Sentralposten. Nr. 2 - juni 2011

Sentralposten Nr. 2 - juni 2011

RedakTØREN sier Jeg er ivrig lytter til Mytekalenderen ved Terje Nordby hver eneste dag i radioens P2. Forleden fortalte han om Nikolaus Kopernikus og hans verk «De revolutionibus orbium coelestium» (Om himmelsirklenes omdreininger, utgitt 1543). Det var Kopernikus fortjeneste kan man vel kalle det at verdensbildet endelig skiftet fra geosentrisk til heliosentrisk, dvs. at jorden går rundt solen og ikke omvendt. Dette kan man jo saktens lese om i Wikipedia og andre steder. Men Terje Nordby fikk også frem noe annet og vesentlig: Samme hva man måtte mene om solsystemet og solens og jordens gange, står folk flest med begge bena plantet på jorden og ser at solen står opp i øst og går ned i vest. For dem er dette virkelighet, og det er virkeligheten for de fleste av oss som ikke har vært på månen eller i den internasjonale romstasjonen. Vi er faktisk geosentriske av natur. Jorden er vårt hjem. Vi skal ikke skite i eget reir, men det er faktisk akkurat det vi er i ferd med å gjøre. Ikke gi seniorene fri Det er bedre å gi seniorene morsomme arbeidsoppgaver og hyggelige kollegaer, enn fri hver fredag.seniordag, «seniluke» eller kortere arbeidsdag. 100 prosent lønn for 80 prosent arbeid. Slik er ofte seniorpolitikken i kommunene. De fleste tror det er dette som må til for å få generasjonen 62 pluss til å jobbe flere år. Men slike ordninger er dyre, og når tøffere tider kommer, og budsjettene kuttes, står ofte ordningen for fall. Flere kommuner har redusert rause seniorordninger, og flere vurderer å gjøre det fordi det blir for dyrt. KS la i forrige uke (uke 29) ut en Econ Pöyry rapport om seniorpolitikk i kommunene, og inviterte til debatt. Utgangspunktet for rapporten og fokuset på seniorpolitikk er at vi vil mangle arbeidskraft de neste årene, særlig i omsorgssektoren. I dag slutter mange i omsorgssektoren før 67 år via uførepensjon. I andre sektorer som for eksempel skolen, forsvinner folk når de kan ta ut AFP. De store etterkrigskullene pensjonerer seg, og ut forsvinner også mye kompetanse. Etter omleggingen av pensjonsordningen som gjør at man både kan ta ut pensjon og jobbe ved siden av, ligger det til rette for å lokke seniorer til fortsatt arbeidsinnsats. For kommuner som bærer mye av kostnadene ved AFP-ordningen selv, er det ekstra viktig å få de friske eldste til å bli så lenge som mulig. Derfor har 90 prosent av kommunene en eller annen form for seniorpolitikk. Den vanligste er å tilrettelegge arbeidet slik at belastningen blir minst mulig. Mens ganske mange gir redusert arbeidstid og økonomisk kompensasjon. Undersøkelsen viser også at mange kommuner ikke har regnet på om det lønner seg med seniorpolitiske tiltak. Noen kommuner som er med i KLPs utjevningsordning tror ikke kommunen tjener økonomisk på seniorpolitikken. Men økonomisk vinning er heller ikke alltid hovedmotivet for å drive seniorpolitikk. Det viktigste er å ha nok folk til oppgavene som skal løses. Da rapporten ble lagt fram, var direktør for Seniorpolitisk senter, Kari Østerud, til stede for å kommentere funnene. Hun synes det var et paradoks at man brukte fravær av arbeid og mer fritid for å fremme fortsatt arbeidsinnsats. Ofte gir seniorenes fridager problemer for kollegaene. Det blir vanskelig å få turnuser til å gå opp, og møter der senioren skal bidra med sin kompetanse, må skyves på. Både Østerud og andre var inn på at Vi ødelegger vårt naturlige habitat, for eksempel med store mengder utslipp av CO2, med usikre kjernefysiske reaktorer, uvettig lagring av radioaktivt avfall, hugging og brenning av regnskog, kludring med elveløp og uttørring av innsjøer (Aral-sjøen). Så blir vi kanskje til slutt nødt til å flytte til månen eller Mars. Det ville vært til pass for oss. Fra månen ser vi i hvert fall både jordoppgang og jordnedgang. Da kan vi sitte der og lengte etter vårt fordums geosentriske verdensbilde. en del seniortiltak ble tilbudt ansatte som hadde blitt uansett. Men når de først fikk tilbud om en fridag eller en bonusordning, så takket de selvfølgelig ja. Mens tiltakene overhodet ikke får folk som har bestemt seg for å gå av, til å bli. Særlig gjelder dette gifte og samboende kvinner med en mann som allerede har gått av pensjon. Disse er vanskelige å lokke til fortsatt innsats med generelle ordninger. Østerud mente kommunen burde begynne med å diskutere følgende grunnleggende spørsmål: Hva er god seniorpolitikk? De bør også spørre de ansatte hva som skal til for at de blir lenger, og tilpasse tiltakende individuelt. For noen kan fri hver fredag være det som skal til, men for veldig mange er det fortsatt interessante arbeidsoppgaver og en følelse av å være ønsket på arbeidsplassen som gir arbeidslyst. Rett og slett god personalpolitikk. Førstelinjelederne er viktige i dette arbeidet, og seniorpolitikk må være en del av deres opplæring, mente Østerud. For hvis nærmeste overordnede har en «jøss, er du her ennå»-holdning, er veien til AFP kort. (Sakset fra KommunalRapport, 26. mai, Tone Holmquist) Se også artikkelen på s. 3. Visste vi det ikke?! Seniorpolitikk er lønnsomt Tre av fire kommuner mener seniorpolitikk er lønnsomt, viser en ny undersøkelse. En stadig større andel av arbeidsstokken er nå over 60 år. Undersøkelsen som legges fram i dag (18. mai), er laget av Econ Pöyry for KS, og den viser at 90 prosent av kommunene har en seniorpolitikk. Det bidrar trolig til at flere jobber lengre. Det er en sterk økning i andel ansatte over 60 år fra 2006, da sist måling ble gjort. Over halvparten av kommunene sier at de tilrettelegger arbeidet slik at det blir enklere å jobbe lenger. Mange kommuner bruker også stimuleringstiltak for å få de eldste arbeidstakerne til å bli lenger. De kommunene som bærer en høy andel av AFP selv, mener seniorpolitikk er lønnsomt. De som deltar i KLPs utjevningsordning mener det i mindre grad, men også for disse kommunene lønner det seg. Fra før vet vi at trivsel og det å føle seg ønsket på arbeidsplassen, er nesten like viktig for de eldste arbeidstakerne som økonomiske stimuleringstiltak. Derfor tilbyr også halvparten av kommunene en seniorsamtale hvor man kartlegger ønsker for resten av arbeidstiden. Til tross for at seniorpolitikk er lønnsomt, melder en av fem kommuner om innstramming i disse tiltakene i budsjettet for 2012, noe som må ses i sammenheng med generelt presset kommuneøkonomi. (Sakset fra KommunalRapport 18. mai 2011, Tone Holmquist) NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: 22 20 82 45, faks: 22 11 46 26, e-post: post@ntl-sf.no Leder: Bjørn Halvorsen, bjorn@ntl-sf.no, Sekretær: Kjersti Barsok, kjersti@ntl-sf.no Nettredaktør: Kjersti Barsok Foto: colourbox.com Bankautomat I hine hårde dage. I Norge har noen banker satt opp såkalte spareautomater hos enkelte av sine større kunder slik at de personer som er ansatt der, i arbeidstiden kan foreta innskudd på sine sparekonti. Hver kontohaver har av banken fått utlevert et innskuddskort som stikkes inn i en åpning på automaten som stempler innskuddskortet etter at en bestemt kode er innstilt og en skillemynt lagt på, som regel 5 kroners mynter. Disse automater tømmes så for eksempel hver uke, og innskuddene blir kontoført på den enkelte kunde i banken. I Sverige er det dessuten nylig installert en automat som utbetaler innestående på en slik bankautomatkonto. Ved å stikke sitt innskuddskort i automaten og innstille en kode på visse betjeningsknapper vil kunden få utbetalt fra én til fem hundre kroner i sedler. F.K. Fra: Aschehougs konversasjonsleksikon, Oslo 1972 På enkelte minibanker kan du fortsatt se bokstavtastatur og varsel om at dette kun gjelder for svenske borgere. tegning: Bjarne Træen 2 3

