å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter



Like dokumenter
St.prp. nr. 83 ( )

REKOMMANDATION. Norden som brobygger mellom i- og u-land i de globale klimaforhandlinger. Nordisk Råd

Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Referat. Saker til beslutning. 79/12 Godkjenning av dagsorden. 80/12 Referat fra møtet september Nordisk Råd

Representantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )

Veien til et klimavennlig samfunn

REKOMMANDASJON. Anvendelse av den beste teknologi (BAT) i vannrensningsanlegg (WWTP) i Østersjøen. Nordisk Råd

Notat. Oppfølgingsplan for følgeevalueringen av klima- og skoginitiativet

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Hva er bærekraftig utvikling?

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Ny teknologi. Ane Marte Andersson

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

INVESTERINGER OG FORRETNINGSUTVIKLING I RUSSLAND. KNUT J. BORCH Managing Director NORUM LTD

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

mandater for de miljørelaterte en milliard kroner, ble tilført Miljøfondet en milliard ble tilført høsten Fondet ble utelukkende

Beskrivelse av prosjektet

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

Innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor, innenfor utviklingssamarbeidet.

Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens tid.

Høringssvar til NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Næringslivets tilgang til kapital

Referat. Møtets åpning. 1. Godkjennelse av dagsorden for møtet. 2. Godkjennelse av referat fra møtet september 2010.

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Forskning på fossil og fornybar energi

Stø kurs i urolig marked

Fornybar energi og miljøteknologi. Status og utvikling Creating Green Business together.

Energimeldingen og Enova. Tekna

Sterk vekst gir tidenes resultat

Høring i Stortingets finanskomité 25. april 2014 om Statens pensjonsfond

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

ENOVA er virkemidlene tilpasset norske klimapolitiske mål?

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Solid vekst og økte avsetninger

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

SELSKAPS- OBLIGASJONER

Styret Helse Sør-Øst RHF 30. april 2015

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

1 Kunnskapsdepartementet

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Nye Norske Skog Desember 2017

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Norske Skog Saugbrugs AS

Miljøprogrammet under norsk formannskap 2012 i det nordiske samarbeidet: Klima og grønn økonomisk vekst

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Kommersialisering av forskning er det samsvar mellom forskningssatsingen og tilrettelegging for kommersialisering?

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Økt digitalisering i kommunal sektor

Mandat for Transnova

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet

Økte rammer til Innovasjon Norge

Konkurransefortrinn: Bergen byr på godt arbeidsvær!

Referat. Saker til drøftelse og beslutning. 19/11 Godkjennelse av dagsorden. 20/11 Godkjennelse av referat fra sommermøtet i Ilulissat.

Gründertreff 15 oktober 2014 Mess&Order Næringsforeningen

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi "

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

REKOMMANDASJON. Pantavtale mellom Tyskland og Sverige. Nordisk Råd

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Nok mat til alle og rent vann.

Utvalget for et bærekraftig Nordens betenkning over Medlemsforslag om samarbeid om utbygging av energistasjoner

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen

kraftbank.no Investorpresentasjon 4. kvartal 2018

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Energieffektivisering i Europa

SISSENER Canopus SISSENER. Et annerledes tilnærming til aksjemarkedet. UCITS Hedge Awards the hedgefund journal

SISSENER Canopus. Et fond med en annerledes tilnærming til aksjemarkedet.

«Ved å investere i Cultura Bank kan vi bidra til at andre verdier enn de som kan telles i penger kommer med i vurderingen av økonomiske prosjekter»

Investeringsplan og plan for formålet. Styreseminar BI 2. februar 2017

Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Høringsnotat - om långivers utlånsvirksomhet ved lånebasert folkefinansiering

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

SIU Konkrete muligheter i nordisk utdanningssmarbeid Bergen, 7. mars Avdelingsdirektør Vidar Pedersen

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour mars kl

Byrådssak 22/09. Dato: 15. januar Byrådet. Filmfondet fuzz AS - vedtektsendringer SARK

Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Innkalling til ekstraordinær generalforsamling

SISSENER Canopus SISSENER. Et annerledes tilnærming til aksjemarkedet. UCITS Hedge Awards the hedgefund journal

Retningslinjer for Norges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskapsutøvelse

Søknadstype: Regionalt bedriftsprosjekt

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

SPARING FOR FREMTIDIGE GENERASJONER VISESENTRALBANKSJEF EGIL MATSEN

Solid utvikling for Fokus Bank

Utviklingsprosjekter for verdiskaping i framtidens Norge

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Verdipapirfinansiering

Transkript:

UTVALGSFORSLAG Utvalgsforslag om de nordiske finansieringsinstitusjonene; NIB, NEFCO og NDF som instrumenter i klimaarbeidet 1. Utvalgets forslag foreslår at Nordisk råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter å tilføre mer kapital til Nordisk utviklingsfond (NDF) for å støtte klimatiltak i lavinntekts-uland foreslår at Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd å gjøre det mulig for Nordisk miljøfinansieringsselskap (NEFCO) å inngå i arbeidet med innovasjon og investeringer i ikke-prøvde miljø- og energiteknologier, i sine tradisjonelle virksomhetsområder og i Norden 2. Bakgrunn Klimaendringenes omfang og konsekvenser er alarmerende. En global temperaturøkning på over to grader Celsius regnes som en grense for hva vi kan tåle uten store negative konsekvenser. Hittil har ikke de internasjonale klimaforhandlingene ført til beslutninger om hvordan dette kan unngås. Det haster hvis det ikke skal bli for sent. For å omforme verdens økonomier til et mer bærekraftig spor behøves nye tiltak og ikke minst investeringer i nye energiformer og energieffektivitet. De nordiske land har hver for seg og sammen i Nordisk ministerråd og Nordisk råd, vært konstruktive aktører i det globale klimaarbeidet. Norden Side 1 av 5

kan først og fremst bidra med å påpeke effektive løsninger, vise i praksis at det er mulig å redusere utslipp av klimagasser, og ved å skaffe midler som kan utløse flere private midler og midler fra andre multilaterale finansieringsinstitusjoner til klima- og energiprosjekter. I dette forslag settes det fokus på de nordiske finansieringsinstitusjoner som instrument til dette formål. Norden har tre effektive institusjoner på det finansielle området, nemlig Nordisk Investeringsbank (NIB), som eies i fellesskap med de tre baltiske land, Nordisk Utviklingsfond (NDF) og Nordisk miljøfinansieringsselskap (NEFCO). Estland, Latvia og Litauen inngår som medeiere i NIB. Disse institusjonene utfører i dag nyttig innsats i klimaarbeidet. Nordisk råds Miljø- og naturressursutvalg mener dog at institusjonenes potensiale ikke utnyttes fullt ut, og at de kan påta seg flere og større oppgaver, både i Norden og globalt. NIB NIB har som mål å fremme regionens konkurranseevne og bidra til miljøforbedringer. Volumet på NIBs balanse er 25 milliarder euro. NIB tar sikte på langsiktig finansiering til både private og offentlige virksomheter, i Norden og utenfor Norden, satser direkte på store prosjekter, men låner til små og mellomstore bedrifter gjennom mellomledd. Banken inngår derfor i finansiering av andre banker, som for sin del kan låne ut til de små og mellomstore virksomheter, som er meget viktig for innovasjon og beskjeftigelse. NIB har en klar målsetning om å fremme investeringer som reduserer utslipp av klimagasser, forbedring av energieffektivitet og investeringer i fornybar energi. Derfor har NIB en låneordning for klima og energi (CLEERE), som på noen få år har vokst fra en milliard EUR til fire milliarder EUR. Bankens viktigste virksomhetsområde er de nordiske land og årlig utlånes to milliarder EUR. Det er tale om lavrisiko- investeringer hvor banken kan utnytte sin stilling som bank med høyest mulig kredittrating. Virksomheten gir overskudd. NEFCO NEFCOs kjernevirksomhet er å gå inn med eierkapital i bedrifter i Øst- Europa med sikte på å oppnå miljøgevinst til lavere pris enn tilsvarende innsats ville gi i Norden. Det er tale om små og mellomstore bedrifter. Når prosjektene har gitt de forventede resultater selger NEFCO sin andel. Erfaringen viser at det har gitt gode resultater. Som helhet har NEFCO ikke tapt på sine investeringer. Styret har gitt direksjonen mandat til å utrede om det kunne være fornuftig å utvide virksomhetsområdet til den sørøstlige delen av Europa. NEFCO har omfattende forvaltningsvirksomhet som innebærer at arbeidet med klimaprosjekter kan gjennomføres i et større geografisk område, dog ikke i Norden. NEFCO forvalter kapital til en samlet verdi av 540 millioner euro som anvendes til kapitalplasseringer i miljøprosjekter. Stor del av prosjektene gjelder fornybar energi, energieffektivisering og CO 2 kreditter. Årlige utlåningsavtaler har de seneste år været 70-80 millioner euro. Investeringer i Øst-Europa vurderes å gi «additionalitet» i forhold til tilsvarende investering i Norden. NEFCO har ikke mandat til å investere i ikke-prøvde teknologier, men det er overveielser om å delta i opprettelsen av et fond med dette som for- Side 2 av 5

