1842 Rygge bibliotek 1992. Rygge bibliotek 150 år. Et jubileumshefte ved Svein Bendik Hansen og Arne Steinum

Innholdsfortegnelse 1842 Rygge bibliotek 1992 Rygge bibliotek 150 år Et jubileumshefte ved Svein Bendik Hansen og Arne Steinum Forord Arne Steinum: Folkebibliotekene i Norge Arne Steinum: Perioden 1909-1974 Svein Bendik Hansen: Perioden 1974-1987 Svein Bendik Hansen: Tilbakeblikk på utviklingen 1980-1992 Svein Bendik Hansen: Kan næringslivet redde bibliotekene? Svein Bendik Hansen: Gratis-prinsippet og folkebibliotekene Program, Rygge bibliotek 150 år Forord Et jubileum gir anledning til å bringe en nærmere omtale av jubilanten, og et tilbakeblikk og en vurdering av Rygge Bibliotek gjennom 150 år. Forfatterne av jubileumsheftet har ikke hatt ambisjoner om å lage en fullstendig historisk oversikt. Heftet er ment som en enkelt bidrag til å samle inntrykk fra 150 års bibliotekutvikling. Som hjelpemiddel har vi fått god hjelp fra heftet "Rygge Biblioteks historie" skrevet av studenter ved Statens Bibliotekhøgskole (1980). Arne Steinum har sammenfattet det historiske materialet og Svein Bendik Hansen har skrevet om Rygge Bibliotek i perioden 1974-1987, "Et tilbakeblikk på utviklingen 1980 1992", "Gratis-prinsippet og folkebibliotekene" og debattinnlegget om dagens/morgendagens bibliotek "Kan næringslivet redde bibliotekene?" Til å skrive et jubileumshefte trengs velvillig hjelp. Vi takker for all imøtekommenhet, for bidrag og opplysninger. En spesiell takk til Rygge-Vaaler Sparebank for Deres gave Eigil Tangen for hans illustrasjonsarbeid og Bjørn Schjolden for fotografier. Rygge, oktober 1992 Svein Bendik Hansen, Arne Steinum. Folkebibliotekene i Norge v/ Arne Steinum

Folkebibliotekenes historie i Norge er kort. Den første spede spire til arbeidet for folkeboksamlinger sees ca år 1800 da den daværende biskop i Kristiansand begynte å arbeide for såkalte studieselskaper. Noen år senere tok bispen i Bergen også opp dette arbeidet. Noen fart i dannelsen av almue-biblioteker ble det imidlertid ikke før Henrik Wergeland og også Eilert Sundt fremmet saken og fikk Selskapet for Norges Vel interessert. I 1841 fikk folkebibliotekene sitt første statsbidrag. Rygge bibliotek - historikk I Rygge finnes skriftlig Styrereferat fra Rygge Sognebibliotek datert 22. des. 1844. Referatet er imidlertid slik formulert at en med sikkerhet må kunne slå fast at Rygge Sognebibliotek nok hadde eksistert i flere år. I styreprotokollen står det nemlig: "Aar 1844 December 22nd afholdes det aarlige Møde i Rygge Sognebibliotek". Stiftelsesprotokollen Det bør forøvrig være av interesse for ettertiden å gjengi i sin helhet det som står skrevet om møtet. Referatet lyder slik: "Aar 1844 December 22nd afholdes det aarlige Møde i Rygge Sognebibliotek efter foregaaende Indkaldelse, overværelse af Bestyrelsen for samme. Hvorda af Bibliotekets tilstedeværende Medlemmer, blev bestemt følgende for Aaret 1845. 1. Contigentens størrelse blev bestemt til 60 skilling af hvert Medlem. 2. Til at indkjøbe Bøger blev valgt Niels Mikalsen. 3. Til Bibliotekar ble ligeledes valgt Ole W. Nærum. 4. Til hjelpebibliotekar Anders Ottestad. 5. Til at revidere og disidere Regnskabet for Aaret 1844 Anders G. Kuure og Niels S. Røer. 6. Til at bestemme hvilke Bøger der skal indkjøbes Hr Pastor Gude, Niels Støtvig, Grëgers Botner og Mikal Rosnæs. Derefter blev man enige om at de omarbeidede Regler eller Lover skulde som vedtagne den 27. December. 1842 indføre i denne Protokoll og fremdeles gjeldende: Love for Rygge Præstegjelds Sognebibliotek 1. Bibliotheket forbliver Deeltagernes Eiendom, og kan ikke afhendes eller deles mellem dem, men forslidte Bøger kune selges, mod at Beløbet andvendes til nye Bøgers Anskaffelse. 2. Enhver Indvaaner af Rygge Sogn, som betaler det aarlige Bidrag der maate bestemmes til det Vedligeholdelse, og forøvrigt følger de Love, som vedtages til dets Bestaaen, ansees som Medlem og er beregtiget til Stemme i de aarlige Samlinger samt pligtige til at overtage de Bestillinger ved

Biblioteket, hvortil han maatte blive valgt, dog ikke mod sin Villie oftere en hvert fierde Aar. - Denne Fritagelse gjælder dog ei for nogen anden en den der har været virkelig Bibliothekar eller Casserer. 3. Det aarlige Indskud maae af hvert Medlem betales til den Tid, som hvert Aarsmøde bestemmer. Forsømmes dette, da er Vedkommende derved udelukket fra Ret til at erholde Bøger, indtil han har betalt. Uden Hensyn til Tiden, hvorpaa Bidragene betales, regnes samme for Aaret fra dets Begyndelse til 31te December. 4. Udgaar nogen Medlem af Bibliotheket, godtgjøres han ikke, for hvad han som saadan har ydet. 5. Bortkommer en Bog eller en Deel af et Værk, leveres af Laanetageren en ny eller betales efter Bogladepriis. Beskadiges en Bog, erstattes Skaden efter Bestyrelsens Skjøn. Kan den tabte af et Værk ikke anskaffes, betales hele Værkets Kostende. 6. Biblioteket bestyres af saamange Medlemmer som ved hvert Aarsmøde bestemmes og vælges, hvoriblandt en Casserer, som tillige er Regnskabsfører, og en eller flere Bibliothekarer. Cassererens Pligter ere: 1. At indkjøbe Bøger og besørge dem indbundne, samt at aflægge Regnskab over Bibliothekets Indtægter og Udgifter tilligemed Qvitteringer for hvad der er udgivet. 2. At anskaffe trykte Cataloger naar dette maatte ansees nødvendigt. 3. At besørge Medlemmerne samlede i hvert Aars December Maaned, efter foregaaende Bekjæntgjørelse, og ved denne Samling meddele fuldstendig Beretning over Bibliothekets Stilling, samt fræmlegge Regnskabet til Eftersyn efter at det af Revisorene er gjennemgaaet. 4. At afgive Qvitteringer til Medlemmerne for Modtagelsen af det Aarlige Bidrag. Bibliothekarens Pligter ere: 1. At føre nøyagtig Control med Bøgernes Behandling og med at Reglerne for udlaanet iagttages. 2. Naar nogen er hjemfalden til Mulgt, da at tilmelde ham

