Registrering av potensielle sjøørretbekker i Mandal og Marnardal kommune i Vest-Agder 2005

Registrering av potensielle sjøørretbekker i Mandal og Marnardal kommune i Vest-Agder 2005 Hans Mack Berger Berger feltbio Rapport nr 5-2005 1

2

Innhold side Forord... 4 Sammendrag... 5 1 Innledning... 6 1.1 Tidligere undersøkelser i bekkene... 6 2 Områdebeskrivelse... 7 2.1 Bekker i Mandal kommune... 7 2.2 Bekker i Marnarndal kommune... 9 3 Metoder og materiale...11 4 Resultater...12 4.1 Fiskearter registrert i sidebekker til Mandalselva i Mandal kommune...12 4.2 Resultater fra de enkelte bekkene i Mandal kommune....13 4.3 Fiskearter registrert i sidebekker til Mandalselva i Marnardal kommune...29 4.3 Fiskearter registrert i sidebekker til Mandalselva i Marnardal kommune...30 4.4 Resultater fra de enkelte bekkene i Marnardal kommune...30 5 Diskusjon og konklusjon...44 6 Litteratur...45 3

Forord Dette oppdraget er gitt av Flerbruksplanen for Mandalsvassdraget ved Svein Haugland, som også har vært kontaktperson. Prosjektet gjelder en grov registrering av potensielle sjøørretbekker til Mandalselva i Mandal og Marnardal kommune i Vest-Agder. I tillegg er det innhentet viktig informasjon om bekkene i Mandal kommune ved miljøvernleder Hallfrid Jostedt og fra Mandal Sjøørretklubb ved Kenneth Brinsdal, Rådmund Steinsvåg og Kjetil Sjølingstad. Sistnevnte deltok under deler av feltarbeidet.og har bistått med utfyllende nyttig informasjon i tilknytning til bekkene. Christian Hestvåg, Arne Finnsdal og Sigmund Laudal har bistått med nyttig informasjon om bekkene i Marnardal kommune. Tilleggsopplysninger om bekkene er innhentet fra grunneiere og oppsittere langs bekkene. Mandal kommune og Marnardal kommune har bistått med digitalt kartgrunnlag N5-raster. Magnus Berger Skjøstad har bistått med dataeknisk hjelp ved rapporteringen. Jeg takker alle involverte for godt samarbeid ved gjennomføringen av prosjektet. Stjørdal 03.11.05 Hans Mack Berger 4

Sammendrag Etter oppdrag fra Flerbruksplan for Mandalsvassdraget ble det gjennomført befaring og fiskeundersøkelser med elektrisk fiskeapparat i en rekke utvalgte bekker i Mandal kommune og i Marnardal kommune. På grunn av begrenset økonomi og tid til disposisjon ble ikke alle bekkene undersøkt, men de opplysninger vi har om bekkene er tatt med. I Mandal kommune er 27 bekker tatt med i oversikten og av disse er 13 undersøkt nærmere med elektrisk fiskeapparet for å registrere forekomst av fiskearter, spesielt ørret- og laksunger. Vi må bemerke at det for å spare tid er fisket bare en omgangs elfiske, slik at de reelle tetthetstallene er høyere enn det antall fisk som er fanget. Det ble påvist ørret, sannsynligvis avkom fra sjøørret i 8 av bekkene. I 4 av disse ble det også påvist laksunger. Flere av bekkene hadde inntil 3 årsklasser av ungfisk som tyder på tilfredsstillende vannkvalitet og vannføring over de to til tre siste årene. Tidligere oppfatninger og undersøkelser er at Røyselandsbekken har vært den viktigste gytebekken for sjørret og også laks i Mandal kommune. Denne undersøkelsen gir ikke svar på om det er tilfelle da den ikke ble elfisket, men flere bekker kan nå karakteriseres som gode. Bekkene som har størst produksjonspotensiale for sjøørret i Mandal kommune utenom Røyselandsbekken er Fodnebøbekken, Sodlandsbekken og Årekjærbekken (Vedlegg 2). Høyeste tetthet av yngel og ungfisk etter en omgangs elfiske ble funnet i Sandvabekken med 222 yngel og ungfisk per 100m², mens Torpsbekken og Langelands/Moslandsbekken hadde høy tetthet på henholdsvis 67,7 og 65 ørretunger per 100 m² (Vedlegg 1). I Marnardal kommune er 25 bekker tatt med i undersøkelsen og av disse er 9 undersøkt ved elfiske (Vedlegg 3). Opplysninger for de andre bekkene er basert på egne tidligere observasjoner og opplysninger fra lokalkjente. I Marnardal kommune er det Logåna med sidebekker og Songåna med sidebekker sammen med Hessåbekken som har størst potensiale for produksjon av sjøørret. Høyeåna med sideelva Eidsåna har også et bra potensiale. Klevelandsbekken er viktig reproduksjonsbekk for sjøørret ovendfor Laudal, sammen med sidebekkene til Kosåna fra Stedjan, men bare førstnevnte er undersøkt ved elfiske i 2005. Mjålandsbekken, Skjeggestadbekken og sidebekkene til Hessåbekken kom ikke med innenfor den rammen som var stilt til rådighet ved denne undersøkelsen. En sjekk av disse bekkene bør gjøres ved en senere anledning. På grunn av fysiske barrierer som bratte stryk, små fosser og kulverter er tilgjengeligheten til ovenforliggende gyte- og oppvekstområder begrenset i noen bekker. Ved opprensking av kvist og kvas kan enkelte bekker bli bedre, som f. eks Vådnebekken som er sperret av beverdammer. I andre bekker, som f. eks Holmegårdsbekken, må det anleggsmaskiner til for å flytte storstein eller lage små oppvandringskulper eller trapp for å bedre oppgang for anadrom fisk. Produksjonspotensialet i enkelte bekker er betydelig større enn det som er tilgjengelig i dag, spesielt i bekkene i Mandal kommune. En grov arealberegning viser at det i bekkene i Mandal er muligheter å øke dagens produksjonsareal med 48 % gjennom ulike tiltak i bekkene (Vedlegg 2). I Marnardal kommune er det etter grov beregning små muligheter til å øke dagens produksjonsareal (Vedlegg 4). Det skyldes at eksisterende arealer er så store at de små bekkene som har et forbedringspotensiale ikke teller så mye totalt. Tiltak som også kan vurderes for å øke produksjonen er å legge et minimum 20cm bunnsjikt av middels grov grus (gjsn diam 20-70mm) oppå eksisterende substrat i enkelte bekker med finsubstrat. Dette bør gjøres på områder der det er moderat vannføring 0,2-0,7m/s (jf Berger et al.. 2001). Det tiltaket som sannsynligvis gir størst gevinst er å sikre vannkvaliteten ved kalking i f. eks Sodelandsbekken, Langelandsbekken og Smelandsbekken i Mandal kommune mens en bør prioritere kalking av Songåna med sidebekker, Logåna med sidebekker og Hessåbekken i Marnardal kommune. Selv om flere av de undersøkte bekkene må anses som lavproduktive for fisk i dag, enten på grunn av lav vannføring, lav ph i perioder, eller at de av og til tørker ut, kan de enkelte år med gunstige forhold være viktige bidragsytere til en god sjøørretbestand i Mandalsvassdraget. Det er derfor viktig i framtida å sikre reproduksjon også i disse som f. eks Torpsbekken, Sandvabekken og Lindlandsbekken. Før en iverksetter tiltak i noen av bekkene bør en foreta en undersøkelse av vannkvalitet gjennom året i en del av bekkene en velger ut, primært variasjonene i ph og kalsiumnivået, og aluminiumsfraksjonene. 5