mål. Det er et stort behov for nye teknologier og NEFCO vil kunne bygge på sine erfaringer med prøvde teknologier. NEFCO har mange fond som har ulike formål. På klimaområdet er det tale om i alt 218 millioner euro, inklusive Nordic Climate Facility i samarbeid med NDF. Det inkluderer også et karbonfond på 165 millioner euro som i stor grad finansieres med private midler. NEFCO og NDF har inngått samarbeid om å utvikle to såkalte NAMAs 1 prosjekter. Det ene er avfallsbehandling i Peru og det andre er sementproduksjon i Vietnam. NEFCO har ca. 400 prosjekter i sin portefølje. Klima har vært en viktig komponent i virksomheten helt fra tidlig 1990 tallet, og betyr at NEFCO har en unik kompetanse på dette området. NDF NDF ble etablert i 1989 for å støtte økonomisk og sosial utvikling i lavinntektsland ved anvendelse av myke lån. Fram til 2005 innvilget NDF slike lån til om lag 190 prosjekter i 37 utviklingsland til en samlet verdi av en milliard euro. I 2009 besluttet NDFs eiere at fondet i tiden framover skulle rette sin innsats mot finansiering av klimaprosjekter i 27 lavinntektsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika og at bidragene inntil videre skulle gis på gavevilkår. 2 De nye prosjektene finansieres ved midler fra tilbakebetalinger på tidligere innvilgede lån. I og med at bidragene nå gis som gaver reduseres NDFs kapital sakte men sikkert. NDFs innsats skjer i hovedsak i samarbeid med multilaterale utviklingsbanker (Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene), men fondet har også prosjektsamarbeid med Det finske utenriksriksministeriet, NEFCO (om Nordic Climate Facility - NCF) og NIB. Pr. september 2012 har fondet godkjent støtte på 130 millioner euro til nesten femti klimaprosjekter, inklusive tre bidrag til NCF. Støtten fra NDF går for det meste til offentlige prosjekter, men noe formidles også via NGOer, forskningsinstitusjoner og private bedrifter. I første halvår 2012 er det blitt foretatt en uavhengig evaluering av NDFs arbeid med klimaprosjekter for perioden 2009-2011. Evalueringen ble foretatt av det norske selskapet Vista Analyse AS. Evalueringsrapporten konkluderte med at NDF oppfyller sine målsetninger ved å muliggjøre økte investeringer i klimarelaterte aktiviteter i lavinntektsland, ved å øke merverdien og komplementariteten i forhold til annen tilgjengelig finansiering og ved å fremme nordiske prioriteringer i sin virksomhet. Videre påpeker rapporten at NDFs rolle under klimamandatet markant har endret karakter til å være en mer proaktiv aktør, særlig i prosjektplanleggingsfasen. Rapporten viser således på en oppmuntrende måte at de reformer som NDF har gjennomført har gitt gode resultater og at institusjonens framgang samsvarer med gjeldende strategi og målsetninger. I 2013 skal det foretas en ekstern evaluering av virksomheten under NCF. Fra 2009 skjer innkjøp til NDF prosjekter ved internasjonal anbudskonkurranse. NDF er imidlertid opptatt av å formidle relevant nordisk teknologi og kompetanse til sine samarbeidspartnere i utviklingslandene. NDF arbeider derfor aktivt med å informere nordiske bedrifter og institusjoner om relevante innkjøpsmuligheter under prosjekter som NDF finansierer. 1 Over 40 utviklingsland har presenter forslag om å begrense sine utslipp av klimagasser senest 2020. Disse forslag har betegnelsen Nationally Appropriate Mitigation Actions (NAMAs). Ideen er at NAMAs skal føre til at de respektive land utvikler seg uten tilsvarende avhengighet av utslipp som de industrialiserte land (low carbon development journaey). NEFCO og NDF deltar i 2 NAMAs prosjekter. 2 NDF støtter prosjekter i lavinntektsland som tidligere har fått støtte fra NDF. Side 3 av 5

