Per Ingvar Haukeland Sogndal 30.10 2014

Natur- og kulturarv som ressurs for bærekraftig stedsutvikling og bred verdiskaping Refleksjoner basert på følgeevalueringene av Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet og Naturarven som verdiskaper Per Ingvar Haukeland Sogndal 30.10 2014 1

Det gode møtet? Det gode vertskap Nærøyfjorden verdensarvpark PI HAUKELAND 2

Noen spørsmål Hvorfor satse på natur- og kulturarv som ressurs for lokal utvikling og verdiskaping? Hvordan kan bruk og vern av natur- og kulturarven styrke hverandre? Hva er egentlig den bærende kraften i bærekraftig bruk av natur og kulturarv? Hvem har ansvaret; hvilke er aktørene må samhandle? Tradisjonsfisk Perler i Nordsjøløypa Nærøyfjorden Verdensarvpark PI HAUKELAND 3

Verdiskapingsprogrammene 1. Verdiskapingsprogrammet for kulturminner (2007-2010). Riksantikvaren 2. Naturarven som verdiskaper (2009-2013). Miljødirektoratet (tidl. DN). 3. Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker (2012-2014). KRD 3. Verdiskapingsprogrammet for innovasjon basert på natur og kulturarv i Oppland (VINK) (2012-2014) Hovedmålene: Natur- og kulturarv skal brukes som en ressurs for lokal samfunnsutvikling og verdiskaping Delmålene: Å bruke natur- og kulturarven til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner Å ta bedre vare på natur- og kulturarven Å utvikle og spre kunnskap om natur- og kulturarven som verdiskapingsressurs PI HAUKELAND 4

VERDISKAPINGSPILOTER Verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet 1.Hamningberg i Finnmark 2.Bud Kristiansund i Møre og Romsdal. 3.Valdres natur- og kulturpark 4.Nasjonalparkriket, Nord- Gudbrandsdalen i Oppland. 5.Porto Franco -- Kristiansands kulturelle frihavn. 6.Oddaprosessen 7.Hammerdalen 8.Pilegrimsleden 9.Perler i Nordsjøløypa. 10.Nærøyfjorden verdensarvpark. 11.Norsk tradisjonsfisk. 12.Den verdifulle kystkulturen i Nordland. ALLE NYE PROSJEKTER Naturarven som verdiskaper 1.Fra fjord til fonn Folgefonna 2.Nasjonalparklandsbyene 3.Kystarven Vestlandet 4.Magiske og verdifulle opplevelser i Nord-Trøndelag 5.Mellom fjell, fjord og folk Luster 6.Dovrefjell områdeutvikling 7.Skatter for fremtiden 8.Sørnorsk kystnatur 9.Varnjargga, Varanki, Varanger 10.Verdiskaping skjer i møtet (Nærøyfjorden) 11.Vidda Vinn (Telemark 12.Villreinen som verdiskaper 13.Økoysystem Dokkadelta 5

Forløpere Kulturminner og kulturmiljøer kan gi grunnlag for kulturell, sosial, økonomisk og miljøvennlig utvikling og verdiskaping i lokalsamfunn og næringsliv (St meld nr 16 2004-2005 Leve med kulturminner); forankret i NOU Fortid former framtid, 2002 Begrepet verdiskaping og utvikling (er) ikke avgrensa til økonomisk vekst og fordeling av materielle gode, men utvida til å omfatte både kulturelle, sosiale og økonomiske dimensjoner (St meld nr 22 2004-2005 Kultur og Næring) Bruken av kulturminne og kulturmiljø i næringssammenheng må skje på en bærekraftig måte (St meld nr 22 2004-2005 Kultur og Næring) Bærekraftig utvikling omfatter både økonomisk bærekraft, bærekraft for miljøet og sosial bærekraft, der også den kulturelle dimensjonen inngår. Utfordringa er å finne balansen mellom de ulike perspektivene. Det trenger ikke være noen motsetning mellom utvikling og vern (St meld 25 2004-2005 Om regionalpolitikken) PI HAUKELAND 6

HOVEDFUNN 1. BEHOV FOR HELHET: TENKE OG HANDLE BREDT OG LANGSIKTIG 2. LANDSKAP SOM HOVEDRESSURS 3. BRED VERDISKAPING SOM STRATEGI 4. SAMHANDLING SOM VIRKEMIDDEL 7

HELHET

FORSTÅELSE KYSTARVEN FORMIDLING FORVALTNING PI HAUKELAND FOREDLING 9

NATUR OG KULTURARV SKAPER HVERANDRE VALDRES NATUR OG KULTURPARK 10

BRUK OG VERN KAN FORSTERKE HVERANDRE 11 Undredal/Nærøyfjorden Verdensarvpark

INN Et helhetlig blikk STED UT Materiale Håndverkskompetanse Historier Allmenn og privat bruk Bredt sett av verdier Natur- og kulturarven som ressurs Natur- og kulturarv PI HAUKELAND 12