7. dette samt at indcassere Mulgterne og levere til Cassereren. 3. Ingen uden Bibliothekaren har Ret til at udtage eller indsette Bøger i Bibliotheket uden den Bibliothekaren maate tage til Hjælp. 4. Om nogen skriftlig forlanger en Bog som for Tiden er udlaant, da er Bibliothekaren pligtig til at iagttage at den Forlangende erholder den saa snart den er indkommen, dersom han da er tilstede. Ombytning skeer hver Søndag umidelbar efter Gudstjenesten. 8. Til Medlemmerne udlaanes hver Gang en á tre Bøger, hvilke maae tilbageleveres senest een Maaned efter Modtagelsen. Beholdes Bøger over den her fastsatte Tid, erlægges for hver Dag en Mulgt af to Skilling pr Nummer. 9. Den som beviislig udlaaner Bøger til Andre end Selskabets Medlemmer, bøder hver Gang en halv Spesidaler. 10. Er noget Medlem hjemfalden til Mulgt og ikke erlægger den 1 - een - Maaned efterat han er Mulgten tilmældt, har han derved selv udelukket sig for at faae Bøger af Bibliotheket indtil Mulgten er bleven betalt. 11. Bidraget bør ei være mindre end to Ort og ei over tre Ort med mindre 2/3 av Selskabets tilstedeværende Medlemmer derom maatte blive enige. Sogneprest Johan Henrik Gude - initiativtager til Rygge bibliotek Flere av de menn som det er nevnt navnet på i dette møtereferatet hadde også andre tillitsverv i Rygge midt i forrige århundre. Det er vel sannsynlig at det er sogneprest Johan Henrik Gude som tok intiativet til sognebiblioteket. Han ble Rygges første ordfører etter innføringen av Formannskapslovene i 1837 og han fungerte som det i årene 1837 til 1843. Gude ble født i Nittedal i 1795 og tok embedseksamen 1819. Etter å ha vært personlig kapellan hos sognepresten i Lier, ble han res. kap. i Modum i 1822. I 1832 ble han utnevnt til sogneprest i Rygge der han virket til han i 1850 flyttet til Drøbak som sogneprest der. Ved slutten av Gudes embetsgjerning i 1869 ble han tildelt St. Olafs Ordenens Ridderkors for fortjenstfuld embetsvirksomhet. Sogneprest

Gude flyttet til Moss og bodde der til han døde i 1884. Bibliotekar Ole W. Nærum ble født på S. Nærum i 1816. Hans navn står nevnt på kirkestolskiltet for Nærum og han er farfars far til nåværende eier av gården. Ole Willadsen Nærum døde i 1886. Niels Sørensen Røer ble født på Hauge i Rolvsøy i 1809. Hans far var en nær venn av Hans Nilsen Hauge. Niels S. Røer var bestyrer av kornmagasinet i Rygge, fungerte som kirkeverge og fattigforstander for Rygge. Han døde i 1861. Niels Michalsen Myren er muligens identisk med stykkjunker Niels Michaelsen Myren født 25. april 1805. Han var med i styret for Rygge Skytterlag. Han døde i 1867. Hjelpebibliotekar Anders Nilsen Otterstad var ordfører i Rygge 1852-1856. Finansiering av driften Fra bibliotekets oppstart og videre fremover i 80-90 år måtte man betale årsavgift for å låne bøker. Den gangen Rygge Almuebibliotek begynte var det fast bidrag på 60 skilling pr. år fra lånerne. Det tilsvarte en halv spesiedaler og det skulle igjen tilsvare i den tids verdi ca. 2 kr. Almuebiblioteket mottok ikke i starten kommunale eller statlige bidrag. I 1860 ble årsavgiften redusert til det halve, nemlig 30 skilling for tjenere, husmenn og inderster. Beholdt man bøkene utover den fastsatte tid måtte det betales overdragspenger. Ellers baserte driften seg på gaver. Da den offentlige støtten begynte oversteg den ikke 100 kr årlig. Kirken stod sentralt ved starten Det har ikke vært mulig å finne angitt skriftlig hvor Rygge Sognebibliotek holdt til i den første tiden. Det er imidlertid sannsynlig at bøkene har vært oppbevart og utlånt fra et rom i den gamle prestegården. Sognepresten har øyensynlig vært en drivende kraft i styret for biblioteket. Gamle protokoller viser at klokkerne etter hvert ble trukket med i styret og i utlånsvirksomheten. Og særlig 7 i lovene for boksamlingen som sier at ombytting av bøker skal foregå hver søndag straks etter gudstjenesten utpeker prestegården som det mest naturlige sted for biblioteket. Den gamle protokoll som det er referert fra foran forteller om styremøter i 1844, 1845, 1846, 1847 og 1848. Etter et noe utydelig referat, som kan være for 1849, fortsetter protokollen med årlige antegnelser frem til 1867. 1860-årene I begynnelsen av 1860-årene er to skolelærere kommet med i driften av biblioteket nemlig Johannes Bjørnsen og Hans Amundsen. De tjenestegjør begge senere som klokkere i