1 Innledning 1.1 Tidligere undersøkelser i bekkene Gjennom reetableringsprosjektet for Mandalsvassdraget er det gjennomført undersøkelser av vannkvalitet i sideelver som har ført til opprettelse av kalkingsstasjoner i Kosåna, Hessåbekken, Logåna, og Høyeåna. Noe av dette er omtalt i DN-Utredning 2003-5 Laksen er tilbake i kalkede Sørlandselver. Reetableringsprosjektet 1997-2002 (Anon 2003). Det er mange undersøkelser av fisk i forbindelse med Effektkontroll av kalking fra 1997 til 2005 som utgis gjennom årlige rapporter fra DN, sist (Anon 2005). Selv om disse undersøkelsene i hovedsak gjelder hovedvassdraget, er det foretatt elfiske på stasjoner i Kosåna, Logåna og Høyeåna i denne sammenheng der undertegnede årlig har forestått feltundersøkelsen. Sideløpet fra Stedjan ble elfisket av undertegnede sammen med Bjørn Mejdell Larsen ved NINA i forbindelse med reetableringsprosjektet høsten 2004. Prosjektet gjelder testing av vekst, overlevelse og forflytning av yngel og ungfisk for ulike laksestammer merket med finneklipping. Prosjketleder er Bjørn Ove Johnsen ved NINA. I Marnardal kommune har undertegnede gjennomført kartlegging av utbredelsen av ørekyte i 1999 og i forbindelse med det gjennomført elfiske i nedre del av Høyeåna ved Skjævesland (Berger 2000). Erfaringer og opplysninger fra denne undersøkelsen er benyttet her. Det kan sikkert være gjennomført andre undersøkelser som jeg ikke kjenner til av ulike årsaker. For øvrig inngår også de urapporterte delundersøkelsene undertegnede har deltatt i i bekkene for andre institusjoner i andre sammenhenger. I Mandal kommune har undertegnede assistert ved elfiske etter sjøørret i forbindelse med innsamling av materiale fra sjøørretbekker på Sørlandet for Nina og Bror Jonsson på midten av 1990-tallet. Jeg har ikke fått tak i resultater fra denne undersøkelsen som bl.a. omfattet Sodelandsbekken og Røyselandsbekken. Dette elfisket ble også foretatt i Songåna med sidebekkene Gangsåbekken og Sagelva og i Logåna i Marnardal.. I Røyselandsbekken og Kosåna har undertegnede bistått Frode Kroglund ved NIVA i forbindelse med innfanging av laksesmolt for testing av smoltkvalitet ved burforsøk på slutten av 1990-tallet. Fisk ble fanget i Røyselandsbekken, satt i bur i hovedelva og eksponert for elvevannet. Fra Mandal kommune ved Hallfrid Jostedt har jeg fått oversendt liste over viktige gytebekker for sjøørret i Mandalselva, hentet fra Driftsplan for Mandalselvas lakseførende del med suppleringer fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Vest-Agder og Mandal sjøørretklubb. Opplysninger og erfaringer fra de her nevnte undersøkelsene og registreringene er trukket inn i forbindelse med beskrivelsen av bekkene i denne rapporten. 6

2 Områdebeskrivelse 2.1 Bekker i Mandal kommune Lokalisering av bekkene i Mandal kommune som omfattes av denne undersøkelsen fremgår av oversiktskartet (Figur 1) og bekkenes navn og lokalisering på henholdsvis øst eller vestsida av Mandalselva fremgår av tabell 1. Nummereringen av bekkene starter nedenfra på høyre side og fortsetter opp til grensa mot Marnardal. Deretter fortsetter nummereringen av bekkene nedover på motsatt side av elva. Tabell 1. Oversikt over potensielle bekker og småelver med mulig oppgang av sjøørret og laks i Mandal kommune. Bekker undersøkt tidligere. Bekker undersøkt 2005. Tabellen er ordnet slik at Mandalselva er plassert nedover på midten, med grense mot Marnardal ved Haugefossen øverst. Bekkene til venstre kommer fra vest og bekkene til høyre kommer fra øst. Bekkene er nummerert fra nederst på østsida og oppover til Marnardals grense, og fortsetter nedover på vestsida. Bekkene er også plassert på østsida og vestsida i forhold til der de ligger langs aksen (Mandalselva). Bekk fra Ime og bekk ved Ormestad er ikke tatt med. Bekker der vi har fått opplysninger om sjøørret (Ø) og laks (L) er angitt. Der vi ikke vet noe står det spørsmålstegn?. Tidligere klassifisering gyting/oppgang: * = Dårlig/liten, * = Bra/mye, ** = Meget bra/ stor...grense Marnardal......Grense Marnardal... Ø/L * 10 Holmeslandsbekken Ø/L? * 11 Hyggedalsbekken Ø 12 Mjævollen Ø/L ** 13 Smelandsbekken 9 Govolllsbekken Ø Ø 14 Bjørkenesbekken Ø/L *** 15 Fodnebøbekken Ø 16 Fuskelandsbekken M A 8 Nedre Brinsdalsbekk Ø? N 7 Knardalsbekken Ø D Ø 17 Vådnebekken A 6 Røyselandsbekken Ø/L *** L Ø * 18 Holums/Holmegårdsbekken S 5 Sandvabekken Ø E Ø? 19 Monebekken L Ø 20 Sudrelidbekken V 4 Tuanbekken Ø Ø 21 Kadlandsbekken A Ø 22 Fiskersteinbekken 3 Torpsbekken Ø Ø/L ** 23 Langelandsbekken/Moslandsbekken 2 Lindlandsbekken Ø ** Ø * 24 Urdals/Undalsbekken Ø/L ** 25 Sodlandsbekken Ø * 26 Tjortedalsbekken Ø * 27 Hjortelandsbekken 1 Bekk ved Vik? Merk! Klassifiseringen som er anmerket med * er på bakgrunn av tidligere opplysninger fra Mandal sjøørretklubb 7

Figur 1. Kart over Mandalselva i Mandal kommune med de enkelte sidebekkene inntegnet. 8

2.2 Bekker i Marnarndal kommune Lokalisering av bekker i Marnarndal kommune som omfattes av denne undersøkelsen fremgår av figur 2. Beliggenhet på øst eller vestsida av Mandalselva samt hvilke som er elfisket i denne undersøkelsen fremgår av tabell 2. Nummereringen av bekkene starter nedenfra på høyre side ved grensa mot Mandal kommune og fortsetter opp til Kosånas utløp. Deretter fortsetter nummereringen av bekkene nedover på motsatt side av elva til grensa mot Mandal kommune. Tabell 2. Oversikt over potensielle bekker og småelver med mulig oppgang av sjøørret og laks i Marnarndal kommune. Bekker undersøkt tidligere. Bekker undersøkt 2005. Tabellen er ordnet slik at Mandalselva er plassert nedover på midten, med grense mot Marnardal ved Haugefossen nederst. Bekkene til venstre kommer fra vest og bekkene til høyre kommer fra øst. Bekkene er nummerert fra nederst på østsida og oppover til Kosåna, og fortsetter nedover på vestsida. Bekkene er også plassert på østsida og vestsida i forhold til der de ligger langs aksen (Mandalselva). Bekker der vi har fått opplysninger om sjøørret (Ø) og laks (L) er angitt. Der vi ikke vet noe står det spørsmålstegn?. 44 Kosåna Ø/L? 45 Fossbekken 43 Nautardalbekken?? 46 Prestemyrbekken 42 Skjeggestølbekken? 41 Tverråni? Ø/L 47 Hessåbekken 40 Åmsåna?? 48 Bekk fra Langemyr M Ø 49 Skuåna A 39 Folldalsbekken? N 38 Haukedalsbekken? D 37 Klevelandsbekken Ø A Ø/L 50Logåna 36 Mjålandsbekken Ø L 51 Kålandsbekken 35 Kolvekleivbekken? S 52 Songåna kanal E Ø/L 53 Songåna L 34 Finnsåna Ø/L Ø 54 Grimstadbekken V Ø 55 Sagbekken A Ø 56 Gangsåbekken 33 Eidsåna Ø/L 32 Høyeåna Ø/L 31 Nomeåna?...Grense Marnardal......Grense Marnardal... 9

