Retningslinjer for verdsettelse av privat tannlegevirksomhet ved kjøp og salg

Retningslinjer for verdsettelse av privat tannlegevirksomhet ved kjøp og salg Retningslinjene forutsettes anvendt hovedsakelig på tannlegevirksomhet som drives som enkeltpersonforetak. Verdsettelse av tannlegepraksis som er drevet i aksjeselskapsform kan også bygge på disse retningslinjer. Men det må da i tillegg foretas andre økonomiske vurderinger. Retningslinjene skal kunne benyttes både av selger og kjøper, selv om selger og kjøper vil foreta ulike vurderinger i utgangspunktet. For selger vil alternativ til salg være fortsatt drift eller nedleggelse av virksomheten uten vederlag. Kjøper må imidlertid vurdere mulighet for og risiko ved etablering av ny virksomhet, alternative inntektskilder som for eksempel ansettelsesforhold, eller leie av tannlegepraksis (assistenttannlege). Følgende momenter må vurderes ved salg og ved etablering av ny virksomhet: Alternative inntektskilder og etableringsformer. Ansettelse Kjøper må sammenligne inntekts- og arbeidsforholdene ved ansettelse i offentlig eller privat tannhelsetjeneste, med tilværelsen som selvstendig næringsdrivende. Leie av tannlegepraksis. Kjøper må undersøke mulighet for leie av tannlegepraksis og vurdere inntektsnivå ved denne form for tilknytning i forhold til å eie og drive engen tannlegevirksomhet. Nyetablering Nyetablering av egen virksomhet er et alternativ til kjøp. Dette krever en nøye analyse av markedsforholdene i området. I tillegg må en skaffe seg en oversikt over anskaffelseskostnadene ved investeringen og hva det vil koste å opparbeide egen pasientmasse. Foruten investeringskostnaden vil oppstartkostnadene dreier seg om annonsering, ansettelser, opplæring av ansatte og etablering av kontorfunksjon. Lønnsomhet. Man må også ta i betraktning redusert kontantstrøm i etableringsfasen i form av tapt inntekt. Derfor bør man danne seg en formening om hvor lang tid det vil ta før man får opparbeidet en virksomhet som genererer samme kontantoverskudd, som forventes det første året ved kjøp av tannlegepraksis. Sett opp en oversikt over årlige kontantoverskudd som forventes ved nyetablering av tannlegepraksis, og sammenlign disse med foreventet kontantoverskudd i selgers praksis. Dermed får man et inntrykk av tapt inntekt i etableringsfasen. I en oppstartsfase ved nyetablering er effektiviteten lav, og lønnsomheten mindre enn i en veldrevet praksis med erfaren tannlegesekretær. Dette vil også bidra til tapt fortjeneste i begynnelsen. 10 BTF-nytt

Geografisk lokalisasjon. Vurder tendensen vedrørende tilflytting og utflytting i området der næringsvirksomheten skal foregå. Rekrutteringsområde Nærhet til bedrifts- og industriområde med mulighet for pasienttilgang kartlegges. Tannlegetetthet Tannlegetettheten i området må bedømmes. Dersom tannlegedekningen er god, vil grunnlaget for å starte ny virksomhet fra bunnen av være redusert. Ved nyetablering vil en da i større grad være avhengig av å vinne pasienter fra andre tannleger. Dersom ventelistene hos tannlegene i området derimot er lange, vil mulighetene for rekruttering av nye pasienter være større. Disse forholdene vil påvirke verdsettelsen av goodwill. Jo lettere det vil være å få tilgang til nye pasienter ved nyetablering, desto lavere vil verdien av goodwill være. Lojalitet Undersøkelser viser at pasienter er veldig lojale i sitt kundeforhold til sin tannlege, og kundekretsen for tannlegene er stabil over tid. Graden av personavhengighet mellom selgende tannlege og pasientene som tilhører praksisen må vurderes og ses i forhold til risiko for pasientlekkasje dersom selgende tannlege skal ha fortsatt drift. Kundeporteføljen pasientene Omsetningen i tannlegepraksisen vil gi et inntrykk av hvor stor kundeporteføljen er, eller sagt på en annen måte hvor mange pasienter som behandles potensielt i