Gjennomgang av innspill til bystrategi Drammen 2036: Medvirkningsprosessen januar februar 2012



Like dokumenter
BYSTRATEGI FOR DRAMMEN FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR REGIONALE MYNDIGHETER, 02. FEBRUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE

Drammen Fremtidsutstilling. Innspill fra besøkende

BYSTRATEGI FOR DRAMMEN FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR INNBYGGERNE, 30. JANUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE

BYSTRATEGI FOR DRAMMEN FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR NÆRINGSLIV OG STUDENTER, 31. JANUAR 2012 OPPSUMMERING

Andre innspill: (gule lapper)

Velkommen til frokostmøte!

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

SWOT-analyse. Slik gjør vi Lillestrøm mer attraktiv

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Rapport fra politisk arbeidsmøte

VENNESLA ARBEIDERPARTI PROGRAM FOR PERIODEN

Strategisk næringsplan Drammen kommune. Frokostseminar Øyvind Såtvedt

Storbyundersøkelse Næringslivets utfordringer

Kommuneplan for Moss 2030

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

VALGPROGRAM Kristiansund Arbeiderparti

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

Stjørdal Venstres Program for perioden

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Programutkast perioden Stem på Tysvær Høyre - så skjer det noe!

Folkemøte 24.november. Sammenstilling av gruppearbeid

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Melhus Arbeiderparti

Kommunal og moderniseringsdepartementet, Oslo

Fredrikstad mot 2030

Vitalisering av sentrum

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Lørenskog Senterparti Program for valgperioden

Partiprogram Sande KrF

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Viken fylkeskommune fra 2020

Saksbehandler: Kari Solberg Økland Arkivsaksnr.: 12/ Dato: *

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Kommuneplan for Moss 2030

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Drammen 2036 prosessen (1)

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Froland Sosialistiske Venstreparti Program

Nye Drammen - I støpeskjeen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Hovedmål 1: I Hemne vil vi legge til rette for at alle opplever god

BT magasinet 17. februar 2007

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Vadsø

Ungdomsskolene v/ elever på 10. trinn og elevrådene

Program Rygge Høyre

Med hjerte for Iveland Program for Iveland Høyre

Innbyggerundersøkelse Molde kommune. April 2009

innbyggere bosatt i tettstedet regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

SENTERPARTIET I sandnes

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Kommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september

Frihet Likhet Solidaritet

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: *

Innspill til Budsjett 2019 og Handlingsplan Fredag 8.juni 2018 kl 1330

[Skriv her] Siljan Senterparti kommuneprogram HELE SILJAN. sp.no/siljan

Programmet består av sju temaområder:

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Hva trenger vi i tillegg i Molde, for å ha behov for boligene vi bygger, muligheter og byutvikling. Planlegging for fremtiden 1

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

PROGRAM Grønne Lier med innhold!

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Ingen/liten global oppvarming: Ved å bidra til å nå det nasjonale målet om 30 % reduksjon av klimagasser innen 2020

Tiltaksplan for handel og servicenæringen i Drammen sentrum. Øvre Sund bru åpner i 2011, vurdering av bruk av gamle bybru pågår nå

Vedtatt i kommunestyret

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Ta kampen for et varmt samfunn

Bystyremedlem i 33 år Formannskapsmedlem i 29 år Gruppeleder for Høyre i 16 år Ordfører i Drammen 3. periode Tidligere ansatt i Høyre

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

Transkript:

Notat til bystyret Gjennomgang av innspill til bystrategi Drammen 2036: Medvirkningsprosessen januar februar 2012 I gruppeledermøte 12. november 2012 ble det etterlyst et referansedokument knyttet til oppfølging av innspillene som har fremkommet under de ulike medvirkningsprosessene. Formålet med dette notatet å svare opp denne bestillingen gjennom en samlet oversikt over de innspill som kom inn i forbindelse medvirkningsprosessen som foregikk i januar og februar 2012, samt i hvilken grad disse innspillene er ivaretatt i rådmannens utkast til bystrategi som ble første gangs behandlet av bystyret 23. oktober 2012. Det vises også til rapport fra medvirkningsprosessen, behandlet av bystyret 24. april 2012. De fleste innspillene til bystrategien kom i forbindelse med fremtidsverkstedene på Sunnland. Her har vi i tillegg tatt med innspill som kom inn på blogg og gjennom skriftlige innspill til kommunen. Innspillene fra fermtidsverkstedene gikk dels på styrker, svakheter, utfordringer og muligheter for Drammen, og dels strategier, mål og tiltak. Flere forslag ble gjentatt fra ulike forslagsstillere. Så langt som mulig er det forsøkt vurdert om innspillene er lagt til grunn for eller hensyntatt i rådmannens forslag til bystrategi. I de vedlagte tabellene/oversiktene er dette synliggjort med fargekoder: Grønn farge betyr at forslaget er lagt til grunn eller innarbeidet i forslaget til bystrategi Gul farge betyr at forslaget har en detaljeringsgrad som betyr at det hører hjemme på et annet plannivå Orange farge betyr at forslaget vurderes i forbindelse med arealdelen til kommuneplanen Rød farge betyr at innspillet ikke er innarbeidet eller lagt til grunn i forslaget fordi rådmannen ikke er enig premiss/vinkling/innhold. Dette notatet omhandler ikke innspill som kom inn i forbindelse med høringsprosessen 24. oktober tom 12. desember 2012. Disse innspillene vil bli gjennomgått i et eget notat. 1

BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 2013-2036 FREMTIDSVERKSTED MED REPRESENTANTER FOR NÆRINGSLIV OG STUDENTER, 31. JANUAR 2012 Her gjennomgås innspillene som kom på denne samlingen. Bakgrunnen for innspillene var en oppgave der deltagerne ble bedt om å lage en SWOT-analyse med styrker, svakheter, muligheter og trusler for Drammen. Innspillene ble gruppert med henholdsvis styrker/muligheter og svakhet/trusler. Siden det ikke er skilt klart mellom hva som for eksempel er en svakhet og en trussel, er det vanskelig å vurdere i hvilken grad innspillene er ivaretatt i utkastet til bystrategi. Det må derfor tas forbehold om at innspillene er forstått riktig i forhold til intensjonen, der dette ikke fremkommer eksplisitt. 2

Hvilke bedrifter/organisasjoner var representert? Akademiet vgs Drammen Drammen Næringslivsforening INTEROPTIK Optika AS Revisor Kollegiet AktivFot AS Drammen Operakor Kid Logistikk AS SBV-Technology Allegro Drammen Drammen pensjonistuniv Klassisk Gylne Snitt Sparebanken Øst Atea as Drammen Scener Lauritzen AS St. Joseph Medisinske Senter a-å grafisk design & reklame as Drammen videregående Marienlyst Eiendom AS Stiftelsen Guts BI Drammen Drammens Tidende Mediehuset Drammens Tidende Studentparliamentet i Buskerud BIS Drammen EB MIKKELSEN AS Studentrådet HiBu/HiT Drammen Bring Cargo AS Effectum Franchise Cosnulting Mikkelsen AS Studio Drammen Buskerud Fylkeskommune EiendomsMegler1 Buskerud Mork & Partners AS Teneo Data AS Vestfold Buskerud Næringsmegling AS Flying Pigs Consulting MSD Norge AS TESS DRAMMEN AS Byen Vår Drammen AS Fønix Kompetanse AS Nedre Buskerud boligbyggelag TIBE Bøhmer Entreprenør AS Godt Sagt AS NHO Buskerud Tibe Drammen Catapult Film Gulskogen senter Nofas AS TIBE PR Centrum Zoo Habberstad AS avd. Drammen NorgesEiendom AS Ticon AS Cibora Eiendom as Handelshøyskolen BI Oceansaver AS Union Eiendomsutvikling AS Condelica as Harald Lyche Holding AS Oktan reklamebyrå Vasshella AS COWI AS HiBu Oluf Kolbjørn Mortensen Visma Services Norge Deloitte HiTouch AS Papirbredden Innovasjon AS Aass Bryggeri As DNB Eiendom Husbanken pedagog til tjeneste Drammen havn Høgskolen i Buskerud Prosess-Styring AS Drammen idrettsråd Imjelt Rambøll Norge AS 3

Felles forutsetninger for alle fremtidsbildene Tømmer var byens start og vekst. Kan bli det på ny med pellets og grønn næring. Jernbane og flytog (walkability) Prioriterte innspill fra deltagerne sterk sider og muligheter Globus den internasjonale byen Inspiritus - opplevelsesbyen Høgskolen har ulike studieretninger som Ny og moderne Union bidrar til økt kunnskap på unike fagfelt Brygge m/bibliotek, (eks lysdesign) som kan være veldig leiligheter og uteliv lønnsomme for drammensområdet Ny og moderne Union Brygge m/bibliotek, leiligheter og uteliv Kan få et levende studentmiljø i Drammen (utvikling av studenthus, osv) samarbeid kommune, næringsliv Kan få et levende studentmiljø i Drammen (utvikling av studenthus, osv) Elven som hovedpulsåre Positivt selvbilde Jernbane og flytog (walkability) Iboende mulighet til å tenke "utenfor boksen" Gjøre ting annerledes Strategisk beliggenhet for studenter, jobb og bolig Beliggenhet, kort avstand: Gardermoen, Kongsberg, natur God beliggenhet i forhold til fritid og kulturtilbud Mangfoldig samfunn med mye kultur og aksept for hverandre Geografisk knutepunkt Politisk vilje og evne til gjennomføring av samarbeid kommune, næringsliv Positivt selvbilde Strategisk beliggenhet for studenter, jobb og bolig Beliggenhet, kort avstand: Gardermoen, Kongsberg, natur God beliggenhet i forhold til fritid og kulturtilbud Mangfoldig samfunn med mye kultur og aksept for hverandre Positiv utvikling i kulturtilbudene, opplevelse, kultur og uteliv Bruke byfornyelsen for å sikre et levende bysentrum Studentenes uutnyttede kapasitet til frivillig kulturleveranse Drammen har gode kulturtilbud Kollektivt knutepunkt Ledig posisjon (i forhold til Oslo) i forhold til å skape Friskus - helsebyen Utnytte kombinasjonen urban & natur (Naturbania) Vi har byliv, men også fin og nær natur Elva og elvepromenaden "Næringsklynge" AH i emning Nytt sykehus Marka innbyr til aktivitet, rekreasjon Papirbredden Innovasjon - helserelaterte virksomheter Satsing på utdanning og helse, fritid, friluft og idrettstilbud Bruke utvikling av nytt sykehus som motor i by- og næringsutvikling Drammen har muligheter til å bygge flere turstier 4

