Status for Scandlynx i Norge 2006/07 John Linnell John Odden Jenny Mattisson
Linnell, J.D.C., Odden, J. & Mattisson, J. Status for Scandlynx i Norge 2006/07- NINA Minirapport 199. 11 s. Trondheim, september 2007 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR John D.C. Linnell (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Norges forskningsråd, Direktoratet for naturforvaltning, Rovviltnemnda i region 2 og 8. Fylkesmannen i Buskerud, Oslo & Akershus, Østfold, Troms og Finnmark KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Morten Kjørstad (DN) NØKKELORD Gaupe, predasjon, tamrein, sau, Lynx lynx, Norge KEY WORDS Eurasian lynx, depredation, domestic sheep, reindeer, Norway, FOTO John Odden, John Martin Arnemo, John Linnell & Jenny Mattisson NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor 7485 Trondheim Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 73 80 14 01 NINA Oslo Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 22 60 04 24 NINA Tromsø Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Telefon: 77 75 04 00 Telefaks: 77 75 04 01 NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefaks: 61 22 22 15 www.nina.no 2
Om prosjektet Det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, Scandlynx, har siden 1994 samlet inn økologiske data på gaupe gjennom oppfølging av radiomerkede dyr i en rekker områder i Skandinavia. Prosjektet er i regi av Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Grimsö forskningsstasjon, Sveriges lantbruksuniversitet (SLU). Finansieringen i Norge kommer i fra Norges forskningsråd, Direktoratet for naturforvaltning, Rovviltnemnda i region 2 og 8, samt Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Østfold, Buskerud, Oppland, Troms og Finnmark. I Norge driver Scandlynx i dag forskning i 3 områder; i og rundt Oslo, Akershus og Østfold, Buskerud og Troms og Finnmark. I Troms og Finnmark samarbeider vi nært med det pågående "Rovviltprosjektet i Nord-Troms". I Buskerud er vi en del av det såkalte "Kombinasjonsprosjektet" (nedenfor). Denne rapporten gir en kort og uformell oppsummering av aktiviteten i de 3 studieområdene det siste året. Vi henviser til vår hjemmeside for mer utfyllende informasjon (http://scandlynx.nina.no/). Vi understreker at resultater som presenterer er foreløpige. Først vil vi benytte anledningen til å rette en stor takk til alle som på frivillig basis gjør en stor jobb med byttedyrsøk, peiling og fangst av gauper og rådyr! Scandlynx i Grenseområdet Etter å ha jobbet med gaupe og rådyr i Østerdalen siden 1995 flyttet vi i 2000 aktiviteten sørover. Scandlynx har siden 2000 fulgt gauper og rådyr med radiosendere i Grenseområdet, dvs. Oslo, Akershus, Østfold, samt tilgreinsende områder i Hedmark og Värmland, Oppland og Buskerud. Forskningen i Østerdalen (1995-2000) og Grenseområdet (2000-2007) har gitt oss mye ny kunnskap om arealbruk, sosial organisering, spredning, reproduksjon, overlevelse og predasjonsatferd hos gaupe gjennom oppfølging av radiomerkede dyr (oppsummering i NINA Rapport 29). I tillegg har vi fokusert på populasjonsdynamikken til gaupas viktigste byttedyr, nemlig rådyret. Vi har etter hvert fått gode tall på predasjonstakten gaupa har på rådyr og dødelighet hos radiomerkede rådyr i gradienten fra det snørike Østerdalen ned til kulturlandskapet i Østfold. Analysene av disse data er ferdig og vil bli publisert i en egen rapport i løpet av høsten. I Grenseområdet har vi siden 2000 fanget 55 gauper, hvorav 33 har fått radiosender. Det siste året har vi satt radiosender på 5 nye hanngauper, samtidig som vi har mistet kontakten 3