praksisen. Kundene består av pasienter som innkalles jevnlig, recallpasienter, og pasienter som oppsøker tannlegen sporadisk etter eget behandlingsbehov. Begge kategoriene bidrar til omsetningen, men inntektsbidraget fra recallpasientene bør veie tyngst når en beregner verdien av kundeporteføljen. Følgende forhold må derfor kartlegges: Antall pasienter totalt i kartoteket. Antall recallpasienter. Alderssammensetningen blant pasientene. Hvilken befolkningskategori pasientene tilhører, og om visse grupper er dominerende, for eksempel studenter, pasienter med behov for støtte fra offentlige midler eller grupper med stor betalingsevne. Prisnivået på produktene og timesatsen. Fremtidsplaner Fremtidsplanene til selgende tannlege vil påvirke prisen på goodwill og på utformingen av kontrakten. Selger har følgende valg: Videre drift som eier i samme praksis. Videre drift som leiende tannlege i solgte praksis. Videre drifts i annet område. Opphør av næringsvirksomhet Dersom selger velger fortsatt drift i samme praksis, ved å selge en del av sin eksisterende virksomhet, vil risikoen for tap av pasienter for kjøper være liten, under forutsetning at det er nok pasienter til kjøper og selger. Goodwill til selger har dermed en sterkere verdi. Dersom selger velger fortsatt drift, flytter og etablerer ny virksomhet i rimelig avstand fra tannlegepraksisen som selges, må kjøper sikre seg slik at goodwill blir korrekt priset over tid. Man må ta standpunkt til hvor lenge den kjøpte goodwillen, representert ved kundeporteføljen (pasientene) varer. Vanligvis regner man med at goodwill varer i opp til fem år. Kundeporteføljen må da overvåkes over et tidsintervall, for eksempel 3 år. Etter dette tidspunkt verdsettes goodwill på nytt, ved at en tar hensyn til de pasientene som har lekket over til selgende tannlege i denne perioden. Verdien av denne goodwill må komme til fratrekk i den endelige kjøpesummen. Hvis selger opphører i næring og slutter som tannlege, sitter kjøper igjen med alminnelig markedsrisiko i forhold til øvrige tannleger i samme distrikt. Selger har da solgt et ferdig produkt, og det er opp til kjøper å ta vare på kundeporteføljen. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 11

Verdivurdering av en tannlegevirksomhet vil i hovedsak bestå av følgende tre oppgaver: I ) Verdsettelse av påvisbare eiendeler. II ) Verdsettelse av goodwill. III) Verdsettelse av avtaler og andre ikkematerielle merverdier/mindreverdier I) Verdsettelse av påvisbare eiendeler 1) Fysiske eiendeler. a) Anleggsmidler Dette gjelder anleggsmidler som for eksempel driftsmidler, utstyr, instrumenter, dataprogrammer, inventar, elektrisk anlegg, andre byggtekniske anlegg. m.m. Disse anleggsmidlene er hovedsakelig avskrivbare, og gir rett til skattefradrag over tid. Vanligvis vil det ta mellom ti og femten år før en investering i tannlegepraksis er avskrevet. b) Omløpsmidler Eiendeler som ikke er ment til varig eie, men som forbrukes i løpet av et år, betegnes som omløpsmidler. Varelager er omløpsmiddel som må spesifiseres og verdsettes når en tannlegepraksis skal selges. Det må foretas en varelagertelling av varer og materiell som blir brukt som råvarer eller ferdigvarer og solgt videre. Varelager består som oftest av fyllingsmateriale, bor, endodontivarer, varer til kjeveortopedisk behandling, engangsutstyr m.m. Kontorrekvisita, vaskemidler, toalettvarer holdes utenfor. 