utviklingsprosjekter nasjonalt opplevelsessenter Synbar vilje til å satse Geografisk knutepunkt sentral beliggenhet og mobilt marked Ta med kunnskap fra Naturbania Politisk vilje og evne til gjennomføring av Opplevelsesbyen. prosessen utviklingsprosjekter Spiraltoppen i Drammen er en juvel. Her bør det bygges et opplevelsessenter som kan brukes hele året. Hotel, restauranter, og andre aktiviteter for store og små. Bygg en hurtigbane fra byen. Strategisk beliggenhet Boliger på Holmen (ref. nærhet til fjord) Drammen er kjent for kreativt miljø Godt omdømme Studentenes behov for nærhet til Utvikle signalbygg Investeringsvilje fra kommunens side næringsliv/arbeidsliv Knutepunkt mellom bil - båt - bane Tid til gode filmer, musikk og kultur gir avslappede, snille og kreative Drammensere. Dette gir igjen vekst Nærhet til marka Subsea Valley! Service næring er viktige aktører og gir viktige arbeidsplasser Positive holdninger Evne og vilje til å jobbe langsiktig Arealpotensiale (hvis kommunikasjon bedres) Drammensregion viktig - Sammen er man sterkere Studentenes globale tilnærming bl.a. som web-brukere Drammen har mulighet til å utvikle skole og utdanningstilbudet med høgskole og universitet Dyktige kunstnere og musikere inspirerer unge, vi må fremheve disse Kultur - liv Utvikle elven i større grad til restauranter God eldreomsorg Marka / Elva / Fjorden Flotte tur/fritidsmuligheter Tilgjengelig natur Naturnært Gode fritidstilbud Fritidstilbud for alle Nærhet til marka Sykehuset med Høgskolen 5

Beliggenhet, kommunikasjon (transport) Internasjonal befolkning Beliggenheten sentralt med tilknytning til jernbane, veinett, fjord og fly Drammen som Grand Junction i positiv forstand. Det store infrastrukturelle knutepunktet som kan tiltrekke seg kompetanse (er attraktivt som arbeidssted, opplevelses- og boområde) Flott sentrum, mange aktiviteter Sentrum med spennende butikker (mangfold) Areal, by/land Universitet med optimal lokalisering Drammen er kjent for sitt aktive kultur og arrangementsliv - også idrett. Kommunikasjon - vei, jernbane. By/land Sentralt plassert i regionen/østlandet, Drammen - et stort kjøpesenter Internasjonal befolkning / flerkulturell by Godt samarbeid offentlig, Næringsliv, Akademia/Utdanning Etablerer vitensenter Helse og Teknologi Den kompakte byen Kreativitet, internasjonalt og mangfold - skape nye opplevelser Nærhet til hovedstad er en fordel, samtidig som avstand er stor nok til å gjøre Drammen individuell og selvstendig Drammen kjent for "det gode liv" Det er en mulighet å rekruttere helsepersonell fra Østen som gis opplæring i helsefag og norsk. En viss % av de som utdanner seg skal jobbe delvis i sitt hjemland. Det er en alternativ måte å jobbe med u-hjelp. Vestre Viken, Drammen Kommune og Høgskolen i Buskerud. Det er et ønske at disse vil og kan samarbeide med bedrifter for å kunne skape en arena for helseinnovasjon. Gjøre Drammen til en by som ikke alle oppfatter som kjennetegnes av hjelpsomhet, trygghet og veiledning. Videreutvikle de store rekreasjonsområdene i Drammen. Gode barn og oppvekstvilkår trekker hele familier til byen. Barnefamilier vil helst slippe å pendle. Regionshovedstaden har kundegrunnlag for å igangsette utvikling av helsetilbudet. Dette gjelder også det som er 6