med 3 hunngauper og 1 hann (Tabell 1, Figur 1 & 2). Detaljerte kart over de siste peileposisjonene finnes på vår hjemmeside. Vi følger i dag 4 voksne hanner og en voksen hunn i dette studieområdet. I tillegg følger vi 2 ettårige hanner på spredning. Tabell 1. Gauper med radiosender i Grenseområdet det siste året ID Kjønn Alder Merket Merket Status område Marius Hann > 2 år 2007 Fet Følges fortsatt Harald Hann > 2 år 2007 Enebakk Følges fortsatt Kristian Hann > 2 år 2007 Eidsvoll Følges fortsatt Allan Hann > 2 år 2007 Våler Følges fortsatt Svein Hann 1 år 2007 Fet Følges fortsatt Svea Hunn > 4 år 2006 Årjäng Følges fortsatt Line Hunn 1 ½ år 2006 Våler Skutt i kvotejakta 2007 Lisa Hunn 2 ½ år 2005 Våler Borte okt. 2006. Ukjent årsak Torbjørn Hann > 6 år 2003 Trøgstad Borte feb. 2007. Ukjent årsak Vilma Hunn > 7 år 2002 Enebakk Borte des. 2006. Sendersvikt Haakon Hann > 9 år 2001 Enebakk Følges fortsatt Figur 1. Voksne hanngauper fulgt i Grenseområdet det siste året. Hanngaupa Torbjørn ble sporløst borte i første halvdel av februar 2007. 6. september 2007 ble en ny hanngaupe ( Marius ) merket i nord i Torbjørns område. Forflytingene til de ulike gaupene finnes på vår hjemmeside. 4
Figur 2. Voksne hunngauper vi har hatt kontakt med i Grenseområdet det siste året. Radiosenderen til Vilma som slutte å virke p.g.a. teknisk svikt i januar. Lisa ble sporløst borte i fjor høst. Scandlynx i Buskerud og Telemark Scandlynx har siden 2006 fulgt gauper med GPS-sendere i Buskerud og Telemark. Prosjektet er en del av det såkalte "Kombinasjonsprosjektet". Kombinasjonsprosjektet har en styringsgruppe bestående representanter fra beitenæringa v/buskerud Bondelag, NINA, Bioforsk, Fylkesmannen i Buskerud, Telespor og Mattilsynet. Hovedmålet med studiet i Buskerud og Telemarker å skaffe ny kunnskap om forflytning hos voksne gauper fra de lokale landskapstyper i Buskerud og Telemark. Dette kan, om det viser seg nødvendig, kunne føre til en justering av metodikken brukt til beregning av antall gauper til de lokale landskapstyper. I tillegg ønsker vi å se på gaupas predasjon på rådyr, hjort og sau. Scandlynx har det siste året hatt kontakt med 10 gauper i Buskerud og Telemark (Tabell 2, Figur 3 & 4). Gaupene instrumenteres hovedsakelig med GPS-halsband. GPS posisjonene lagres i senderein, og dataene er ikke tilgjengelig før etter at halsbandet faller av. Gaupene peiles imidlertid i tillegg fra bakken for å sjekke status på dyrene. Byttedyrundersøkelser i Hallingdal I 2006 ble en voksen hann ( Jerry ) og en voksen hunn ( Lisbeth ) fanget i bås og påsatt GPSsender i Gol i Hallingdal. Begge gaupene fikk påsatt GPS halsband som tok 2 posisjoner daglig ved hjelp av satellitter. Posisjonene ble lagret i halsbandet, og var ikke tilgjengelig før etter at halsbandet falt av. Begge gaupene ble skutt i jakta i 2007. Studenter, prosjektpersonell og lokale hjelpemannskap har nå sjekket alle steder "Lisbeth" og "Jerry" har oppholdt seg i en kveld eller mer. Erfarninger viser at vi på denne måten finner de aller fleste større byttedyr gaupene har drept. Vi finner derimot ikke alle drepte småvilt eller overskuddsdrepte sauer. I perioden 26.4.2006 til 1.2.2007 drepte Lisbeth 18 rådyr, 3 sau, 2 hjort, 2 hare, 1 tiur og 2 elgkadaver (sannsynligvis drept av tog). Lisbeth gikk med 2 unger fra juni 2006. Jerry drepte fra 10. 5
mars til 1. oktober 2006 minst 25 sau, 3 rådyr, 1 rev og 1 hjort. Byttedyrundersøkelsene vil fortsette til neste sommer da posisjonene i halsbandene til hanngaupene vi merket i fjor vinter vil være tilgjengelige. Tabell 2. Gauper merket i Buskerud og Telemark: id nr Navn Sender Alder Merket Status Skjebne Dødsårsak 187 Jerry Posrec GPS > 2 år 2006 Etablert Død Kvotejakt 189 Lisbeth Posrec GPS 2 ½ år 2006 Etablert Død Kvotejakt 192 Chip 0 år 2006 Med mor Ukjent 193 Chip 0 år 2006 Med mor Ukjent 196 Chip ½ år 2007 Ukjent Ukjent 197 Dagni Tellus GPS > 2 år 2007 Etablert Ukjent Sendersvikt 206 Tone Tellus GPS > 2 år 2007 Etablert. Ukjent Sendersvikt 208 Øyvind Posrec GPS > 2 år 2007 Etablert Følges 209 Rotneims-Knut Lotek GPS > 2 år 2007 Etablert Følges 210 Sigurd VHF > 2 år 2007 Etablert Følges Figur 3. Voksne hanngauper fulgt i Buskerud og Telemark i 2006 / 2007. Jerry ble skutt i kvotejakta i 2007, og alle posisjoner i senderen er tilgjengelige. De andre 3 hannene peiles kun 3-4 ganger per måned, så områdene kan bli større når GPS-posisjonene lagret i senderen blir tilgjengelige neste år. 6
