GLOPPEN KOMMUNE ELDRERÅDET HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 28.02.2013 Møtetid: Kl. 13:00 16:00 Møtestad: Heradshuset Saksnr.: 001/13-005/13 Desse medlemmene møtte: Olav Moritsgård Karoline Råd Sigrunn Lundestad Arnfinn Ommedal Hans Myklebust Kristin Sandal Arnfinn Brekke Parti Sp Krf Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Ugilde Sak i forv.lova Følgjande varamedl. møtte Olav Moritsgård Sekretariatsjef Jan Kåre Fure Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Sak 5/13 Orientering: Sjå sak 2/13 og 3/13! Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Underskrifter: Kristin Sandal var ikkje med på orienteringssakene Olav Moritsgård Side 1
SAKLISTE Sak nr. Sakstittel 001/13 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 002/13 Referat- og orienteringssaker 003/13 Kvardagsrehabilitering - ei orientering 004/13 Årsmelding for 2012 - Gloppen eldreråd 005/13 Tilleggsinformasjon om ordninga med heimebesøk for eldre Side 2
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Eldrerådet 28.02.2013 001/13 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 13/523-1 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Møteboka frå eldrerådet sitt møte den 16. november 2012 blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber rådmannen om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: 1. Eldrerådet godkjenner møteboka frå sitt møte den 16. november 2012 2. Eldrerådet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 28. februar 2013. 28.02.2013 ELDRERÅDET 001/13 VEDTAK: 1. Eldrerådet godkjenner møteboka frå sitt møte den 16. november 2012 2. Eldrerådet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 28. februar 2013. Vedtaket var samrøystes. Side 3
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr. Eldrerådet 28.02.2013 002/13 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Referat- og orienteringssaker Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr.: 13/522 Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 13/1320 U 04.02.2013 Eldrerådet; Eva Kristin Rønnekleiv Orientering om nytt kontorlokale ved Løkjatunet 2 13/947 I 25.01.2013 Helse Førde Referat frå møte i brukarutvalet i Sogn og Fjordane 3 13/2301 N 19.02.2013 Ragnhild S. Eimhjellen Spørsmål til eldrerådet og rådet for funksjonshemma Tenk gjennom spørsmåla i notatet frå folkehelsekoordinatoren. Møtet startar med ei orientering om folkehelse. Orienteringssaker: Gjennomgang av sakene til hovudutvalsmøta den 5. mars. Sakene er ikkje klare når dette er skrive. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. 28.02.2013 ELDRERÅDET 002/13 VEDTAK: Det vart ikkje gjort vedtak i saka. Side 4
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Rådet for funksjonshemma 28.02.2013 003/13 Eldrerådet 28.02.2013 003/13 Administrasjonsutvalet 05.03.2013 003/13 Helse- og omsorgsutvalet 05.03.2013 003/13 Kultur- og miljøutvalet 05.03.2013 007/13 Oppvekstutvalet 05.03.2013 003/13 Teknisk og landbruksutvalet 05.03.2013 007/13 Avgjerd av: Det aktuelle råd/utval Saksbehandlar: Anita Eide Lothe Objekt: Arkiv: 233 H01 Arkivsaknr.: 12/1282-8 Kvardagsrehabilitering - ei orientering Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Dette er ei orientering om arbeidet med kvardagsrehabilitering i Gloppen. Kva er kvardagsrehabilitering? Kvardagsrehabilitering er rehabilitering og førebygging mens brukaren bur i eigen heim. Kjenneteikn ved kvardagsrehabilitering Innsats ved funksjonsfall Vurdering av rehabilitering før pleie Intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mista betydelig funksjon Skjer på brukarens arena, i heimen og nærmiljøet Tek utgangspunkt i det brukaren syns er viktig Vanlige kvardagsaktivitetar brukes i opptrening Har eit forebyggende perspektiv, vedlikeheld mestring av kvardagsaktivitetar. Gjenoppbygger brukarens kvardag Er i hovudsak eit tilbod for eldre, sjølv om det ikkje er definert nedre aldersgrense Er tverrfaglig Teamarbeid med felles definert målsetting og felles metodikk Er eit tidsavgrensa forløp med konkrete delmål Krev forankring i leiinga Metodisk arbeid i samsvar med samhandlingsreforma (Nils Erik Ness - ergoterapeutenes nestleder) Fredericia: suksess med kvardagsrehabilitering i Danmark Fredericiamodellen for kvardagsrehabilitering handlar om korleis fysiske, sosiale og kognitive evner kan opprettholdast og styrkast, slik at aldersbetinga funksjonsfall blir utsette. Side 5