Kjemper for rettferdig lønnssystem Med oljefondsmeglere i sin midte er det muligens vanskelig å få gjennomslag for en gjennomført likelønnspolitikk i Norges Bank. Men leder for NTL Norges Bank, Berit Moen har i alle fall ikke gitt opp kampen for et lønnssystem som favner alle ansatte. Av Jon Olav Folsland Sentralposten møter Berit Moen i finansborgens nye kantine i 1. etasje. Til statlig kantine å være ser det meste nytt og lekkert ut, men Moen er ikke helt fornøyd. - Før lå kantina i 5. etasje med takterrasse og flott utsikt, men der ville Oljefondet sitte og da ble selvfølgelig kantina flyttet ned hit, sier hun med lett ironi i stemmen og etterlater liten tvil om at Norges Bank er en nokså klassedelt arbeidsplass. Men det hindrer på ingen måte Moen og hennes styrekolleger å kjempe for mer likhet. Spesielt like lønnssystemer. Solidaritet I dag har banken to lønnsystemer som lever side om side; et tradisjonelt lønnsregulativ med stige, og et system med individuell lønnssetting som ligner på det man finner i privat sektor. Berit Moen vil ha alle over på regulativet. - Arbeidsgiver sier at de ikke liker to lønnsystemer, men da svarer vi at det ikke er vi som har bedt om det!, sier Moen. Hun mener at de ansatte på en måte er blitt «lurt» til å tro at de har det så bra i Norges Bank at individuelle lønnsavtaler ville være den beste løsningen. - Det er ingen tvil om at vi lever i en lukket boble sammenlignet med mange andre i staten, men dette systemet gjør det bare mer lukket og fører til mer hemmelighold, sier Moen. Selv om ledelsen i Norges Bank ønsker å legge ned regulativet, har Moen ingen planer om at det skal skje. NTL Norges Bank NTL Norges Bank er ett av Sentralforvaltingens ferskeste medlemmer. Selv om NTL og LO har vært aktive i banken i mange tiår, var det først i fjor de ble med under paraplyen til de andre statsbedriftene. Det er Berit Moen veldig fornøyd med. Berit Moen, leder i NTL Norges Bank. - Vi ønsker åpenhet rundt lønn og lønnsystemer. Det kommer til å bli en kamp for å beholde regulativet, men den skal vi ta, sier hun. Tilsettinger En annen av NTL Norges Banks hjertesaker, er deltakelse i ansettelsesprosesser. I motsetning til praksisen i de fleste andre statsorganer, har fagforeningene i Norges Bank ingen medbestemmelsesrett på dette. - Tillitsvalgte er aldri med på intervjuer lengre. Nå brukes rekrutteringsbyråer mer og mer på alle nivåer, ikke bare når direktører skal tilsettes, sier Moen. Det ønsker hun og fagforeningen å få gjort noe med. - Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken. Vi har allerede tatt det opp med vår nye direktør, sier Moen, som også nevner flere problemstillinger når det gjelder tilsettinger. - Tidligere hadde vi alle servicefunksjoner internt på huset, men nå er det aller meste innleid fra eksterne selskaper. Der skulle vi gjerne hatt en bedre oversikt over omfang og avtaler, sier hun. Åpenhet og samarbeid I tillegg til de to kampsakene vil Moen og hennes medlemmer jobbe for mer åpenhet og samarbeid med ledelsen i små og store saker. Der er det mye å gå på, mener lederen. - Det er mye snakk om prosesser, for eksempel da det ble innført åpne kontorlandskap. Prosess og prosess, sier nå jeg. Det er mangel på prosesser som ofte er problemet, sier Moen. Men når det kniper er hun veldig glad for å ha Sentralforvaltningen i ryggen. - I vår ville ledelsen i en av avdelingene bygge om handicaptoalettene til vanlige toaletter. Argumentene de brukte var at toalettene var for store og lytte. Da kontaktet jeg Sentralforvaltingen for å få hjelp, og heldigvis klarte vi å få ledelsen til å snu, smiler Moen. jon.folsland@ssb.no NTL-frokost i regjeringskvartalet. Første mai Første mai ble markert med små og store arrangementer rundt om i landet. I Oslo starta NTL Sentralforvaltningen dagen med frokost i kantina ved statsministerens kontor. Frokosten ble, tradisjon tro, arrangert i samarbeid med NTLs fylkesutvalg i Oslo. Totalt var 35-45 små og store NTLere innom frokosten, både NTL Sentralforvaltningens avgåtte leder Lill Sæther og avgåtte forbundsleder i NTL Turid Lilleheie deltok på frokosten og fikk høre Bjørn Halvorsen holde appell. Og ingen 1. mai uten sang: før frokostgjestene fortsatte til Youngstorget for å delta på 1. mai-tog og høre flere appeller, sang de seg igjennom både Internasjonalen, Til ungdommen og Vi bygger landet med Bjørn Halvorsen som gitarist og forsanger. Mange lokale LOer benyttet 1. mai til å si klart ifra om hva som er viktig for LOs medlemmer før lokalvalget til høsten. I Oslo var hovedparolen «Styrk velferden - nei til privatisering stem rødgrønt» og bak NTLs faner i toget kunne man også bl.a. se parolene Nei til velferdskutt ikke straff syke og uføre», Ingen vikarbyråer i skatteetaten» og Innfør skatt på aksje- og valutahandel». kjersti@ntl-sf.no NTL Sentralforvaltningens studievirksomhet 2. halvår 2011 Ett av de viktigste satsingsområdene for oss i NTL Sentralforvaltningen er opplæring av lokale tillitsvalgte. Vi har mange avdelinger, små og store, og ikke alle har ressurser til å arrangere kurs på egenhånd. Kurs og seminarer er også en god anledning til å møte NTLere i andre virksomheter og lære av hverandre. Vi har medlemmer i hele landet og i høst håper vi å nå avdelinger utenfor det sentrale østlandsområdet på en bedre måte ved å avholde kurs i lokale lønnsforhandlinger i Trondheim. Kurs i lokale lønnsf o r h a n d l i n g e r : 2-dagers kurs i Oslo 29.