Rygge. I slutten av 1863 finner bestyrelsen at den gamle bokstamme er blitt så slitt og lite tjenelig til utlån at noe radikalt bør skje. Det utarbeides tilleggsbestemmelser til lovene av 1842. Bestemmelsene sier bl.a. at biblioteket er prestegjeldets eiendom og at sogneprest og formannskap kan forlange å få gå gjennom bibliotekets protokoller. Videre får bibliotekaren noen endrede instrukser, som derfor refereres: Ny instruks "Det paaligger Bibliothekaren: a. Til de vedtagne Tider at være tilstede for at besørge Udlaan af Bøger. b. At føre en Protokoll over Bøgerne, hvori de nye anskaffede antegnes. c. At holde nøiagtig Fortegnelse over de Personer, til hvem Bøger ere udlaante. d. At forevise Bogsamlingen og dens Protokoller for Bestyrelsen saa ofte det paafordres, samt tillige for Stedets Sogneprest og Formandskap, om det maatte forlanges." Bestemmelsene ble gitt i bestyrelsen for almuebiblioteket den 22. febr. 1865 og samme dag ble det sendt brev til Kirkedepartemntet. Da brevet inneholder opplysninger om biblioteket gjengis det i sin helhet: "Undertegnede Bestyrelse for Rygge Almuebibliothek ansøger ærbødigst om et Bidrag af offentlige Midler, stort 25 Spd. til Indkjøb af nye Bøger for den nævnte Bogsamling, og tillade vi os tillige at oplyse følgende: Ingen støtte Rygge Almuebibliothek ble oprettet for omtrent 30 Aar siden og har ikke forhen søgt eller modtaget nogen Understøttelse. I de første Aar betalte hver af Deltagerne 1 Spd. aarlig til Bøger; senere nedsattes Kontigenten til 60 Skilling aarlig, og for 5 Aar siden nedsattesatter denne for Tjener- og Husmandsklassens Vedkommende til det Halve eller 30 Skilling aarlig, og uagtet denne Nedsættelse har dog de, der har benyttet Indretningen stadig siden dens Begyndelse, ydet henved et Snes Daler til dens Vedligeholdelse. Bøkene slitte Nu er imidlertid en stor Del af de ældre Bøger saa forslidte, at de maa udtages, og det aarlige Bidrag vil ikke være tilstrækkeligt til endog kun nogenlunde at erstatte Afgangen. Dessuden har man, i Erkjendelsen af, at Bibliotheket er et virksomt Middel til Oplysningens Fremme i Prestegjældet, tænkt at udvide dets Virksomhed ved at anskaffe saamange Børneskrifter, at de Forældre, der benytte Bogsamlingen, kunde have Anledning til ogsaa at medtage en Bog, der indeholdt passende Læsning for deres Børn, hvorved Indretningen kom til at erstatte Savnet af de i den senere Tid

paa mange Steder opprettede Børnebibliotheker." Det heter videre i protokollen, alt øyensynlig ført i pennen av Johannes Bjørnsen: "Det i ovenstaaende andragende ansøgte Bidrag blev i November s. A. tilstaaet Rygge Almuebogsamling til Indkjøb af nye Bøger og forresten uden nogen Betingelse eller Forbehold fra Departementets Side." "Lite interesse for biblioteket" Etter referat fra styremøte i 1867 er det et opphold inntil protokollen igjen melder om møte i bestyrelsen i april 1876. Bare fire av de valgte møtte, og de kunne konstantere at inrteressen for biblioteket, som forøvrig i dette referat kalles leseselskap, for tiden var liten. Regnskapene for årene 1868 til 1875 ble gitt desisjon, de som var tilstede var villige til å fortsette driften, men ville forøvrig ikke fatte noe vedtak før man kunne samles til et fulltallig møte. Bevilgninger fra kommunen (1876) Søknad om støtte Fra 1876 fikk biblioteket årlige bevilgninger fra kommunekassen. De første fem årene skulle bevilgningen være på 20 kroner. I tillegg regnet styret med noen inntekter fra låntagerne. I 1879 antok det at låntakerne ville yte 30 kroner. Protokollen forteller at i november 1877 ble det sendt en ny ansøkning om bidrag til Kirkedepartementet på grunnlag av de betingelser for tilståelse av midler fra det offentlige til almuebiblioteker som var fastsatt av departementet 21. juli 1876. Disse betingelser hadde så Rygge kommunebestyrelse behandlet 17. april 1877. Departementets betingelser for støtte At kommunen bevilget et tilsvarende stort beløp som staten til biblioteket samt en sum til vedlikehold årlig. At kommunen garanterte at biblioteket ville bestå et visst antall år. At alle innvånere i kommunen kunne låne bøker på biblioteket. Tilsynet med biblioteket skulle sognepresten og to fra formannskapet ta seg av. Disse tre skulle bestemme hvilke bøker som skulle kjøpes inn og hvilke som eventuelt skulle kasseres. At bøkene ble behandlet skikkelig og at regler for utlån ble overholdt. At kommunens regnskapsfører avla regnskap for bibliotekdriften og avskrift av dette ble sendt departementet. At det ble tilsatt en bibliotekar, helst kirkesangeren eller en lærer, og at det blir utarbeidet instruks med en rekke bibliotektekniske ordninger for vedkommende.

Biblioteket skulle være prestegjeldets eiendom. Stiftsdireksjonen skulle kunne forlange å få seg forevist boksamlingen samt de protokoller som bibliotekaren skulle føre. Når det ble søkt om tilskudd skulle det sendes med en melding om kommunens økonomiske forfatning, om det fantes bibliotek i kommunen, om hvor stort det var og i hvilken forfatning samt hvordan biblioteket var opprettet. Bokinnkjøp og bokkatalog (1878) Det bidrag det var søkt etter i 1877 mottok sognepresten i Rygge i mai 1878. Beløpet som staten hadde bevilget var på 60 kroner. På grunnlag av dette innkaldte presten de to fra formannskapet som skulle ivareta bibliotekets interesser til møte hos seg. Og den 31. mai 1878 møttes formannskapsmedlemmene Carsten Sibbern og Andreas Saastad sammen med personal kapelan Herforth Mangor i prestegården. På dette møtet valgte de Vilhelm Løken til bibliotekar i stedet for Hans Amundsen. Deretter fattet de vedtak om hvilke bøker som skulle kjøpes inn for de bevilgede 120 kroner samt de 20 kronene som kommunen bevilget årlig. Videre bestemte de at det skulle trykkes katalog over bøkene. Den skulle selges til lånetakerne. Instruks for bibliotekaren ble vedtatt og reglene for utlånsvirksomheten. Endelig ble det bestemt at bokbestanden skulle takseres og deretter assureres. Med dette møtet overtok kommunen ansvaret for Rygge Sognebibliotek. Hva slags bøker (1879) I møte 2. januar 1879 beslutter man å anskaffe bl.a. følgende bøker: Fra Kysten av C. Flood, Eventyr av Asbjørnsen, Sagn og Fortællinger, Livsbilleder fra Elsaas, Ved egen Kraft og fra Cromvells Tid. Dette er den første opplysning som finnes om hvilke bøker biblioteket inneholdt. Underskrivere av protokoll Likt kommune- og statsbidrag (1889) De to siste møtene som forøvrig utgjør slutten på Rygge Biblioteks eldste protokoll er undertegnet av I.O Widerøe, Carsten Sibbern og Andreas Saastad. I 1889 meddeles det at folkebiblioteket skal få statsbidrag tilsvarende det lokale tilskudd. Departementets regler gikk ut på at hele statstilskuddet skulle brukes til innkjøp av bøker. Styret fra folkebiblioteket skulle bestå av sognepresten og to fra formannskapet. I 1904 søker sogneprest Mangor seg fritatt fra dette oppdrag og anbefaler at kommunestyret i hans sted velger kandidat Fr. J. Holst Dyre. Det ser ut til at Mangors råd