Figur 2. Kart over Mandalselva i Marnardal kommune med sidebekkene avmerket. Nedre del til høyre. 10

3 Metoder og materiale Det primære med denne undersøkelsen har vært å registrere potensielle sjøørretbekker i tilknytning til Mandalselva. Først ble det fremskaffet en oversikt over sidebekkene til Mandalsvassdraget. Ettersom vi allerede har kunnskap om en del av disse bekkene ble det prioritert å undersøke de bekkene som syntes mest interressante og som ikke hadde vært undersøkt med elektisk fiske tidligere. Det lot seg likevel ikke gjøre å foreta undersøkelse av alle de gjenstående bekkene. Det ble derfor gjort et utvalg av bekker i felt ut fra det en kunne rekke over i løpet av to-tre dager. Det er derfor primært foretatt kvalitativt elfiske, dvs elfiske en omgang, for å påvise forekomst av arter, og få en viss oversikt over årsklasser og mengdefordeling mellom artene. Etter som lengde og bredde på elfiskestasjonene ble målt kan vi få et bilde av tettheten av ungfisk ved en omgangs elfiske. Elfisket er gjennomført med elektrisk fiskeapparat (Type Paulsen) og en omgangs elfiske på 1-2 stasjoner i utvalgte bekker. Elfisket er gjennomført i hele bekkenes bredde men på varierende lengde, avhengig av bekkebredden. Arealet på stasjonene har variert fra 9-100m² i Mandal kommune og fra 13-90m² i Marnardal kommune. Elfisket er gjennomført på dyp fra 0 til 50cm. Fiskene er bestemt til art og navngitt i henhold til Bestemmelsestabeller og systematisk oversikt over Fisk, Amfibier og Krypdyr (Bremset et al. 1998). For å skaffe opplysninger om detaljer omkring bekkenes utseende som kunne være av betydning for vandring og fiskeoppgang, substrat med mer, har jeg valgt ta mange fotografier. Disse er presentert under beskrivelsen av de enkelte bekkene. Billedmaterialet er innhentet ved bruk av digitalt vanntett fotoapparat av merke Pentax Optio WP, med 3x optisk zoom og billedoppløsning på 5.0 megapiksler. Alle bilder unntatt Kosåna er tatt av Hans Mack Berger. Bilder fra Kosåna er tatt og stilt til rådighet av Bjørn Mejdell Larsen ved NINA. Bekkenes lengde er målt ut fra forskjellige karttyper: Enten: Topgrafisk kart M-711, målestokk 1: 50 000, eller Øk-kart Målestokk 1: 10 000. 11

4 Resultater Det ble fanget 7 fiskearter i bekkene som ble undersøkt, 7 arter i Mandal og 5 arter i Marnardal. Artene som ble registrert er: Laks (Salmo salar), Ørret og sjøørret (Salmo trutta), Trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus), Ål (Anguilla anguilla), Elveniøye (Lampetra fluviatilis), Kanadisk bekkerøye (Salvelinus fontinalis) (introdusert art) og Ørekyt (Phoxinus phoxinus). Resultatene av hvilke arter som ble fanget hvor fremgår av tabell 3 for Mandal kommune og tabell 4 for Marnardal kommune. Kjønnsmoden hann og hunn av regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) er tidligere fanget av undertegnede i Røyselandsbekken, men arten reproduserer trolig ikke i Norge. 4.1 Fiskearter registrert i sidebekker til Mandalselva i Mandal kommune De 7 fiskeartene som ble fanget i bekkene i Mandal kommune fremgår av tabell 3. Ørekyt er tidligere ikke påvist i Mandal kommune, men er påvist tidligere i Høyevassdraget i Marnardal, og utbredelse kartlagt (Berger 2000). Det ble der antatt muligheter for spredning både oppover og nedover i Mandalsvassdraget. Ørekyt er hittil ikke påvist på noen av overvåkingsstasjonene i forbindelse med kalkingsovervåkingen i selve Mandalselva, men antas å forekomme i munningsområdet for Høyeåna nedenfor Øyslebøfossen. Det har vært antatte observasjoner av mulig ørekyt ved Sodeland sommeren 2005 (Reidar Sodeland pers medd.), og det kommer ikke som noen overraskelse at ørekyte nå ble påvist i Sodelandsbekken. Tabell 3. Oversikt over fiskearter fanget ved elfiske sept 2005 i bekker i Mandal kommune. Ø =ørret, L = laks, Andre: B = Bekkerøye, Øk, Ørekyte, 3pSts = Trepigget stingsild, Ål = Ål, Rb = Regnbueaure, En = Elveniøye. Bekkene som er elfisket i 2005 er uthevet. Data basert på tidligere bekkeundersøkelser er understreket. Data i parentes er basert på opplysninger fra Mandal sjøørretklubb og andre lokalkjente. Ø L Andre Ø L Andre...Grense Marnardal......Grense Marnardal... 10 Holmeslandsbekken 11 Hyggedalsbekken 12 Mjævollen * * 13 Smelandsbekken 9 Govollsbekken 14 Bjørkenesbekken * * 15 Fodnebøbekken 16 Fuskelandsbekken 3pSts, Ål, En 17 Vådnebekken 8 Dalansbekken * 7 Knardalsbekken * 6 Røyselandsbekken * * B, Ål, Rb * 3pSts 18 Holums/Holmegårdsbekken 5 Sandvabekken * 19 Monebekken V 20 Sudrelidbekken A 4 Tuanbekken 21 Kadlandsbekken 22 Fiskersteinbekken * 23 Langelands/Moslandsbekken * 24 Urdals/Undalsbekken * * Øk 25 Sodlandsbekken 26 Tjortedalsbekken * * 27 Årekjær/Hjortelandsbekken M A N D A L S E L 3 Torpsbekken * 2 Lindlandsbekken * 1 Bekk ved Vik 12

4.2 Resultater fra de enkelte bekkene i Mandal kommune. Nedenfor er det gitt en beskrivelse av de bekkene som ble undersøkt (uthevet skrift i tabell 3) 1) Bekk ved Vik (ikke elfisket) Liten bekk som munner ut i Mandalselva ved Vik. De nederste 200-300m renner gjennom jordbruksland. Lenger oppe kommer bekken i et lite skogbelte langs vegen. Bekken ble vurdert som liten og ubetydelig som sjøørretbekk ørretbekk, og det er sannsynligvis fare for uttørking i nedbørfattige perioder. 2) Lindlandsbekken Foto 2.2 Årsyngel (0+) Foto 2.2. Lindlandsbekken, sidebekk fra sør ved bekkdele Foto 2.3. Lysterlykt Lindlandsbekken munner ut i Mandalselva ved Lindland. Det er kantskog langs bekken som følger RV455 oppover om lag 1km til et myrområde med en liten pytt. Bekken kommer videre fra områdene langs vegen mot Skoge. Bekken er 0,7-1m bred og har blanding av grus og sand og mest stein i de strie partiene. Det er en god del begroing av elvemose (Fontinalis sp) som gir gode skjulmligheter for fisk. Ved elfiske på denne strekningen ble det fanget 3-4 årsklasser av fisk. Bekken deler seg i to grener, hvor den søndre er mer som en smal grøft (0,5-0,7m) (Foto 2.1) og svært stilleflytende med sand og grus nederst og etter hvert gjøssbunn. Det ble fanget årsyngel i bekken like ovenfor bekkedelet (foto 2.2), men ikke 500m høyere oppe. Det kan være problemer med liten vannføring og gjengroing med gress og siv. Det andre bekkeløpet som kommer fra nord er bredere (0,5-1m) og har litt høyere vannføring. Substratet er sand og smågrus nederst, men ovenfor kulverten under vegen og videre oppover er det mer stein og veksling mellom småkulper og stryk. Fisken stopper trolig i området med flere småfosser der bekken møter vegen om lag 200m høyere oppe. Det ble det fanget 7 årsyngel av ørret ved en omgangs elfiske (Vedlegg 1). Det ble også funnet en lykt (foto 2.3) ved en kulp oppunder småfossene. Kan den være brukt til lystring tro? Konklusjon: Smal bekk med lang anadrom strekning og egnet substrat for gyting og oppvekst av ørret. Sjøørretbekk 13

