HAMMERFEST 09. Desember 2009
Stiftelsen Barentshavkonferanser takker Husbanken for samarbeidet. Vi ønsker med dette å takke for et fruktbart og konstruktivt samarbeid med Husbanken. Dette samarbeidet har vært sentralt for å oppnå den positive utviklingen som Barentshavkonferansene har hatt i 2008 og 2009. Vedlagt er rapportene fra disse to konferansene. Gjennom samarbeidet med Husbanken mener vi å ha oppfylt formål innenfor de samarbeidsområdene som er beskrevet i avtalen for 2008 og 2009. For Barentshavkonferansen 2010 vil Stiftelsen legge ut logo på nettsidene og tilbyr Husbanken om ønskelig å profilere seg på Barentshavkonferansen. Stiftelsen er også åpen for å diskutere innspill fra Husbanken på arrangementer for Barentshavkonferansen 2010. Vi tillatt oss derfor å legge inn rammene for Barentshavkonferansen 2010 og håper med dette at denne rapporten kan betraktes som en sluttrapport for hele vårt 3 årige samarbeidsprosjekt. Resultater fra Barentshavkonferansen 2010 vil som for tidligere år bli lagt ut på våre hjemmesider og således bli tilgjengelig for Husbanken. Stiftelsen Barentshavkonferanser har hatt stor glede av å samarbeide med Husbankens folk i Hammerfest, noe som har vært nyttig for å utvikle Barentshavkonferansen slik den er i dag. Vi håper Husbanken vil være med oss videre for å utvikle denne og andre konferansen som stiftelsen vil arrangere. Vennlig hilsen Trond Baardsen Direktør Stiftelsen Barentshavkonferanser Side 2
Innhold Innledning og bakgrunn... 4 Barentshavkonferansen 2010... 5 Barentshavkonferansen 2009... 7 Rundebordkonferansen 2009... 13 Barents Sea Youth Conference 2009... 22 Barentshavkonferansen 2008... 28 Rundebordkonferansen 2008... 33 Barents Sea Youth Conference 2008... 41 Side 3
Innledning og bakgrunn I 2008 inngikk Stiftelsen Barentshavkonferanser og Husbanken en 3 årig avtale 1 for perioden 2008 2010. Målsettingen med avtalen er å beskrive område der Husbanken og Stiftelsen har felles interesser og gjensidig kan bidra til måloppnåelse. Stiftelsen har utviklet en viktig arena for kompetanse-, nærings og samfunnsutvikling. Gjennom sitt arbeid bidrar Stiftelsens Barentshavkonferanser til utvikling, informasjon og kunnskap om næringsvirksomheter spesielt innen energi og petroleumsvirksomheten i nordområdene og avledete muligheter. Stiftelsen Barentshavkonferanser har til hensikt å koble nettverk som driver med industri- og samfunnsbygging i Barentsregionen. Det arrangeres bl.a en årlig en konferanse og gjennomføres andre relevante tiltak som fremmer konkurranse dyktige og bærekraftig næringsliv i nord. Denne rapporten beskriver resultatene oppnådd fra 2008 og 2009 konferansene, samt gir hovedskissen for Barentshavkonferansen 2010 som avholdes 16 21 april 2010. Barentshavkonferansen har gjennom Barentshavkonferansen, Barents Sea Youth Conference, Workshops og Rundebordkonferansen bidratt til å øke fokusene på en bærekraftig industri- og samfunnsutvikling som ivaretar klima og miljøhensyn. Husbanken har bidratt til å sette fokus på den samfunnsmessige dimensjonen Husbanken har i dette prosjektet vært opptatt av å sikre en bærekraftig utvikling og tilrettelegge for en sivil infrastruktur som går i takt med næringsutviklingen. Husbanken har gjennom sitt samarbeid bidratt til at konferansen har satt ett mye sterkere fokus på hvordan bygge det sivile samfunnet i takt med den industrielle utviklingen i nord enn opprinnelig planlagt fra Stiftelsen. Dette har de oppnådd ved å bidra i forkant av konferansene, gjennom Workshops