LANDSKAP

Landskapskonvensjonen Luster Landskapskonvensjonen skal fremme ivaretakelse og utvikling av landskap gjennom vern, forvaltning og planlegging. Landskapet er alle våre fysiske omgivelser utendørs, der vi bor og ferierer, arbeider og driver næring. Konvensjonen vil øke bevisstheten om landskapets betydning for folks identitet og livskvalitet og som ressurs for verdiskaping og arbeidsplasser. Mangfold og kvaliteter i landskapet er en fellesressurs. Samarbeid er avgjørende for arbeidet med å videreutvikle landskapet, både for kommuner, sektorer og næringsliv og for organisasjoner og befolkning, eiere og brukere. (MD pressemeld, 2.3.2004 ). Nasjonalparklandsbyene

Fugleturisme Finnmark Innlevelseslandskapet Landskapskonvensjonen (1.3.2004) landskap er et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. KULTURELT LANDSKAP INTERESSENT Innlevelseslandskapet (møte/dialog) STED FYSISK LANDSKAP

Landskapsøkonomien Oppfølging av den Europeiske landskapskonvensjonen Rendyrker landskapets særpreg Styrker landskap som lokal identitet, stolthet, trivsel og livskvalitet Landskap som ressurs for private goder og fellesgoder Bidrar til bred verdiskaping Som utviklingsstrategi: Steg 1: Identifisere landskap som ressurs for utvikling av produkter og goder Steg 2: Identifisere eksterne assosiasjoner og forventninger (både fra markedet og fra samfunnet/forvaltningen) til landskapet Steg 3: Utvikling av lokale produkt og goder tuftet på steg 1 og 2. Steg 4: Identifisere reaksjoner og nye assosiasjoner for videre utvikling av produkter og goder Saltdal 16

Felles goder (forvaltning) Hvordan kan private goder forsterke fellesgodene? Private goder (foredling) Symboler /identitet Fortellinger Lokal kunnskap/tra disjoner Naturarv Materiell/im materiell kulturarv Natur - kultur allmenninger LANDSKAP SOM BRED VERDISKAPER SOM BRED VERDISKAPER Folgefonna Hvordan kan fellesgodene bli ressurser for private goder? Besøksnæring Mat og drikke Overnatting Opplevelser Småskala produkter Aktiviteter/guiding Merkevarer/attraksjoner Markedsverdi = produkt + historie (historien er formidlet verdi fra fellesgodene) Natur-kulturarv: fellesgode med markedspotensial telemarksforsking.no Telemarksforsking Research Institute 2011

Bredt perspektiv på entreprenørskap og verdiskaping 1. Entreprenører virker i privat, offentlig, frivillig, kompetansesektor 2. Sammenheng mellom økologisk, kulturelt, sosialt og økonomisk entreprenørskap 3. Entreprenørene skaper både private goder og fellesgoder Entreprenøren (økon, sos, kult, økol entskap) Private goder og fellesgoder Inntekter Markedet (Privat og offentlig) Bruk Ressurs Bred verdiskaping Gjensidig påvirkning Landskap som fellesgode (lokale interesser og behov) Ressurs Bruk Allmennheten (eksterne interesser og behov 12. mai 2009 Per Ingvar Haukeland

BRED VERDISKAPING

Nasjonale strategier for bred verdiskaping Landbruks- og matmeldingen (2011-2012) Departementet vil bidra til en bred verdiskaping som samtidig forener forvaltning og bevaring av natur og kultur (kap. 8.7) Reiselivssatsingen (2012) Regjeringen ønsker å utvikle og fremme Norge som bærekraftig reisemål på en måte som tar vare på og styrker natur, kultur og miljø, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet i et langsiktig perspektiv (kap. 3.1) Framtid med fotfeste. (2013). Kulturminnepolitikken Bred verdiskaping basert på kultur- og naturarv er et gjensidig forsterkende samspill mellom miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Et slikt forsterkende samspill anses som et bidrag til bærekraftig utvikling. (4.4) Tverrdepartementale gruppe for virkemidler natur, kultur verdiskaping PI HAUKELAND 20