2) Andre immaterielle eiendeler. Eiendeler som ikke har fysisk karakter kalles immaterielle eiendeler. Eiendeler av denne type vedrører rettigheter som er kjøpt eller opparbeidet, for eksempel goodwill, varemerker, forretningsnavn, lisenser, eller patenter. Med unntak av goodwill, er disse eiendelene ikke avskrivbare og vil således ikke være fradragsberettiget skattemessig. Dersom en eiendel skal betraktes som annen immateriell eiendel, må den være identifiserbar, kontrollerbar og gi fremtidige økonomiske fordeler. Kompetanse hos ansatte og kundeportefølje er forhold som kan gi grunnlag for fremtidig økonomiske fordeler. Men i fravær av juridisk beskyttelse gjennom avtaler, vil foretaket likevel ikke ha tilstrekkelig kontroll over slike verdier til å tilfredsstille definisjonen av andre påvisbare immaterielle eiendeler. I en tannlegepraksis kan det dermed fastslås at det ikke er grunnlag for at kundeportefølje/ pasientmassen kommer inn under definisjonen til påvisbare immaterielle eiendeler, men inngår i verdien til goodwill. Videreføring av vel etablert forretningsnavn kan imidlertid komme i betraktning som en immateriell identifiserbar eiendel. Men verdien av forretningsnavnet er vanskelig å verdsette, og er sannsynligvis lav. Dersom kjøper fortsetter driften i praksisen under eget navn etter kjøpet, og ikke viderefører navnet til selger i firmanavnet, vil verdien av selgers navn være verdiløs for kjøper, og skal dermed ikke trekkes ut av kjøpesummen som identifiserbar eiendel. Taksering og verdsettelsesprosedyre.. De fysiske eiendelene vil bestå av: Flyttbart utstyr Fast anlegg. Flyttbart utstyr. Taksering av flyttbart utstyr kan verdsettes på grunnlag av: Markedsverdien Nedskrevet verdi på grunnlag av gjenværende økonomisk levetid til eiendelene. Markedsverdi. Dersom det eksisterer et marked for kjøp og salg av brukt tannlegeutstyr, kan brukte eiendeler verdsettes i forhold til hvilken verdi en ville få solgt dem for i dette markedet. En markedsaktør i dette markedet er dentaldepotene, som vet om og til hvilken pris de får solgt utstyr til. I mange områder eksisterer det ikke et slikt marked, og en må ta andre måter i bruk for å verdsette eiendelene. Nedskrevet verdi. 12 BTF-nytt

For å komme frem til nedskrevet verdi må en først bestemme den økonomiske levetiden til eiendelen. Den økonomiske levetiden er det antall år som en regner med utstyret kan benyttes og som det vil gi avkastning i. En tannlege-unit vil sannsynligvis ha en økonomisk levetid på 8-10 år. På salgstidspunktet må en fastslå hvor lang gjenværende levetid eiendelene har med utgangspunkt i når den er kjøpt. Under forutsetning av opphør i næring, vil verdien av utstyret for selger være restverdi av investeringskostnaden over gjenværende økonomisk levetid. Anskaffelseskostnaden til utstyret fordeles så over den totale antatte levetiden. Dersom en fordeler investeringen lineært med like stor avskrivningsverdi hvert år, vil en kunne beregne en tilnærmet nedskrevet verdi på driftsmiddelet til en hver tid. Man må imidlertid ta hensyn til at verdifallet relativt sett blir større etter hvert som årene går. Jo eldre utstyret blir dess større blir også vedlikeholdsutgiftene. Det er derfor mer korrekt å velge en progressiv nedskrivning av utstyret, der nedskrivningen er jevn i de første årene, og øker deretter over tid. Man bør også ta i betraktning hva det ville koste å gjenanskaffe utstyret, og hva man sparer i kostnader ved å kjøpe gammelt utstyr og benytte det over tid. Men her bør en altså ta hensyn til at det vil påløpe høyere vedlikeholdsutgifter på det gamle utstyret med tiden. Disse økte kostnadene vil redusere kontantoverskuddet i fremtiden. Ved å se på regnskapstallene for de siste tre årene, vil en få et inntrykk av utviklingen i kostnadsnivået til vedlikeholdet av utstyret. 