hvor av en med temaet - Hvordan skal sivil infrastruktur og regionalt næringsliv klare å holde takt med den industrielle veksten og en annen under temaet Smarte energiløsninger - lønnsomme investeringer. Gjennom sitt arbeid og engasjement har Husbanken som en sentral samfunnsaktør bidratt til å løfte frem viktigheten av de samfunnsmessige infrastrukturelle ringvirkningene ved industriutbygninger overfor industriaktørene, politikere og andre beslutningstakere på en slik måte at dette har preget konferansene og påvirket deltagerne. Igjennom sin støtte og bidrag til Stiftelsen har Husbanken bidratt til å utvikle denne konferansen til en sentral nasjonal begivenhet i nord. Dette har også bidratt til at flere aktører fra industrien har blitt oppmerksom på Husbankens viktige rolle i nordområdeutviklingen ikke bare i Norge men også internasjonalt og fortrinnsvis Nordvest Russland. 1 Samarbeidsavtale mellom Husbanken Region Hammerfest og Stiftelsen Barentshavkonferanser for perioden 2008-2010 Side 4
Barentshavkonferansen 2010 Side 5
Målsetting er å oppnå samme resultat som 2009 med 360 deltager på konferansen. Også i år vil vi bruke Arktisk Kulturhus. Det nye for 2010 vil være direkte sendte video presentasjon av foredragene på Barentshavkonferansen gjennom nettet. BARENTS SEA YOUTH CONFERENCE. Fredag 16. Mandag 19.april - 80 studenter fra Norge, Sverige, Finland, Russland, Grønland, Island og Danmark - Tema: Arctic Energy Challenges- paths to the future - Gjennomføres i samarbeid med EnergiCampus Nord. - Støtte fra myndigheter og næringsliv. WORKSHOPS/SEMINAR. Mandag 19. april - Industrielt rettet forskning for å realisere muligheter basert på fossile og fornybare energiressurser - Samarbeid mellom Stiftelsen, ECN og forsknings institusjoner som SINTEF - Pågående prosjekt åpning for Husbanken om ønskelig RUNDEBORDSKONFERANSEN. Tirsdag 20. april - Tematisk fokus: Ny oljemelding fra Regjeringen. Oljeministeren vil bruker dette som lyttepost. - Samarbeid mellom Stiftelsen og LU. BARENTSHAVKONFERANSEN. Tirsdag 20. Onsdag 21. april - Tematisk fokus: Oljemelding, utvikling av Olje- og gass industrien, industriell utnyttelse av gass og muligheter knyttet til fornybar energi. - Egen Programkomite - Pågående prosjekt UTSTILLING OG BEDRIFTSPRESENTASJONER. Tirsdag 20. Onsdag 21. april - Industriell markedsføring og møteplass - Konsept ferdigstillet - Selges nå muligheter for Husbanken å delta. KULTURELLE ARRANGEMENTER. Fredag 16. Onsdag 21. april - Ice Breaker Party, mandagskveld i samarbeid med ENI Norge - Konferanse middag. - Andre kulturelle arrangement planlegges Side 6
Barentshavkonferansen 2009 Side 7
Barentshavkonferansen 2009 hadde som tittel Arctic Energy med muligheter og utfordringer knyttet til petroleumsvirksomhet i Barentshavet, norsk og russisk sektor. Disse temaene ble tatt opp både i Barents Sea Youth Conference, workshop med den nordlige maritime korridor og hovedprogrammet. Konferansen ble flyttet til Arktisk Kultursenter. Kvaliteten på fasiliteter og teknisk gjennomføring fikk gjennom dette et betydelig løft. I 2009 ble det opprettet en entusiastgruppe bestående av ledere fra næringslivet i Hammerfest. Disse fungerte som hjelpere og vertskap før og under konferansen og deres bidrag var svært positivt. Barentshavkonferansen 2009 Aktiviteter Barents - havkonferansen2009 Barents Sea Youth Conference Workshops Konferanse Messe Rundebords Konferansen 2009 50 deltagere fra Norge Sverige, Finland og Russland LU, Barentssekretariat et Fylkeskommunene i Nord-Norge, Sametinget som partnere Samarbeids- Partner Barentsseklretaria tet Northern Maritime Corridor 357 deltagere 300 m2 utstilling LU som samarbeids Partner 11 toppledere innenfor myndighet, O &G og øvrig næringsliv samlet Figur 1Aktiviteter og resultater Barentshavkonferansen 2009 Side 8