Figur 4. Voksne hunngauper fulgt i Buskerud og Telemark det siste året. Lisbeth ble skutt i kvotejakta 2007, Senderne til Dagni og Tone sluttet å virke kort tid etter merking. Områdebruk Hunngaupa Lisbeth" benyttet 350 km 2 i løpet av de 10 månedene GPS senderen satt på (figur 3). Lengste forflytning på ei natt var 11 km i luftlinje. Den helt nye typen GPS-SMS sender de to hunngaupene ble utstyrt med sluttet dessverre å virke kort tid etter merking. Gaupa Tone øst i Telemark rakk imidlertid å bruke et område på mer enn 400 km 2 i løpet av de 3 ukene senderen virket. Hanngaupa "Jerry" benyttet 800 km 2 i løpet av 7 måneder. Lengste forflytning på ei natt var 30 km i luftlinje. De 3 hanngaupene merket i vinter blir kun peilet av og til for å sjekke om de er i live. Til har til nå har de benyttet leveområder på mellom 600 og 1500 km 2. Detaljerte kart over de siste peileposisjonene finnes på vår hjemmeside. 7
Scandlynx i Nord-Troms og Finnmark I februar 2007 starter vi fangst og radiomerking av gauper også i nordre deler av Troms og tilgreinsende deler av Finnmark. Prosjektet er et samarbeid med "Rovviltprosjektet i Nord-Troms" (http://www.rovvilt.net/), et treårig interkommunalt prosjekt rettet mot sauenæring og reindriftsutøvere i Nord-Troms. Hovedmålet med Scandlynx aktivitet i Troms og Finnmark er å forbedre metodikken brukt til overvåkning av gaupebestanden. Det nasjonale overvåkingsprogrammet (http://nidaros.nina.no/) overvåker bestanden av gaupe gjennom bruk av såkalte avstandsregler for å skille observasjoner av familiegrupper fra hverandre. Data på forflytning hos voksne gauper vil kunne føre til en justering av de eksisterende avstandsregler til de lokale landskapstyper. I tillegg vil innsamling av lokale telemetridata i seg selv redusere konfliktene rundt bestandstall. I løpet av tre dager i februar ble 5 hunngauper fanget og påsatt GPS-sendere i kommunene Alta, Kåfjord, Nordreisa og Storfjord (tabell 3). Lokale sporere og personell fra Statens naturoppsyn la ned en meget imponerende innsats med å lokalisere gauper i Troms og Finnmark. De voksne hunngaupene ble immobilisert fra helikopter, og fikk påsatt GPS-halsband. Halsbåndene posisjonerer seg ved hjelp av satellitter minimum tre ganger i døgnet i ett år, før halsbandet faller av. NINA får så tilsendt posisjonene per SMS. Vandringene til gaupene med GPS-SMS kan følges på nettstedet http://wms.nina.no/dyreposisjoner/. Store leveområder i nord Hunngaupa F199 ble merket i Alta kommune i 20. februar. Hun fikk 1 unge i juni. Fram til slutten av august har hun benyttet et område på 700 km 2 (figur 5). Lengste diameter på leveområde er forløpig 52 km, og lengste forflytning på ei natt har vært 32 km i luftlinje. Hunngaupa F200 ble merket sør i Alta 20.februar. GPS-SMS senderen sluttet å virke en måned etter merking. I løpet av måneden brukte hun et område på 440 km 2. Lengste diameter på område er 37 km, og lengste forflytning på ei natt var 14 km i luftlinje. Hunngaupa F202 ble merket i Strømfjord i Nord-Troms 22. februar. Hun er sannsynligvis 2 år gammel, og ser ikke ut til å være etablert i et eget revir. Hun har derfor benyttet et område på hele 1700 km 2. Diameter på området er 56 km, og lengste forflytning på ei natt har forløpig vært 16 km i luftlinje (figur 5). F203, er en voksen hunngaupe merket i Skibotndalen i Nord-Troms 22. februar. Hun er etablert, og har benyttet et revir på 725 km 2. Reviret strekker seg faktisk inn i Finland og Sverige. Diameter på området er 45 km, og lengste forflytning på ei natt har forløpig vært 23 km i luftlinje. F203 fikk 3 unger i juni (figur 5). Sporing til vinteren vil avsløre hvor mange av ungene som faktisk lever opp. F201 ble merket i Kåfjord i Nord-Troms 21. februar. Vi fikk aldri kontakt med senderen. Hun ble funnet død like ved merkeplassen, og sendt til obduksjon. Den påfølgende obduksjonen utført av Veterinærinstituttet i Tromsø konkluderte med at gaupa sannsynligvis har dødd av sirkulasjonsssvikt