2) Verdsettelse av goodwill Goodwill er en immateriell eiendel, men er ikke definert i skatteloven. I følge norsk regnskapsstander er goodwill en ikke-pengepost uten fysisk substans. Skattemessig definisjon av goodwill følger regnskapslovens regler, som definerer goodwill som differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. I følge Lignings-ABC er goodwill definert skattemessig som restverdi som forekommer når en trekker markedsverdien på alle identifiserbare eiendeler fra den samlede markedsverdi Goodwill kan avskrives skattemessig etter de vanlige saldoregler. Verdivurdering. Ved kjøp av tannlegevirksomhet kjøper man påvisbare eiendeler, samt et potensielt årlig kontantoverskudd, som i en tannlegepraksis vanligvis er representert ved goodwill. I tillegg overdras avtaler vedrørende leie av lokaler, leasing m.v. De påvisbare eiendelene blir verdsatt som nevnt over. Når en vurderer verdien av goodwill, bør en ta i betraktning både den verdi som nåværende eier har opparbeidet, og goodwill som potensielt kan opparbeides i fremtiden. Metoder Ved verdivurdering av goodwill brukes vanligvis følgende metoder: a) Bransjenorm. Der fastsettes verdien av virksomheten ved at en utenforstående kjøper er villig til å betale en prosent av årsomsetningen som vedelag for virksomheten. En slik verdsettelsesmetode forutsetter at det har eksistert et marked for salg over en del år, og at det utpeker seg en tendens. b) Avkastningsmetode Ved bruk av avkastningsmetode beregnes nåverdien av fremtidige kontantstrømmer som en virksomhet genererer. I denne beregningen er det lagt inn et ønsket avkastningskrav. De årlige kontantoverskuddet danner grunnlag for videre beregning av verdien på goodwill. NORMALRESULTATMETODEN Normalresultat En forenklet versjon av avkastningsmetoden som vanligvis benyttes er den såkalte normalresultatmetoden. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 13

I denne metode beregnes et normalt resultat, som er basert på historiske data, og som blir en tilnærming til fremtidige netto kontantoverskudd. Ved kjøp av tannlegevirksomhet drevet som enkeltpersonforetak forutsettes det at en ikke overtar gjeld fra selger. For å komme frem til et normalresultat tar en derfor utgangspunkt i driftsresultatet før finansposter i de siste tre årene. Driftsresultatet må først korrigeres for unormale inntekts- og kostnadsposter. Dernest må bokførte avskrivninger trekkes ut og erstattes med avskrivninger, som reflekterer nødvendige reinvesteringer for å kunne generere videre normalresultat. I neste omgang må det fastsettes en kalkulert normal eierlønn til tannlegen. Denne skal uttrykke hva det vil koste å få utført de oppgavene som eier utfører, med samme kvalitet. I følge skattedom fra 2000 i Moss byrett, skal det tillegges sosiale kostnader (arbeidsgiveravgift, yrkesskadeforsikring) til den angitte eierlønn. Normalresultatet for de tre siste årene må vektlegges ut fra den betydning de skal ha for de fremtidige kontantoverskuddene. Resultatene inflasjonsjusteres deretter opp til nåverdi. I neste omgang beregnes det gjennomsnittlige normalresultat av de korrigerte tre siste årene. Til slutt må en beregne avkastningen på den investerte egenkapital og trekke denne fra det gjennomsnittlige normalresultatet. Skatt Men i og med at renten avregnes etter skatt, bør en beregne også normalresultatet etter skatt. Skatt på normalresultat vil bestå av følgende elementer: Skatt på alminnelig inntekt ( 28%) Trygdeavgift, (10,7%) Toppskatt, (9% fra kr. 400 000,12% fra kr.650 000) Marganalskatten vil dermed utgjøre 50,7%. Beregning av normalresultat: Driftsresultat før finansposter, -/+ korreksjon av unormale poster + regnskapsførte avskrivninger - kalkulerte avskrivninger - kalkulert eierlønn - krav til avkastning av egenkapitalen (EK*avkastningskravet) = Normalresultat - skatt på normalresultat = Normalresultat etter skatt. Dette kontantoverskuddet er grunnlag for videre beregning av goodwill. Avkastningskrav. Avkastningskravet består vanligvis av en nominell risikofri rente og et risikotillegg. Som risikofri rente benyttes vanligvis en statsrente med et perspektiv på 2-3 år. Denne renten reflekterer forventet prisstigning og har ligget i gjennomsnitt på mellom 5-7 % over en tiårsperiode. Risikotillegget før skatt settes vanligvis til 7-8%. Avkastningskravet ligger da mellom 