Har dokumentert: Høgare livskvalitet for brukarane og behovet for pleie utsettes. Fornøgde ansatte og redusert sjukefråvær Fredericia har spart 13 milioner tilsvarende 13,9 % per bruker i heimetjenesten. Så langt i Fredericia ser ein desse effektane blant dei som har motteke kvardagsrehabiliterng: 45% av pasientane uten behov for hjelp 40% avsluttet med mindre hjelp 15% avsluttet med samme hjelp. Kvifor kvardagsrehabilitering? Dei framtidige utfordringane med mange eldre og forholdsvis færre yrkesaktive krev at vi arbeider annleis i framtida. Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011: «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» «Både de ansatte og de eldre er hele tiden på vippen. ( ) Det er mulig å vippe over til en aktiv hverdag, men også en fare for å vippe over i passivitet.» Kjersti Vik, 2012. Ansvar Tilstand GLOPPEN - Helse og omsorg GLOPPEN - Oppvekst GLOPPEN - NAV GLOPPEN Kultur GLOPPEN - Teknisk Normal livssituasjon Frisk, meistrer livet Frivillig sektor ein viktig aktør og medspelar Ansvar for eige liv Universell utforming Risikogruppe Rus, Aldersrelatert lidingar, Psykiatri, økonomi, Livsstilssjukdomar, sosiale skilnader. Frisklivssentral (rettleiing og tilbod om fysisk aktivitet) Førebyggjande arbeid Frisklivssentral (rettleiing og tilbod om ernæringskurs) Førebyggjande arbeid Frisklivssentral (rettleiing og tilbod om røykesluttkurs) Førebyggjande arbeid Førebyggjande arbeid Førebyggjande arbeid: Brøyting og strøing Tilgjenge for alle Treng behandling og/eller spesielle tiltak Ulike sjukdomar /skadar og lyte som gir redusert helse, nedsett funksjon og livskvalitet, i periodar eller livsvarig. Livslangt behov Behandling og tilrettelagte tilbod som kan gjere frisk eller skape meistring Kvardagsrehabilitering Heimetenester, Heildøgns pleie og omsorg, Vedlikehald Tilrettelagte tilbod som kan gjere frisk eller skape meistring Tilrettelagte tilbod som kan gjere frisk eller skape meistring Kulturell spaserstokk Kulturtilbod på dagtid Tverrfagleg og tverrsektorielt arbeid, koordinerte tenester Kulturtilbod i institusjon Side 6
Målgruppa for prosjektet 1. Vaksne og eldre som har «fall» i funksjon / har nedsett funksjonsevne og er nye søkjarar til ulike pleie og omsorgstenester 2. Pasientar som vert utskrevne frå sjukehus og sendt rett heim, der det blir teke kontakt med hjelpeapparatet med behov for heimetenester eller varige hjelpemidler 3. Pasientar som vert utskreve frå kommunen sin eigen rehabiliteringsavdeling, og treng kvardagsrehabilitering i eigen heim i ein overgangsfase. Den einskilde må ha motivasjon til å ville gjere noko med eige liv, for å vere med i prosjektet. «Eksklusjonskriterium» i prosjektet: Pasientar som er vurdert av kommunen til å trenge heildøgns omsorg og pleie Terminalt sjuke pasientar Pasientar med uttalt kognitiv svikt Pasientar som treng rehabilitering i institusjon. Organisering i Gloppen 50 % prosjektleiar 50 % ergoterapeut 25 % fysioterapeut 200 % heimetrenarar 25 % sjukepleiar. Det tverrfaglige prosjektteamet kartlegg pasientar som skal få kvardagsrehabilitering ved hjelp av ulike kartleggingsverktøy(copm, ulike testar) lagar plan for rehabiliteringa ut i frå pasienten sine mål følgjer opp planar, treningsopplegg, gjer vurderingar, dokumenterer, evaluerer held tverrfaglege