3) Torpsbekken Foto 3.1. Elfiskestasjon med jordbruksarealer inntil bekken Foto 3.3. Foss stopper videre oppgang i Torpsbekken Foto 3.2. To årsklasser ørret fanget i Torpsbekken aug 2005 Torpsbekken munner ut i Mandalselva ved Torp. De nedre 200m av bekken er relativt flat med veksling mellom rolige strykpartier og kulper og med substrat av sand og smågrus og enkelte større stein. Det er dyrkamark inntil bekkeravinen i området ved elfiskestasjonen (Foto 3.1) Et kantskogbelte av svartor, bjørne- og bringebær fanger opp mye av avrenningen. Om lag 450m oppe i bekken er det en markert foss på ca 2m som stopper enhver videre oppvandring av laksefisk (foto 3.1). Ved en omgangs elfiske ble det ble fanget 11 yngel og 2 ettåringer av ørret, dvs 2 årsklasser (foto 3.2) og tettheten av ørret må karakteriseres som høy. Torpsbekken har den tredje største tettheten av ungfisk av sidebekkene til Mandalselva i Mandal kommune (Vedlegg 1), men den har relativt lite areal og kommer på 13. plass mht produktivt areal (Vedlegg 2). Konklusjon: Torpsbekken er en liten, men meget viktig sjøørretbekk med sikker oppgang av fisk Sjøørretbekk 14

4) Tuanbekken (Ikke undersøkt) 5) Sandvabekken Sandvabekken munner ut i Mandalselva ved Øvre Møll. Og drenerer bl.a områdene på sørsida av Møllsheia. Den stiger relativt bratt nederst omkranset av lauvskog, men flater ut over jordene høyere oppe. Her er det relativt mye grus (20-50mm) i bekkebunnen, dvs. egnet størrelse for gyting for sjøørret. Ved elfiske i dette området (Foto 5.1) ble det fanget svært mye yngel av ørret (Foto 5.2) som tilsvarer en tetthet på 222 yngel per 100 m² (Vedlegg 1). (Merk! etter en omgangs elfiske). Produksjonsarealet er totalt bare 720 m² (vedlegg 2), og rangerer bekken på 12 plass I denne kategorien blant bekkene i Mandal kommune. Bekken er likevel en verdifull og sikker gytebekk for sjøørret som må sikres videre. Sjøørretbekk Foto 5.4. Øvre vandringshinder, liten foss. Foto 5.1. Gyteområde Sandvabekken Foto 5.3 Variert substrat og godt oppvekstområde ovenfor gyteområdet. 15

6) Røyselandsbekken (Ikke elfisket 2005) Røyselandsbekken er karakterisert som en meget god sjøørret og laksebekk. Det er gjennomført flere undersøkelser i bekken som bekrefter oppgang av så vel laks, sjøørret, regnbueørret og ål. Undertegnede har gjennomført innfanging av gytefisk av sjøørret for Bror Jonsson ved NINA og også innfanging av laksesmolt for burforsøk for å studere smoltoverlevelse i samarbeid med Frode Kroglund ved NIVA. Røyselandsbekken tidligere regnet blant de fem beste laks- og sjøørretbekkene i hele Mandalsvassdraget, noe som skyldes god vannføring med tilfredsstillende vannkvalitet. Flere mener at Røyselansbekken har hatt sjøørret og muligens laks i hele forsuringsperioden på Sørlandet. Sjøørreten har sannsynligvis overlevd, men sikker reproduksjon for laksen i hele perioden er usannsynlig. Røyselandsbekken er den sikreste bekken å fange stamfisk for klekkeriet på Finså, og sjøørret og laks går helt opp til Nomedal, 3,2 km opp fra hovedelva (Arne Finnsdal pers. medd.). Sjøørret og laksebekk 7) Knardalsbekken Foto 7.2. Flere årsklasser av ørret i Knardalsbekken Foto 7.1. Elfiskestasjon med variert substrat og vannhastighet Foto 7.4. Fin kulvert under RV455 Knardalsbekken munner ut i Mandalselva fra øst ca 0,8 km ovenfor Røyselandsbekken. Bekken er relativt stor, og med stor variasjon i substrat og vannhastighet, vekslende fra rolige kulper til strie stryk (Foto 7.1.). Det er mye mosebegroing på steinene sammenliknet med andre bekker som inngår i undersøkelsen. Bekken renner i en trang bekkedal med storvokst lauvskog, vesentlig alm. Ved elfiske like ovenfor RV 455 ble det fanget tre årsklasser av ørret (0+, 1+ og 2+) (Foto 7.2.). Tettheten (17,5 ørret per 100m²) må imidlertid klassifiseres som lav etter som stasjonen var 80m² Det ble også fisket ovenfor småfossene gjennom storsteinsrøysa 100 m høyere oppe. Her ble det bare fanget større ungfisk av ørretog tettheten var lavere. Kulverten gjennom vegfyllingen under RV 455 var bred og flat og sikrer god oppvandring smulighet for fisk (Foto 7.3.) Konklusjon: God sjøørretbekk men lav tetthet av ungfisk. Kanskje vannkvaliteten er forklaringen. 16 Sjøørretbekk

8) Dalansbekken (Nedre Brinsdalbekk) Dalansbekken munner ut i Mandalselva ved Nedre Brinsdal og drenerer grusområdene øst for Stoveland opp mot Slåttan og Nordheia. Bekken er sterkt meandrerende i løse grus- og sandavsetninger. Det er lauvskog langs bekken nederst, men ovenfor RV 455 er det storvokst granskog. Øverst ved grustaket ved Stoveland er det mer lauvkratt inntil bekken, og her kommer hovedgreina ned brattlia fra Slåttan. Det er mye finsubstrat i bekken, men med innslag av mer stein høyere oppe. Brukbare gyteområder i området ved grustaket (Foto 8.1). Elfiske her gav tre årsklasser av ørret (0+, 1+ og 2+) (foto 8.2). Relativt liten bekk som kan ha tider med liten vannføring, men dype høler innimellom rolige stryk sikrer overlevelse gjennom flere vintre. Foto 8.1. Elfiskestajon like ovenfor granskogen. Konklusjon: Viktig gytebekk for sjøørret til Mandalselva på denne strekningen av elva. Sjøørretbekk Foto 8.2. Tre årsklasser av ørret fra elfiske i Dalansbekken like ovenfor granskogen. 17

9) Govollsbekken (Ikke undersøkt) Bekken munner ut i Mandalselva ved Nøding og drenerer områdene vest for Skjelveåsen. Sjøørret kan etter de opplysninger jeg har vandre 400m opp til RV 455 og om lag 250m videre oppover til innunder bratta der dyrkamarka slutter. Bekken er relativt liten og ubetydelig sammenlignet med andre potensielle sjøørretbekker i området. 10) Holmeslandsbekken Bekken ble befart men ikke elfisket. Holmeslandsbekken renner over jordene ved Holmesland. Bekken er lagt i rør over en lang strekning, men er åpen fra gårdsvegen til Holmesland og videre oppover med unntak av kulvert under vegen (Foto 10.1). Bekken er smal (0,7-1m) og har relativt liten vannføring. Substratet er egnet for gyting og oppvekst av sjøørretunger. Kan karakteriseres som en relativt god men liten sjøørretbekk. Ifølge opplysninger fra Mandal kommune skal den også være gytebekk for laks. 11) Hyggedalsbekken (Ikke undersøkt) Liten sidebekk til Holmeslandsbekken med liten betydning som gytebekk bortsett fra helt i nedre del. 12) Mjævollen (Ikke undersøkt) 18

