Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.

Like dokumenter
Storfuglleik registrering, Kongsberg kommune 2003

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Innføring av nytt høydesystem NN2000. Pilotprosjekt i Hamar kommune. Tilstandsrapport aktuelle målepunkt

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Med blikk for levende liv

BioFokus-notat

INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)

SKI-veileder 3. SKOGSHØNS OG SKOGBRUK Aktuelle hensyn og tiltak

KOLA Viken. Kantsoner i skogbruket. Åsmund Asper

Start Mylla Dam - Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen 15,97 km 510 høydemeter

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

"OPPDALPROSJEKTET"

Borgegrend Løypelag. Møte ble avholdt hos Halvor Haug, Borgegrend i Rødberg fra kl

Østmarkas Venner. Opprettet i år i Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Rapport Naturundersøkelser ved Håkestad Steinbrudd 29. juni 2016

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform

SKREDULYKKE OPPLJOSEGGA, STRYNEFJELLET 23. APRIL 2011

Private innspill i forbindelse med arbeidet i kommuneplanens arealdel:

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

R Ust kirkegård II

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

BioFokus-notat Vurdering av potensial for garver Prionus coriarius på areal til regulering ved Myra- Bråstad i Arendal kommune

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper

VEGÅRSHEI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN PÅ DEL AV UFSVATN GNR. 10 BNR. 3.

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Målområdet fortløpende: Servering drikke + diverse Utdeling av deltagermedaljer Utdeling av klassevinnerpremier Utdeling av «Hytteplanker»

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

RONDANE SØR VILLREINOMRÅDE

Fra: Anne Bruun Dato: :28:27 Til: RIS.Felles.Postmottak Tittel: Innspill til kommuneplanens arealdel

Einar Kleiven har leita etter elvemusling i Vest-Agder, nærare bestemt i nokre bekkar i Mandalselva og i Nesheimvassdraget på Lista.

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Topptrimmen 2014 Svalbard Turn

E18 Elvestad Vinterbro

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Kartleggingskurs, Haugaland sopp- og nyttevekstforening august 2014

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Notodden kommune Søndre Homtjønn

MAURLIKOLLEN, REGISTRERING AV NATURMANGFOLD I OMRÅDENE F4, F5 og F6

RAPPORT RYPER I AGDER TAKSERING AV RYPEBESTANDER I Foto: Olav Schrøder

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

BioFokus-notat

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

Deres ref Vår ref Dato 12/

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Oversikt orienteringskart Sandnes IL

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

TI TOPPER I NORE OG UVDAL 2016

Skattekister. Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss. Lekehuset

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Instruks for yngleregistrering av jerv

FAKTA. Mest positivt å gå på en enkel skogsti

Effekter av gjødsling i skog

NOTAT. 1 Bakgrunn SAMMENDRAG

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

ARKEOLOGISK BEFARING

Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

MOMB-undersøkelse lokalitet Tennøya. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

Fagområde: Annen naturinformasjon

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Labradoriserende anortositt ved Nedre Furevatnet, Hellvik, Rogaland

NY KRAFTLINJE VESTSIDEN AV LANGFJORDEN

Prøvefiske i Vestre Sandbotntjern 2005 Gran jeger- og fiskerforening, Gran kommune

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Konsekvensutredningen skal fremstå som ett samlet dokument og inneholde nødvendige illustrasjoner og kartmateriale.

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Wigelius-slektas gammetufter i Stuorramaras-området

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

Frisenfeldt Spesialist på klassiske førskole-leker. Midt I din flotte gågate I Moss.

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

Bestandsplan Stangeskovene jaktvald

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

KULTURHISTORISK REGISTRERING

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den Deres ref

Eksamen i SKOG desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

NOAs Ark, september 2011

Kulturminner i Nordland

Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013

SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold.