møte planlegg opplæring/kurs. Ein planlegg at desse skal arbeide som eit team med felles oppmøte-plass og faste møte-punkt for planlegging og vurdering. Desse medarbeidarane vil ein rekruttere internt i kommunen. Kvardagsrehabilitering er ei teneste som ein søkjer på. Det er utarbeidd kriterium for kven som kan få tildelt denne tenesta. Målet er: brukarane som får tenesta, betrar funksjonsnivået slik at ein kan avslutte kommunal teneste eller redusere denne betraktelig betra livskvalitet for brukarar som vert sjølvstendige og kan bu i eigen heim utsetje behovet for ressurskrevjande kommunale tenester Dette betyr ikkje at ein ikkje lenger skal tildele tenester som heimeteneste og institusjonsopphald. Dette skal fortsatt vere behovsprøvd. Men det er eit mål at brukarane greier seg best mogleg, lengst mogleg som sjølvstendige og sjølvhjelpe menneske i eige liv. Det langsiktige målet med å jobbe med kvardagsrehabilitering: Ein skal i framtidig tenesteyting ha fokus på kvardagsmeistring. Dette inneber store endringar i kultur, måten ein jobbar på og tilnærming til ulike oppgåver. Side 7
Ei haldningsendring kan gje nye spørsmål og dermed nye svar: Ein får ulike svar dersom ein spør ein person «Kva treng du hjelp til?» i staden for «kva kan trenast og tilretteleggast for at du skal mestre det du ynskjer?» Kvardagsrehabilitering er å kome i gang med denne endringa. Gjennom denne prosjektperioden vil ein ha opplæring, inspirasjonssamlingar og erfaringsutveksling for tilsette i helse og omsorg. Dette håpar ein skal vere med på å gradvis endre haldning, tilnærming og metode i dagleg tenesteyting. Det krev òg endra forventningar blant innbyggarar i Gloppen kommune til eigen innsats og krav til tenester. Ein har difor ein viktig jobb å gjere i prosjektperioden med å formidle ut informasjon om kvardagsrehabilitering og kva forventningar ein har til innbyggarane i framtida. Det handlar om å ta tak i det som er viktig for den som treng hjelp frå kommunen, bruke nærmiljøet og vanlege kvardagsaktivitetar i opptreninga, samt kome tidlegare og intensivt på banen. Målet går frå å vere så lenge som mogeleg i eigen heim til så lenge som mogeleg aktiv i eige liv. Det er ofte små justeringar som skal til for å velje ei aktiv og helsefremmande løysning framfor eit passiviserande tiltak. Å unngå hjelpefeller og standardpakkar føreset daglege bevisste val frå personen sjølv og hjelpeapparatet. Ein ynskjer å styrke framtidas eldre, så dei i større grad blir i stand til å meistre eige tilvære. Den enkelte innbyggar skal halde fram med å vere uavhengig, sjølvhjelpt og aktiv deltakande i eige liv så lenge som råd. Det krev ei endring av tankesettet for å utvikle meistringskultur. Tverrfaglege team med kompetanse og interesse for rehabilitering som arbeider med kvardagsrehabilitering har vist seg å gi økonomisk gevinst samt meir tilfredse brukarar og medarbeidarar. Nils Erik Ness leiar i ergoterapiforbundet viser til denne vinn-vinn situasjonen i Danmark og Sverige. Denne orienteringa bygger på: Kürstein Kjellberg P, Ibsen R, Kjellberg J (2011) Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Viden og anbefalinger. Notat/Prosjekt 3333. September, Dansk Sundhedsinstitut Kan lastes ned fra Dansk Sundhedsinstitut http://dsi.dk/ Temanummer av Ergoterapeuten nr 1, 2012 Nettsidene til Norsk Ergoterapeutforbund: http://www.netf.no/netf/vimener/paavirkningsarbeid/hverdagsrehabilitering Vik, Kjersti (2012): Aktivitet og deltakelse for eldre. RÅDMANNEN SI TILRÅDING:.. tar orienteringa til vitande. 28.02.2013 ELDRERÅDET Side 8
003/13 VEDTAK: Eldrerådet ser positivt på arbeidet med kvardagsrehabilitering i Gloppen og meiner dette er eit godt og framtidsretta tiltak. Vedtaket var samrøystes. Side 9