13) Smelandsbekken Smelandsbekken munner ut i Mandalselva fra vest ved Smeland. Det har vært opprensking i bekken for å lette oppgang for fisk nederst (Arild Birkenes pers.medd.) De nederste 300m opp til de gamle restene av et sagbruk er relativt flat med gunstig vannhastighet og substrat for gyting av sjøørret (Foto 13.1) Her ble det fanget 3 årsyngel og 3 ungfisk av sjøørret og en ungfisk av laks). Tettheten av ørret må ansees som god, mens tettheten av laks er lav. Forbi sagbrukstomta og oppover er det stritt stryk over fast fjell (Foto 13.2). Videre oppover flater det noe ut med områder med grus og etter hvert større stein. Fisken kommer nesten helt opp til Stemmen (Foto 13.3). Ovenfor tjernet er det veksling mellom stryk og rolige partier og muligheter for gyting og oppvekst av ungfisk dersom sjøørreten hadde kunnet gå forbi Stemmen. Bekkens produksjonsareal i dag er beregnet til 900m², som rangerer den på 11 plass blant sidebekkene til Mandalselva i Mandal kommune. Ved tiltak som sørger for oppgang forbi Stemmen vil produksjonsarealet mer enn fordobles til 2000m² (Vedlegg 2). I tillegg kommer arealet av Stemmen som også vil fungere som overlevelsesområde for fisk etter gyting. Konklusjon: God sjøørretbekk med stort utvidelsespotensiale ovenfor Stemmen Foto 13.3. Andre vandringhinder, nedenfor Smelandsstemmen Foto 13.1. Gyteområde for sjøørret i Smelandsbekken Foto 13.2. Første.vandringshinder, ved nedlagt sagbruk 19

14) Bjørkenesbekken Bjørkenesbekken har en om lag 50m kort flat strekning fra Mandalselva og innunder bratta ved Bjørkenes nedenfor Smedhaugen. Den bratte strekningen er mer en foss enn et stryk (Foto 14.1), og stopper enhver mulig videre oppvandring til de relativt flate partiene ovenfor vegen. De flate partiene ovenfor vegen har mer lonepreg og er mer egnet som oppvekstområder og ståsteder for voksenfisk enn gyteområder. Hadde sjøørreten kommet opp ville den hatt områder med til dels brukbare gyte og oppvekstvilkår om lag 1km til helt oppunder Hermannsheia. Dagens produksjonsareal er beregnet til 100m², mens potensialet ovenfor fossene er beregnet til 2300 m² (Vedlegg 2). Konklusjon: Foreløpig dårlig gytebekk Stor økning i produksjonspotensiale ved kulpetrapp ved Bjørkenes. Foto 14.1. Fossen/strykpartiet nedenfor vegen ved Bjørkenes som stopper mulighetene for videre oppvandring av anadrom fisk. Sjøørretbekk i dag 20

15) Fodnebøbekken Foto 15.1 Gytesubstrat og de gode gyteområdene oppunder Fodnebø. Foto 15.2. Yngel og ungfisk av ørret fra Fodnebøbekken. Fodnebøbekken er en relativt stor bekk med god vannføring. De beste gyteområdene (Foto 15.1) ligger oppover mot Fodnebø. Her ble det fanget både yngel og ungfisk av ørret (Foto 15.2) og tettheten var middels (Vedlegg 1). Det er nylig påvist fiskedød i bekken og vannkvaliteten er derfor ustabil (Kjetil Sjølingstad pers medd.). Dette er en meget god gytebekk for sjøørret med store områder med gunstig gytesubstrat langt oppe i bekken og med både dypere partier og variert steinstørrelse som gir gode oppvekstvilkår for eldre ungfisk. Bekkens størrelse og lengde gjør at den rangeres blant de 2-3 beste sidebekkene til Mandalselva i Mandal kommune. Bekkens totale produksjonsareal er beregnet til 6000 m² (Vedlegg 2). Bekken bør kalkes for å sikre bedre vannkvalitet og unngå fremtidige episoder med surt vann og fiskedød. Konklusjon: God sjøørretbekk, men må kalkes og vil da sannsynligvis bli meget god Sjøørretbekk i dag, ( ved kalking) 16) Fuskelandsbekken Bekken kommer bratt opp fra elva ved Fuskeland. Ved befaringen ble den vurdert å være ubetydelig som gyte- og oppvekstbekk for sjøørret, og er derfor ikke nærmere undersøkt ved elfiske eller videre beskrevet. Bekken er i tillegg til å være bratt såpass liten at den i perioder kan stå i fare for uttørring. 21

17) Vådnebekken Vådnebekken renner ut i Mandalselva ved Vådne og drenerer områdene øst for Lauvåsen og nord for Kringleheia. Etter en relativt bratt stigning nederst er det et flatere parti med moderat vannhastighet og stillestående partier forbi Slettan (Foto 17.1). Ovenfor Slettan har beveren drevet betydelig demningsvirksomhet i bekken, felt mye lauvtrær og laget vandringshindre for eventuell oppvandrende sjøørret (Foto 17.2). Det er også blitt dypere og mer stillestående enn før beveren kom dit. Dette sammen med stor utvasking til bekken fra omgivelsene som følge av nylig skogsdrift har trolig ført til nedslamming av potensielle gyteplasser for sjøørret. Høyere oppe er det mer fart på vatnet og noe grus innimellom steinene gir egnede gyte- og oppvekstområder for sjøørret. Vådnebekken er beregnet å ha et produksjonsareal på over 2600m² (Vedlegg 2), men det ble ikke fanget sjøørret eller laks i bekken ved denne undersøkelsen. Det ble fanget tre arter; ål (Anguilla anguilla), trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) og elveniøye (Lampetra fluviatilis). Det lå her noe skjellsand i bekken, som tyder på at vannkvaliteten er forsøkt forbedret. For å få sjøørreten tilbake kreves det trolig vannkvalitetsforbedring ved kalking, opprydding i bekken og utlegging av gytesubstrat (grus 20-70mm). Konklusjon: Ingen produksjon i dag, men bra potensiale ved tiltak (jf Vedlegg 2) Uproduktiv sjøørretbekk i dag, middels potensiale ved tiltak. Foto 17.1. Vådnebekken ved Slettan Foto 17.3. Gyte og oppvekstområder under Kringleheia Foto 17.2. Beverdam ovenfor Slettan 22

18) Holums/Holmegårdsbekken Holumsbekken /Holmegårdsbekken har i dag en meget kort anadrom strekning. Fisken kan vandre noen få meter opp fra elva før den møter kraftige stryk og en 1,5m høy foss like nedenfor vegen ved Krossen (Foto 19.1). Ovenfor disse hindringene kan fisk vandre fritt helt opp til de rolige strykpartiene med mye godt egnet gytesubstrat ovenfor Holumstjern. Fisken vandringsmulighet oppover stoppes sannsynligvis i de strie strykpartiene noe høyere oppe (Foto 19.2). I dag er disse grusområdene gytested for stasjonær ørret fra Holumstjern og det ble fanget både yngel, eldre ungfisk og gytehanner av ørret ved elfisket (Foto 19.3). Konklusjon: Ubetydelig sjøørretbekk i dag, men stort produksjonspotensiale ved utbedring av oppvandringshinder ved Krossen. Foto 19.1. Stritt stryk og foss nederst i Holumsbekken Foto 19.3 Strykområdene ovenfor potensielle gyteområder for sjøørret ovenfor Holumstjern Uproduktiv sjøørretbekk i dag Meget stort potensiale Foto 19.3. Stasjonær ørret ovenfor Holumstjern 23