Aktivitet 2009 Konferansen 450 400 350 300 250 200 150 100 50 2006 2007 2008 2009 0 Figur 2 Antall deltagere og type deltagere mm. Side 9
Program oversikt Barentshavkonferansen 2009 Date Time Activity Friday Opening of the Barents Sea Youth Conference 17 April 18:00 Saturday Barents Sea Youth Conference continues 18 April 08:30 Concert - Marte Heggelund with band. 19:30 Sunday Barents Sea Youth Conference continues 19 April 10:00 Closure of Barents Sea Youth Conference and departure 12:30 Monday Concert - Steinar Albrigtsen and Jørn Hoel. 20 April 18:30 Ice Breaker Party hosted by North Energy and Ludin 20:00 Tuesday Round Table Dialogue >> (Norwegian only) 21 April 09:00 Opening of the Barents Sea Exhibition 2009>> 10:00 Opening of the Barents Sea Conference 2009 12:00 Exhibition open for the public 17:00 Exhibition concert - Duolva Duottar. 18:00 Closing of exhibition first day 19:00 Concert Kristian Park 22:00 Wednesday 22 Start of Barents Sea Conference, day 2 apr. 08:30 Schools visit to the Barents Sea Exhibition 2009 11:00 Youth Concert 12:00 Closing of the Barents Sea Conference 2009 12:00 Closing of the Barents Sea Exhibition 2009 13:00 Side 10
Conference Programme, 21 and 22 April Arctic Energy 2009 Moderators: Svein Ludvigsen, County Governor, Troms Lars Arne Ryssdal, Norwegian Oil Industry Association Tuesday 21 April 12:00 Opening 12:20 Circum-Arctic petroleum activities Bernard Futson, Arctic Council 12:50 StatoilHydro in the Arctic Bengt Lie Hansen, President, StatoilHydro Russia 13:20 Coffee break in the exhibition area 14:00 Prospects of development of oil and gas industry in NW of Russia: Transportation and production Mikhail Grigoriev, Coordination Council for the Development of fuel-energy complex at Office of Plenipotentiary of President of Russian Federation in Northwest Federal District, GECON 14:30 Construction activity in the Murmansk Oblast related to the Development and Exploration of the Shtokman field Nikolai I. Berezhnoi, Chairman of Assosiation of Construction Enterprises in Murmansk region. 15:00 North Energy - a new oil company and a different voice in the North Erik Karlstrøm, President, North Energy AS 15:30 Coffee break in the exhibition area 16:00 Supply industry and technology in the North Rolf Hestenes, Norsk Industri 16:30 Safe offshore operations co-operation with focus on oil spill contingency Liv Nielsen, HSEQ Manager, Eni Norge AS 17:00 Lundin in the Barents Sea Torstein Sannes,CEO Lundin Norway AS 17:30 Challenges and obstacles in the energy sector - a sustainable industrial growth potential in the North Einar Westre, Executive Director Networks and Markets, Norwegian Electricity Industry Association (EBL) 18:00 Concert in the exhibition area with Doulva Duottar 20:00 Conference banquet at the Rica Hotel Side 11
Wednesday 22 April 08:30 Norwegian oil and gas activities Robin Martin Kåss, State Secretary, Norwegian Ministery of Petroleum and Energy 09:00 Energy Scenarios to 2050 Tore Holm, Director Exploration and Production, AS Norske Shell. 09:30 Coffee break in the exhibition area 10:30 Kristiansund ripple effects - examples from oil & gas activity Berit Tønnesen, Head of Oilcomittee Kristiansund 11:00 The logistic hubs as drivers of industrial ripple effects resulting from offshore activities in the Barents Sea John Stangeland, Executive Vice-President, North Sea Group 11:30 The supply industry as drivers of business, technology and expertise in the Northern Areas Erling Matland, Vice-President, Aibel 12:00 Concert, exhibition, coffee 13:00 Closing of the Barents Sea Exhibition 2009 Side 12