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet 28.02.2013 004/13 Avgjerd av: Eldrerådet Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Objekt: Arkiv: Arkivsaknr.: 13/427-4 Årsmelding for 2012 - Gloppen eldreråd Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Etter 2-1 i eldrerådet sitt reglement skal det utarbeidast årsmelding for eldrerådet sitt arbeid. Årsmeldinga blir lagt fram for kommunestyret til orientering. Årsmelding for 2012 Samansetning For perioden 2012-2015 ser eldrerådet i Gloppen slik ut: Leiar Olav Moritsgård (Gloppen pensjonistlag) Nestleiar Karoline Råd (Breim pensjonistlag) Sigrunn Lundestad (Gloppen pensjonistlag) Hans Myklebust (Breim pensjonistlag) Arnfinn Ommedal (Hyen pensjonistlag) Arnfinn Brekke Leiar i helse- og omsorgsutvalet Kristin Sandal Leiar i kultur- og miljøutvalet Sekretær for eldrerådet er sekretariatsjef Jan Kåre Fure. Arbeidet i rådet I 2012 hadde eldrerådet sju møte, med til saman 28 saksnummer. Eldrerådet har m.a. gjeve uttale til desse sakene: - Nytt reglement for eldrerådet - Nye reglement for hovudutvala, formannskapet, kommunestyret og for saksbehandling i folkevalde organ - Bustadsosial handlingsplan - Samlokalisering av kommunen sine tenester i Hyen - Flytting til nye lokale av rehabiliteringstenesta og heimetenesta på Sandane - Ombygging av bufellesskapet på Byrkjelo - Årsbudsjettet for 2013 og økonomiplanen for 2013-2016 - Betalingssatsane i 2013. Eldrerådet har i 2012 hatt møte i bufelleskapa på Byrkjelo og i Hyen, og hatt omvising i lokala. Elles har rådet sine møte vore på heradshuset. Side 10
Eldrerådet ønskjer som vi sa i årsmeldinga for 2011 at saksdokumenta til dei politiske møta blir tidlegare framlagde slik at rådet får betre høve til å uttale seg i aktuelle saker, slik lova om eldreråd forutset. --- Rådmannen si vurdering: Framlegget til årsmelding er skriven på vegner av leiaren i eldrerådet, og det er hans utkast som blir lagt fram. LEIAREN I ELDRERÅDET SI TILRÅDING: Eldrerådet godkjenner leiaren sitt framlegg til årsmelding for 2012 slik denne går fram av saka. 28.02.2013 ELDRERÅDET 004/13 VEDTAK: Eldrerådet godkjenner leiaren sitt framlegg til årsmelding for 2012 slik denne går fram av saka. Vedtaket var samrøystes. Side 11
GLOPPEN KOMMUNE SAKSPAPIR SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Eldrerådet 28.02.2013 005/13 Helse- og omsorgsutvalet 05.03.2013 005/13 Avgjerd av: Helse- og omsorgsutvalet Saksbehandlar: Ragnhild S. Eimhjellen Objekt: Arkiv: F21 Arkivsaknr.: 12/483-3 Tilleggsinformasjon om ordninga med heimebesøk for eldre Ingen vedlegg. Bakgrunn for saka: Saka om heimebesøk for eldre kjem oppatt fordi Helse- og omsorgsutvalet i sak 026/12 gjorde dette vedtaket: Framlegg frå Arnfinn Brekke (Krf): Saka blir utsett til helse- og omsorgsutvalet har fått informasjon om innhaldet i «Trygge lokalsamfunn». Helse- og omsorgsutvalet ber også om at rådmanen innhentar opplysningar frå kommunar som har innført ordninga om innhaldet i heimebesøksordninga og kva ressursar dei brukar. 026/12 VEDTAK: Framlegget frå Arnfinn Brekke vart samrøystes vedteke. Saksutgreiing: Utviklingssentert for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland er i gang med eit forskingsog utviklingsprosjet for å få fram meir kunnskap om korleis ein i dag arbeider med førebyggande heimebesøk for eldre. Prosjektet starta våren 2012 og held fram i 3 år. Kommunane i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane vert i denne samanhengen kartlagde for å samle brukarerfaringar og utøvarerfaringar. Gloppen er ein av informantkommunane. Under følgjer informasjon om prosjektet: Forebyggende hjemmebesøk hos eldre Del 1 i prosjektet: Kartlegging av arbeidsmetodikk og utbredelse i forebyggende hjemmebesøk til eldre er nå fullført. Totalt 85 kommuner i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane har deltatt i spørreundersøkelsen knyttet til. Kartleggingen har foregått via telefonintervju, med svarprosent på 100%. Resultatet viser at det i 2011 er 16 kommuner som tilbyr hjemmebesøk til eldre; 22 kommuner planlegger igangsetting i nærmeste fremtid og 47 kommuner har ikke et slikt tilbud. Nærmere detaljer om funn vil bli publisert på USHT sin nettside når materialet er analysert. Side 12