19) Monebekken Bekken munner ut i Mandalselva fra vest ved Monen. Bekken ble befart gjennom byggefeltet ovenfor hovedvegen, men ikke elfisket. Lokal oppsitter opplyste at han ikke hadde sett fisk i bekken. Bekken er stilleflytende gjennom boligfeltet. 20) Sudrelidbekken (Ikke undersøkt) Kort ubetydelig bekk som renner ut i Mandalselva fra vest like sør for Monen. 21) Kadlandsbekken Liten ubetydelig bekk som kommer ut i Mandalselva fra vest ved Kalland. Fare for Uttørking i varmeperioder med lite nedbør. 22) Fiskersteinbekken Liten ubetydelig bekk som kommer bratt ut i Mandalselva fra vest sør for Kallan. Fare for uttørking i varmeperioder med lite nedbør. 24

23) Langelands/Moslandsbekken Foto 23.1. Langelandsbekken, variert substrat og vannhastighet Foto 23.2. To årsyngel og tre eldre ungfisk fra elfiske i Langelandsbekken Bekken kommer fra Moslandsvannet og heiområdet vest for Langeland. Bekken er relativt bred (3-5m) og tildels dyp (0,5-1m)i kulpene, og har stabil vannføring. Det er storsteinet og stritt, men med gruslommer innimellom Foto 23.1). Dette sammen med overhengende torvkant og krattskog gir gode skjulmuligheter og næringstilbud for fisk. Det er fri oppgangsmulighet for anadrom fisk til ovenfor nedlagt mølle. Her er det en foss mellom store steinblokker og en demning (stem) som sannsynligvis hindrer videre oppgang ( Peder Olsen Grimestad (14 år) pers medd). Elfisket gav 2 årsyngel og tre eldre ungfisk av ørret på 20 m² areal (Foto 23.2) i området ovenfor nedlagt mølle. Det ble ikke fanget fisk ved elfiske lenger oppe i bekken. Det er et visst produksjonspotensiale ovenfor vandringshinderet ved stemmen, men bekken er storsteinet og relativt stri. Konklusjon: Høyproduktiv sjøørretbekk med sikkker vannføring og muligens noe utbedringspotensiale (sikre videre oppgang forbi møllestemmen. Sjøørretbekk 25

24) Urdals/Undalsbekken Urdalsekken renner ut i Mandalselva fra vest 0,5km sør for Langeland. Bekken er relativt bratt og storsteinet, men enkelte partier har moderat vannhastighet og grus og gode vilkår for ungfisk av sjøørret. Nedenfor Unndalstjern flater bekken ut og det er hovedsakelig grus i bekken. Elfiske i dette området gav fangst av 6 årsyngel og to eldre ungfisk av ørret, noe som gir en total tetthet på 17 ørret per 100m² (Vedlegg 1). Vi må karakteriser tettheten som god, tatt i betraktning at det kun er elfisket en omgang. Vanntemperaturen i bekken (17,2 ºC) var høyere enn i mange andre bekker som ble undersøkt, noe som trolig skyldes oppvarma vann i Unndalstjern. Ørret kan trolig vandre opp i bekken ovenfor tjernet og videre mot Unndal. Konklusjon: Lavproduktiv sjøørretbekk Vanskelig å utbedre for større oppgang, På grunn av mye storstein og bratt stigning. Foto 24.1. Urdalsbekken nedenfor Unndalstjern Sjøørretbekk Foto 24.2. 6 årsyngel og to eldre ungfisk av ørret fanget ved elfiske nedenfor Urdalstjern 26

25) Sodlandsbekken Figur 25.1 Sodlandsbekken, elfiskestasjon Figur 25.2 Foss. Vandringshinder Sodlandsbekken munner ut i Mandalselva ved Sodland. Bekken er stilleflytende og dyp nederst og noe kanalisert (gammelt). Sjøørret og laks kan vandre fritt om lag 1000m opp i bekken til en foss med fallhøyde ca 1,5m (foto 25.2). Det var relativt mye vann i bekken ved elfisket på stasjonen som ble lagt like oppstrøms en sidebekk ovenfor Sodland gård (foto 25.1). Det ble fanget to årsklasser (0+ og 1+) av både laks og ørret, samt en eldre kjønnsmoden ørekyte (Foto 25.3). Enkelte år er det observert/fanget større ørret høyere oppe ved det gamle skolehuset ved Helland (Reidar Sodeland pers medd). Elfiske (Areal 20x3=60m²) ovenfor fossen)(foto 25.3) gav imidlertid ingen fangst eller observasjon av fisk. Merk! Fiskedød observert senhøsten 2004 (Reidar Sodeland pers. medd). Figur 25.3 Årsyngel og ettåringer av laks og ørret, samt en eldre kjønnsmoden ørekyt på 90 mm nederst. Bredde: 3-4 m Dybde: 10-60cm, enkelte kulper > 1m Vannhastighet: Rolig nederst, moderat til stritt midtparti opp til fossen. Moderat vannhastighet dominerer fra omlag 100m ovenfor fossen. Substrat: Sand nederst, grus 2-10cm og stein Blokkmark og fast fjell i området ved fossen. Lengre strekning med grus langs jordet ovenfor fossestryket og ovenfor et område der bekken er senket og kanalisert. Konklusjon: God sjøørretbekk med potensiale for å øke oppvekstarealet med bedring av oppvandring forbi fossen og stabilisere vannkvaliteten ved kalking. Påvisning av ørekyte, lite positivt for ørret- og laksungeproduksjon. Sjøørretbekk 27

26) Tjortelandsbekken (ikke undersøkt) Bekken munner ut i Mandalselva ved Nyvoll. Det er en bratt foss like ovenfor vegen og anadrom strekning er om lag 25m. 28

27) Årekjær/Hjortelandsbekken Hjorelandsbekken munner ut i Mandalselva ved Årekjerr. Bekken renner flatt de siste 150m før utløp i elva. Det ble elfisket i området ved overgangen mot stigningene, og det ble fanget i alt 18 ørret fordelt på flere årsklasser og i tillegg en ettårig laksunge (Foto 27.1)(Vedlegg 1). Substratet på stasjonen besto av sand og fin grus med enkelte større steiner. Det er overhengende skog av svartor, lønn og hegg oppover langs bekken. Ovenfor elfiskestasjonen stiger bekken relativt bratt gjennom storsteinet substrat. Terrenget flater noe ut 400m oppe og substratet består av en del sand og stein. Videre faller bekken relativt bratt ned gjennom steinete substrat fra kryssing med kjerrevegen igjen. Det er en liten kulp og en kulvert under kjerrevegen (foto 27.2). Kulverten kan være et aktuelt vandringshinder for sjøørret. Det ble ikke fanget fisk ved elfiske ovenfor vegen. Strekningen fra elva og opp til kulverten er om lag 650m)(Vedlegg 2). Konklusjon: God sjøørretbekk, men mulig at fisk stopper i kulverten under kjerrevegen. Sjøørretbekk 29