Rundebordkonferansen 2009 Side 13
INNLEDNING OG BAKGRUNN De tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark (heretter regionen) har i løpet av de siste årene blitt pekt ut til å være viktige områder med hensyn til fremtidige petroleumsleveranser og fornybar energi. Energi er da også emnet for årets rundebordskonferanse. For regionen fremstår petroleumsutvinningen som kanskje den viktigste driveren for utvikling og vekst. Vindkraftpotensialet i regionen er enormt og vil få stor betydning for leveranser av fornybar energi. Utviklingen av de to energiområdene står imidlertid overfor store utfordringer. Petroleumsutvinning i sårbare havområder er omstridt og kraftlinjene mellom Troms og Finnmark samt internt i fylket er ikke dimensjonert for ytterligere kraftproduksjon. To av de viktigste driverne for å utvikle energiressursene er å få økt næringsaktivitet i regionen og internasjonale klimaforpliktelser for å redusere utslipp av klimagasser. Fornybardirektivet som ble vedtatt av EU i mars 2009 pålegger medlemslandene, inklusive EØS landene, å øke andelen fornybar energi til 20 % av energiforbruket i 2020. Uten bygging av nye kraftlinjer vil det være vanskelig å etablere ny kraftkrevende industri og vindkraftverk vil ikke kunne bli realisert. Bidraget fra Finnmark og Troms vil i så fall bli beskjedent med hensyn til å oppfylle fornybardirektivet. Det kan derfor se ut til at regionens videre utvikling avhenger delvis av politiske beslutninger men fremfor alt av petroleumsindustriens videre satsing på utvinning av petroleumsforekomster i Norskehavet og Barentshavet. Forutsetningen for at Statnett skal utvide linjekapasiteten fra Balsfjord til Skaidi er videre utbygging av petroleumsressursene i Barentshavet. Det tenkes da spesielt på Goliat (venter på Stortingets behandling av PUD i løpet av juni 2009) og iverksetting av Tog II på Melkøya. Sistnevnte er avhengig av at det gjøres nye drivverdige funn av gass som kan ilandføres. Den videre utviklingen av næringslivet vil dermed avhenge av politiske beslutninger og petroleumsnæringens videre satsing i Barentshavet. I Norskehavet (Lofoten og Vesterålen) og Barentshavet antas det å ligge store mengder petroleumsreserver. Sentrale politikere er derfor under sterkt press fra lokalpolitikere og næringsaktører for å åpne disse områdene for mer prøveboring. Deltakere rundebordskonferansen 2009: 1. Alf E Jakobsen Stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet 2. Arild Glæserud Prosjektdirektør, Eni Norge 3. Arvid Jensen Styreleder, Petro Arctic 4. Edel Storelvmo Direktør, NHO Nordland 5. Einar Westre Direktør nett- og marked, Energibedriftenes landsforening 6. Guri Ingebrigtsen, styreleder LO-VE Petro 7. Ivar Kristiansen Stortingsrepresentant, Høyre 8. Lars Arne Ryssdal Direktør næring- og miljø, OLF 9. Reidar Nilsen Leder, Norges Fiskarlag 10. Vibeke Larsen Sametingsråd, Sametinget 11. Øyvind Korsberg Stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet Side 14