Langsiktig byplanlegging har ført til merkevaren "Se til Drammen" Fortetting i sentrum - levende sentrum Byen er preget av et internasjonalt frodig uteliv med et bredt utvalg av mat, musikk, gallerier, festivaler og underholdning næringsbasert. Satse på arbeidsplasser i helserelaterte bedrifter Byen har areal til å utvikle seg og vokse Drammen har et godt utdanningstilbud Flerkulturelt miljø/- befolkning gir uante muligheter: frigjør disse kreftene! Satse på forskning Kommunale boliger Bygge sykehus på Sundland. Ny Konnerudnedføring. Kreativitet: gi rom for det uvanlige og "provoserende" Viktig å satse på sykehus Flytoget - tilgjengelighet og geografisk beliggenhet Sentral beliggenhet 7 Spille på alle miljøer i byen og bydelene Drammen må satse på kunnskapsnæringer innenfor subsea, helse og IKT Knutepunkt samferdsel - også logistikk! Mellom Oslo og Kongsberg Mangfoldighet! Forskermiljøer gjør byen attraktiv og flytte til Knutepunkt i regionen Gryende høyskolemiljø Fjord, elv, marka, kort til fjell Satsing på logistikk - kjempestyrke for Drammen Multikulturelt felleskap Videreutvikle friluftsbegrepet, helse er økonomi regional rolle Gode botilbud til folk vi ønsker skal Mangfoldig næringsliv bosette seg i Drammen Levende sentrum med boliger, Næringsliv godt utviklet på noen områder Drammensmarka rett utenfor handel og servicetilbud eks.:elektro/subsea Forbedret omdømme Internasjonal by - mangfold sentralt, stor befolkning, infrastruktur Sentral beliggenhet i regionen Mye kunnskap Marka nær sentrum Godt omdømme Internasjonal befolkning Natur og urbant miljø nær

Godt borom Endringsvilje Mye å gjøre for både ungdom og voksne i sentrum Bredt tilbud av studieretninger slik at elever i Drammen kan utvikle seg og bli hva de vil Snakke om "Samvirke" ikke integrering Ikke hvile på laurbærene når det gjelder omdømme Omdømmeprosjektet må integreres i befolkningen, slik at alle blir stolte av byen Vi må utnytte bykjernen. Tilrettelegge for tilgjengelighet og akseptere bilbruk. Har hatt tydelig strategi Arbeidsplasser til hele befolkningen, ikek bare de med høy utdannelse Triple helix samarbeid - samarbeidsevne i store prosjekter Utdanning - universitet Mye potensiale i Drammen - Norges beste skole Triple helix kommunehelse - forskning - næringsliv Utdanningshovedstaden i Buskerud Gode, varierte jobbmuligheter Kunnskapsbyen Drammen Samarbeid mellom Næringsliv/ kommunen hverandre, lett tilgjengelig Godt bymiljø Stort mangfold innen idrett Næringsliv på internasjonalt nivå Vi har en bærekraftig enhet i samspillet natur, kultur, mennesker. Dette er grunnlaget for helse og helsefremmende vekst. Næringsliv med mange muligheter, nærhet til Oslo Vi har en helseutdanning som ønsker og arbeider for helse som "helhet" - hele mennesket: fysisk - psykisk - sosialt i en hel verden/ by. God helse for "kultur og natur" (kulturens helse - naturens helse) Bra turterreng, håndball/ forballag i eliten Nærhet til marka og fritidstilbud/ aktiviteter, kultur med mer Korte avstander - tilgjengelighet. Mulighet for fysisk tilrettelegging, eks. skolevei 8

Geografisk beliggenhet - del av "Stor-Oslo" Beliggenhet i Norge,fjord og fjell,sentrum og marka, i europa/verden, i forhold til Oslo 9 Sosiale tilbud fremmer trivsel og livskvalitet Personlig utvikling "Full service utdanning" med kvalitet Drammen har en unik kombinasjon av natur, sjø, by og land - inspirasjon til et aktivt og godt liv Byen kan gå fram som eksempel i miljøsaker Attraktiv - i vekst "moment nå" Drammen tilbyr innbyggere en "komplett døgnrytme" med et meningsfullt arbeidsliv og fritidstilbud med store variasjoner Kongsberg-Oslo - nærhet til studier Multikulturell by Foregangsby for innovasjon Befolkningsøkning forventet Knutepunkt vei, jernbane, havn Kabelbane fra Bragernes torv til marka; enklere forbindelser fra by til marka. Populært å bosette seg Kommunen god/best på å tiltrekke seg kompetanse og ressurser, næringsliv Drammens mangfoldige næringsliv som en integrert del av en mangfoldig region Skoler samarbeider med næringslivet Prioritere marka Spennende arbeidsplasser: nytt sykehus - universitet? Attraktivt sted å bo Drammenserne sitter ytterst på stolen! Helse cluster! knutepunkt Profesjonell utviklings-kompetanse som kan drive prosessene på tvers av bedrifter/næringer og sektorer. kompetanse variert næringsliv Det finnes potensial for koordinert utvikling av grunnskole, VGS og høgskole. Den internasjonale byen kan ta tak i hovedutfordringen som er multikulturell.

