selv, og kommunen eie egen andel i forhold til personalrom/ kontor? Det bør derfor kartlegges hva som finnes i dag av kommunale bygg som kan brukes til slike formål? Et forslag kan være om Krokbekkveien(BOA) kan benyttes ved ledighet. Kan det gjøres noe mer med flyktningboligene, kan de bygges mer sammen og få flere leiligheter? Kan det bygges flere leiligheter i tilknytning til Øvre Moen bofellesskap? Kommunen har flere barn og unge som skal etablere seg i løpet av de nærmeste årene. Alle vil trenge tett oppfølging av tjenester og tilrettelagte boliger, både på grunn av fysiske og mental funksjonshemning. For de øvrige grupper vurderes det at botilbudet er godt ivaretatt. Kommunen har pr i dag ikke bosatte flyktninger, men det skal etableres asylmottak som kan endre situasjonen 3.8 HUSBANKENS LÅNE OG STØTTEORDNINGER. Kommunens bruk av midler til videretildeling fra Husbanken. Husbankens startlån: Målselv kommune administrerer midler fra Husbanken til videre utlån i form av Startlån. Startlån kan benyttes til: Kjøp av bosted. Bygging av bosted Refinansiering av dyre bostedslån der hustanden har problem med lånegjelda. Utbedring/tilpassing av bosted for funksjonshemmede og eldre. Startlån er en behovsprøvd ordning og skal først og fremst gå til de som har problem med å få lån/topplån i private banker, eller kan dokumentere behov for billigere lån. Ordinært vedlikehold blir det normalt ikke gitt lån til uten at det er knyttet opp mot utbedring. Lånet blir utbetalt når arbeidet er gjort. Målselv kommune har i gjennomsnitt innvilget 7 startlån pr år. I 2007 var det 6. De fleste lånene har vært benyttet til kjøp av bolig. Bostøtte: Bostøtte er en stønadsordning administrert av Husbanken/kommunen med det formål å medvirke til at eldre, uføre og barnefamilier med svak økonomi skal kunne kjøpe eller bli boende i en god og formålstjenelig bolig. Bostøtte er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgifter og husstandens samla inntekter. Det blir stilt krav til både husstanden og boligen. I Målselv mottok 133 hustander bostøtte i 2007. Boligtilskudd: Boligtilskudd er en streng behovsprøvd ordning til særlig vanskeligstilte hustander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Etableringstilskudd: Det kan søkes tilskudd ved kjøp av ny eller brukt bolig. Alle eieformer, som eneboliger, selveier, borettslag og lignende inngår i ordningen. Etableringstilskudd gis en gang. Ordningen er strengt behovsprøvd og det ble innvilget 3 tilskudd i 2007. 11
Utbedring/tilpasning av egen bolig: Utbedringstilskudd kan benyttes til helt eller delvis dekning av utgifter til spesialtilpasning eller mindre utbedringer av boligen, der husstanden har medlemmer som er funksjonshemmet, har bevegelsesvansker, er sosialt vanskeligstilt eller er over 60 år. Kommunen har mottatt 18 søknader i 2007. Prosjektering: I forbindelse med tilpasning/utbedring av boligen kan det gies tilskudd til dekning av utgifter i forbindelse med prosjektering av nødvendige endringer av boligen. Tilskuddet til faglig bistand, for eks fra arkitekt, er beløpsbegrenset. Omfanget av boligbygging og behovet for bistand i tilknytning til ulike låne og støtteordninger er relativt stort. Bistanden ovenfor utbyggerne og for hustander som har behov for veiledning i den sammenheng bør derfor ivaretaes på en god og hensiktsmessig måte. 12
4. FORESLÅTTE TILTAK: 4.1 Utbyggingstiltak Beskrivelse av tiltak: Bygging av samlokaliserte leiligheter for Rus/ Det er fattet vedtak om bygging av psykiatri på Øverlieiendommen. Bygget skal samlokaliserte boliger for Rus/psykiatri på inneholde 5 leiligheter med fellesareale og Øverlieiendommen. Det er søkt og innvilget personaldel. Finansiering: Husbankens låne og tilskudd fra Husbanken. Tilskuddet er tildelt for 2008 og på grunn av at arbeidet ikke er støtteordninger. kommet i gang er det viktig å søke å få Ansvarlig for gjennomføring: tilskuddet overført til 2009. Byggforvaltning. I forhold til brukernes bistandsbehov vurderes det bemanning som tilsvarer en årlig driftskostnad på ca kr 5.495200,- Det er beregnet tilskudd fra staten for særlig ressurskrevende brukere tilsvarende kr 2.793168,-. Ombygging/ oppgradering, bygg av flere leiligheter ved Andslimoen miljøarbeidertjeneste. Utvidet fellesareal og adskilt kontor ved Øvre Moen miljøarbeidertjeneste. Det er også behov for å bygge flere leiligheter. Ut fra kartlegging er det flere funksjonshemmede med boligbehov. De fleste har et døgnbasert bistandsbehov. Det bør derfor utredes om ombygging av bofellesskapet på Andslimoen kan være en hensiktsmessig løsning. Når Krokbekkveien/BOA blir ledig, tenkes gjenbruk av bygget i forhold til funksjonshemmede/ unge funksjonshemmede. Ansvarlig for utredning: Tjenesten for funksjonshemmede Bygging av to småhus for enslige vanskeligstilte på Øverlieiendommen. Finansiering: Husbankens låne og støtteordninger. Ansvarlig: NAV i samarbeid med psykiatritjenesten. 