Neste fase i prosjektet (del 2) blir å innhente brukererfaringer og utøvererfaringer i de kommuner som tilbyr forebyggende hjemmebesøk. Dette skal gjøres i løpet av vår og høst 2013.Det skal gjøres individuelle intervju og fokusgruppe intervjuer. Siktemålet er å forslå modeller for standardisering av tilbudet og skrive en idéhåndbok. Dette vil være siste (del 3) av prosjektet som avsluttes desember 2014. Prosjektsammendrag - Forebyggende hjemmebesøk for eldre i Vest En kort kartlegging i 2011 over utbredelse av forebyggende hjemmebesøk i deltakende fylker, tyder på at et klart mindretall av kommunene har igangsatt forebyggende hjemmebesøk til eldre. I de kommuner som gir et tilbud, gjennomføres hjemmebesøkene med svært ulik tilnærming og metodikk. Samarbeidspartnere /aktuelle kommuner: Et forsknings og utviklingsprosjekt som ledes av Utviklingssenter i Hordaland, men er et regionalt felles prosjekt i samarbeid med utviklingssentrene i Førde, Haugesund, Stavanger, og Senter for omsorgsforskning Vest. Hvert utviklingssenter har sin lokale prosjektmedarbeider. De skal i tett samarbeid med prosjektleder ha kontakt med sine nedslagsfelt Prosjektbeskrivelse: For å kunne danne grunnlag for forebyggende hjemmebesøk i årene som kommer, er det behov for å få mer kunnskap om hvordan man i dag arbeider med denne virksomheten i kommunene og hvilken betydning det har for målgruppen. Samhandlingsreformen vektlegger sterkt fokus på forebygging og helsefremmende arbeid Hovedhensikten med forebyggende hjemmebesøk er at besøkene skal bidra til bedre trygghet og helse for eldre. Forebyggende hjemmebesøk skal derfor bygge på erfaringer og forskningsbasert praksis. Det er et mål at flest mulig kommuner skal etablere ordninger med forebyggende hjemmebesøk. Det vil pågå handlinger innenfor flere delprosjekter samtidig. Kartlegging av arbeidsmetodikk og utbredelse i forebyggende hjemmebesøk i alle kommunene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Samle brukererfaringer og utøvererfaringer. (brukerintervju og fokusgruppeintervju) Erfaringsdeling på tvers av kommunene (erfaringskonferanser) Publisering av idéhåndbok Helsedirektoratet har også tildelt ekstra midler til USHT Hordaland for å utvide kartlegging av forebyggende hjemmebesøk til å omfatte alle landets kommuner. Prosjektperiode 3 år med start vår 2012. Prosjektleder ved USHT i Hordaland: Sønneve Teigen Økonomiske konsekvensar for kommunen: Dei økonomiske konsekvensarne av å iverksette ordninga med heimebesøk for eldre er ikkje utgreia verken på kort eller lang sikt. På kort sikt vil det krevje ressursar å gjennomføre ei slik ordning samstundes som siktemålet er ein førebyggande og dermed ressurssparande gevinst. Rådmannen si vurdering: I samsvar med saksutgreiinga då saka var oppe i utvalet 12.06.2012 og i påvente av eit betre kunnskapsgrunnlag rundt førebyggande heimebesøk til eldre, vurderer rådmannen saka slik at det ikkje er aktuelt å sette i gang med dette no. I tenesta må innsatsen konsentrerast rundt prosjektet Kvardagsrehabilitering som skal igangsettast no i vår. Side 13
RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Helse- og omsorgsutvalet avventar eit betre kunnskapsgrunnlag og metodikk for gjennomføring av førebyggande heimebesøk til eldre. Ut frå dette kan innføring av ordninga vurderast på nytt på eit seinare tidspunkt. 28.02.2013 ELDRERÅDET 005/13 VEDTAK: Eldrerådet meiner at saka om førebyggande heimebesøk bør vere ein del av kvardagsrehabiliteringa og at det vidare arbeidet med saka om heimebesøk må ha dette som utgangspunkt. Vedtaket var samrøystes. Side 14