-30.8 og dagskurs i Trondheim 1.9. Kurs for nysgjerrige og interesserte (2 dager) og ungdomskurs (1 dag): vil bli arrangert ultimo oktober/primo november. Det legges opp til at ungdomskurset avholdes i Oslo, mens nysgjerrige og interesserte delen arrangeres på båt til Danmark. Kurs for frivillige organisasjoner og direkte tilslutta medlemmer (tariffområdet overenskomst/hsh) arrangeres 14.9 i Kirkens Nødhjelps lokaler i Oslo. kjersti@ntl-sf.no Statsråd med eget språkstempel Statsråd Rigmor Aasrud har fått stempelet hun hadde ventet på. Nå kan hun gi kronglete dokumenter påskrif- Rigmor Aasrud Statsråd ten «Trenger klarspråk!». Ser du dette stempelet på dokumenter du får i retur fra Rigmor Aasrud, vet du hva som er galt. Et enklere språk var med på å kutte telefonhenvendelser til Lånekassa med en tredjedel. Beregninger tyder på at stat og kommune kan spare mer enn 300 millioner kroner på denne måten. Nå kaster «språk»-minister Rigmor Aasrud seg inn i forenklingskampen med sitt eget klarspråk-stempel. Privat våpen Stempelet er statsrådens private våpen i kampen som hun arbeider for å få hele offentlig sektor med på. Stempelet kan trykke et sirkelrundt «Trenger klarspråk!» på dokumenter som havner på statsrådens bord. (sakset fra Vårt Land) Foto: arbeiderpartiet Foto: colourbox 4 5

3 dager i Riga Studietur til Riga 23 NTL-ere fra NTL Utdanningsdirektoratet, tillitsvalgte og medlemmer fra Molde og Oslo, var på studietur til Riga i Latvia 7. 9. april 2011. Ved siden av å være et organisasjonsfaglig kurs, var formålet å knytte kontakt med latviske fagforeningskolleger og å lære om Baltikum generelt og om Latvia i særdeleshet. Ambassaderåd Reidar Haug ved Den norske ambassade i Riga ga oss en orientering om latviske forhold, om historie, politikk og økonomi. Vi møtte LBAS (Latvijas Briva Arodbiedribu Saviemba), Free Trade Union Federation of Latvia, og fikk høre om lav fagforeningsdeltakelse, om kutt i lønn og offentlige ytelser som følge av finanskrisen. Vi hadde egne langtidstillitsvalgte som innledere til de obligatoriske fagforeningstemaene, og tidligere styremedlem Eirik Tveiten (p.t. bystyremedlem i Moss for Rødt) beveget forsamlingen til ivrig diskusjon om hvilke argumenter som best kunne brukes for å rekruttere nye medlemmer. Det ble tid til kulturopplevelser. Mange var på orgelkonsert i katedralen, noen så ballettoppførelsen av Don Quijote i operaen, de fleste besøkte Okkupasjonsmuseet, noen rakk også innom andre museer. Riga. Riga, pause i et tettpakket kursprogram. Riga. 6

3 dager i Riga Free Trade Union Confederation of Latvia Fra gamlebyen i Riga. Aliens Okkupasjonsmuseet 1940-1991 51 års okkupasjon Slik står det med store bokstaver utenfor museet. Som okkupasjon regner latvierne den 1. sovetiske okkupasjon (invasjonen den 17. juni 1940 og innlemmelsen i Sovjetunionen som den 15. sovjetrepublikk den 5. august 1940), den tyske okkupasjonen 1941-45 (etter Molotov-Ribbentrop-pakten) samt den 2. sovjetiske okkupasjon 1945-1991. Store deler av befolkningen ble deportert til Sibir. 25. mars 1949 var den store Orientering i Den norske ambassaden. NTL Utdanningsdirektoratet har hatt tredagerskurs i Riga, Latvia. Her lærte vi mye. Vi har for eksempel lært at omkring 14,6% av befolkningen (326 735 per januar 2011) ikke har fulle borgerrettigheter. Alle innbyggere må ha innenrikspass (en arv fra Sovjetunionen), og i noen bestemte innbyggeres pass står det oppført «nepilsoņa», dvs. ikke-statsborger (russisk негражданин). Den engelske oversettelsen er «alien». På engelsk kan dette ved siden av utlending, fremmed også bety romvesen. En stor del av befolkningen er faktisk aliens! Etter latvisk lov har individer som ikke er borgere av Latvia eller noe annet land, rett til et «alien-pass». Dette gjelder i realiteten borgere av tidligere Sovjetunionen (dvs. russere) og deres etterkommere når de har valgt ikke å bli latviske statsborgere, men likevel forbli i Latvia. Aliens har ikke stemmerett, de har begrensede pensjonsrettigheter, de kan ikke besette visse stillinger i lokal styrer eller regjering, de kan ikke være statstjenestemenn, og de er fritatt (!) for militærtjeneste. Aliens kan naturaliseres forutsatt at de har vært permanent bosatt i Latvia i minst fem år, kan bevise at de behersker latvisk språk fullt ut, at de svarer korrekt på spørsmål om Latvias grunnlov og historie inkludert at de må svare riktig på spørsmålet om landet var okkupert av Sovjetunionen (jf. Okkupasjonsmuseet), og at de kjenner teksten i nasjonalsangen. Russernes status som ikke-borgere (aliens) kan på sett og vis lignes med statsløse, men situasjonen i Latvia (og Estland) er deportasjonsdagen. Okkupasjonsmuseet stiller ut en rekke gjenstander fra fangeleirene i Sibir, herunder en fangebrakke. Fastboende russere misbilliger sterkt navnevalget og begrunnelsen for museet og føler det som hets. Legionærparaden Et annet fenomen som faller russerne tungt for brystet, er den latviske legions årlige parade. Latvierne hyller legionen for kampen mot sovjetisk okkupasjon, unik og har ikke tidligere eksistert i internasjonal rett. De russisktalende, som bosatte seg i Latvia under sovjetperioden og mistet sovjetisk statsborgerskap da Sovjetunionen gikk i oppløsning, er ikke riktig statsløse, men «nyter spesielle legale rettigheter», som det heter. I en nylig utgitt bok med tittelen «Slik skvises russerne ut» sier Vladimir Buzajev at det pågår en språklig inkvisisjon og at russerne hetses for sitt språk. Mange får bøter for å snakke dårlig latvisk på jobben, en alien som går ut av latvisk skole, får statsborgerskap automatisk, men hvis du har gått på russisk skole, må du avlegge naturaliseringsprøver, osv., osv. Antallet statsløse minsker etter hvert, dvs. at russerne forsvinner, men det skyldes også tvungen emigrasjon og naturlig avgang. russerne ser den som en hyllest til nazismen. Dette var soldater som var innrullert i Waffen SS som den 15. latviske legion. De deltok i noen slag mot Den røde armé (særlig i Kurland), men gikk i 1945 over til partisanene, som kjempet mot sovjeterne helt frem til juletider 1945. Den årlige paraden gjennom Riga finner sted den 16. mars. NTL Utdanningsdirektoratet møtte LBAS økonomiekspert Janas Kajaks, koordinator for arbeids- og ungdomsspørsmål Ilze Mihailova, Andrejs Jirgensons, president for LVIPUFDA (fagforeningen for ansatte i nasjonale og regionale myndigheter, bedrifter og finansielle institusjoner, herunder det statlige forsikringsselskapet, det statlige arbeidskontoret, fengselsvesenet, innenriksdepartementet, velferdsdepartementet, forsvarsdepartementet), faktisk opprettet allerede i 1919. Noen problemstillinger (utfylt med opplysninger også fra andre kilder) Forhandlingssystemet I privat sektor ignorerer arbeidsgiver forhandlingssystemet. Det vises gjerne til en arbeidslivslov, der hovedprinsippet er å regulere og danne rammeverk for et arbeidskontraktsforhold mellom arbeidsgiver og taker. Uenighet om legale rettigheter etter arbeidskontrakten, bringes inn for en