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Månedsbrev fra Rådyrstien Februar 2016

Transkript:

Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer. Leikregistrering i søndre Trysil 2002 Atle Rustadbakken Naturkompetanse fikk i oppdrag fra Trysil kommune å oppdatere og kvalitetssikre gamle opplysninger om et antall spillplasser for storfugl i et område vest for Plassen, i Trysil kommune. Bakgrunnen for oppdraget var at det i det aktuelle området for tiden er under utarbeidelse nye skogbruksplaner. Trysil kommune ønsket at viltkartets opplysninger om leikplasser for storfugl i dette området skulle være av slik kvalitet at de kunne innarbeides i dette planarbeidet. Feltarbeidet ble utført av Håkon Gregersen, Thomas Olstad, Ola Mattis Drageset og Atle Rustadbakken den 18. og 19. april 2002. Metode og gjennomføring Vi fikk utlevert en kartkopi av M711 kartblad 2117-III (Plassen) med totalt 16 avmerkede objekter som var antatte leikområder for storfugl (vedlegg). Områdene omkring de oppgitte objektene ble oppsøkt på ski og relevante registreringer ble kartfestet med GPS. Satelittdekningen i området gav god nøyaktighet i posisjonsbestemmelsene (usikkerhet < 10 m). De kartfestede registreringene ble oppsummert i en egenskapstabell med koordinater både i wgs sone 33 og ngo sone 4 og så plottet digitalt i ArcView (vedlegg). Ved funn av sportegn ble det vurdert om det var fra fugl som hadde oppholdt seg på bakken eller i trær samt om aktiviteten hadde vært spill eller beite. Det hadde ikke falt snø i området de siste tre ukene, og de siste fem nettene hadde det vært kuldegrader. Dette gjorde registrering av spor etter fugl som hadde gått på bakken vanskelig. Avføring fra skogsfugl var imidlertid tydelig synlig fra store deler av vinteren, og mange av vurderingene ble gjort ut av slike funn. Etter områdets beskaffenhet, skogbilde, observerte fugl og sportegn i området, ble områdene vurdert som enten aktiv spillplass, potensiell spillplass eller utgått spillplass.

Resultater (Objektenes plassering er angitt på vedlagt kart) Objekt 1 Vurdering: Aktiv spillplass for storfugl Vi hørte tiurspill før vi gikk inn på leikplassen. Området bestod av granforyngelse (III) i kant av lavfuruskog (V) og hogstflate. Bestandet var isprengt gamle furutrær (V). Observerte 2 tiur og 1 røy, spor på bakken samt avføring på flere plasser både fra fugl på bakken og fugl i trær. Etter sporene å dømme var aktiviteten knyttet til små rygger i terrenget. Leikplassen hadde en utstrekning på omlag 200 m. Leiksentrum: Leikområdets avgrensning: c) UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) d) UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Objekt 2 Selve leikområdet ser ut til å være uthogd (flatehogst). Det oppgitte leikområdet var forynget med gran(i-ii). Vi fant noe møkk etter beitende storfugl øst for det oppgitte leikområdet. Vi observerte eller hørte ingen fugl, og fant heller ingen tegn på aktivitet av storfugl på bakken. Beiteområdets avgrensning: Objekt 3 Det oppgitte leikområdet grenset mot et fint granbestand mot nordøst. Mot vest grenset det mot åpen kjempestor flate. Det oppgitte leikområdet bestod av lavfuruskog/blåbærgranskog (V). Vi observerte ingen fugl, og fant heller ingen spor etter storfuglaktivitet i eller omkring det oppgitte området. Objekt 4 2

Det oppgitte leikområdet lå i (opprinnelig) lavfuruskog/blåbærgranskog som var tynnet for gran slik at bestandet var uten sjiktning. Bestandet var i seg selv nokså åpent (meget lav kronedekning). Vi observerte ingen fugl, og fant heller ingen spor etter storfuglaktivitet i eller omkring det oppgitte området. Objekt 5 Det oppgitte leikområdet lå i et område som i dag hovedsakelig består av yngre bestand ispedd noen små bestand med eldre trær. Vi fant flere beitefuruer med møkk under i de eldre bestand. Vi fant imidlertid ingen tegn til storfuglaktivitet på bakken i eller omkring det oppgitte området. Beiteområdets avgrensning: c) UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Objekt 6 Det oppgitte området bestod av omlag 30 år gammel tettvokst granforyngelse. Området grenser mot ei stor hogstflate mot nord. Vi fant ingen tegn til storfuglaktivitet i eller omkring det oppgitte området. Objekt 7 Vurdering: Aktiv spillplass (sannsynlig) for storfugl Leikområdet er nylig gjennomhogget (i vinter). Observerte 1 tiur og en røy i utkanten av området. Avføring tydet på at denne hadde oppholdt seg på bakken. Det ble også registrert to beitefuruer i området. Ingen spor etter flere tiurer funnet. Området var dekket med hogstavfall. Det gjorde det vanskelig å finne sportegn etter evt. leikaktivitet. Spillplassen kan imidlertid ha blitt satt ut (helt eller delvis) pga de ferske inngrepene. Hogsten hadde åpnet skogbildet og det var nå en sikt på nærmere 100 m inne på det som ble vurdert som leiksentrum. En stor hogstflate ca 500 m nordøst for leikplassen var også betydelig utvidet i retning leiksentrum. Det var for øvrig fin storfuglskog i området ned mot Varåa og mot Sverige. Hogstflata begynner imidlertid å komme veldig nær leikområdet. Leiksentrum 3