er blitt fulgt idet Fr. J. Holst Dyre fungerer som formann for styret i en rekke år i det nye århundrede. Privatbolig som utlånssal? Lærer Hans Amundsen fungerte som bibliotekar i mange år. Det er meget mulig at han hadde boksamlingen i sin egen bolig, Karlshaug, i årene etter 1900, men det er ikke funnet moe direkte skriftlig utsagn om det. Han fikk en årlig godtgjørelse for leie av rom samt for arbeidet med biblioteket fra 1897. Da Amundsen døde i desember 1907, overtok lærer og kirkesanger Anton Berg som bibliotekar. Etter at sogneprest Mangor trakk seg som medlem av styret for biblioteket, ser det ut til at kommunestyret i 1903 ser seg nødt til å velge et helt nytt styre på 3 medlemmer. En senere opplysning i kommunearkivet (1909) tyder på at sammen med kandidat Fr. J. Holst Dyre ble lærer H. J. Busæt og gårdbruker P. S. Prydz valgt inn. Med dette styret ser det ut til at bibliotekets virke er kommet i god gjenge. Det kommer årlige rapporter til Kommunestyret om bokstanden og utlånsveksten. Utlånet stiger fra 65 bind i 1904 til 863 bind i 1912. Forsamlingshuset Noatun (1909) Små lokaler Boksamling på 900 bind I 1909 tar Rygge folkeboksamling i bruk eget rom i det nybygde forsamlingshuset Noatun. Noatun ble oppført av Rygge Kristelige Ungdoms-forening med økonomisk bistand fra herredsstyret. Bygningen ble et naturlig samlingspunkt for bygdefolket. Det ble benyttet av Folkeakademiet til foredragsmøter, av bygdas skoler til felles samlinger f.eks. 17. mai og til Ungdomsforeningens egne møter og fester. Man må anta at biblioteket både nøt godt av og fremmet Noatuns stilling som forsamlingshus og bygdesentrum. Folkeboksamlingen hadde ikke store plassen til sin rådighet. Fra først av holdt den til i et 5 kvm lite kjøkken i annen etasje. Senere ble den flyttet ned i første etasje der den fikk plass for bøker og nødtørftig inventar i et 9 kvm rom. Inventaret besto foruten av bokhyller av et hvitmalt kjøkkenbord og to pinnestoler. "Boksamlingen har ca. 900 bind, for det meste nyere bøker, idet den ældste er utsorteret. Ved alle bygdens fem skoler findes der barnebiblioteker." (Rygge Bygdebok, b. 3, s. 92 "Kirke og kultur".) Perioden 1909-1974 v/ Arne Steinum

Året etter blir Ersdal valgt til formann i boksamlingsstyret. I 1917 erstattes P. S. Prydz av Henrik Halvorsrød i styret. I formannskapets forhandlingsprotokoll står det under sak 68/1919: Til medlem av Rygge Folkeboksamlings styre efter hr. lærer Ersdal valgtes frk. Elisabeth Iversen med akklamasjon. Når Fr. J. Holst har sluttet i styret har det ikke vært mulig å finne sikker beskjed om. Kommunearkivet har gitt opplysning om valgene som det er referert til foran. Sikker beskjed om hvem som har fungert som bibliotekar har det ikke vært mulig å skaffe. Men det er sikkert at i løpet av tiåret etter 1915 har en dame ved navn fru Vesling hatt ansvaret for utlånet. Hun var egentlig ansatt ved Moss Telefonanlegg som sentralborddame for telefonsentralen i Rygge. Formelt skulle biblioteket være åpent bare en kveld i uka. I praksis fungerte det slik at folk kunne komme og låne når som helst fru Vesling var til stede. 1920-årene I begynnelsen av 1920-årene fikk fylkesskolelærer Oluf Steinum en sentral rolle i driften av biblioteket. Han kom til bygda som lærer på den nyopprettede Rygge Fylkesskole i 1914. Han ble i oktober 1923 valgt inn i boksamlingsstyret sammen med frøken Inga Arvesen og lærer og kirkesanger Hans Rødsrud. Steinum ble valgt til formann i styret og tok etterhvert også ansvaret for utlånet. I tillegg ordnet han med bestilling av bøkene, førte tilvekstliste, skrev selv i mange år katalogkort for bøkene og fikk anskaffet katalogskuffer fra Folkeboksamlingens ekspedisjon. Det ble laget årsrapporter og regnskap. 1930-årene I 1930-årene opprettet Steinum leseringer for interesserte folk i bygda. Man betalte et visst beløp for å få være med. For beløpet kjøpte Steinum om høsten nyutkomne bøker gjennom Biblioteksentralen. Det ble ført liste over bøkene med forfatter og tittel, samt liste over ringdeltakerne. Etter at bøkene hadde gått runden mellom deltakerne, fikk de plass i biblioteket. Slik oppnådde man å utvide samlingen av skjønnlitteratur mer enn hva de bevilgede tilskudd tillot. I 1920- og 1930-årene var biblioteket åpent for publikum på onsdager fra kl. 19 til 21. I slutten av 20-årene og i perioden 1936-37 fungerte Steinums datter Tora som bibliotekar. Fra 1938 og frem til krigsåret 1943 hadde Arne Steinum oppgaven å sørge for utlånet fra boksamlingen. Hva slags oppgaver (1943) Arbeidet besto hovedsakelig i hver høst å registrere nye låntakere, møte opp hver onsdag på Noatun til fast tid for å registrere utlån og innlevering av bøker, holde orden i hyllene