domsstol. Streikerett omfattes av en annen lov, nemlig streikeloven. Det sies at i offentlig sektor ansetter arbeidsgiver gjerne «sine», dvs. en form for nepotisme. Lønnskamp Ulike lønnsystemer i de ulike sektorene forhindrer mobilitet. Kollektive forhandlinger skjer som regel på foretaksnivå og profesjonsnivå. Det er ikke noe system for kollektive forhandlinger på nasjonalt nivå. Den økonomiske krisen Krisen har gått hårdt inn på Latvia og stanset den voldsomme stigningen i BNP og den store lønnsveksten de første årene etter løsrivelsen fra Sovjetunionen. Det store flertall av arbeidstakerne er imidlertid fortsatt i offentlig sektor, så da staten frøs lønningene i helse- og utdanningssektoren og gjennomførte nedbemanninger for å innfri gjeld til Verdensbanken og for å redde bankene (herunder også skandinaviske), fikk mange redusert levestandard. Det ble samtidig innført reduksjon i offentlige ytelser, så som arbeidsledighetstrygd og pensjonsutbetalinger. Dette har på sin side ført til at det ikke er uvanlig å ha minst to jobber, én for å oppnå pensjonspoeng, én annen for å tjene nok til å leve for. I tiden før finanskrisen ble det begått flere feil: 1) det ble ikke avsatt penger i de gode tider til bruk i dårligere tider, 2) staten brukte altfor mange penger til å redde bankene, 3) Latvia hadde fra før av altfor høy gjeld, for eksempel kriselån fra IMF og EU. Nå diskuteres det om det ikke hadde vært bedre å devaluere myntenheten lat fremfor å fryse eller redusere lønningene. Det var også altfor lett å få lån til bilkjøp, slik at det ikke er uvanlig å se kostbare SUV-er utenfor falleferdige rønner. Det er anslått at ca. 40% av økonomien er svart. Arbeidsløsheten er på 19,1% (anslag for 2010). Flat skatt Vi fikk høre at folk var svært uvillige til å betale skatt all den tid de følte at de ikke fikk noe igjen for det. Følgende er sakset fra Mandagmorgen, nr 26, 2009 s.22 Øivind skrev: Frp har lenge snakket varmt om flat skatt. Ikke bare skulle dette være mer rettferdig, men det skulle redusere de offentlige kostnadene ved selve inndrivingen. Men nå meldes det fra Latvia, ett av de landene som forsøkt flat skatt, at de statlige finansene er så hardt presset at lønnen til de offentlig ansatte er kuttet med 20-30%. For å bøte på de manglende inntektene skal de i første omgang innføre eiendomsskatt, deretter vil det mest sannsynlig bli innført progressiv inntektsskatt. Nå er ikke Norge Latvia, men det er likevel verdt å legge merke til at de landene som eksperimenterer med flat skatt, ikke ser ut til å få dette til å funke. Migrasjon og emigrasjon Det er stor innflytting fra distriktene til hovedstaden Riga, dvs. at landsbygda omtrent fraflyttes. Samtidig er det vanskelig å få arbeid i hovedstaden. Medlemsskapet i EU har åpnet grensene. Resultatet er at unge i stor grad søker arbeid utenfor landet, ikke minst i Norge. Utvandringen påvirker den demografiske Andrejs Jirgensons og Odd Lund til lunsjmøte. sammensetningen, noe som igjen påvirker økonomien. Andelen pensjonister øker. Samtidig synker fødselstallene og fødselsraten er nå på under reproduksjonsnivå. LBAS LBAS, Free Trade Union Confederation of Latvia (Latvijas Brīvo arodbiedrību savienība) Nettsted (på engelsk): www.randburg.com/lv/lbas.html LBAS ble grunnlagt i 1990 med det formål å koordinere fritt og uavhengig samarbeid mellom fagforeningene (trade unions) i Latvia. Det er nå 21 medlemsorganisasjoner fra ulike sektorer og fagområder. Medlemsorganisasjonene representerer alle økonomiske sektorer i alle landets regioner. LBAS har avtale med arbeidsgiverforbundet om gjensidig samarbeid og en trepartsavtale med regjeringen og arbeidsgiverforbundet om sosio-økonomisk samarbeid. Partene møtes to ganger i måneden. LBAS er medlem av ITUC, PERC, ETUC, BTUC og BASTUN og samarbeider med ILO. (Kilde: LBAS egen brosjyre) 8 9

Finanskrise eller bare et symptom på en lite bærekraftig økonomisk modell? Av Bjørn Halvorsen Finanskriseutvalget ble oppnevnt i juni 2009 etter krav fra LO. Utvalget fikk i mandat å se på den norske finansmarkedsreguleringen i lys av finanskrisen, årsaker til den internasjonale finanskrisen, og hvordan denne hadde virket inn på det norske finansmarkedet. Utredningen legger mye vekt på enkelttiltak og lite på prinsipper. Forbedringer av kapitalismen er å foretrekke framfor lek med uklare sosialismebegreper, skriver Per Kleppe, tidligere finansminister, i DN 22. februar i år. Og han fortsetter. «Vi har bruk for den effektiviteten som kapitalismen representerer, men jeg mener at det gjelder å få utviklet former for økonomisk styring som både bidrar til en mest mulig effektiv økonomi og samtidig til samfunnsansvar og miljøbevissthet.» Markedsliberalisten og samfunnsøkonomen Milton Friedman sa derimot dette: «The social responsibility of business is to increase its profits.» Kleppe mener den største og viktigste oppgaven i arbeidet for å få en bedre kapitalisme, er å få den til å påta seg et globalt ansvar i innsatsen mot menneskeskapte klimaendringer. En viktig del av arbeidet for en bedre kapitalisme må også være å få redusert omfanget av skatteparadiser og etter hvert bli kvitt dem, ifølge Per Kleppe, som også mener vi må pensjonere «konsumerismen» og reklamebransjen. LO har egentlig ikke vært noen revolusjonær bevegelse siden den første hovedavtalen ble inngått i 1935. Derimot har LO jevnt og trutt bidratt til å gi kapitalismen et mer menneskelig ansikt ved inntektsutjevning og ved å legge press på kapitaleierne til å gi fra seg mer av merverdien til arbeidstakerne Forutsetningen har hele tiden vært effektiv produksjon og konkurransedyktige eksportnæringer. LO har dermed også bidratt til å holde en jevn moderat lønnsvekst hvor det har vært tatt hensyn til sysselsetting og konkurranseevne. Selv om mange av oss helst ville sett at vi gikk mer i retning av en sosialistisk/sosialdemokratisk økonomisk modell, valgte vi å tone ned dette aspektet i vår høringsuttalelse. Jeg mener likevel at kapitalismen ikke er bærekraftig på sikt, blant fordi den forutsetter økonomisk vekst og forbruksvekst, noe en planet med begrensede ressurser ikke kan tåle i lengden. Hva skjedde? Da de utenlandske finansmarkedene kollapset, smittet det inn i norsk økonomi i løpet av noen timer. Norge er likevel blant de landene som så langt har klart seg best gjennom den internasjonale finanskrisen, gjennom en blanding av flaks, dyktighet og forsiktighet - ifølge Jon Hippe, som ledet utvalget. Den internasjonale finanskrisen ga verden endel dyrekjøpte erfaringer. Den hadde en spredningstakt som ingen hadde sett før. Aldri før hadde det smittet så raskt og slått så raskt ut. Aldri hadde så mange land blitt rammet samtidig. I de norske finansmarkedene