12-15 %. Siden en uttrykker kontantoverskuddet i dagen prisenivå, i faste priser, må inflasjonstillegget i avkastningskravet trekkes ut. Avkastningskravet blir da uttrykt ved realrenten. Realrenten er forenklet sagt den nominell renten minus inflasjonen. Dersom en forutsetter at inflasjonen utgjør 3%, vil avkastningskravet før skatt utgjøre 9-12%. Under forutsetning av at goodwillen varer i 5 år, får vi en multiplikator som ligger i området 3,5-3,9, avhengig av hvilket avkastningskrav som kreves. Det betyr at verdien av goodwill fremkommer når en multipliserer normalresultatet med 3,5 (eller mer). Forenklet modell for utregning av avkastningskarvet: Risikofri rente + risikotillegg = nominelt avkastningskrav - skatt på renten - fremtidig inflasjon = realavkastningskrav etter skatt. 14 BTF-nytt

Realavkastningskravet multipliseres med egenkapitalen, som skal gi avkastning i virksomheten. III) VERDSETTELSE AV AVTALER OG IKKE- MATERIELLE MERVERDIER. Husleieavtale Husleieavtalen er vesentlig for verdsettelse av videre drift. En leieavtale bør ha et tidsperspektiv på 10 år eller mer. Dersom leieavtalen kan bli sagt opp innen fem år, vil dette medføre risiko for tap av pasienter og fremtidig kontantoverskudd. Selv om en forutsetter at goodwillen varer i opp til fem år, bør en i slike tilfeller ta hensyn til flyttekostnader som vil oppstå for kjøper. Finansiering via husleie. Ved etablering av tannlegepraksis blir kostnader til innredning og byggteknisk anlegg ofte finansiert over husleien. Finansieringen blir da enten foretatt av tannlege eller huseier. Tannlegen finansierer I dette tilfellet påtar tannlegen seg investeringskostnadene, men utgiftene blir kompensert fra huseiers side ved lavere husleie over en bestemt tidsperiode. Etter denne perioden økes leien til avtalt fremtidig husleie. Dersom denne perioden ikke er utløpt ved salg av praksisen bør en korrigere husleiekostnadene i normalresultatet for høyere leiekostnader. Kjøpesummen er ofte en terminleie, som oftest det en betaler i leie for et kvartal. Det innebærer at man kan kjøpe utstyret etter tre år for en tolvtedel av anskaffelseskostnaden. Dersom en forutsetter at utstyret vil vare i 8 år, vil en således få tilgang til billig utstyr på kort sikt. Ved salg av tannlegepraksis, er det vanlig at kjøper overtar leasingavtalen. Tilgang til denne avtalen vil derfor ha en viss verdi, men det er ikke utviklet praksis for verdsettelse av slike fordeler ennå. Verdsettelsen vil være avhengig av resterende leietid og i hvor stor grad kjøper ønsker å benytte utstyret videre etter endt leieperiode. En fornuftig løsning kan være å beregne forskjellen mellom hva det vil koste å lease et nytt utstyr av samme type, og hvor stor avskrivningskostnadene vil være over en leasingperiode på tre år for et utstyr. Avskrivningskostnaden bør beregnes som en progressiv kostnad fra år 4 til og med år 6 i utstyrets økonomiske levetidsakse. Samarbeids- og leieavtaler med andre tannleger. I tannlegefellesskap der andre tannleger deltar i ulike tilknytningsformer, bør verdien av dette forholdet vurderes med hensyn til: Fordeler ved faglig felleskap. Mulighet for tilgang til pasienter på grunnlag av andre tannlegers gode posisjon i markedet. Fordeler ved tilgang til fungerende organisasjon og kontorfunksjon. Ulemper ved tett konkurranseforhold. Huseier finansierer Når huseier finansierer investeringene vil dette gjenspeiles i husleiens størrelse i fremtidige leieforhold. Leasingavtaler Utstyr som benyttes i tannlegepraksis kan enten kjøpes eller leases (leies). Dersom man leaser utstyr, eier man det følgelig ikke, og utstyret kan heller ikke verdsettes som eiendel. En leasingavtale kan imidlertid ha en viss verdi, fordi man som oftest får tilbud om å kjøpe utstyret ved endt leieperiode, som vanligvis går over tre år. Medlemsblad for Bergen Tannlegeforening 15