og så kl. 21 føre inn antall utlån i dagboken og låse døren. Formann i styret sørget for bestilling av bøker, listeføring, kartotekkort-utskriving, regnskapsføring og årsraport slik at biblioteket kunne få sine kommunale og statlige bidrag. Lite ungdom Lånerne var både kvinner og menn, gjerne faste "kunder". Felles for dem alle var at de var "godt voksne" mennesker. Ytterst sjelden fant ungdom veien til biblioteket. De faste lånerne var godt kjent i hyllene. Frøken Stabel var biblioteksjef ved Fredrikstad bibliotek i flere tiår. Hun var en ivrig forkjemper for sitt yrke og for biblioteksaken. Hun tilbød kurser i bibliotekstell. Steinum og sønn deltok i et av hennes kurser og hadde umåtelig godt utbytte av de interessante timene under hennes ledelse. Liten politisk forståelse Skriftlige nedtegnelser om biblioteket finnes det lite av i perioden 1910 til 1940. Det synes som om boksamlingen har tapt den store interessen som de første kommunepolitikere i Rygge viste for bøker og bibliotek. Nazistene stengte biblioteket Driften ved Rygge Folkeboksamling ble imidlertid stanset 30. juni 1943 da nazimyndighetene forlangte å overta driften. Boksamlingen ble lagret på Vang skole inntil høsten 1945. I regnskapet er det utgiftsført et mindre beløp til flytting av biblioteket fra Vang til Noatun 23. mars 1946. Opprettelse av filialer For effektivt å kunne dekke hele Rygge med tilbud om god litteratur, har bibliotekstyret flere ganger drøftet muligheten for filialer for folkeboksamlingen. De elendige lokalitetene for biblioteket på Noatun har også bidratt til ønsket om å spre tilbudet på bøker. I 1930-årene har det fungert en utlånsfilial ved Larkollen skole. Skolestyrer L. Bj. Vold bekrefter at det har vært utlånt bøker fra en bokkasse ved skolen og Arne Steinum husker at han som bibliotekar sist i 30-årene var med på å pakke en hyllekasse som skulle til Larkollen. I årene like etter krigen ble det opprettet en filial i Fjerdinshuset på Bredsand. Den holdt til i et gammelt bryggerhus. Rådmann Ole Nyhus, som kom til Rygge som jordstyresekretær i 1944, hadde ansvaret for filialens drift i noen år. I 1955 hadde filialen ingen betjening, og det ble besluttet at Anne Lyby skulle overta utlånet der. I 1967 ble filialen stengt etter pålegg fra Østfold bibliotekinspeksjon på grunn av lokalenes dårlige forfatning.

Ønske om nye lokaler I 1964 reistes igjen spørsmålet om nye og bedre lokaler. Lokalene på Noatun var blitt altfor små. Kravet om bedre lokaliteter for boksamlingen ble stillet Rygge formannskap. Det ble fremmet ønske om å få lokaler i den nye ungdomsskolen som var under bygging på Halmstad. I disse årene ble Rygge kommune andelshaver i Biblioteksentralen. Skolen var ventet ferdig i 1966, og biblioteket flyttet inn i Halmstad Ungdomsskole (1967). Ny biblioteklov I 1969 hadde Rygge kommune ca. 10 000 innbyggere. Ifølge bibliotekloven skulle boksamlinger i kommuner med mer enn 8 000 innbyggere være åpent minst 20 timer i uka. På grunn av at biblioteket holdt til i ungdomsskolen ville et så stort timetall føre til kollisjon med skolens virksomhet. Det ble søkt om dispensasjon, og boksamlingen fikk ha åpent 18 timer i uka. Bokbestanden var etter styrets og personalets oppfatning altfor liten. Det ble derfor søkt om en tilleggsbevilgning på 12.000 kroner. Ønsket var å få økt beholdningen til 8.000 bind. Til tross for at søknaden ble imøtekommet, oppnådde man ikke å få bokbestanden opp i mer enn 6.500 i 1972. Dette året ble for øvrig et overgangsår for Rygge Bibliotek i og med at den nye bibliotekloven trådte i kraft i 1972. 1973 - Lokaler i Halmstad barneskole 1974: Ansettelse av fagutdannet bibliotekar I 1970 fikk Tove Johansen en formell ansettelse i stilling som deltidsbibliotekar. I 1973 ble det utlyst ny stilling som bibliotekar i full stilling. Det året kunne biblioteket flytte over i bedre lokaliteter på Halmstad barneskole som da fullførte en stor utvidelse. Rommene var heller ikke den gang ideelle, men dog tross alt bedre enn lokalene boksamlingen forlot. Det meldte seg ingen søkere til bibliotekarstillingen i 73, og styret besluttet da å konstituere Tove Johansen i stillingen for tidsrommet 1. nov.-73 til 1. aug.-74, med tilsagn til fru Johansen om at hun ville bli tilsatt i stilling som bibliotekfullmektig så snart fullt utdannet bibliotekar kunne ansettes. Den 21. mai 1974 kunne bibliotekstyret for første gang behandle ansettelse av fagutdannet bibliotekar, en merkedag i Rygge Biblioteks historie! Valget falt på Toril Buli fra Moss. Hun arbeidet ved biblioteket i Rygge til 31. mars -77. Dagen etter ble Ingrid Fogth tilsatt som biblioteksjef. En del tid var nå gått siden innflyttingen i de større lokalene i Halmstad barneskole. I og med at bokbestanden økte kom nye lokaliteter på tale. Perioden 1974-1987 v/ Svein Bendik Hansen Egen barneavdeling I denne perioden økte utvalget av litteratur og andre media i