slo den internasjonale krisen inn først og fremst i form av vanskeligheter i finansieringsmarkedene, slik at bankene fikk problemer med å fornye innlån som gikk til forfall. Uten særlige likviditetstiltak fra myndighetenes side kunne de norske bankene fått alvorlige problemer. Fallet i verdenshandelen rammet mange norske eksportbedrifter hardt. Svekkede utsikter, høyere utlånsrenter og en innstramming av bankenes utlånstilbud bidro samtidig til å forsterke nedgangen i eiendomsmarkedene og i husholdningenes etterspørsel. Utvalget peker på en del forhold ved norsk økonomi som bidro til å dempe utslagene av krisen: - Norsk næringsliv produserer i liten grad varene som ble utsatt for den største etterspørselssvikten internasjonalt. - Etterspørselen fra petroleumssektoren holdt seg oppe. - Norge har en stor offentlig sektor og et godt utbygd sosialt sikkerhetsnett, som under krisen trolig virket stabiliserende på norsk økonomi. Norske mynd i g h e t e r hadde en større handlefrihet i den økonomiske politikken enn de fleste andre. Det styrket tilliten til norske finansinstitusjoner internasjonalt og muliggjorde omfattende tiltak overfor finansmarkedene og realøkonomien. Kraftig penge- og finanspolitisk stimulans og særskilte tiltak overfor finansmarkedene virket effektivt til å stabilisere utviklingen i Norge. Norske husholdninger har i stor utstrekning lån med flytende rente. Derfor hadde den ekspansive pengepolitikken trolig større effekt i Norge enn i mange andre land. Den norske finansmarkedsreguleringen er på noen områder strengere enn det som har vært vanlig i mange andre land. For en liten, åpen økonomi som den norske, vil endringene i den nasjonale politikkens omgivelser ha særlig stor betydning. Det er usikkerhet knyttet til virkningene av de internasjonale reguleringsreformene, blant annet fordi flere av reformforslagene er blitt vannet ut, og gjennomføringen trolig vil trekke ut i tid, står det i rapporten. Den finansielle ubalansen som bygget seg opp forut for krisen er fortsatt ikke rettet opp. Finanskriseutvalget mener derfor det er høyst usikkert hvilke konsekvenser den vanskelige statsgjeldssituasjonen i mange land vil få for økonomisk utvikling internasjonalt og i Norge. En ny finanskrise kan komme som resultat av nasjonale ubalanser, eller som følge av at globale eller regionale kriseimpulser slår inn i norsk økonomi, mener utvalget. Hva må gjøres? NTL Sentralforvaltning anerkjenner at regjeringens politikk og krisepakker de siste to årene har bidratt til at arbeidsledigheten i Norge ikke har økt så mye som i andre europeiske land, og at regjeringens tiltak har bidratt til høy sysselsetting og en robust økonomi. En relativt sterk offentlig sektor og et godt utviklet sosialt sikkerhetsnett har bidratt til at krisen ikke har rammet Norge like hardt som land i Sør-Europa. I tillegg har selvfølgelig olje- og gassinntektene og et produktivt arbeidsliv bidratt til at vi kunne takle krisen på en tilfredsstillende måte. Den norske modellen med trepartssamarbeid har også vært en viktig stabiliserende faktor. LO har bidratt til å holde en jevn moderat lønnsvekst hvor det har vært tatt hensyn til sysselsetting og konkurranseevne. Finansnæringen må tøyles og statlige tilsyn må styrkes for å kunne registrere problemene tidlig. Vi må få bedre forbrukerbeskyttelse og bedre omfordelingsmekanismer. Bobler i økonomien må forhindres. Smutthullene i lovverk og regelverk som finansakrobatene benytter seg av, må tettes. Foto: colourbox Arbeidet for å sikre finansiell stabilitet må baseres på at den neste finanskrisens karakter kan være svært forskjellig fra denne finanskrisen. En rekke forhold ved norsk økonomi, norske finansmarkeder og norsk finansmarkedsregulering, som slo heldig ut under denne krisen, kan utgjøre sårbarheter i andre krisescenarier. Det at norske husholdninger stort sett eier egen bolig og har høy gjeld med flytende rente gjør husholdningene utsatt for en negativ utvikling i boligmarkedet. Bolig og fast eiendom er lavt beskattet. Dagens skattemessige favorisering av bolig skaper uheldige sider. I fjor høst ble det kjent at det ble vurdert å innføre strengere beskatning av bolig og eiendom, for å hindre en ny boligboble. Vi mener beskatning på bolig bør bringes mer på linje med andre formuesobjekter, men vi mener bunnfradraget bør settes høyt for å få en sosial profil. Finanskriseutvalget vil bruke skattesystemet til å bedre reguleringen av finansmarkedene. Ifølge utvalget kan skatter og avgifter kunne bidra til finansiell stabilitet i norsk økonomi. Bankene og finansinstitusjonene må ta sin del av byrden. Blant annet foreslår Finanskriseutvalget at norske finansinstitusjoner skal ilegges en ny stabilitetsavgift. Avgiften skal baseres på institusjonenes gjeld ut over egenkapital og sikrede innskudd. NTL Sentralforvaltningen støtter utvalgets forslag om at det bør utredes om det bør innføres en skatt, omtalt som aktivitetsskatt, på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger for å beskatte merverdi skapt i finanssektoren. Vi mener at finanssektoren ideelt sett burde vært underlagt moms, men der har vi sett at både i Norge og i andre land er det vanskelig å finne et system for det. Slik sett er denne bransjen underbeskattet. Vi mener aktivitetsskatt er en god idé. Vi støtter også utvalgets forslag om økt samarbeid mellom de nordiske landene, blant annet om strengere kapital- og likviditetskrav og spesielle krav til systemviktige finansinstitusjoner. Utvalget ønsker at risikoen som finanssystemet som helhet utgjør, blir overvåket. NTL Sentralforvaltningen støtter utvalgets forslag om at Norges Bank bør får ansvar for å gi råd om behovet for en slik makroregulering. Beslutningen må derimot underlegges politisk styring. Aktuelle tiltak for å forhindre framtidige finanskriser: Styrking av Finanstilsynet, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og Forbrukerombudet Dreining av skatteleggingen mot mer aktivitetsskatt, merverdiskattelegging og stabilitetsavgifter 10 11