Svein Ludvigsen og Marit Helen Pedersen var moderatorer under rundebordskonferansen. Basert på et diskusjonsnotat som ble sendt ut før rundebordskonferansen skulle deltakerne diskutere følgende temaer: - Energi og ressurser - Ringvirkninger - Infrastruktur - Kunnskap om energi og miljø samt klyngedannelser Rundebordskonferansen ble åpnet av ordfører i Hammerfest Kristine Bock. I sitt innlegg la hun vekt på at dersom man skal lykkes i nord må vi stå samlet om det etablerte og det som kommer. Hun fremhevet spesielt det gode samarbeidet som var mellom kommunene da Snøhvit ble vedtatt og viste til den vekst som hadde kommet i kjølvannet av den etableringen. Tilsvarende er det mulig å få til også andre steder dersom man klarer å samarbeide internt. Videre la hun vekt på at utvikling av industri på land er en forutsetning for videre vekst i regionen. I Hammerfest er det nå etablert forsyningsbase som det kan bygges industrielt videre på lokalt. Det jobbes nå med å danne et energi kluster i Hammerfest med basis i de bedrifter og kompetanse som er her i dag. Dette skal bidra til å utvikle teknologi og kompetanse i Hammerfest og regionen. ENERGI OG RESSURSER Det første rundebordsdeltakerne ble bedt om å ta stilling til var på hvilke premisser energiressursene skulle hentes ut. Utvinningen av olje og gass ressursene i sårbare havområder har skapt konflikt mellom næringen og fiskeriene. Jakob West la vekt på at utvinning av olje og gassressursene måtte skje under forsvarlige rammer som ikke går på bekostning av eksisterende næringer. Ble dette tatt hensyn til så han ingen konflikt mellom petroleumsnæringen og fiskeriene. Vibeke Larsen fulgte opp den positive linjen og pekte på at ny næringsutvikling går samme med det samiske etablerte næringsliv. Det som er viktig ut fra et samisk perspektiv er å ivareta samiske rettigheter ved etablering av ny industri. Dette kan gjøres ved å åpne for samisk deltakelse i de fora der beslutninger tas. Hun ga også uttrykk for optimisme med hensyn til at nye etableringer sikrer bosettingen i fremtiden. Guri Ingebrigtsen tok i sitt innlegg opp den globale etterspørselen etter energi med spesiell vekt på u landenes behov. Har vi noen rett til ikke å utvinne våre energiressurser var hennes retoriske spørsmål. Vår produksjon av energi vil komme andre til gode og skape grunnlag for vekst også andre steder, ikke bare i egen region. Alf E Jakobsen fra Arbeiderpartiet tok til orde for at vi gjennom den kunnskapen vi erverver legger grunnlaget for forsvarlige rammer for utbygging av petroleumsressursene. Deretter gikk han over til å argumentere for utbygging av kraftlinjene fra Balsfjord til Hammerfest. For å utnytte det energipotensialet som er i Finnmark må kraftlinjene bygges ut med 420 kv linjer. Statnett er pålagt å ta samfunnsøkonomiske hensyn når de tar beslutning om hvilke kratlinjer som skal bygges ut eller forsterkes. Dette medfører at utbygging av nettkapasitet blir styrt av etterspørselen. Der hvor etterspørselen er høyest gir bygging størst samfunnsøkonomisk gevinst og skal følgelig bygges ut. Dette bidrar imidlertid til en situasjon for Finnmark der industrien ikke etablerer seg på grunn av for liten tilgang til energi, og Statnett vil ikke bygge ut linjekapasiteten før etterspørselen er på plass. Jakobsen utfordret her Statnett til å vær mer i forkant. Han kritiserte også nettprisene for å være alt for høye i Nord Norge. De høye prisene subsidierer produsentene i sentrale områder mente han. Videre pekte han på det vindkraftpotensialet som er i Nord Norge og utviklingen av tidevannskraftverk i Hammerfest. Dette gir mulighet til å bygge opp kompetanse og skape nye næringer basert på å utnytte den kraften som Side 15