biblioteket. Biblioteket ble bedre spesielt på det bibliotektekniske området. Utvidede åpningstider og opparbeiding av egen litteratur for barn og ungdom var viktige saker som ble innført. Oppsøkende bibliotekvirksomhet overfor eldre startet også i denne perioden. Lokalene for små Lokalitetene viste seg utover 1980-årene å være for små og tilfredsstilte ikke kravene til et moderne bibliotek. Nye lokaler ble derfor satt som satsingsområde nr 1 fra bibliotekets side. Målsetningen for virksomheten som vi kjenner fra de siste årene i kulturetaten, var en mangelvare i denne perioden. For en som ser deler av denne perioden fra utsiden kan det virke som om planer utenom bokinnkjøp osv. glimret med sitt fravær. Muligens var det tidlig i denne perioden hvor biblioteket kunne ha sikret seg nye lokaler? Konklusjon: Det ble oppnådd en del ting, men biblioteket manglet planer og strategi i denne perioden. Tilbakeblikk på utviklingen 1980-1992 v/ Svein Bendik Hansen Innledning Den første perioden av 1980-årene var en periode hvor kommuneøkonomien fortsatt hadde en viss vekst. En egen kulturetat ga forhåpninger om bedrede forhold for biblioteket. I kjølvannet av denne optimismen ble det satt i gang mye planleggingsarbeid. Alt dette strandet, og igjen sto man igjen med en oppussing av de nåværende lokalene vinteren 1990. En annen del av denne perioden var preget av mye mismot og samarbeidsproblemer på flere plan. En del av denne utviklingen har blitt snudd de siste årene, og optimismen og bedre samarbeidsforhold har satt sitt preg på virksomheten. Nye planer Ønske om opprettelse av bibliotekfilial i Øreåsen var en tanke som ble diskutert. Flere andre planer om nye lokaliteter verserte i denne perioden. Det mest konkrete var innflyttingsplanene i Bredsandsenteret. Det har blitt sagt at biblioteket hadde alt klart uten nøkkelen til bygget. En åpen kampanje hvor eldre og eldreomsorg ble satt opp mot biblioteket endte med at kulturen og biblioteket ble den store taperen. Det skapte mismot hos de ansatte og noen sluttet av den grunn. I ettertid kan det stilles spørsmål om kommunens mulighet til å opprettholde et tilfredsstillende bibliotektilbud nettopp i Bredsandsenteret. Uten å ta stilling til det konkret kan det slås fast at et hovedbibliotek for Rygge og Moss for den saks skyld

burde ligge på en sentral plass nær Mosse-grensa og riksveien. Rygge bibliotek kan ikke nå sin hovedmålsetning om et likt tilbud til alle innbyggerne i kommunen med den beliggenhet vi har i dag. Tilbakeslag og ny giv Da planene for nye biblioteklokaler på Bredsand falt bort, sto biblioteket på mange måter ved en skillevei. Var det muligheter for å endre på de nåværende lokalene? Var det viktig å få til noe her og nå? Vi ble værende på Halmstad og hva gjorde vi så? På senhøsten i 1989 stilte Arbeidstilsynet klare krav til bedrede arbeidsforhold ved Rygge bibliotek. Fondsmidler som var avsatt til bibliotekutbygging ble omdisponert og ved årsskiftet startet oppussingen av våre lokaler. Lokalene ble ominnredet, vi fikk egen barneavdeling, ny infoavdeling, ny skranke og nyoppussede lokaler. Spesielt de nye kontorlokalene i 2. etasje var en klar forbedring. Egen garderobe, lunsjrom, biblioteksjefens eget kontor, felleskontor for barnebibliotekar og kontor-assistenser. Kommunens egne ansatte sammen med arbeidsledige gjorde her en kjempejobb. De ansatte sto på i beste dugnadsånd, og det ble lagt grunnlag for en ny giv for Rygge bibliotek. En periode med fremgang I februar 1990 ble det ansatt en egen barnebibliotekar som hadde dette feltet som et viktig arbeidsområde. Det la et grunnlag for mer satsing på de viktigste brukergruppene i biblioteket. Støtten fra kultursjefen og lederen i hovedutvalget for kultur var også en annen viktig forutsetning for at vi skulle klare å flytte våre posisjoner fremover. En annen viktig forutsetning er planarbeidet som ble satt i gang i kulturetatens regi fra den direkte kommuneplanleggingen til oppstartingen av målstyringsarbeid, medarbeidersamtaler og faste etatsmøter innen kulturetaten. Kommunal opplysningstjeneste startes Alt dette har vært viktige forutsetninger for det arbeidet Rygge bibliotek selv har drevet. Biblioteket satset i denne perioden på bedre markedsføring av våre tjenester. Vi stilte som mål å øke utlånet med så og så mye. Målsetninger ble stilt for mere oppsøkende bibliotekvirksomhet overfor barn og ungdom. Oppdatering av bok/mediastammen og oppstarting av EDB. Formalisering av samarbeidet skole/folkebibliotek var en annen målsetning. Kommunal opplysningstjeneste startes, eget innvandrerutlån i Øreåshallen. Flere av disse målsetningene har vi oppfylt de siste årene, og i jubileumsåret har vi kommet et stykke på veien med en del andre målsetninger. Et minus er at utlånet har begynt å stagnere.

EDB og automatisert utlån Mange nye ting har ofte en trang fødsel. Det var mye frem og tilbake før Rygge bibliotek kunne starte med EDB. Vi ble kjent på P2 radio for våre EDB-planer og kommunens klossete håndtering av en bevilgningssak. Med velvillig hjelp fra Østfold biblioteklag og Norsk Bibliotekforening måtte Rygge kommunestyre snu i denne saken. Vi fikk vårt EDB-utstyr, og i januar 1991 startet vi vårt registreringsarbeid. 3 år regner et bibliotek med vår størrelse før det kan automatisere sitt utlån. Det forutsetter ingen økning i bemanningen, og videre drift og investering må gjøres på eget budsjett (dvs. bok/mediabudsjettet). Bedre service Bedre samarbeid skole- og folkebibliotek Målsetning: Fornøyde lånere Installasjon av CD-rom i august 1992 gjør det mulig for biblioteket å kunne ha tilgang på det som er utgitt av bøker fra 1962-1992 (Universitetsbibliotekets base). I tillegg har vi i innleggelsesperioden tilgang på Biblioteksentralens base BIBBI (bøker, tidsskrifter og video) fra 1962 til dags dato. Dette vil falle bort etter denne perioden, og bare det løpende abonnementet vil stå igjen. Disse hjelpemidlene gjør oss i stand til å yte bedre service allerede i dag. Et fullt utbygd datanett vil innebære automatisert utlån. Det vil bli plassert en egen PC som publikum kan benytte i utlånssalen. I tillegg vil skolene ved å betale en inngangssum få tilgang til bibliotekets baser. Det åpner for et bedre samarbeid skole/folkebibliotek. Ikke minst vil det gjøre det lettere å trekke veksler på hverandres bok/mediastammer og det vil kunne åpne for en mer samordnet ressursbruk av kommunens totale økonomi. En omlegging til EDB vil i tillegg gjøre at bibliotekets ansatte slipper en del rutinearbeid. Det kan frigjøre mer arbeidskraft til mer utadvendte oppgaver på servicesiden. Målet er på komme nærmere brukerne med vår virksomhet. På den måten kan vi lettere nå vårt mål med fornøyde lånere. Kan næringslivet redde bibliotekene? v/ Svein Bendik Hansen Kultur forutsetning for økonomisk utvikling Det viktigste argumentet for at vi skal satse på kulturmidler på Lillehammer OL er av næringsøkonomisk karakter. Vil det i seg selv skape bedre vilkår for kulturen? Det er ingen automatikk i slik tankegang. Når det satses kulturmidler på OL blant annet for å få tegnet Norge på verdenskartet, er det en klar anerkjennelse av kulturen som fundamental forutsetning for økonomisk utvikling. Et vellykket OL, sportslig, kulturelt og næringsøkonomisk bedrer i seg selv ikke vår økonomi. Men dersom OL lykkes som markedsføringsstrategi, er mulighetene på det kulturelle og nærings-økonomiske planet større enn før, men derved også