Det må stilles likviditetskrav til finansinstitusjoner Avlønningssystemer må dreies vekk fra bonusordninger Innsatsen mot skatteparadis må intensiveres, jfr Kapitalfluktutvalgets forslag til tiltak Internasjonalt samarbeid for Robin- Hood skatt, herunder Tobinavgift Mer oversiktlige konsernstrukturer. Rommet for finansiell «kreativitet» må begrenses Styrking av offentlig sektor En styrking av offentlig sektor er viktig av flere grunner. Styrking og videreutvikling av velferdsstaten vil være bra for innbyggerne, gjøre oss mer forsvarsdyktige under konjunktursvingninger og finanskriser, samt dekke økende omsorgsbehov som følge av midlertidig aldersdemografisk ubalanse. I 2011-budsjettet la regjeringen opp til en vekst i kommuneøkonomien på 2,6 prosent, og forventet en vekst i privat sektor på 3,1 prosent. Dermed fortsatte den relative svekkelsen av offentlig sektor og vi forventer at en rødgrønn regjering snur denne trenden. NTL Sentralforvaltningen har tidligere tatt til orde for at den rødgrønne regjeringen må ta et skikkelig oppgjør med New Public Management og at denne typen styringssystemer må ryddes ut av offentlig forvaltning. Det vil være uheldig hvis ikke regjeringen nå tar et oppgjør med NPM og reverserer utviklingen hvor markedstenkning og regnskapsmodeller fra privat sektor Foto: colourbox har fått dominere i offentlig sektor i altfor lang tid. Forbrukervern og pensjon Utvalget kommer med flere forslag som skal gi bedre forbrukervern. Utredningen inneholder også forslag til tiltak som skal gjøre det enklere for forbrukerne å treffe gode investeringsbeslutninger. Dette gjelder blant annet krav til rådgivning om investeringsprodukter og utforming av standardrisikoprofiler i innskuddspensjonsordninger. Det viser seg at det store flertall av arbeidstakerne som har denne type ordninger, ikke har tid eller kapasitet til å sette seg inn i dette regelverket, noe som for øvrig ville krevd stor kunnskap om børsutviklingen. På livsforsikringsområdet foreslår utvalget en gjennomgang av regelverket for å løse særskilte norske soliditets- og kostnadsutfordringer, og for å åpne for alternative pensjonsprodukter som kombinerer egenskaper fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsprodukter. Her kan det ligge et potensielt angrep på våre bruttopensjonsordninger. Som kjent ligger djevelen ofte begravd i detaljene. Utvalget snakker også her om «tilpasning» (kombinerte pensjoner etc.). Samtidig sier de at finanskrisa ikke har skapt særlige problemer for pensjonsforvalterne (problemene har blitt absorbert uten å lede til soliditetsproblemer, eller de har blitt overført til kundene i form av lavere pensjonskrav). Dette illustrerer nettopp at de innskuddsbaserte systemene er problematiske. Hvorfor drøfter ikke utvalget en reversering av pensjonsreformen og en vesentlig styrking av Folketrygden med utgangspunkt i idealene fra 1967? En annen sak er at vi oppfatter innspillet om pensjonssystemer som moraliserende fra utvalget, i den forstand at de bruker finanskriseutvalget til å promotere pensjonsreformen og «nødvendigheten» av å ødelegge statspensjonene. Etter vår mening har ikke det noe i innstillingen å gjøre - bortsett fra det som dreier seg om problemer finanskrisa har skapt for forvaltningen av pensjoner og dermed for pensjonister med innskudd i finansinstitusjonene. NTL Sentralforvaltningen mener at de store endringene som Stortinget har vedtatt i pensjonssystemet er unødvendige og at de vil skape store ulikheter i det norske samfunnet. Regjering og storting har kun tatt hensyn til antatte behov for innsparinger i offentlige budsjetter i fremtiden og ikke til sosial profil, omfordeling, likestilling og likeverd. Vi vil ha en akseptabel inntekt for alle, også pensjonister. Folketrygden har bidratt til, og skal fortsatt bidra til, utjevning og omfordeling fra dem med den høyeste til dem med den laveste inntjeningen. NTL Sentralforvaltningen mener at vi i lengden ikke kan leve med en pensjonsmodell som begunstiger de som tjener godt, kan jobbe lenge og som i tillegg kan betale for tilleggspensjoner, og ikke de som har hatt lav inntekt og som ikke makter å stå lenge i jobb. Vi mener også at pensjonsreformen fører til økt bruk av private tilleggspensjoner. Dette tjener dem med høyest inntekt, og forsikrings- og finansieringsselskapene, som beregner seg høy profitt og høye administrasjons- og forvaltningskostnader. De lavest lønnede har ikke råd til å finansiere slike ordninger. Resultatet vil bli større forskjeller når dagens unge blir pensjonister. Virkningene av pensjonsreformen må evalueres fortløpende med spesielt fokus på personer født etter 1958 og etter 1963. Vi er åpne for justeringer til det bedre for arbeidstakerne og pensjonistene innenfor rammen av bruttopensjonsordningen. Vi kan ikke legge opp til et system somfører til at de med lavest dekning, blir dem som bærer merkostnaden ved framtidige kriser NTL Sentralforvaltningen mener at en styrking av Folketrygden vil være et godt bidrag for å trygge pensjonene mot framtidige finanskriser, samt å la andre sektorers tjenestepensjoner følge en mal etter offentlige tjenestepensjoner. bjorn@ntl-sf.no PS. De som vil se hva som ble NTLs endelige høringsuttalelse kan gå inn på www.ntl.no på menyen Standpunkt / Høringer. DS Elektronisk faktura Noen ganger er det som er smart å gjøre, så innlysende at det bare er en fest å sette i gang. Faktura til det offentlige er et slikt tema. Det offentlige mottar i alt et tjuetalls millioner fakturaer i året. Av dette mottok staten i 2008 5,2 millioner fakturaer, tallet er nok noe høyere nå. En stor del av dette går på papir. Det vil si: Skrives ut fra et regnskapssystem, sendes i posten, skannes inn elektronisk og skrives så manuelt inn i regnskapssystemet til staten eller kommunen. Selv om samfunnsøkonomiske analyser alltid ligger i bunnen, trenger en ikke være økonom for å skjønne at det er milliarder å spare her. Vi har jobbet med dette i flere år, og nå nærmer vi oss en bedre løsning med stormskritt. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert en standard for elektroniske fakturaer EHF (Elektronisk handelsformat). Dette er en xml-basert standard for hva fakturaen skal inneholde og hvordan. Statlige virksomheter skal fra 1. juli 2011 være i stand til å ta imot elektronisk fakturaer på EHF. Ikke alle kommer til å rekke det, men de aller fleste er nå på god vei. Felles infrastruktur I tillegg bereder vi grunnen for en felles infrastruktur for formidling gjennom såkalte aksesspunkt. Dette er bygget på et elektronisk adresseregister som staten kommer til å forvalte, samt avtaler om standarder for formidling av fakturadokumenter som bygger på et europeisk samarbeid. Dette innebærer at det ikke vil være nødvendig å ha enkeltavtaler mellom hver enkelt mottaker og avsender om hvem de skal bruke som formidler. Alle formidlere som går med på betingelsene for å bruke statens adresseregister, vil få lik tilgang og vil kunne kalle seg aksesspunkt. Vi regner med at denne infrastrukturen vil begynne å feste seg i løpet av høsten, kanskje også tidligere. Vårt ønske og antakelse er også at denne infrastrukturen vil bli tatt i bruk i privat sektor, og å bidra til at næringslivet får en enklere jobb. Videre framover Fra neste år tar vi sikte på et pålegg om at alle fakturaer skal formidles elektronisk til staten. Her er det stadig noen uavklarte tema, slik som behov for krytpering