L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, H a f j e l l Hafjell alpinanlegg er Norges alpine riksanlegg og ligger i Øyer kommune, 15 km nord for Lillehammer. Alpinanlegget, trinn én, ble bygd sommeren/høsten 1988 med åpning 10. desember samme år. Anlegget ble med andre ord besluttet bygd før tildelingen av De XVII olympiske vinterleker, og ble benyttet i markedsføringen av Lillehammers kandidatur som arrangør. Det var nødvendig med visse utbygginger før anlegget tilfredsstilte kravene til OL-arena, og i desember 1989 vedtok LOOC arenaplassering. I april 1990 vedtok Stortinget arenaplassering og statlig tilskudd. Dette beløp seg til NOK 71,035 millioner. Hafjell Invest betalte NOK 10,6 millioner og Paralympics NOK 0,526 millioner. I desember 1991 sto Hafjell alpinanlegg ferdig utbygd som OL-arena. Anlegget eies av Hafjell Riksanlegg ANS, der Hafjell Riksanlegg Øyer AS (datterselskap av LOV), eier 51 % og Hafjell Invest 49 %. Hafjell Riksanlegg var byggherre, mens Pabas, Lund-Hagem Arkitekter var hovedarkitekt. Eeg Henriksen Anlegg AS var entreprenører, mens LOOC AS var ansvarlig for prosjekt- og byggeledelse. Før ombygging besto anlegget av: f 20 km nedfartsløyper f To fireseters stolheiser med faste klemmer f Fem skitrekk f To km høytrykksanlegg for snøproduksjon f To km løyper med flomlys Følgende ombygginger ble utført før vinterlekene: Nedre skiheis fikk løsbare klemmer og økt kapasitet til 2880 personer pr. time, maks. hastighet 5m/s. Det ble bygd en kombinert garasje for stolene og for prepareringsmaskiner, lager for sikkerhetsnett, slalåmstaur og diverse teknisk utstyr. Videre ble det satt opp nytt målhus på ca. 200 m 2 med permanente installasjoner for tidtakeranlegg og lydanlegg, samt diverse starthus.
Det ble bygd et alternativt heissystem fra bunnstasjonen som dekker alle startpunkter for de tekniske øvelsene slalåm og storslalåm. Systemet består av én fireseters stolheis med faste klemmer. Ny treningsløype ble hugd ut og planert. Anlegget fikk nå moderne løyper for alle tekniske disipliner. Det ble installert kabler og tilkoblingsbokser med tre separate kabelføringer for komplett tidtagningsanlegg med mellomtider, fartsmålinger etc. for alle øvelser. Snøproduksjonsanlegget ble betydelig utvidet og består nå av både høytrykks- og lavtrykksanlegg. Totalt installert vannkapasitet er ca. 360 m 3 / time ved trykk på 58 bar. Dette tilsvarer ca. 800 m 3 snø pr. time. Snøanlegget dekker ca. 8 km av løypenettet. Installert effekt på pumper og kompressorer er 1250 kw. Det er installert et sentralt driftskontrollanlegg for kontroll og oversikt av energi- og effektforbruk, utkobling av uprioriterte laster ved maksimal effekt osv. Anlegget fremstår i dag som et moderne alpinanlegg med attraktive tilbud for både den aktive alpinist og den vanlige familiekjører. E t t e r b r u k Anlegget kan være arena for alle slalåm- og storslalåmøvelser, både for kvinner og menn. Medieinnkvarteringen i anleggets øvre og nedre del vil etter vinterlekene bli brukt som innkvartering for turister. Hafjell alpinanlegg var også arena for alle alpinøvelsene i Paralympics 94. M i l j ø h e n s y n Hafjell alpinanlegg har bunnområde på 200 m.o.h., og toppunkt på 1024 meter. Det gjør at en stor del av løypene, opptil 900 m.o.h., ligger godt skjermet i skogsterreng. Løypene ligger godt innpasset i terrenget, og alle traséer er tilsådd slik at anlegget heller ikke skjemmer naturen når snøen forsvinner.