4.3 Fiskearter registrert i sidebekker til Mandalselva i Marnardal kommune De 5 fiskeartene som ble fanget i bekkene i Marnardal kommune fremgår av tabell 4. Tabell 4. Oversikt over fiskearter fanget ved elfiske sept 2005 i bekker i Marnarndal kommune. Ø =ørret, L = laks, Andre: B = Bekkerøye, Øk= Ørekyte, 3pSts = Trepigget stingsild, Ål= Ål, Rb = Regnbueaure, En = Elveniøye. Bekkene som er elfisket i 2005 er uthevet. Data basert på tidligere bekkeundersøkelser er understreket. Data i parentes er basert på opplysninger fra Sigmund Laudal, Christian Hestvaag og andre lokalkjente. Ø L Lokalitet 44 Kosåna (*) * (*) * * * * 46 Prestemyrbekken 47 Hessåbekken 48 Bekk fra Langemyr 49 Skuåna (*) * L * B, Ål 40 Åmsåna * * B 39 Folldalsbekken 38 Haukedalsbekken 37 Klevelandsbekken 36 Mjålandsbekken 35 Kolvekleivbekken * 34 Finnsåna * * 33 Eidsåna 32 Høyeåna 31 Nomeåna...Grense Marnardal... * * * * 45 Fossbekken B * Ø * * * * B, Ål, En B 50 Logåna 51 Kålandsbekken 52 Songåna kanal 53 Songåna 54 Grimstadbekken 55 Sagbekken 56 Gangsåbekken...Grense Marnardal... M A N D A L S E L V A 43 Nautardalbekken 42 Skjeggestølbekken 41 Tverråni Ål Øk, Ål 4.4 Resultater fra de enkelte bekkene i Marnardal kommune 31) Nomeåna (ikke undersøkt) 32) Høyeåna (Ikke undersøkt 2005) (opplysninger fra Berger 2000) Høyeåna er blant de største sidevassdragene til Mandalselva med et nedbørfelt på 227 km²høyeåna er laks og sjøørretførende om lag 1,5km opp til fossen ved Laksesteinen. Vassdraget har vært kalket med doserer ved Bransvoll langt oppe i nedbørfeltet siden siden 1996. Høsten 2004 er det satt i drift ny doserer i området ved Laksesteinen som skal sikre mer stabil ph i Høyeåna og Mandalselva nedenfor Øyslebø. Ørretbestanden har overlevd forsuringen bedre enn andre sidebekker og elver høyere oppe i Mandalselva. Ved elfiske ovenfor samløp med Eidsåna ble det i 1999 fanget 32 yngel og en ungfisk av ørret ved en omgangs elfiske på 260 m² stasjon. Det tilsvarer en tetthet på 12,7 ørretunger per 100m² som karakteriseres som middels. Det er fosser og stryk forbi laksesteinen og et stykke nedover. Forbi samløpet med Eidselva ved Skjævesland renner elva relativt rolig, med grus og mye finsubstrat og stedvis mudder, til den munner ut i Mandalselva ved Øyslebø. Sjøørretbekk 30

33) Eidsåna (Eiksåa) Figur 33.2 Eidsåna, elfiskestasjon Figur 33.1 Eidsåna, foss Eidsåna er sideelv til Høyeåna og munner ut i Høyeåna ved Skjævesland. Den drenerer områdene øst for Høyeåna omkring Birkelandsvatnet og oppover mot Ekså. Det er minst to markerte fall på 0,5-0,7m allerede 500 m oppe i Eidsåna, men dersom fisken vandrer videre er det gode gyte- og oppvekstforhold i det relativt rolige området der sidebekk fra Mjåvatnet munner ut. Potensielt kan laks og sjøørret gå totalt 1,5 km opp til en markert foss med fallhøyde >5m (foto 33.1). Det var relativt mye vann i Eidsåna ved elfisket på stasjonen som ble lagt omlag 400m oppe i elva (foto 33.2). Det ble fanget fire årsklasser (0+, 1+, 2+ og 3+) av ørret og tre årklasser av laks (Foto 33.3). Det ble ikke påvist ørekyte, som er funnet i munningsområdet med Høyeåna tidligere (Berger 2000). Bredde: 2,5-6 m Dybde: 20-80cm, enkelte kulper > 1m Vannhastighet: Moderat nederst, stritt midtparti forbi flere vandringshinder. Moderat vannhastighet dominerer videre oppover til fossen. Substrat: Grus 2-10cm og middels stor stein 16-35 cm nederst og grov kuppelstein 35-100cm opp i de strie partiene. I området forbi sidebekk fra Mjåvatnet større innslag av grus. Blokkmark og storstein nedstrøms fossen, med lommer av grus. Fast fjell i området ved fossen. Figur 33.3 Eidsåna, ørret (øverst) og laks (nederst) Konklusjon: Godt egnet for sjøørret, men også laks i de strie partiene, med potensiale for å øke oppvekstarealet ved tilrettelegging for oppvandring forbi de strie strykene/ småfallene fra 500 til 900m oppe i bekken. Sjøørret og laksebekk 31

34) Finnsåna (Ikke undersøkt) Finnsåna munner ut i Mandalselva ved Finnsdal. Den renner like forbi klekkeriet til Mandalselvas elveeierlag. Det er en markert foss på >1m ved vegen over til klekkeriet som utgjør en definitiv stopp for oppvandrende laks og sjøørret om lag 100m ovenfor utløp i mandalselva. Nedenfor fossen er det gyte og oppvekstområder for sjøørret og laks, og begge arter er observert under gyting (Sigmund Laudal pers. medd.). Videre oppover renner bekken relativt rolig og har både gytesubstrat og oppvekstområder for sjøørret og laks. Finnsåna har sansynligvis et stort potensiale for produksjon av ørret og laksunger ovenfor fossen ved Finså klekkeri, men strekningen ble ikke befart. 35) Kolvekleivbekken (ikke undersøkt) Kolvekleivbekken er en liten bekk som munner ut i Mandalselva fra øst 500 m ovenfor Fyglestveit. Bekken har oppvandrende sjøørret, men er så liten at den enkelte år står i fare for å tørke ut (Sigmund Laudal pers. medd). Ustabil reproduksjon av sjøørret. 36) Mjålandsbekken (ikke undersøkt) Mjålandsbekken munner ut i Mandalselva fra øst ved Mjåland, nedenfor utløpet fra Laudal kraftverk. Bekken kommer fra området ved Bjørnstøl og Leintjønnene. Bekken er relativt bratt nederst, men flater litt ut oppover jordene nord for Mjåland. Oppvandrendene fisk stoppes av vandringshinder innunder bratta og anadrom strekning er totalt omlag 500m. Det er årlig oppgang av sjøørret i bekken (Sigmund Laudal pers. medd). 32

37) Klevelandsbekken Foto 37.4. Demning stopper videre oppgang Foto 37.1 Klevelandsbekken nederst Foto 37.2. Elfiskestasjon i Klevelandsbekken Klevelandsbekken munner ut i Mandalselva nedenfor Klevelandsgårdene. Den nederste strekningen er relativt flat og har moderat vassføring. Bunnsubstratet består av grus (2070mm) og mellomstor stein langs jordene på Kleveland. Lenger oppe og mot det nedlagte sagbruket er det mer variert substrat, men fortsatt noe gytegrus innimellom (Foto 37.2). Ved elfiske ble det fanget 4 yngel og 5 eldre ungfisk i dette området (Foto 37.3 (Vedlegg 3). Tettheten av ungfisk må karakteriseres som god. Fisken kan bare vandre opp til dammen ved det gamle sagbruket. Total anadrom strekning er om lag 500m og bekken er i gjennomsnitt 4m bred. Produktivt areal er om lag 2000m², noe som rangerer bekken blant de 7 beste (Vedlegg 4). Bekken kan vandre noe lenger dersom fallet forbi fossen over dammen blir tilrettelagt med enkel trappekonstruksjon. På strekningen mellom Laudal og Hesså er det den viktigste gytebekken for sjøørret. Konklusjon: Meget god gytebekk for sjøørret Sjøørretbekk Foto 37.1. Tre årsklasser (0+, 1+ og 2+) av ørret 33

38) Haukedalsbekken (ikke undersøkt) 39) Folldalsbekken (ikke undersøkt) 40) Åmsåna (ikke undersøkt) 41) Tvørråni (ikke undersøkt) 42) Skjeggestølbekken (ikke undersøkt) 43) Nautardalbekken (ikke undersøkt) 34