gode forankrete planprosesser kompakt by er "i siget" Drammen - et stort kjøpesenter Næringsliv i sentrum God infrastruktur Sentral beliggenhet på Østlandet Gode kommunikasjonsmuligheter (gods og person), knutepunkt Geografisk plassering sentralt på Østlandet Vi har bevist før: Næring og offentlig sammen - omdømmebygging Mangfoldig næringsliv og folk - stor tilflytningsmasse som er lett å forme, blanke ark Beliggenhet. Nærhet til alt, natur, elva og sjøen, logistikk (bil, båt, bane), Oslo/Gardermoen Kompetanse. Næringsliv, idrett, skole, kultur Partnerskap - også med frivillige Hvis ikke vi griper muligheten kan det ende i katastrofe. Det bør utvikles et språksenter i byen hvor det tilbys opplæring i flere språk også i samarbeide med de aktuelle landene. Utenlandske studenter skal også lære norsk. Språksenter som også tilbyr opplæring i språk til utenlanske arbeidstakere. Det er viktig å utvikle samarbeidet i regionen Satse på skole og utdanning Trygge barn gir mindre krim, kunnskap gir selvfølelse Satse på høyskole/universitet Fokusere på trygge oppvekstmiljø Viktig med høy kvalitet på skole. Både grunnskoler og høyere Godt samarbeid kommune-næringsliv Stor variasjon i yrkesliv og utdanning Internasjonal befolkning Kommunikasjons-knutepunkt Bra samspill næringsliv-kommune Høyskolemiljø i vekst 10

organisasjoner Innovasjonsmiljø mht aldersutfordringer Mangfoldig næringsliv Sentral beliggenhet og kommunikasjon Strategisk tenkning og gode prosesser Teknologibedrifter på "Vestaksen" (Oslo- Kongsberg) Høyskolemiljø i vekst Internasjonale og høyteknologiske bedrifter med nye produkter og løsninger. Vil forandre hverdagen positivt også utenfor landets grenser. Bo- og sosiale tilbud for studenter. Ønske om å begholde nyutdannede i Drammen. Tilhørighet Sikre kvalitet ved utdanning - skaper interesse utenfra og trygghet på seg selv og kvaliteten på utdannelsen Skoletilbudet - fra SFO til universitet Drammen ligger midt i sentrum av næringsklyngen. Subsea Valley, med høyteknologibedrifter i internasjonale næringer. World Calss som konkurransegrunnlag Flerkulturelt samfunn? Gode høyskoletilbud/ fremtidig universitet. Vi har lærere med god kompetanse - dvs. samspill av kunnskap, holdninger og ferdigheter slik at de kan lede egen og andres dannelse mot å bli den beste utgaven av seg selv. 11

Høyskolesenter og studentmiljø (som må videreutvikles) Stor andel flerkulturell befolkning Kunnskapsbyen Drammen, kjent langt utenfor byens grenser Drammen kjent som Norges kurs og konferanseby Samspill: næringsliv og utdanning Subsea Valley Internasjonalt næringsliv Et komplett studentmiljø flere studenttilbud/-finansiering Knutepunkt for kompetanse Internsjonal hightec Regionalt samarbeid, spesialisering Utvelgelse av kunnskap 12

Felles forutsetninger for alle fremtidsbildene Veinettet bla Konnerudnedføringen Økningen i biltrafikken, køer, få P- plasser "Manglende" kommune samarbeid, Lier, Hurum, Øvre og Nedre Eiker "Ghetto"- plassering, sosiale skiller i befolkningen Hvem skal innbyggerne være? Prioriterte innspill fra deltagerne svake sider og trusler Globus den internasjonale byen Inspiritus - opplevelsesbyen Studenthus, et samlingspunkt for Drammen er for nære Oslo studentene ifht. Studenter, bedrifter Frafall i videregående skole, er/blir sett på problem- ikke ressurs Regionsamarbeidet må styrkes - ikke svekkes I dag er det båndlagte arealer langs vannet - disse må erstattes/bygges ut med boliger for å bli mer attraktive Er mer fokus på luftige fremtidsbilder enn å legge forholdene til rette for dagens næringsutvikling Kamp mellom sentrum og kjøpesentrene Etterligning Passivitet i befolkningen Kultur-/fritidstilbud (for dårlig) Friskus - helsebyen Rekruttering i helsevesenet, behovet for helsetjenester øker, rekrutteringen er en utfordring Organiseringer/omorganiserin ger i helsevesenet Drammen taper kampen om regionsykehuset Høye sosiale utgifter (senter for oppvekst etc.) Manglende/svakt samarbeid mellom Vestre Viken, HiBu og Drammen kommune Lite areal tilrettelagt for næringsvirksomhet Offentlig krav mht bygg(støy/miljø), parkeringsplasser med mer. (TEC 10 - større og dyrere leiligheter Samarbeid, enighet med omliggende kommuner i regionen. Kommunegrenser for mange Manglende etterlevelse av fylkeskommunale og kommunale planer mht kjøpesenteretablering HiBU får ikke universitetsstatus Få etablerte fellesarenaer for studenter og næringslivet Kunnskapsdepartementets satsing på de "store" Studentbyene ved tildeling av studieplasser i landet Sykehuset flytter ut av Drammen 13 Tydeliggjøre trygghet og kvitte seg med kriminelle miljøer Investeringsvilje fra næringslivet og offentlig virksomhet Vil ha billigere kulturskole Innvolvering fra innbyggere og næringsliv For lavt fokus på helsefremmende tiltak fra kommunens side Beliggenheten til sykehuset Drop-out fra videregående skole Stort sykefravær Elven deler byen Nærhet til oslo med mange skoler, tilbud Tydeliggjøre trygghet og Sykehuset - Drammen må

