Veien fra idé til lerret Har du noen gang gått hjem fra kino og tenkt: Dette kunne selv jeg klart bedre!? Eller har du kanskje ruget på en idé til en spillefilm som ville fått hele Hollywood til å smelte? Ikke vent for lenge, børst støvet av nærmeste videokamera og la kreativiteten slippe fri. Du trenger verken relevant erfaring, utstyr i millionklassen eller kamerater med skuespillerutdanning for å kunne lage et lite mesterverk. Alt du trenger er motivasjon, et mål og en idé. Men før du setter i gang for fullt, er det lurt å forberede seg ekstra godt for å få best mulig resultat. Vi viser deg hvordan du kan pløye deg gjennom fasene i et filmprosjekt på en strukturert og god måte. Med god planlegging følger gode filmer. Et mylder av myldring Ingen har noe fasitsvar på hvordan man bør legge opp en film fra A til Å. Det finnes like mange teknikker og varianter som det finnes gode filmer, og med erfaring vil man oppdage nye praktiske løsninger som forenkler prosessen fra film til film. Men det er lurt å følge en viss mal i planleggingsfasen første gang slik at man unngår feiltrinn og uønskede resultater. Har du ikke allerede en god idé, er første bud å pønske ut denne. Sett deg sammen med dine filmvenner eller helt for deg selv, og noter alt som faller deg inn. Selv om én idé føles bedre enn en annen, kan kanskje en kombinasjon av begge to utfylle hverandre og sammen danne en idé som overgår alt annet filmverdenen har sett. Idémyldring er den viktigste startfasen i et filmprosjekt. Lytt til hverandres innspill, se for deg muligheten for å filmatisere ideen i praksis og sørg for å notere alt du kommer på. Har fantasien en dårlig dag, kan det være lurt å ta utgangspunkt i en skolestil eller en annen tekst du har lest, for så å omforme denne til filmmediet. Dette kalles adaptasjon. Synopsis hva er det? Når du har en idé klar i hodet og nedkludret på papiret, kan du begynne å forme en synopsis. Den bør være på om lag en halv side, og den bør nevne handlingen i filmen din, arbeidstittel, personer som skal være med og lignende. Synopsisen kan gjerne være i stikkordsform, men bør være laget slik at en fremmed person kan sette seg inn i filmens handling og form bare ved å lese den. Du kan gjerne fortelle ideen din til andre, og høre om den klinger like godt i andres ører som
dine egne. Det kan også være lurt å stille seg selv noen kritiske spørsmål før man erklærer synopsisen for ferdiglaget: Er det praktisk mulig å lage filmen med de ressursene jeg har tilgjengelig? Har jeg et godt anslag som gir filmen en god start og fanger seeren? Har jeg et klart budskap eller moral i filmen? Har historien min et vendepunkt og en slutt som overrasker seeren? Skiller filmen seg ut fra mengden? Bruker jeg noen av fortelleteknikkene fra Hollywood-modellen? Har jeg klart for meg hvilke sjangertrekk filmen skal følge? Vet jeg hvilken målgruppe jeg skal lage filmen for? Dersom du med god samvittighet kan svare ja på disse spørsmålene, er filmen ett steg nærmere innspilling. Manus filmmakerens forfatterkunst Å skrive et godt manus til en film er like viktig som å smøre skiene før man drar ut på langtur. Med et gjennomtenkt manus får man innspillingen på gli og gjør alt enklere for seg selv. Det finnes visse normer for hvordan et manus bør skrives profesjonelt, og ved å følge noen av disse kan man få et manus med et godt innhold og et profesjonelt utseende. Manuset skal inneholde alle replikker som skal være med på filmen og det skal fungere som skuespillernes bibel. Det er derfor viktig for alle i teamet å ha et godt manus i bakhånd til enhver tid for å unngå misforståelser og unødvendig venting. Ønsker du et profesjonelt utseende på manuset ditt kan du gjøre følgende i Microsoft Word eller et tilsvarende tekstbehandlingsprogram: Velg skrifttype Courier New. Lag en forside med arbeidstittel, forfatter og dato. Del manuset inn i scener. Overskrift til hver scene bør inneholde EXT./INT. (om scenen foregår utendørs eller innendørs), location og tid på døgnet. Midtstill rollenavnet over replikken på en egen linje. Skriv alle overskrifter og egennavn i manuset med STORE BOKSTAVER. Gi en presis beskrivelse av hva som skjer mellom replikkene, samt alle personlige følelser som har betydning i måten en replikk skal sies på. Én side manus bør tilsvare om lag ett minutt av filmen.