av noen typer fakturaer, løsning for småleverandører som ikke har avanserte regnskapssystem og ikke minst hvordan pålegget konkret skal innrettes. Det blir en del jobb, men vi regner med at dette vil løse seg. Dessuten ser vi at det vil være mye å hente for kommuner og fylkeskommuner og deres leverandører. Derfor har vi satt i gang en egen samfunnsøkonomisk utredning av konsekvenser av eventuelle tiltak overfor kommunal sektor, og om det vil være fornuftig å foreta seg noe mer aktivt i den retningen. Den utredningen vil være klar i slutten av september. Uansett hvordan disse tingene kommer til å se ut: Vi er nå i ferd med å sette standarden for elektronisk formidling av handelsdokumenter, slik som faktura. Det er all grunn til å tro at når vi nå har både fakturabransjen og de offentlige virksomhetene med oss, vil standarden bre om seg. Takket være en profesjonell og framtidsrettet bransje, et driftig og innovativt direktorat og en vilje til standardisering er det snart enda en grunn til å kvitte seg med skriveren. PS: Om du representerer en offentlig virksomhet eller en leverandør eller ønsker å opprette et aksesspunkt for formidling av faktura, arrangerer Difi egne informasjonsforum. Kontakt Difi for mer informasjon. (Sakset fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, 12. mai 2011, Jon Hovland) HR Personalkontoret, administrasjonsavdelingen glem det! Nå skal det, på amerikansk management-vis, hete HR. HR står for «human resources», og kan med en viss form for sarkasme forstås som personaladministrasjon. Har du en HR i nærheten av deg? Les da hva De Facto sier om HR-ledelse: Organisasjonen Lederne (organisasjonen for Norges ledere og teknisk og merkantilt ansatte, stiftet i 1910 og partipolitisk uavhengig) ser med stor bekymring på det de betegner som en trojansk hest i norsk arbeidsliv, nemlig amerikanskinspirert HR-ledelse. - Vi risikerer å få et arbeidsliv preget av dype konflikter og mindre medbestemmelse for de ansatte, sier forbundsleder Jan Olav Brekke. Ledelsesmetoder basert på amerikanske HR-modeller har økende innflytelse og blir stadig oftere sluppet inn i toneangivende norske bedrifter. Samtidig viser resultater fra Norsk Ledelsesbarometer fra Lederne at kun tre av ti tillitsvalgte føler at ledelsen er interessert i deres innspill, og at bare seks av ti norske mellomledere vurderer sjefen sin som kompetent. Om ikke bremsene settes på snart er det en overhengende fare for at den «norske modellen», med åpen bedriftskultur og samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, om noen år er borte og erstattet av den amerikanske HR-modellen, advarer Brekke i Lederne. Mål settes ovenfra, og de ansatte kan kun påvirke sine arbeidsbetingelser i direkte dialog med sin nærmeste leder. Mange av disse lederne er ansatt på bakgrunn av teoretisk utdannelse og mangler elementær opplæring i arbeidslivets spilleregler. Få har personlig arbeidserfaring eller har gått i gradene i bedriften, sier han. I mange sammenhenger har vi sett at det er stor avstand mellom hva arbeidstakere opplever å kunne påvirke og det de burde ha innflytelse på etter arbeidsmiljøloven og ikke minst hoved- og tariffavtaler. Mens både norsk ledelse og lov- og avtaleverk gir plass til tillitsvalgte og verneombud i en bedriftsorganisasjon, har HR-ledelse et annet verdisyn, sier Stein Stugu i De Facto (De Facto - kunnskapssenter for fagorganiserte. Samarbeider med fagbevegelsen om å utvikle kritiske analyser, alternative strategier og spennende skolering av tillitsvalgte og medlemmer). odd.lund@utdanningsdirektoratet.no 12 13

Av Odd Lund Bokanmeldelse Ingeniør Knut Berg frå eventyr i austerlanda til eventyr i heimsrommet og heim att Dette er en juletegneserie, dvs. at den kommer (stort sett) ut bare hver jul, så hvorfor skrive om det i juni? Fordi Knut Berg er blitt tidløs kulthistorie. Serien ble første gang publisert i 1941 som føljetong i Nynorsk Vekeblad (som ble til Fonna forlag) og siden som julehefte fra 1943 til 1960. Austerlanda var noe av det mest eksotiske man kunne tenke seg, og ingeniør var en hederstittel. Ingeniøren Knut Berg bygget jernbane til Bongahama i India, forelsket seg i prinsesse Aima av det kvinnestyrte landet Kalimanko, et uoppdaget land i Mongolia-/Tibetområdene, hvor det side om side med en høyteknologisk sivilisasjon levde dinosaurer og apemennesker. Etterhvert forflyttet han seg til Australia og Stillehavsøyene. I Afrika oppdaget han en tapt gammelegyptisk sivilisasjon, som han prompte utstyrte med moderne teknologi, bl.a. til bygging av pyramider. Fra og med hefte 9 i 1951 befinner han seg i verdensrommet som romingeniør inntil han i nyutgivelsen fra 2007 plutselig kommer tilbake fra Mars til jorden (til den store rombasen på Andøya!), besøker NTNU i Trondheim (Trondheim har alltid vore kjend for dei gode hovuda sine. Eg har sjølv utdanninga mi derifrå, - seier Knut Berg), redder verden fra en katastrofe og så? Plutselig er han vekk igjen. I 2010 kom det ikke noe nytt hefte, bare et opptrykk av hefte 16 fra 1958. Snufs. Hva skjer? Men nynorsken! For noen herlige ord den opprinnelige forfatteren Hallvard Ingeniør uten regnestav. Sandnes brukte! Øgle heter «ødle», verdensrommet heter «heimsrommet», følgesvenner heter «felagar» Science fiction og kvinnefrigjøring I Kalimanko hadde man satt den siste bilen på museum for 150 år siden. Etter å ha lykkes i å overføre elektrisk energi trådløst, brukte man ikke biler lenger, bare fly (i tegner Jostein Øvrelids visjon en slags små helikoptre som virret rundt i luften. Hvordan er trafikkreglene, montro?). Prinsesse Aima sier at ingeniørene er kommet langt på vei med å utnytte atomenergien. (Kanskje vi kan ha noe å lære her, for vi bruker jo ikke atomkraften direkte? Våre kjernefysiske reaktorer er egentlig en slags overdimensjonerte trykkokere, der vanndamp brukes til å dreie turbiner for produksjon av elektrisk energi på gammelmåten. Se for øvrig artikkelen om Nikola Tesla og «gratis, forurensingsfri energi i ubegrensede mengder» i Sentralposten nr. 2/2007.) Prinsesse Aima benytter trådløs telefon og portable radiosendere, alle universitetsstudenter har bærbare maskiner (en slags kassettspillere?) med opptak av professorens siste forelesning, blyammunisjon er byttet ut med elektroner; fienden beskytes med elektroner, ikke med kuler. Prinsesse Aima forteller at «i landet hennar var det kvinnone som rådde. Kalimanko heldt på å gå til grunne under krigar og revolusjonar. Men for 500 år sidan avsette kvinnone mannfolka. Då byrja framgangen.» tegning: Bjarne Træen Lokomotivfører og mekanikere På amerikansk betyr engineer lokomotivfører, og historien om Knut Berg begynner nettopp med at han har fullført byggingen av en jernbane