L i l l e h a m m e r O l y m p i s k e A l p i n a n l e g g, K v i t f j e l l Kvitfjell Alpinanlegg ligger på Fåvang i Ringebu kommune, 58 km nord for Lillehammer. Anlegget drives av Kvitfjell Alpinanlegg AS, og eies av Lillehammer Utvikling. Arkitekter var Pabas, Lund-Hagem Arkitekter og Div. A. Arkitektkontor. LOOC hadde ansvaret for prosjekt- og byggeledelse. Anlegget ble finansiert ved statlig OL-tilskudd på NOK 120,874 millioner, NOK 25 millioner fra KS Kvitfjell og NOK 7,5 millioner fra Ringebu kommune. LOOC vedtok arenaplassering i desember 1989, og i april året etter vedtok Stortinget plassering og statlig tilskudd. Planlegging og bygging av de permanente installasjonene ble i det vesentlige utført våren, sommeren og høsten 1991, og etter en meget hektisk byggeperiode kunne anlegget tas i bruk i desember 1991. Kvitfjell var arena for de olympiske alpinøvelsene utfor og super-g for kvinner og menn. Utforløypen blir av mange eksperter karakterisert som en av verdens mest krevende. Utfor er skisportens Formel 1, og en krevende løype i denne grenen ble tillagt betydelig vekt i søknaden om arrangementet. I Lillehammers søknad var utforøvelsen planlagt i en ny løype i Kvitfjell, og etter tildelingen av vinterlekene ble endelig trasévalg vurdert og bestemt, i nært samarbeide med FIS løyperådgiver, B. Russi. Utforløypen har godkjent lengde, 3007 meter, høydeforskjell 837 meter, målområdet ligger 187 m.o.h. med start 1025 m.o.h. Løypen har flere spektakulære punkter med retningsforandringer opp mot 80-90 grader og flere hopp. Maksimal helling er 67 % i Winterhogget og i Klemma. I Russispranget hoppes opp mot 70 meter, og toppfart kommer over 130 km/t i målområdet. Sikkerhetsmessig representerer en utforløype store install a- sjoner. Før konkurransene starter blir det satt opp 1800 meter A-sikring (4-5 m. høyde) og 2500 meter B-sikring (1,25-1,5 m. høyde) i tillegg til avsperringsnett på begge sider av løypen. Det er lagt meget stor vekt på løpernes sikkerhet, og en vanlig karakteristikk av løypen er krevende, men sikker. I tillegg til utforløypen består anlegget av en super-g sløyfe i midtområdet. En serviceløype følger hovedløypen fra midtstasjonen til
målområdet. I øverste del er det to oppvarmingsløyper på 1500 og 700 meter. Til transport av de aktive er det bygget: f Én fireseter stolheis med låsbare klemmer f Ett T-krok skitrekk f Ett tallerken skitrekk. Total heiskapasitet er 4000 personer pr. time. erosjon. Alle bygningene er lagt b e s t mulig inn i terrenget. De er utført i tremateriale, tilpasset lokal byggeskikk. Jernbanen fra Oslo til Trondheim går under løypen i en kulvert i målområdet, og det er bygget perrong for stopp på Kvitfjell. Avstanden fra perrongen til stolheisen er ca. 50 meter, noe som er enestående i verdenssammenheng. Jernbanen ble benyttet til inntransport av publikum under vinterlekene, og er et godt tilbud for alpinister i ettertid. Lavtrykk snøanlegg dekker hele utforløypen og øvre del av oppvarmingsløypene. Total kapasitet er ca. 180 m 3 vann pr. time, mot 48 bars trykk, som tilsvarer 450 m 3 snø pr. time. Det er fire trykkøkningsstasjoner, og i OL-sesongen var 14 lavtrykkkanoner på plass i anlegget. Det ble installert komplett tidtakeranlegg med uttaksbokser for alle aktuelle mellomtids- og fartsmålingspunkter. Videre ble det montert tre separate kabeløsninger for tidtakeranlegget med permanent tidtaker- og lydanlegg i det 200 m 2 store målhuset. E t t e r b r u k Kvitfjell Alpinanlegg har vært åpent for publikum sesongene 91-92 og 92-93, og publikums reaksjon har vært entydig positiv til tross for bakkens vanskelighetsgrad. Det blir nå bygget hotell og hytter i mellomstasjonsområdet. M i l j ø h e n s y n Løypene er laget slik at de følger terrenget meget godt. De går stort sett i skogsterreng, og traséen er uthugget med så liten bredde som mulig. Traséene er tilsådd, og det hindrer også