produseres. Poenget er at den energien vi kan produsere her er ren og fornybar noe den ikke nødvendigvis er andre steder. Ivar Kristiansen fra Høyre mente regjeringen viser beslutningsvegring i energispørsmål. Norsk oljeproduksjon vil bli halvert fra dagens nivå om noen år. Norge er en politisk stabil nasjon og Europa er avhengig av vår energi, enten i form av olje/gass eller kraft. Dette må vi ta hensyn til og fremstå som en pålitelig leverandør for fremtiden. Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet ønsket ikke som Jakobsen å rette kritikk mot Statnett som tenker samfunnsøkonomisk med hensyn til kraftnettutbygginger. Han utfordret derfor aktørene i nord til å tenke helhetlig og utarbeide en samlet plan/strategi for vindkraft utbygging i Nord Norge. Når den er på plass kan kraftnettet bygges ut. Statnett skal ikke være en utviklingsaktør. Deretter ga han støtte til Kristiansens syn på regjeringens beslutningsvegring angående olje og gass leting i nord. Han så ingen politisk avklaring på kort sikt 2. Globalt sett har det vært gode tider og situasjonen i Norge generelt har vært preget av lav ledighet og god økonomi. Ubehaglige politiske beslutninger har derfor blitt utsatt mente han. Jakobsen repliserte at de først måtte få tilstrekkelig kunnskap om sårbare områder før regjeringen ville ta stilling til prøveboring i spesielt sårbare områder i Nordland og Vesterålen. Einar Westre Direktør nett- og marked, Energibedriftenes landsforening understreket det faktum at det er store energiressurser i Nord - Norge. Han la også vekt på at fornybardirektivet som ble vedtatt i EU desember 2008, vil gjøre det nødvendig for Norge å utnytte mer av de vindkraftressursene som er tilgjengelig. Det er mulig å øke produksjonen av grønn kraft i Norge til mellom 5 og 9 Twh. Forutsetningen for å få dette til er økt linjekapasitet. Utbygging av vindkraft er avhengig av politisk vilje til å satse. I Spania og Tyskland produseres det nå 40 000 Mwh fordi politikerne har satset på gode støtteordninger til vindkraft. Gode støtteordninger er viktig for å stimulere til økt produksjon. Satsingen på videre utviklingen ser også ut til å fortsette. Det blir derfor feil å skyte på Statnett. Det må skje noe på det politiske plan før miljøvennlig kraftproduksjon blir utviklet og kommersielt lønnsom i Norge. Ivar Kristiansen repliserte at pengene går dit støtten er størst. Norge satser nå mye i utlandet. Deretter tok Edel Storelvmo Direktør NHO Nordland opp den generelle nedgangen i befolkningen i Nord Norge og de utfordringer det skaper. Spesielt de i aldersgruppen 20 40 år reiser ut av regionen. Samtidig har regionen alle forutsetninger for å etablere industri og skape attraktive arbeidsplasser. Regionen må derfor i større grad etterstrebe å skape noe ut av de energiressursene den rår over. I tillegg må det legges vekt på å bygge opp og beholde den kompetanse som finnes i regionen. Utfordringen er derfor å stoppe utflyttingen slik at kompetanse og arbeidskraften ikke forsvinner. Utflytting har blant annet ført til at industriaktører har måttet takke nei til oppdrag på grunn av mangel på folk. Næringslivet i regionen trenger kompetansen her. RINGVIRKNINGER Nordområdesatsingen til regjeringen omfatter i liten grad å ta i bruk energisektoren. Hva slags ringvirkninger kan vi forvente av videre utvikling av energiressursene? 2 Arbeiderpartiet vedtok på sitt landsmøte 21.4.09 å utsette beslutningen om videre leting etter olje og gass i de omstridte områdene utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland 6 og 7 samt Troms 2) til 2010. Side 16