4.2 Administrative og organisatoriske tiltak: Beskrivelse av tiltak: Videreføre prosjektet med 2 miljøterapeuter som jobber med personer som har problemer m.h.t bosituasjon og boforhold. Finansiering: Prosjektmidler ut 2009. Ansvarlig for oppfølging: NAV Utrede behovet for sykehjemsplasser og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning. Ansvarlig: Pleie og omsorgsledere. I tillegg tenkes gjenbruk av Krokbekkveien i forhold til funksjonshemmede når dette bygget blir ledig. Det må også utredes om Husbankens låne og støtteordninger kan benyttes til ombygging av leilighetene. Det er fattet vedtak om bygging av to småhus. Arbeidet er ikke kommet i gang og finansieringen er ikke avklart. Det vil være mulighet for å søke tilskudd fra Husbanken til dette prosjektet. Kommunen er tildelt prosjektmidler til to miljøterapeuter som jobber opp mot personer med problemer i forhold til boforhold. Dette er forebyggende arbeid og det bør saksutredes om tiltaket skal videreføres etter at prosjektperioden er over. I følge folketallsfremskrivninger vil antall eldre over 80 år være stabilt fram til 2020. I følge normer vil kommunen ha behov for ca 85 plasser i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgnsbemanning i denne tidsperioden. Det er derfor behov for å utrede behovet i forhold til dagens tilgjengelige kapasitet. Dette forutsetter en godt utbygd hjemmetjeneste. 13
Vaktmesterordning for vedlikehold av kommunens boliger. Ansvarlig for utredning og gjennomføring: Byggforvaltning. Utarbeidelse av kriterier for leie av kommunale boliger. Ansvarlig: Strategisk ledelse i samarbeid med boligkontoret Systematisk kartlegging i forhold til boligbehov og brukernes egne ønsker. Dette spesielt for gruppen funksjonshemmede. Tiltaket forelåes prosjektorganisert og at det søkes prosjektmidler fra Husbanke: Ansvarlig for gjennomføring: Strategisk ledelse i samarbeid med NAV. Øke kommunens bistand og utvikle en aktiv informasjonstjeneste vedrørende husbankens låne og tilskuddsordninger. Kommunens internettside skal utvikles i denne sammenheng og det er behov for å utarbeide en enkel informasjonsbrosjyre Ansvarlig for gjennomføring: Serviceavdelingen i samarbeid med Boligkontoret. Stille krav i reguleringsplaner om tomtetilbud og utbyggingsformer/ - tilbud som kan benyttes av vanskeligstilte grupper. Utbyggingsavtaler kan i den sammenheng vurderes brukt. Ansvarlig for gjennomføring: Byggforvaltning i samarbeid med Planutvalget. Boligsosial handlingsplan skal rulleres ved behov, minimum hvert fjerde år og minst en I følge virksomhetenes vurderinger er det behov for en vaktmestertjeneste som ivaretar vedlikehold av kommunens boliger. Da vedlikeholdstjenesten er under omorganisering er det viktig at dette tas med i vurdering av oppgaver framover. Kommunen har kriterier for utleie av kommunale boliger, men kriteriene er ikke nedskrevet og vedtatt administrativt eller politisk. Det vurderes at dette er viktig for å forhindre ulike vurderinger i forhold til tildeling av boliger. I forhold til funksjonshemmede vurderes det behov for systematisk kartlegging i forhold til brukernes egne ønsker og behov. Bør det tenkes samlokaliserte boliger, bofellesskapsløsninger, baseleilighet. Skal brukere bygge selv, og kommunen eie egen andel i forhold til personalrom/ kontor? Det bør kartlegges hva som finnes i dag av kommunale bygg som kan brukes til slike formål, dette spesielt i forhold til gruppen psykisk utviklingshemmede og andre funksjonshemmede. Det kan være en mulighet å søke prosjektmidler fra Husbanken i forhold til et slikt prosjekt. I forhold til informasjon om Husbankens låneog støtteordninger er det utarbeidet informasjonsbrosjyre om bostøtteordningen. Det øvrige ordningene synes å være lite kjent både av kommunens tjenesteutøvere og befolkningen. Det kan derfor være hensiktsmessig å utvikle en aktiv informasjonstjeneste både i form av en enkel informasjonsbrosjyre og utvikling av kommunens internettside. Målselv kommune disponerer få tomtearealer som egner seg i forhold til boligsosial utbygging. Det meste av regulerte tomtetilbud disponeres av private utbyggere. Det kan derfor synes hensiktsmessig at kommunen stiller krav i reguleringsplaner og utbyggingsformer/ -tilbud som kan benyttes av vanskeligstilte. Utbyggingsavtaler kan vurderes benyttet. Det vil være hensiktsmessig å revurdere planen minst en gang hver 14
gang hver kommunestyreperiode. Ansvarlig: Miljø, areal og planavdelingen. kommunestyreperiode for å kartlegge endringer og ta hensiktsmessige grep i forhold til boligsosialt arbeid i kommunen på bakgrunn av folketall og samfunnsmessige endringer. 15