kort tid etter immobiliseringen. Gaupa var svært gammel (13½ år), og en stor svulst lokalisert i bryståpningen kan ha hatt betydning for at gaupa ikke tålte påkjenningen som fangsten påførte henne. Obduksjonsrapporten ligger i sin helhet ute på vår hjemmeside. Det er dessverre alltid en risiko for at dyr blir skadet, eller endog må bøte med livet som følge av vår aktivitet. Ingen er mer fortvilet enn oss når dette skjer. Fangstmetodene blir hele tiden forbedret så fangsten skjer på en så skånsom måte som mulig. Vi lærer av de feilene vi gjør, og våre erfaringer blir delt med kollegaer ellers i Europa. Byttedyrundersøkelser Den nye GPS SMS teknologien gir oss muligheten til også å beregne gaupenes predasjonstakt på tamrein og andre byttedyr ved å gå inn i GPS-punkter gaupa har oppholdt seg i. Vi har etablert et nettverk av å lokale kontakter som kan gjøre arbeidet med byttedyrsøk i nær dialog med reineierne. Rovviltprosjektet i Nord-Troms" og stipendiat Jenny Mattisson fra SLU organiserer arbeidet. En rekke lokale hjelpere har sammen med reineiere lagt ned mange timer i dette arbeidet. 8
Det er funnet 82 byttedyr i GPS - posisjonene så langt, 32 harer, 27 rein, 8 rødrev, 4 sau, 4 rype, 2 katter, 2 gråtrost, 1 lemmen, 1 snøspurv og 1 ubest. fugl. Om sommeren har alle gaupene hatt rein tilgjengelig, og rein har vært det viktigste byttedyret (figur 6). På vinterstid har F199 og F202 kun strørein tilgjengelig, og har drept hare, rev og annet småvilt i større grad. F203 har rein tilgjengelig hele året, og drepte ikke dermed flere rein enn de andre hunnene på vinteren. Figurene 7-9 viser hvor i reviret de ulike byttedyrene ble funnet. Veien videre Når det gjelder forvaltning av store rovdyr, finnes det ikke én god og riktig løsning, men mer eller mindre akseptable kompromiss som fanger opp synspunktene fra de ulike brukergruppene. Et overordnet mål for Scandlynx vil fortsatt være å samle inn og formidle kunnskap om gaupe så de ulike brukergrupper kan finne fram til akseptable forvaltningsmodeller. De ulike prosjektene under Scandlynx paraplyen har de siste 10-12 årene samlet inn en mengde kunnskap om gaupas økologi. Analyse og publisering av eksisterende data vil være et prioritert mål de neste årene. Scandlynx har søkt midler om å fortsette arbeidet i tre områder i Norge også i de neste 3 årene, Nord-Troms/Finnmark, Buskerud/Telemark og Akershus/Østfold. De viktigste problemstillingene for Scandlynx i Norge vil være å se på økologien bak gaupenes predasjon på tamrein og sau, forbedre metoder for overvåking av gaupebestanden, og studere effekten av jakt på gaupas demografi. I Sør-Norge håper vi også å få til en langtidsovervåking av rådyr i enkelte områder i årene som kommer. En viktig del av prosjektet vil være å kommunisere våre forskningsresultater til allmennheten i form av lokal involvering på prosjektene, foredrag, populære artikler og rapporter. Rovviltprosjektet i Nord-Troms og Kombinasjonsprosjektet i Buskerud vil spille viktig roller i dette arbeidet. 9
Tabell 3. Gauper merket i Troms og Finnmark: id nr Sender Kjønn Alder Mor Status Skjebne Kommentar 199 GPS-SMS Hunn > 2½ år Ukjent Etablert Følges 200 GPS-SMS Hunn > 2 år Ukjent Etablert Ukjent Sendersvikt 201 GPS-SMS Hunn 13½ år Ukjent Etablert Død Tålte ikke fangsten 202 GPS-SMS Hunn 1 ½ år Ukjent Ikke etablert Følges 203 GPS-SMS Hunn > 2½ år Ukjent Etablert Følges 213 Kun chip Hunn 0 år F203 Med mor Ukjent 213 Kun chip Hunn 0 år F203 Med mor Ukjent 214 Kun chip Hann 0 år F203 Med mor Ukjent 215 Kun chip Hunn 0 år F199 Med mor Ukjent Figur 5. Tre hunngauper fulgt fra februar til august i Troms og Finnmark. 10
80 70 60 50 % 40 30 mars - april mai - juni juli - august 20 10 0 Rein Hare Rev Annet småvilt Sau Byttedyr Figur 6. Andel av ulike byttedyrkategorier (%) funnet i GPS posisjonene til 4 hunngauper i Nord-Troms og Finnmark. Figur 7. Byttedyr funnet i GPS posisjoner til F199 11
Figur 8. Byttedyr funnet i GPS posisjoner til F202 Figur 9. Byttedyr funnet i GPS posisjoner til F203 12