og firmaer med høy kompetanse kvitte seg med kriminelle miljøer ikke la sjansen gå fra seg (lokalisering i Drammen) For moderne uten formål Gode vilkår for etablerene Investeringsvilje fra næringslivet og offentlig nedbygging av grønne rom (byen og marka) virksomhet Arealmangel For "slapp" byplan - Høyder / utnyttelse Vil ha billigere kulturskole "godt vant" "Det varme hjertet kjølner" Må forbedre eldreomsorgtilbudet Innvolvering fra innbyggere bygger ut for mye og næringsliv Avgjørende å få til et fortsatt regionsamarbeid også vs. Vestregionen Økt klasseskille "Buskerudbyen blir svada" Store "industrimotorer" som setter sitt preg på byen: Universitet, sykehus Alle prisene som byen har mottatt. Fare for å bli for selvgod! Nærhet til Oslo 14 Idrettsanlegg - Ishall, fotballhall 40X60, kunstisbaner i bydelene, balløkker Infrastrukturen mangler En rigid sentrumsplan (Boliger) Gjestfrihet og turisttilbud mangler Klarer ikke å sikre posisjonen som La asylsøkere jobbe stor by i Norge Samarbeid Fjordbyen (Lier/Drammen). EN kommune Fare for at de kreative og frivillige miljøene strupes ved for høye arealpriser og for lite areal til rådighet, eller blir overkjørt av næringer med større inntjening. Kreativitet er bruk og utvikling av kunnskap Universitet - hvordan skal studenter klare seg på boligmarkedet? Byen mangler historiske bygg og attraksjoner som tiltrekker turister, men heller ikke sterk turisttradisjon Byen er grei by og hyggelig for innbyggerne, men har ikke apell for turister og tilflyttere Mangler boligtomter Unge flytter ut! manglende botilbud det ble ikke noe nytt sykehus, diskusjonen pågår ennå!" Lite kurs- og konferansetilbud Trafikken i bybildet Større satsing på idrett

Arealplanlegging og utvikling bør skje rolig og gjennomtenkt uten å la seg rive med av økonomiske grunner eller av overivrige fremtidsvyer slik at miljøet blir balansert og rikholding og til bred inspirasjon. Ellers fare for identitetstap. En "fare" er å ikke våge helt nye veier og kanskje på tvers av hvordan man i dag ser for seg fremtiden. Det er lov å snu/stoppe i tide uten å tvinge igjennom en plan til for høy pris Økende trafikk på vei : inn i byen og inne i byen Lave tilskudd til bygging av studentboliger Kunnskapsdepartementets avvisninger på søknad om tilskudd til bygging av studentboliger Høye kostnader knyttet til bygging av universitetsbygg og studentboliger 5,8% dekningsgrad på studentboliger gir liten anledning til å rekkkruttere internasjonale studenter Taper kampen om å tiltrekke spennnende næringsliv/bedrifter Mangel på studentenes egne kulturarenaer Flerkulturelt fokus - hvordan nå frem? Manglende tilbud til ungdom/unge voksne for å bli i byen La asylsøkere jobbe Et dødt sentrum, p- avgiften?, Husleie for næring? Vanetenkning Universitet - hvordan skal studenter klare seg på boligmarkedet? En trussel at næringslivet blir innadvent og ikke tør å samarbeide. Det offentlige utviklingsmiljøet velger bort Drammen. Ikke flinke nok på samhandling mellom utdanning og næringsliv. dårlig på internasjonal befolkning/det flerkulturelle Politisk erkjennelse av ståsted - tiltrekker seg ikke næringsliv utenfor Drammen regional uenighet Kjenne sin besøkelsestid, befolkningen må bruke byen For lite aktiv befolkning trekkplaster, profiler, innsalg, attraktiviteter det internasjonale flerkulturelle miljøet knebles ressursene utnyttes ikke! ikke dristige nok sykehus flyttes ut 15