Tiurregistrering: 2 beitefuruer: c) UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Hogstflategrense: d) UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Objekt 8 Nyregistrert objekt UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Vurdering: Aktiv spillplass for storfugl Vi registrerte avføring under flere beitefuruer. I tillegg registrerte vi 3-4 steder med avføring hvor tiuren hadde oppholdt seg på bakken. Mest sannsynlig var dette fra en solitærtspillende tiur. Skogen herfra og ned mot Varåa var variert og fin (nøkkelbiotop?). Leikområdet grenset mot hogstflate i nord og vest. Objekt 9 xxxxxxx UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Vurdering: Aktiv spillplass for orrfugl Observerte 7 haner og 4 høner på leiken. Objekt 10 xxxxxxx UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (M711, nøyaktighet 250 m) Vurdering: Aktiv spillplass for orrfugl Observerte 2 haner og 2 høner på leiken. Objekt 11 Det oppgitte området lå i 20-30 år gammel granforyngelse. Det ble ikke funnet noen tegn til storfuglaktivitet i eller omkring det oppgitte området. Objekt 12 Vurdering: Potensiell spillplass for storfugl Det oppgitte området var av lav bonitet, inndelt i myr med furudekte koller (III-IV) som var tynnet. Vi fant spor etter 1 sittende (på bakken) tiur, ingen tegn til leik, men mulig solitært spillende. Vi fant også 12-15 beitefuruer innen en diameter på 150 m i området. 4

Også i området sydøst for det oppgitte leikområdet ble det funnet en del beitefuru. Gjennomsøkte stort område omkring, men fant ingen tegn til storfuglleik her. Potensiell spillplass: Tiurspor: Objekt 13 Vi observerte noen få spredte beitefuruer i overgangen fra furuskog til granbeltet langs elva. Det var ingen tegn til leikaktivitet i eller omkring det oppgitte leikområdet. Det oppgitte leikområdet lå i hovedsak i ikke sjiktet furumyr, og var lite egnet som leikhabitat. Nord vest for det oppgitte området ble skogen mer sjiktet og landskapet mer kupert med større potensial som leikhabitat. Objekt 14 Vurdering: Potensiell spillplass for storfugl Skogbildet i det oppgitte området var preget av forholdsvis mye gammel gran. Det oppgitte leikområdet lå på en liten høgde med fin sjiktet blandingsskog. Ingen tegn til leikaktivitet ble registrert i eller omkring det oppgitte området. Potensiell leikplass: Objekt 15 Angitt leikområde lå i dag i sin helhet innenfor en stor hogstflate. Objekt 16 Nyregistrert objekt UTM 33 xxxxxxx xxxxxxx (GPS, nøyaktighet 10 m) Vurdering: Aktiv spillplass for storfugl Søkte i nærområdet omkring objekt 15. Fant ny leikplass for storfugl i foryngelse i overgang hogstflate og gammel skog. På denne leiken var det anslagsvis 5 spillende tiur. Det ble også funnet spor etter røy i området. Leikplassen hadde en utstrekning på ca 100 m. Området var avgrenset av hogstflater på to sider. 5