44) Kosåna Foto 44.1. Kosåna like nedstrøms vandringshinder Foto Bjørn Mejdell Larsen Kosåna er en stor uregulert sideelv til Mandalselva som munner ut like nedenfor Lauvfossen, som er øvre vandringsbarriere for laks og sjøørret i hovedløpet. Kosåna er med i det nasjonale overvåkingsprogrammet: Effektkontroll av vassdragskalking i regi av DN. Undertegnede har deltatt i dette prosjektet i mange år og elfisket på flere stasjoner opp til de storsteinete områdene ovenfor Stedjan, som regnes som øvre vandringsbarriere for anadrom fisk. Det er også elfisket i 2005 og fanget hovedsakelig laksunger, men også ørret. Tidligere er det fanget både laks, ørret (stasjonær og anadrom) samt bekkerøye og ål på denne strekningen. Ovenfor Stedjan består elveløpet av kjempestore rullesteiner med små gruslommer innimellom (Foto 44.1). Sidelløpet og bekken som kommer fra Stedjan er best egnet for gyting for sjøørret, men også for laks. De nedre 500m av Kosåna er relativt storsteinet, men det finnes lommer med grus av varierende størrelse fra 2-16 cm (Foto 44.2). Det ble fanget stamlaks til settefiskanlegget på Finnså høsten 2004 (Arne Finnsdal pers medd.) Konklusjon: Lite sjøørret, men mye laksunger i Kosåna. Sideløpet fra Stedjan best egnet for sjøørret Sjøørretproduksjon Lakseproduksjon Foto 44.2. Kosåna nedre del. Foto Bjørn Mejdell Larsen 35

45) Fossbekken (Ikke undersøkt) 46) Prestemyrbekken Bekken munner ut i Skjeggestadkilen nedenfor Bjelland Kirke. Bekken drenerer jordene og skoglia oppover mot Heptelii og Prestemyr. Det er beiteland langs bekken med mye kutråkk og dermed en god del utvasking av sand, silt og fingrus til bekken. Det er også innslag av noe mellomstor stein som sammen med veksling mellom moderate stryk og småkulper gjør bekken egnet for laksefisk. Det er noe spredtstående svartor og gran langs bekken over jordene samt overheng av torv enkelte steder langs bekken.. Høyere oppe fra bekkedele mellom greina som kommer fra Heptelii og fra Prestemyr er det blandingsskog. Her stopper også mulighetene for videre oppvandring, om lag 500m fra Mandalselva. Det ble elfisket om lag 300m oppe i bekken (Foto 46.1), og det ble fanget 18 bekkerøye (Salvelinus fontinalis) fordelt på 16 (0+) og 2 (1+). Bekkerøya er mer resistent mot forsuring enn ørret og laks. Foreløpig må bekken klassifiseres som uproduktiv for sjøørret,- trolig på grunn av lavt ph-nivå. Ved kalking kan dette endres og sjøørret kan komme tilbake i bekken. Konklusjon: Ingen produksjon av sjøørret i dag Vannkvaliteten trolig for dårlig for ørret og laks. Uproduktiv for sjøørret i dag Foto 46.1. Elfiskestasjon i Prestemyrbekken Foto 46.2. Bekkerøyefangst i Prestemyrbekken 36

47) Hessåbekken Foto 47.1. Området ved gammel sagbruk/mølle hvor laks og sjøørret hindres av videre oppvandring. Bekken munner ut i Mandalselva fra vest ved Hesså. De nederste 350m renner bekken gjennom jordbrukslandskap og har relativt moderat vannhastighet og betydelig innslag av grus. Ovenfor RV 455 er det flatt og myrlendt og bekken har tre forgreninger. Det kommer en grein med om lag 450m anadrom strekning nord fra skytebanen ved Trygsland, og en mindre grein med om lag 250m anadrom strekning fra Skjebbetjern (Vedlegg 4). Hovedgreina er anadrom et stykke opp i fossestryka mot myrene nedenfor Revsdalen. Laks og sjøørret stopper i området hvor det tidligere var en gammel sag/mølle? (Foto 47.1). Total lakseførende strekning er beregnet til 1600m (Vedlegg 4). Bredden varierer, men er i gjennomsnitt 6m. Det er veksling mellom moderate og strie stryk og en del kulper og småtejern som gir gode oppvekstvilkår for laksefisk. Høsten 2004 ble det fanget stamfisk av laks og ørret fra Hessåbekken til klekkeriet på Finså (Sigmund Laudal pers. medd). Ved elfiske i hovedløpet ovenfor myrområdet ovenfor RV 455 (Foto 47.2) Ble det fanget 9 yngel av ørret, 12 yngel av laks og 3 eldre laksunger på et 49m² stort område (Vedlegg 3). Dette karakteriseres som en middels tetthet av ørret og høy tetthet av laksunger (Vedlegg 3). Det totale produksjonsarealet i Hessåbekken er beregnet til 11200m²inkluder sideløpene, og rangerer bekken som nr 5 av produksjonsbekker i Marnardal kommune (Vedlegg 4). Konklusjon: Meget god sjøørret og laksebekk Sjøørretbekk Laksebekk Foto 47.2. Elfiskestasjon,. gyte- og oppvekstområde for laks og sjøørret i Hessåbekken ovenfor myrområdene ved RV 455. Ørret- og laksunger fra elfiske i øvre anadrom del av Hessåbekken 37

48) Bekk fra Langemyr 49) Skuåna 50) Logåna 51) Sveinallbekken 52) Myrdalbekken 53) Raunsåsheibekken 54) Kålandsbekken 38

55) Songåna kanal (Ikke elfisket) Songåna kanal er et kunstig sideløp som tar en del av vatnet fra Songåna og fører det ut i mandalselva vis a vis Fyglestveit. Inntaket er et stykke oppe i bratta før Songåna svinger sørover langs jernbanen. Hensikten i dag er vel å dempe vannføringa i Songåna og unngå overflømming av veg og dyrkamark. Kanalen ender i en foss og et skråstilt støpt underlag (Foto 55.1). På høy vannføring kan sjøørret og laks trolig hoppe og komme inn i tunnellen. Usikker produksjon av ørret og laks 39

56) Songåna Foto 56.1. Songåna nedstrøms Grimstadbekken Foto 56.2. Ørret, laks og bekkerøye fra elfiske i Songåna nedstrøms Grimstadbekken Songåna munner ut i Mandalselva om lag 2km ovenfor Øyslebø. Den renner gjennom de flate grusområdene langs RV 455 helt opp forbi Vodan ovenfor Marnardal sentrum. Her kommer Songåna ned fra nordvest og har sine kilder i flere små innsjøer nordvest for Vardeheia mot Høneland. Anadrom fisk kan vandre om lag 5km i hovedelva opp til stigningene vest for avkjøringa til Fyglestveit. En del av vatnet er overført til Songåna kanal (se bekk 55). Songåna er relativt bred (4-6m), noe meandrerende, men betydelig kanalisert. Substratet er stedvis egnet for gyting, men vannhastigheten er enkelte strekninger svært lav. Det er en del dypere partier (inntil 1m) som gir leveområder for større fisk. De delene av bekken som ble befart virket noe sterile, med lite grovt substrat som gir skjul og bedre oppvekstområder for laksefisk. Hele bekken ble ikke gått eller undersøkt, men nedenfor bekkedelet med Grimstadbekken (Foto 56.1) ble det elfisket. På 68m² ble det fanget 18 ørretunger, 2 laksunger, 3 bekkerøyer og 6 niøye. Beregnet tetthet ved en omgangs elfiske er 27,3 per 100m², som klassifiserer området til høy tetthet av ørret Vedlegg 3). Med sine nær 30000 m² produktivt areal er Songåna med sidebekker rangert som nr 2 etter Kosåna i Marnardal kommune (Vedlegg 4). Kosåna er imidlerttid mer storsteinet osg stri og mer egnet for laks. Vannkvaliteten i sidebekkene til Songåna kan muligens bidra til lav ph i perioder og føre til dårlige forhold for laksefisk. Dette kan bedres ved kalking. Konklusjon: Songåna er utvilsomt den viktigste sidebekken for sjøørret i Mandalsvassdraget. Sjøørretbekk Laksebekk 40