Et manus er sjelden perfekt med en gang, og krever ofte omskrivninger. Lag et førsteutkast og diskuter flittig med andre for å finne forbedringer. Mange profesjonelle filmer har gjerne noen titalls manusutkast, men du bør kunne klare deg med noen færre. Gi deg likevel ikke før du er hundre prosent fornøyd. Sceneoppsettet tar form Når manuset er ferdigskrevet, er du kommet langt på vei. Det siste som gjenstår før innspilling er å gi kameramannen en hjelpende hånd slik at alle scener er ferdig beskrevet på forhånd og man slipper å improvisere i stor grad. Dette kan gjøres på to måter, enten ved hjelp av en dreiebok eller et storyboard. Dette er beskrivelsesteknikker som overlapper hverandre i funksjon, og man kan derfor sløyfe en av dem dersom man har begrenset med tid. Storyboard er oftest det viktigste, hvor man tegner hver enkelt scene slik at man planlegger utsnitt, bildevinkel og lignende for å oppnå ønsket effekt. Husk for eksempel å filme samme scener fra samme vinkel og ta tilstrekkelig med klippebilder, slik at det er mer kjøtt på beina under redigeringsprosessen. Noen velger å tegne et storyboard detaljert og nøyaktig, mens andre nøyer seg med strektegninger. Funksjonen er den samme, bare pass på å få med det viktigste. Er du ikke glad i å tegne, kan du skrive en dreiebok med tilsvarende innhold. Historien blir virkelighet Selve innspillingsdagene tilsvarer kun en liten andel av den totale tidsbruken på et filmprosjekt. Men det er samtidig noen av de viktigste dagene. Her skal alle i teamet i aksjon, skuespillere og regissør(er) så vel som kamera- og lydmenn. Alle skal prestere optimalt, og mye skal klaffe. Sett derfor av godt med tid ettersom ting fort kan gå galt, og opptak må utsettes. Sykdom blant skuespillerne, dårlig vær og lignende kan fort sette en stopper for det som skulle bli den perfekte opptaksdagen. Før de involverte drar på settet, bør alle være klar over sin egen rolle og oppgave. Her kommer alt forarbeidet til nytte; manus og storyboard er til stor hjelp i denne fasen. Sett av god tid til flere tagninger, det er ofte nødvendig å ta en scene opptil flere titalls ganger. Sørg også for å ha en innspillingsleder underveis som har ansvaret for at oppgavene til enhver tid blir utført, det gjør alt mye enklere.
Det er ikke nødvendigvis alltid lurt å filme hele filmen i kronologisk rekkefølge. Ta hensyn til hva som er mest praktisk, og del de forskjellige scenene opp over flere dager. Frem med saksa Etter at alle scenene er trygt festet til tapen, gjenstår bare den siste innspurten. De aller fleste filmer har godt av å bli hardt stusset i et redigeringsprogram. Underveis i klippen vil du etter hvert se konturene av filmens endelige form, noe som er svært spennende for alle som har vært delaktige. Hele filmresultatet hviler på en god klipp, og det er ofte mye å hente på å bruke tid på redigeringen. Fjern alle scener du ikke er spesielt fornøyd med, og klipp variert og spennende mellom de forskjellige scenene. Finn ut om du trenger en form for voice-over eller fortellerstemme for å fremme budskapet, eller om du klarer å fortelle hele historien kun ved hjelp av bilder og replikker. Vær forsiktig med bruk av musikk. Velg en musikktype som står helt i stil med hva du ønsker å fortelle. Musikken bør helst være instrumental, og du må passe på at du har tillatelse til å bruke den. Enten kan du høre med TONO som beskytter artisters og komponisters rettigheter, eller du kan lage musikken selv. Legg arbeid i å velge riktig musikk, den er svært viktig for det visuelle inntrykket til seeren. Vær stolt vis frem mesterverket! Gratulerer! Etter at filmen har vært igjennom redigeringen, er den klar til å vises frem. Filmer lages først og fremst for å formidle et budskap, og da er det viktig å formidle budskapet til flest mulig. Sørg for å vise filmen både på skolen og hjemme. Legg den ut på internettsider. Du kan også sende den inn til konkurranser slik som Amandusprisen og Ungdommens Kulturmønstring. Dersom du har mulighet, kan du lage flere kopier av filmen for eksempel på DVD, slik at alle som ønsker det, kan få beholde et eksemplar. Kanskje biblioteket i nærmiljøet ditt også kunne tenke seg å formidle filmen din for deg? Til syvende og sist, husk at å lage film skal være gøy. Uansett erfaring og ambisjoner vil filmen din alltid forbli unik. Lykke til!
10 tips for et godt filmresultat Sørg for å ha motiverte arbeidskamerater som alle ønsker å bidra til å lage en god film. Bruk minst like lang tid på å planlegge filmen som du bruker på å filme og redigere den. Fordel arbeidsoppgavene ut fra personlige egenskaper/ferdigheter. La den skriveglade få ansvar for manus, mens tegnemesteren får lage storyboard. Ta høyde for at ikke alt går etter planen, vær klar med en reserveløsning. Sett av godt med tid til filmprosjektet; stress kan være en ødeleggende faktor. Sørg for stabilt bilde og god lyd under hele filmen. Dette oppnår du best ved å bruke stativ og ekstern mikrofon. Unngå amatøreffekter i redigeringsprogrammet så godt det lar seg gjøre. Vær kritisk. Ta deg tid til å være nøyaktig og rette på småfeil. Dermed unngår du å ergre deg over slurv i ettertid. Gjør det du kan for å publisere den ferdige filmen. Jo flere øyne som får nyte den, jo bedre. Gjør filmen på din måte; ingen filmer er like!