Arvid Jensen styreleder i Petro Arctic pekte på problemet med å være avhengig av de store aktørene for å få til utvikling. Som et eksempel trakk han frem at Tog II vil være førende for utbygging av kraftnettet i Finnmark. Dette igjen gjør at regional utvikling begrenses inntil StatoilHydro fatter beslutning om videre utbygging. Store private aktører styrer for mye av utviklingen gjennom sine beslutninger. Regionen kan ikke vente på prosjekter derfra for å utvikle seg videre. Det er uvisst når Tog II kommer, men det vil komme. Det vi har nå er vind. Den kan utnyttes umiddelbart. Vannkraft kan også gå mot en ny rennesanse, men da må infrastrukturen være på plass. Vindkraft legger beslag på store landområder. Mølleparken tar plass og i tillegg kommer infrastrukur i form av vei og kraftlinjer. Vibeke Larsen fra Sametinget fremhevet derfor viktigheten av å få gode prosesser rundt plassering av vindkraftverk. Skal reindrifta og vindkraften leve side om side må plasseringen gjøres så skånsomt som mulig for førstnevnte. Sametinget har positive erfaringer i å samarbeide med NVE (Norges vassdrag og energiverk) og andre aktører. De stiller seg derfor positive til den utviklingen som nå finner sted. I tillegg er det viktig at noe av verdiskapningen tilfaller lokalsamfunnet. Profitten må ikke kun gå til produsentene. Arild Glæserud ENI viste til at selskapets strategi for utbyggingen er å skape mest mulig ringvirkninger lokalt og regionalt. Utbyggingen av Goliat feltet er et stort prosjekt som vil tilpasses næringslivet i regionen. Ikke på hovedleverandør nivå men som underleverandører. Fokus vil være på lokale krefter. Den store utfordringen i videreutviklingen av Barentshavet er at det kun gjøres små og fragmenterte funn. Utbyggingsløsningen til ENI er valgt ut fra det. Snøhvit har vært en viktig døråpner. Regionkontor i Hammerfest legger føringer på videre satsing fra ENI side i Barentshavet. Arvid Jensen på sin side påpeker viktigheten av å tiltrekke arbeidskraft til Finnmark og Hammerfest. Noe av det viktigste virkemiddelet kan være å se på rotasjonsordningene. Er det nødvendig med offshore rotasjon når installasjonen er så nærme land spurte han. Helikopter bruker ikke lang tid på å frakte personell ut og inn enten daglig eller ukentlig. ENI har en unik mulighet til tenke nytt i denne situasjonen, ved for eksempel å innføre industrimodell for arbeidstakerne. Slike løsninger vil kunne gjøre det mer attraktivt for lokale å jobbe offshore, samt at en vil unngå pendling som muliggjøres ved rotasjonsordninger. Andre nye arbeidsplasser i kjølvannet av petroleumsindustrien kan være etablering av et senter der aktørene driver integrerte operasjoner. Fra politisk hold bør det pålegges leverandørene å benytte lokalt næringsliv i så stor grad som mulig. Til slutt trakk han frem viktigheten av etableringen til ENI i Hammerfest for utvikingen av kompetansearbeidsplasser. Tilsvar fra Arild Glæserud til Arvid Jensen var at det ikke var så enkelt å endre på etablerte rotasjonsordninger. Døren for overgang til en industrimodell for drifting av plattformen var absolutt ikke lukket, men det ville bli forhandlinger med fagforeningene. Han ble så utfordret på kontraktsløsninger og hvordan de kunne utarbeides for å skape størst mulige ringvirkninger. Dette unngikk han å svare på. I stedet fremhevet han etablering av nye arbeidsplasser i Hammerfest