forventningene. Et konkurransedyktig næringsliv må blant annet satse på utvikling av kunnskap og kompetanse. Et naturlig utgangspunkt er det allmenne kunnskapsnivået i skolen og i folkebibliotekene. Utdanning står her sentralt, men kulturelle opplevelser, informasjonstilgang og ajourføring av kunnskap er alle forutsetninger for utvikling av kompetanse- og kommunikasjonssamfunnet. For bibliotekene er dette både en politisk og en organisatorisk utfordring. Vi må stadig stille spørsmål om vi bruker våre midler på en riktig måte, videre om våre tilbud er i samsvar med samfunnets og enkeltindividets behov, videre om biblioteket sorterer under riktig etat/sektor. Folkebibliotekenes mangfold Begrepene kompetanse og informasjonssamfunn er nært knyttet til rask teknologisk utvikling og ikke minst til den elektroniske delen av denne utviklingen. Enkelte gjør seg til talspersoner for at folkebibliotekene skal velge snevrere satsingsområder enn tidligere, f. eks. bare en målgruppe. Det virker ganske unødvendig spesielt med de mulighetene som den nye teknologien åpner for. Folkebibliotekenes spesialitet bør være et allsidig tilbud. Slik sett er det ingen grunn til å endre bibliotekenes overordnede målsetning. En ny utfordring for folkebibliotekene er å legge forholdene til rette for publikum ved bruk av de media som er bærere av informasjon Bibliotekoffensiv for kunnskapsutvikling Et naturlig satsingsområde for folkebibliotekene i fremtiden må være å fokusere på bibliotekenes kunnskapstilbud. Det betyr ikke at det kulturelle aspekt skal glemmes, men i dag er kunnskapsaspektet det vesentligste. Behovet for å dekke opp etterspørselen etter faglitteratur og mer spesialisert litteratur øker i pakt med økt utdanning. Dette er en utfordring som bibliotekene må ta, og det forutsetter brukbare bok/mediabudsjetter. Nettverkstankene, nærheten til brukerne, kvalitetsaspektet, mangfoldet og serviceinnstillingen er et folkebiblioteks styrke. På denne bakgrunn kan det utvikles et Norgesnett, organisatorisk og elektronisk som igjen kan knyttes til f.eks. skolebibliotekene. I tillegg må vi i enda sterkere grad tenke regionalt, resultatorientering. På nasjonalt plan må utbygging av et nasjonalbibliotek prioriteres. Det igjen er en forutsetning for gode folkebibliotek. Hvor hører biblioteket til? Det kan diskuteres hvor bibliotekene hører til rent forvaltningsmessig. Det utvidede kulturbegrepet er i ferd med å bli utvannet. Man bør nullstille en slik diskusjon og summere opp hva det har tilført bibliotekene. Svaret på dette spørsmålet vil variere fra kommune til kommune. En egen kulturetat er

sikkert riktig i vår kommune, men utviklingen av kunnskapsog informasjonssamfunnet tvinger frem en diskusjon om kulturbegrepet i seg selv er for trangt for plassering av folkebibliotekene. Er det riktig å organisere oss som forvaltningsbedrifter innen en offentlig sektor? Jeg åpnet denne artikkelen med å stille spørsmål om bedring i kommuneøkonomien automatisk vil komme kulturen og bibliotekene til gode. En viktig forutsetning i denne sammenheng er politikere som er kulturbevisste og som ser bibliotek som noe mye mer enn en utgiftspost. Slike politikere er mangelvare i mange kommuner. De fleste ser kultur fortsatt som en luksus. Skjer det en endring på dette området, vil mye forandre seg for bibliotekene og kulturen for øvrig. Kan næringslivet redde bibliotekene? Jeg startet med å stille dette spørsmålet. Jeg vil ikke svare ja på det spørsmålet, men derimot vil bibliotekene kunne spille en viktig rolle for utviklingen av norsk næringsliv og økonomi, nemlig ved oppbygging av kompetanseutvikling sammen med skole og utdanningsverket. Gratisprinsippet og folkebibliotekene v/ Svein Bendik Hansen Formålsparagrafen for folkebibliotekene Opplysning, kunnskap, kulturell opplevelse Gratisprinsippet I folkebibliotekenes formålsparagraf som biblioteklovens paragraf 1 ofte kalles heter det: "Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet." Det er en utmerket paragraf som samtidig er både en målsetning og den gir folkebibliotekene en kulturideologisk forankring i sin presisering av bibliotekenes formål: Det skal fremme opplysning, kunnskap og kulturell opplevelse og i tillegg sier den noe om virkemiddelet: gratis utlån. Det såkalte gratisprinsippet at bibliotekene skal yte sine tjenester uten betaling er selve fundamentet for norsk bibliotekvesen. Dette prinsippet har fulgt bibliotekene i en menneskealder. I 1947 ble dette idealet sikret i juridisk form. Kommunene ble pålagt å opprette folkebibliotek og samtidig ble det fastslått visse økonomiske minstekrav. De fleste steder i Norge i dag har ulike former for bibliotekstilbud. Utvalget og tilgjengeligheten er naturligvis forskjellig, og den ulike økonomiske situasjonen i kommunene vil øke disse forskjellene som er både geografisk og økonomisk betinget. Dette motvirkes gjennom de fjernlånsmulighetene som fins og det økte regionale samarbeidet. Gratis utlån på I flere generasjoner har folkebibliotekene formidlet sine