i India. «I klosteret på Månefjellet i Tibet vart Knut Berg førd fram for øvstepresten Si Kahn som låg i en haug av putor og var eldande gamal. - Eg er pilgrim og har ei gåve til Buddha, sa Knut. Si Kahn lo lurt. Tull. De er nordmann, truleg ingeniør. Velkomen! Eg treng dugande folk!» På planeten Kandella, der Knut Berg får mange venner, er Kandellabuarane i hovedsak mekanikere. Tidsskriftet Syn og Segn har en egen artikkel om ham i nr. 4/2007: «Ingeniør Knut Berg er tilbake.» God lesnad! odd.lund@utdanningsdirektoratet.no Lederen har ordet På tide å parkere Akademikerne? Like før 1. mai-helgen fikk vi beskjed om at partene var kommet til enighet i mellomoppgjøret. Det er fint at vi dermed slipper mekling og brannøvelse i form av streikeforberedelser. Vi hadde en bra gjennomgang av streikeforberedelser i fjor og jeg mener vi har en god beredskap slik at vi kan sette makt bak krava når det virkelig gjelder. Resultatet av mellomoppgjøret gir meg likevel litt dårlig smak i munnen. Nå skal det sies at vi er i en særstilling i Norge og at vår modell har vært særdeles vellykket. I staten har dette forhandlingssystemet ført til at vi har langt mindre forskjeller i avlønning mellom kvinner og menn enn i det private. I Hellas, USA og Spania opplever offentlig ansatte opp til 20 % kutt i lønn, oppsigelser og massearbeidsløshet som en følge av finansakrobatenes krumspring i 2008. I delstaten Wisconsin svekkes fagforeningenes styrke ved at de fratas streikerett og retten til kollektive forhandlinger. Resultatet av mellomoppgjøret i staten innebærer at de lavest lønte får minimum kr 7000. Det vil si at en som for eksempel har lønnstrinn 34 går fra 312 500 til 319 500 i årslønn. Ser vi på de høyere lønnstrinnene vil vi se at lønnsforskjellene øker. En med lønnstrinn 86 går fra 857 500 til 872 200. Dette er ikke i tråd med NTLs solidariske lønnspolitikk og skyldes hovedsakelig at LO Stat står sammen med YS og UNIO i lønnsforhandlingene. UNIO og YS har ikke de samme solidariske prinsippene som oss i lønnspolitikken og de er mer ivrige på lokale lønnsforhandlinger enn LO Stat og NTL. Akademikerne er som kjent den minste hovedsammenslutningen og består av blant andre Samfunnsviterne og Juristforbundet. De ønsker kun lokale lønnsforhandlinger. Erfaringer viser at likelønnsprofil sikres best ved sentral lønnsdannelse. Ofte viser det seg at det er de med de høyeste lønningene som klarer å grafse til seg mest ved de lokale lønnsforhandlingene. Som en følge av at vi må forholde oss til de andre hovedsammenslutningene, ble det avsatt en liten pott til lokale lønnsforhandlinger til høsten, til sammen 0,25%. Her er en reaksjon fra en tillitsvalgt i en av våre største avdelinger: «Skjønner at det er 0,25%, men at vi skal sette i gang lokalt for dette fører bare til masse frustrasjoner for nesten ingenting. Det var ille nok i fjor, men i år skal det litt til for at vi klarer å motivere oss, og nå sier jeg det litt forsiktig. Helst skulle jeg sett at vi klarte å få bort lokale oppgjør fullstendig, men ser linken til UNIO. Kompromiss med Akademikerne mener jeg ikke er nødvendig. Man burde heller få et kompromiss med UNIO på litt større lokal pott i hovedoppgjør og droppe lokale lønnsforhandlinger i mellomoppgjør. Da parkerer man Akademikerne, får litt å forhandle for lokalt hvert andre år og mindre frustrasjon lokalt.» Når det nå har blitt en avsetning til lokale forhandlinger, skal vi selvfølgelig følge opp og prøve å få arbeidsgiverne til å legge i mer i potten, vi skal gi opplæringstilbud til lokale tillitsvalgte og våre tillitsvalgte skal sørge for at vi får størst mulig del av potten til våre medlemmer. Pengene må benyttes til å bidra til å utjevne forskjeller i avlønning for sammenlignbare stillinger i virksomhetene, og vi må få innsynsrett i alle ansattes arbeidsforhold, lønnsforhold og arbeidsavtaler. Likelønnsføringene fra 2010 skal gjelde nå også. Det innebærer at kvinner skal få en større andel av avsetningen til lokale forhandlinger enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsier. I staten er lønnsforskjellene økende blant annet fordi det er så store forskjeller mellom de høyeste og laveste lønnstrinnene. Ett lønnstrinn fra 80 til 81 utgjør kr 21 500 mens fra 34 til 35 er forskjellen 4000 kroner. I lokale lønnsforhandlinger skal man altså være klar over at ett lønnstrinn i kroner ikke er det samme. I eksempelet over er forskjellen hele 17 500 kroner. Etter mitt syn må det også gjøres noe med lønnstrinnene i den statlige hovedtariffavtalen. bjorn@ntl-sf.no 14 15

B-PostAbonnement Returadr.: NTL sentralforvaltningen, Youngsgate 11, 0181 OSLO Cykkelstyret Det glitrer blankt i et cykkelstyre. Nu er det juni og heggeduft. Og unge jenter har tynne tøier Imellem sig og den lyse luft. De går på veien med hver sin cykkel. I taushet vandrer de, to og to. Men bak dem driver de unge gutter i søndagsblådress og brune sko. Og de blir modige: Lån meg cyklen! Det får de lov til, de unge menn. Blå dresser suser langs hvite hegger. Så får hun cykkelen sin igjen. Men nu går gutten ved hennes side, hans djerve plan er blitt kront med held: han holder taket i cykkelstyret! Og rundt omkring er det junikveld. Og hennes hånd er på den andre siden, den gjør et kjærtegn, en liten sving: vi går og holder i noget sammen! Og begge later som ingenting. De går på veiene ganske tause, Med hjertet fylt av hva begge vet. Mens neven knuger det blanke nikkel. O cykkelstyre. O kjærlighet. (Nordahl Grieg) Sentralposten Redaktør Odd Lund tlf. 23 30 12 44/91 68 78 73 odd.lund@utdanningsdirektoratet.no I redaksjonen Jon Olav Folsland tlf. 11 22 33 44 jon.folsland@ssb.no Marianne Moltke-Hansen tlf. 11 22 33 44, marianne.moltke-hansen@ md.dep.no Trond Arild Ydersbond tlf. 11 22 33 44 trond.arild.ydersbond@ssb.no Torstein Finnbakk torstein.finnbakk@brreg.no Tegner Bjarne Træen btr@imdi.no Nettsider Sentralposten som pdf: www.ntl.no/sf menyvalg: Sentralposten Labourstart http://www.labourstart.org/no/ Frist for bidag til neste nummer: 1. august 2011. Redaksjonens e-postadresse v/redaktøren: odd.lund@utdanningsdirektoratet.no Redigering av dette nummer avsluttet: 25/05-2011 Layout og trykk LO Media, Møllergt. 10, 0179 Oslo tlf. 23 06 22 69 Grafiker: Thomas Løland thomas.loland@lomedia.no Opplag: 6 800 Forsidebilde Foto: Ragnhild Falck Facebook Søk opp gruppen NTL Sentralforvaltningen UnionBook http://unionbook2.ning.com/ MILJØMERKET 241 Trykkeri 683 Foto: colourbox VIL DU MELDE DEG INN I NTL? Du finner innmeldingsblanketten vår («Du trenger oss vi trenger deg i NTL») på NTLs nettsider www.ntl.no under Medlemsservice. KURS PÅ SØRMARKA UTENFOR OSLO? Du finner NTLs kurskatalog på NTLs nettsider www.ntl.no under Medlemsservice.