AVKASTNING PÅ INVESTERING Hva er verdiskaping? Positiv samfunnsutvikling - kunnskap og bedre beslutninger - positiv stedsutvikling og levende lokalsamfunn - økt sysselsetting - kostnadseffektiv miljø- og ressursforvaltning Verdiskaping Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer representerer - kunnskap - materielle verdier Verdier for det enkelte menneske - Kunnskap og Bærekraftig bruk opplevelse - Selvforståelse - trivsel og virksomhet Næringslivsutvikling innen -primærnæringene -opplevelse og kutur -reisliv -byggebransjen -eiendomsutvikling Kilde: St. meld. nr 16 2004-2005 Leve med kulturminner, s 45. VERDISETTING VERDISKAPING VERDISKAPINGS- EFFEKT VERDISKAPINGS- POTENSIAL VERDIØKNING/ VERDITAP Per Ingvar Haukeland telemarksforsking.no Telemarksforsking

Verdiene knyttet til natur- og kulturarv VERNEVERDIER --- BRUKSVERDIER Personlige Verdier Økonomiske verdier Sosial verdier Miljøverdier Kulturelle verdier PI HAUKELAND 22

Verdiskapingsformer Økonomisk verdiskaping (styrket lønnsomhet) Kulturell verdiskaping (styrket identitet) Sosial verdiskaping (styrket tillit) Miljømessig verdiskaping (styrket miljø) BÆREKRAFTEN LIGGER I SAMSPILLET!! Per Ingvar Haukeland Luster

Bred verdiskapingsspiral Aktører og virkemidler for å styrke identiteten Kulturell verdiskaping Aktører og virkemidler for å styrke lønnsomheten Økonomisk verdiskaping Sosial verdiskaping Aktører og virkemidler for å styrke tillit Miljømessig verdiskaping PI HAUKELAND Aktører og virkemidler for å styrke miljøet 24

Den vanskelige dokumentasjonen Fase 1 Verdiskaping Oppstart Fase 2 Planlegging Fase 3 Etablering Fase 4 Realisering + Økonomisk verdiskaping Miljømessig verdiskaping Kulturell verdiskaping - 0 Faser og langsiktighet Sosial verdiskaping Tid Miljømessig verdiskaping Kulturell verdiskaping Sosial verdiskaping Økonomisk verdiskaping Natur/biologisk mangfold Symboler Nettverk/møteplasser/ samarbeid Nyetabering/- utvidelse Kulturminner/- miljøer Identitet Tillit Inntekter/omsetning Landskap Kunnskap Tilhørighet Sysselsetting Klima Tradisjoner/historie Engasjement Attraktivitet (tilflytting og besøk) Firedelt bunnlinje PI HAUKELAND 25

SAMHANDLING

En rekke interessenter mellom bruk og vern Offentlige interesser Faglige interesser Næringsinteresser Private/eier interesser Villreinen Allmennhetens interesser Lokale/nabo interesser HVEM TAR MELLOMROMSOPPGAVENE? PI HAUKELAND 27

SAMHANDLING PÅ TVERS KVADRUPPEL HELIX Sosial verdiskaping Den glokale utvikling Globalt/intl. nivå Eksogen utvikling (Ovenfra og ned) Nyskaping i privat sektor Nyskaping i frivillig sektor Natiosjonalt nivå Økonomisk verdiskaping Kulturell verdiskaping Regionalt nivå Nyskaping innen kompetansesektor Miljømessig verdiskaping Nyskaping i offentlig sektor Kommunalt nivå Lokalt nivå Lokalt nivå BEHOV FOR KOORDINERING (Nedenfra og opp) Endogen utvikling Per Ingvar Haukeland

LAVVO METODEN TIDLIG INVOLVERING SKAPER TILLIT!

OPPSUMMERING

Noen svar Hvorfor For bærekraftig bruk av natur og kulturarv tar vare på og utvikler attraktive steder for bosetting, etablering og besøkende Hvordan Ved å tenke og handle helhetlig (4 F er), bruke landskap som tilnærming og bred verdiskaping som bærekraftig utviklingsstrategi Hva Menneskene! At mennesker finner glede, mening og nytte i å ta vare på og bruke natur og kulturarv på en bærekraftig måte. Hvem Bredt sett av aktører må samhandle, behov for nasjonal politikk og koordinering, spesielt på det regionale nivået (jfr. regionalparkene). Tradisjonsfisk Perler i Nordsjøløypa Nærøyfjorden Verdensarvpark 31

TAKK FOR MEG! Per Ingvar Haukeland Telemarksforsking.no 32

En nasjonal politikk for bred verdiskaping bør bryte ned grensene i forvaltningen samordne virkemiddelapparatet ivareta fellesgodeproduksjonen fremme en landskapsbasert landbrukspolitikk utvide entreprenørskapspolitikken i landskapsøkonomien bygge på en bærekraftig, langsiktig og økoregional tilnærming PI HAUKELAND 33