Lavt utdanningsnivå Lite lagt til rette for virkelig næringsaktivitet Videre utvikling av vei- og transporttilbudet mislykkes Soveby til Oslo Fare for utbygging av jordbruksarealer Vilje til etablering av næringsliv Redusert sentrumstilgang Kunne ha vært mer attraktiv Infrastruktur- utfordringer (IKT spesielt) Regionalt samarbeid - arealer Sentrumshandel Sosiale skiller; helse, uføre/trygd, kontra de med arbeid Lav boligbygging Kollektivtransport Befolkningsvekst "Kvalt" sentrumshandel Lang behandlingstid for regulering av nye områder For nære Oslo Nærheten til Oslo manglende integrering (- Malmø) dårlig på internasjonal befolkning/det flerkulturelle For sen utvikling og tilrettelegging av boområder by/land Mangler en hjørnesteinsbedrift som drar lasset Integrering Tilgjengelighet tilrettelegging næringsliv utdanning Må få på plass utvidet høyskoletilbud Silo? Ikke nok dialog og felles action Utdanning, drop out fra skole, skape attraktive utdanningsmuligheter - ikke bare akademisk Muligheter for alle barn - utdanning, aktiviteter (integrering) Ikke utvikling av utdanningsinstitusjoner De beste drar andre steder Dårlig regionalt samarbeid i utviklingsarbeid Passivitet Ikke-vekst i studieplasser Statlig drahjelp må til Drammen oppfattes ikke som regionssenter, press fra Kongsberg, Tønsberg, Horten, Sandefjord og Oslo Spesialisering, gjøre valg på satsingsområder / type bedrifter Mangelfullt studentmiljø 16

Lite tilgjengelig sentrum Politisk populisme stopper utviklingen Kongsberg-> ingeniør Kollektivtilbud/parkering Industritomter - tenke og beslutte mer regionalt Mangel på forutsigbarhet, og langsiktighet. Må ha tydelige rammebetingelser Bybane - kollektiv (?) Er markagrensa hellig? Utfordre denne - boligtomter Kommunegrenser - slå sammen små kommuner Geografiske begrensninger - areal Ensidig fokus på EN retning En trussel at næringslivet blir innadvent og ikke tør å samarbeide. Det offentlige utviklingsmiljøet velger bort Drammen. Ikke flinke nok på samhandling mellom utdanning og næringsliv. Bedre politiske prosesser: 1) mer løsningsorientert, 2) se utover kommunegrenser, 3) prioritere satsning, 4) kvalitative løsninger på sykehus, boliger og utdanning Sikre innteksstrøm, obs risiko ved for høy gjeld, sikre tilflytting av unge, høyne utdanningsnivået For dårlig infrastruktur 17

Mer "samvirke", ikke integrering Bruk de unge mer! Snever partipolitikk gir omkamper og for små tanker Kompetanseutvikling går for langsomt, ta realkompetanse på alvor Et levende sentrum i retur bli "bortskjemte" misbruke mulighetene vi får konjunkturer uløste transportløsninger sentrale myndigheter; "skolereformer", veier - transport konjunkturer - ikke gape for høyt noe handlingslammet, ref. sykehus/lier - vis besluttsomhet Kolonnene til høyre er samlede innspill fra en gruppe For sterk påvirkning fra sentrale myndigheter, penger som virkemidler for å nå politiske mål Dårlig lokal infrastruktur: Konnerudnedføring, veisystem Gulskogen, dobbeltspor sydover, sykehusplassering Manglende evne til å tiltrekke seg attraktivt næringsliv Politisk ubesluttsomhet, vegring, manglende samarbeid stat/fylke/kommune/privat Manglende politisk vilje og evne til Leietager ikke eier. Eierskap til skole og utdanning Flere barnehageplasser og bedre kvalitet på pedagogisk arbeid Manglende integrering Kommuneøkonomi - har vi råd til videre utvikling Utdanneing som legger hovedvekt på 18

å ta upopulære avgjørelser Mangel på attraktive rammer på kort sikt gjør at næring flytter Manglende forutsigbarhet i kommunal saksbehandling Næringsarealer dårlig tilknyttet infrastruktur og boligarealer Manglende politisk vilje / samarbeid Uenighet som fører til manglende statlige bevilgninger Manglende forutsigbarhet for næringslivet Manglende kommunalt / regionalt samarbeid (kommunestruktur) Manglende boligbygging. Fortetting og nabokonflikter. Manglende infrastruktur. Vei og transportforutsetninger, tilgjengelighet til bykjernen, kollektivtrafikk Samarbeid med nabokommuner Selvtilfredshet overskygger "sulten" etter å bli bedre Bolig- og indusriområder. Bygge sykehus inne i Bragrenesåsen, kommunesammenslåing, hellig markagrense, Fjellanlegg? Trafikksituasjonen. reproduksjon. Kreativ kompetanse må styrkes som en lokal tolkning av nasjonale lære og studieplaner på alle utdannelsesnivåer. Investering i næringsutvikling (for lønnsomhet) Utvikling Brakerøya/ Lierstranda "Getto" på Fjell, må jobbe mer med integrering. 19