Objekt 17 Vurdering: Potensiell spillplass for storfugl Området nordvest for xxxxxxx bestod av furubestand (IV-V) med god sjiktning ispedd noe gran (II-III). Dette så ut til å være et fint område for storfugl. Det ble funnet 15-20 beitetrær i et avgrenset område på ca 100 m i diameter. Her var det mange plasser med avføring fra storfugl, men disse var alle knyttet til beitetrærne i området. Det ble ikke funnet noe tegn til leikaktivitet. Det var imidlertid så fin storfuglskog i området at dette sammen med terrengformasjonen legges til grunn for å vurdere området som potensiell spillplass for storfugl. Det var bygget en skogsbilveg gjennom området den senere tid. Vi søkte i områdene øst og vest for denne. Skogsbilvegen danner en bred trasè gjennom skogen. Det bør undersøkes nærmere om dette kan ha hatt konsekvenser for storfuglleiken her. Beiteområdets avgrensning: Objekt 18 Området ble ikke kontrollert pga problemer med å krysse Varåavassdraget. Objekt 19 Området ble ikke kontrollert pga problemer med å krysse Varåavassdraget. Objekt 20 Området ble ikke kontrollert pga problemer med å krysse Varåavassdraget. Generelle kommentarer Storfuglen er en arealkrevende art med varierende habitatkrav avhengig av kjønn, alder og tid på året. Generelt er storfuglen avhengig av større sammenhengende områder med gammel skog. Dette gjelder spesielt for tiur i dagområdene rundt leiken. I en fragmentert skog antar man at en gammelskogsandel på ca 30 % i dagområdene er kritisk for at leiken skal opprettholdes. Vinterstid er storfuglen avhengig av tilgang på gode beitefuruer. Andre viktige kvaliteter i skogbildet er fuktig sumpskog. Disse områdene inneholder mye insekter, som er viktig føde for kyllingene de første leveukene. En flersjiktet skog gir både skjul mot predatorer og gode vekstbetingelser for bærlyng. Disse faktorene er viktige i alle habitater storfuglen benytter seg av. Sjiktet skog er en forutsetning for et egnet leikhabitat. Et godt storfuglområde inneholder alle disse kvalitetene i rimelig nærhet av hverandre. Under avvirkning av 6

skogen, er det derfor viktig med kunnskaper om de kvaliteter som finnes for så å bruke dette i god landskapsøkologisk planlegging. Skogbruket har satt et sterkt preg på de undersøkte områdene. Tynning og fragmentering av skogen gjennom flatehogst, utelukker store områder som egnet storfuglhabitat. Store deler av arealet er for øvrig også preget av lav gammelskogsandel. Oppsummering Trysil kommune ba om å få vurdert og kvalitetssikret opplysninger om 16 leikområder for storfugl i et område på nærmere 200 km 2 i søndre del av kommunen. Opplysninger om disse områdene var hentet fra kommunens viltkart fra 1987 samt fra diverse grunneiere i området. Det ble utført et feltarbeid med fire mann i to dager. Vi fikk undersøkt 13 av de oppgitte områdene (tre leikområder ble ikke kontrollert pga vanskeligheter med høy vannføring i Varåa). Resultatene er oppsummert i tabellen nedenfor. Antall undersøkte områder oppgitt som leikområder av kommunen 13 Antall av de oppgitte områdene som fortsatt vurderes som aktive leikområder 2 Antall av de oppgitte områdene som vurderes som potensielle leikområder 3 Antall av de oppgitte områdene som vurderes som utgåtte leikområder 8 Antall nyoppdagede leikområder som vurderes som aktive 2 Totalt antall aktive eller potensielle leikplasser i det undersøkte området 7 I tillegg ble det gjort registrering av fugl på to leikplasser for orrfugl. For å ha et forsvarlig beslutningsgrunnlag i naturforvaltningen vår, er det nødvendig med kunnskap om økologisk status. Det anses derfor som meget viktig å oppdatere informasjonen i kommunenes viltkart. Det er også helt avgjørende å kvalitetssikre data på en måte som kommer grunneiere og forvaltere til anvendelse. Dersom viltkartets øvrige opplysninger for Trysil er av samme kvalitet som storfuglleikobjektene i det undersøkte området, bør resultatene ovenfor være en tankevekker. Vi i Naturkompetanse ser det derfor som positivt at Trysil kommune nå tar de nødvendige skritt for å starte dette arbeidet. Vennlig hilsen Atle Rustadbakken 7