30-tallet tjenester gratis til sine lånere. Først i de siste årene har det hevet seg røster som vil ta betaling for boklån og andre tjenester. Mest markert har Fremskrittspartiet vært i sine programformuleringer og uttalelser. De står jo ganske alene i det politiske miljø når det vil ha betaling for bokutlån. Andre ønsker at ulike datatjenester skal avgiftsbelastes. Nå skal det tillegges at det allerede i dag er ulike kopitjenester som det må betales for. Mye er uavklart i denne debatten, men gratis bokutlån står fortsatt sterkt blant våre stortingsrepresentanter. For meg fortoner det seg som et paradoks at dette uttales blant annet fra Fremskrittspartiet. Hvorfor skal vi ikke ha råd til det lenger, når vi i de såkalte harde 30-åra så oss i stand til å ha gratis utlån? Opplysning og kunnskap Når bibliotektjenester har vært og i all hovedsak er gratis i dag, henger det sammen med den opprinnelse opplysningstanken. Folkebibliotekene og den allmenne folkeskolen har det felles at de skal sikre opplysning/opplæring gratis. Til tross for vansker i kommuneøkonomien mange steder, bør bibliotekene sees i samme perspektiv: Alt har en felles basis (kulturlivet, folkeopplysningen, informasjonsformidling). Det er stadig grunn til å sikre at det forblir gratis med visse unntak for ulike typer datatjenester. Betalingsbibliotek Til grunn for gratisprinsippet ligger en likhetstanke at alle skal ha lik rett til kunnskap uavhengig av økonomisk og sosial status. Terskelen til biblioteket skal være lav. Betalingsbibliotek derimot skaper forskjeller og blokkerer inngangen til kunnskap og kulturopplevelser. Sett i et slikt perspektiv er gratis bibliotektjeneste en utjamningsfaktor i det norske samfunnet. De stedene hvor man har og har hatt betalingsbibliotek har det slett ikke vært noen suksess. I Åre i Sverige prøvde man med biblioteksdrift på såkalt enterprise. Det slo også feil. Private løsninger i denne sammenheng virker slett ikke overbevisende. Gratisprinsippet er et hele Et prinsipp er et prinsipp, og det er bare et prinsipp så lenge det er et prinsipp. Derfor hevder enkelte i bibliotekkretser at det ikke skal flikkes på. Jeg er langt på vei enig spesielt når det gjelder bok- og videoutlån, men vil ha døren oppe for betaling for ulike typer av data/informasjonstjenester. Kravet om gratis bokutlån bør være udiskutabelt, og det vil være et kulturpolitisk nederlag av dimensjoner hvis det endres. Foreløpig er det bare Fremskrittspartiet som vil endre på dette. La oss håpe at de blir alene om dette standpunktet. Gratisprinsippet er en strid verdt. Rygge bibliotek 150 år

Rygge Bibliotek ble stiftet 11. desember 1842. Det vil bli markert med følgende arrangementer: PROGRAM Mandag 23. nov.: Onsdag 25. nov.: Sted: Pris: Torsdag 26. nov.: Sted: Tid: Fredag 11. des.: Sted: Tid: Bokloppemarked 12.00-19.00 Barnearrangement Abrakadabra Teateret viser forestillingen "Sekken med det rare i" Aulaen Halmstad skole kl. 17.30 Kr 20, Billetter selges i Rygge Bibliotek Bibliotekets venner stiftes Rygge Bibliotek Kl. 19.30. Innleder: Finn Jor, kjent kulturdebattant bl.a. fra Aftenpostens kulturside. Aktiv i Bibliotekets Venner ved Deichmanske Bibliotek, Oslo Jubileumsfeiring Rygge Bibliotek Kl. 19.00 Kort presentasjon av jubileumshefte v/ Arne Steinum og Svein Bendik Hansen Hilsen fra kommunen v/ordfører Per Skjervik NB! Inviterte gjester Litteraturliste Møteprotokoll for Rygge bibliotek 1955-1984 Låneprotokoller 1948-1972 Utlånsprotokollen 1855-1878 Utlånsprotokollen 1946-1971 Utlåns- og bestandsprotokoll 1878-1904 Regnskapsprotokoller Rygge bygdebok b. 3 Råde bibliotek 150 år Onsøy folkebibliotek 100 år Rygge biblioteks historie, Statens Bibliotekhøgskole, 1980 De første underskriftene Ledere i styret for Rygge bibliotek De første underskrifter i Rygge Sognebiblioteks protokoll datert 14. des. 1845: Gude, E. Hansen, Niels S. Røer, N. Mikaelsen, Mikael Rosnæs, Ole Opstad og Ole Nærum. Sogneprest J. H. Gude - Lærer Johannes Bjørnsen - Sogneprest I. O. Widerøe Sogneprest K. H. Mangor - Kandidat Fr. J. Holst - Lærer Elisabeth Iversen - Fylkesskolelærer Oluf Steinum - Lærer Asbjørn Grønvold - Planteskoleeier Trygve Mehren - Bibliotekar Odd A. Mår -

Rektor Leif Guren - Rektor Odd Mo - Ebba Ryst, leder kulturstyret - Gudrun Skolt, leder kulturstyret - Inger Nitter, leder kulturstyret Bibliotekansvarlige I de første tjue årene av Rygge Sognebibliotek fungerte medlemmene etter tur som bibliotekansvarlige. Den første som arbeidet som bibliotekansvarlig over lengre tid og som fikk fastsatt lønn for arbeidet var: Hans Amundsen Deretter overtok: Jenny Vesling, Oluf Steinum, Asbjørn Grønvold. Biblioteksjefer Tove Johansen, leder 1951-1974 Toril Hansen Buli, biblioteksjef 1974-1977 Ingrid Fogth, biblioteksjef 1977-1980 Ellen Margrethe Holmen, biblioteksjef 1980-1985 Torhild Larsen, biblioteksjef 1985-1989 Svein Bendik Hansen, biblioteksjef konstituert fra 02.01.89, biblioteksjef fra 05.10.89