Konnerudnedføringen, gjennomgangstrafikk gjennom sentrum, parkering i sentrum Infrastruktur, konnerudnedføringen, Sundland, Brakerøya, Rv 23 Svelvikvei. kollektivtrafikk Sprekk i samarbeidet i Drammensregionen. Drammen som regionshovedstad. Kollektivtransport og pendling Oslo Parkeringsbetaling sentrum Ujevn veibelysning Veier,(fremkommelighet, skoleveier, fortau..) Økonomikriser - krisehåndtering Parkering / infrastruktur. Legge til rette før man gjennomfører restriktive tiltak. Tilgjengelighet, kollektivtrasport, brøyting osv. For rask vekst i befolkningen, fortetting 20

BYSTRATEGI FOR DRAMMEN 20313-2036 FREMTIDSVERKSTED FOR REPRESENTANTER FOR REGIONALE MYNDIGHETER, 02. FEBRUAR 2012 OPPSUMMERING AV INNSPILLENE Hvilke organisasjoner var representert? Ca 50 personer deltok under fremtidsverkstedet. De forhåndspåmeldte representerte følgende organisasjoner: Buskerud fylkeskommune Drammen Brannvesen Drammen Scener Høyskolen i Buskerud Jernbaneverket, Plan og utvikling Øst Lier Kommune Nedre Eiker Kommune Rådet for Drammensregionen Sande Kommune Statens vegvesen Svelvik kommune Øvre Eiker kommune 21

Nr Felles forutsetninger for alle fremtidsbildene 1 Forankre Regionhovedstaden hos regionens befolkning Prioriterte innspill fra deltagerne Globus den internasjonale byen Integrering og inkludering - bevare dagens særpreg 22 Inspiritus - opplevelsesbyen Ildsjeler og frivillige oppmuntres og synliggjøres Friskus - helsebyen Gi folket Drammensfjorden/ bredden tilbake Felles fredning av marka 2 Konsolidere utviklingen(pustepause) før en går videre. Skape identitet. Bidra til fremtidsrettede energiløsninger SIF skal bli en nasjonal merkevare! 3 Få familiene til å bruke byen. Hvilke Økt europeisk fokus - hva er Tilbud/arrangementer som Behold grønne arealer, ikke muligheter skaper byen. Forandring Drammen i Europa? hører en regionhovedstad for kompakt bebyggelse til (utover det andre kommuner kan etablere) 4 Tar vare på sine grønne omgivelser Sterke bånd til historien Kvalitet i bymiljøet ivaretas og utvikles videre 5 Drammen ivaretar sin mangfoldige Byen utmerker seg med befolkning på en utmerket måte helsegründer virksomhet 6 Drammen og sjøen - sjøfronten. Er Drammen havn hellig i 2036? 7 Ha "like mye" fokus på regionutvikling som byutvikling 8 Videreføre tett kommunesamarbeid med nabokommunene Styrke sentrum som et levende sted med handel og opplevelser med god tilrettelegging for nye trafikanter Ta vare på gammel bebyggelse/særpreg i utviklingen. Påse at nytt tilpasses gammelt. Drammen skal være Norges fremste kulturby, og vil bidra ved kommunikasjon og samarbeid for å få "det gode liv" Byen vil som regionsknutepunkt spille på de ressursene som ligger i Miljø/energi Lavutslipp. Alle nye bolig/ næringsbygg er miljøhus Store fordel: Kort mellom skog, torg og vann "Gratis " kollektivtilbud

9 Større regioner - er fylkesgrensene kunstige?, - hemmer fylkesgrensene regionalt utviklingsarbeid? 23 nabokommunene, og utvikle disse for å styrke hele regionen Bruk av (Finne)marka (interkommunalt) 10 Bybane Eiker - Drammen - Lierstranda Rent vann og ren luft 11 Få tenåringstilbud som er trygt for dem Legge stor vekt på mobilitet for regionen - Buskerudbyen, pakke 2 - hva vil den si? 12 Unngå å bli et utstillingsvindu, stabilitet er viktig Persontrafikk på elva og over Drammensfjorden, avlastning på veisystemet 13 Flere gågater, (trafikkfrie steder) Byen er best i landet på helse/folkehelse/trivsel. Dette går igjen i alle strategier og målinger 14 Innebygget, eksotisk "tropeland" Sykehuset bør ligge ved et trafikknutepunkt slik at folk kan reise kollektivt 15 Regional plass for næringsutvikling 16 Plassering av nytt sykehus 17 Ta rollen som den rause og inkluderende som lokomotivet i den regionale utviklingen. Drammen vil i kraft av størrelse og plassering få gevinst uansett 18 Samarbeid etablert for areal-miljø og klima i Buskerudbyprosejektet, samt mellom Lier og Drammen for Brakerøya / Lierstranda Videreutvikles og tilpasses i den videre prosessen. OBS utvikling av Drammen havn