3. Utvalgets synspunkter bedømmer innsatsen til NIB, NEFCO og NDF som fremgangsrik. Det er bl.a. tale om Nordic Climate Facility, NIBs klimafasilitet og felles innsats om NAMAs. Videre kan det konstateres at NIB og NEFCO over tid ikke har hatt store tap på sine disposisjoner, og derfor er den innskuddskapital som disse institusjoner har fått tilført fra statene intakt. Behovet for innsats på klima- og energiområdet er enormt. De tre nordiske institusjoner vil på ingen måte kunne dekke dette enorme behovet. Men Norden har plikt til å lære av de positive erfaringer og bygge videre på den kunnskap som er samlet opp i de tre investeringsinstitusjoner. Institusjonene er ulike mht. til størrelse, målgruppe og finansielle instrumenter. Sammen råder de over kunnskap, som vil være til stor nytte i de kommende år. Utvalget mener at de fremgangsrike støtte- og låneordninger på klima- og energiområdet bør videreutvikles. Med hensyn til NIB noterer utvalget spesielt en kontinuerlig fremgang i utlåning til klima- og energiprosjekter. Videre noterer utvalget NIBs mulighet til å finansiere sin virksomhet på meget gunstige vilkår. Utvalget noterer også at NIB via andre banker bidrar til finansiering av små- og mellomstore virksomheter som antas som meget viktig for innovasjon. Utvalget støtter opp om denne utviklingen. Med hensyn til NEFCO noterer utvalget at innskuddskapitalen fra de nordiske land er intakt, og institusjonen har fra mange forskjellige hold fått overført stort ansvar for å administrere en rekke ulike fond. Dette er tegn på at NEFCO har et stort potensiale for videreutvikling. NEFCO har inntil nå kun fokusert på prøvde teknologier. Utvalget mener at tiden er moden til å gjøre det mulig for NEFCO å utnytte sin unike posisjon og erfaring til å fremme utviklingen av nye teknologier. Dette vil medføre mer risiko for virksomheten, og dette bør derfor utformes på en måte så det ikke setter de øvrige delene av NEFCOs virksomhet i fare. Videre bør man vurdere fordeler ved også å tillate NEFCO å investere i Norden, hvor det gjøres forsøk med nye og innovative klima- og energiløsninger. Vellykkede forsøk med nye teknologier i Norden kan så utvides til områder utenfor Norden. Med hensyn til NDF noterer utvalget med tilfredshet evalueringens positive konklusjoner om mandatoppfyllelse, økt merverdi, effektive prosesser, en høy grad av bistandseffektivitet og klar resultatorientering. Det er tale om et solid fundament for NDFs fortsatte arbeid. Utvalget noterer at finanseringen er avhengig av tilbakeført kapital fra gamle utlån, og dette setter noen grenser på veksten. Utvalget mener at kapitalpåfylling vil gi NDF mulighet til å intensivere sin innsats med klimaprosjekter og ønsker derfor at de nordiske lands regjeringer ser på muligheten for å overføre nytt kapital til NDF. Side 4 av 5

4. Konklusjon På bakgrunn av ovenstående foreslår at Nordisk råd rekommanderer de nordiske lands regjeringer å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter å tilføre mer kapital til Nordisk utviklingsfond (NDF) for å støtte klimatiltak i lavinntekts-uland På bakgrunn av ovenstående foreslår at Nordisk råd rekommanderer Nordisk ministerråd å gjøre det mulig for Nordisk miljøfinansieringsselskap (NEFCO) å inngå i arbeidet med innovasjon og investeringer i ikke-prøvde miljø- og energiteknologier, i sine tradisjonelle virksomhetsområder og i Norden Gøteborg, 26. september 2012 Álfheiður Ingadóttir (VG Anders Eriksson (ÅF) Anita Brodén (FP) Ann-Kristine Johansson (S), formann Cecilie Tenfjord-Toftby (M) Eeva-Maria Maijala (cent) Jan Lindholm (MP) Kim Kielsen (S) Lauri Heikkilä (saf) Oskar J. Grimstad (FrP) Torstein Rudihagen (A) Side 5 av 5