ved å legge administrasjonskontoret dit og at driftskostnadene av plattform ville beløpe seg til ca 1 mrd kr i pr år. Noe av dette beløpet vil tilfalle næringslivet i regionen. En annen utfordring med hensyn til ringvirkninger er at råvarene ikke bearbeides eller i liten grad benyttes i nedstrømsaktiviteter. Lars Arne Ryssdal fra OLF tok opp diskusjonen rundt det å være en råvareleverandør. Det er ikke så negativt mange kompetansearbeidsplasser blir skapt innen olje og gass utvinning selv om produktene eksporteres ubearbeidet. Han trakk frem Kristiansund og etableringen av forsyningsbase der som et eksempel på ringvirkninger som skapes i kjølvannet av petroleumsindustrien. Berit Tønnesen direktør for oljekomiteen i Kristiansund, bekreftet dette under sitt innlegg på Barentshavkonferansen. Kommunen la en strategi for hvordan de skulle gå frem for å gjøre seg attraktive for aktørene. Første skritt på vegen var å etablere en oljehavn. Dette viste seg å være en vellykket strategi. I dag er det etablert 60 65 firmaer på basen. Samtidig understreket hun at oljeselskapene er sentrale i den videre utviklingen. StatoilHydro er blant annet premissleverandør for klyngen som er etablert der. Side 17
Ryssdal fremhevet videre at utviklingen av nye prosjekter er avhengig av at det gjøres nye funn i Barentshavet. Øyvind Korsberg mente store deler av næringslivet i Nord Norge ikke skjønte hva beslutningen om utbygging av Snøhvit innebar. Blant annet pekte han på at avisen Nordlys hadde en negativ vinkling på utbyggingen. Politikerne må også komme mer på banen og synliggjøre sine holdninger til den videre utviklingen av petroleumsutviklingen i regionen. Slik situasjonen er nå mente han politikerne skapte usikkerhet. Denne usikkerheten påvirker ungdommens valg for fremtiden da de ikke vet hva slags arbeidsmarked de kan forvente om noen år. De som reiser rundt i dag og predikerer fremtiden er ungdomsorganisasjoner og politikere som forteller om hvor farlig utviklingen er. Ivar Kristiansen fulgte opp dette og hevdet mange ville være for utbygging når de skjønner betydningen den har for videre utvikling av regionen. Han ga også full støtte til Arvid Jensens innspill om å tenke nytt i forhold til rotasjonsordninger. Alf Jakobsen utfordret ENI til å skape mer ringvirkninger ved å bryte opp kontraktsstrukturen og gi Nord Norsk næringsliv en større sjanse til å delta som leverandører. Oljeselskapene trenger oppslutning fra lokalbefolkningen dersom videre utbygging skal skje. Politikerne er avhengig av gode løsninger som sikrer og utvikler arbeidsplassene i regionen. Garanti for velferd ligger i næringsutvikling, Edel Storelvmo. Hun mente også at det går for tregt med den landbaserte energiutbyggingen. Ny kraftkrevende industri kan ikke etablere seg dersom den ikke får tilgang til stabile leveranser av strøm. Det må også finnes gode løsninger der en slik utvikling kan sameksistere med de andre viktige næringene turisme og fiske. Spesielt fiske ville nyte godt av en økt oljevernberedskap. Flere forretningsreisende vil bidra til økt bruk av hoteller og gjennom skape et mer stabilt kundegrunnlag over året for hotellene. Jakob West så også positivt på at beredskapen til sjøs ble bedret. Olje og gass næringen kunne eksistere side om side med fiskerinæringen. Den eneste som tok opp det globale behovet for energi var Guri Ingebrigtsen. Spesielt i forhold til u landsproblematikken var det viktig å sikre stabile leveranser av energi. INFRASTRUKTUR Infrastruktur er et omfattende begrep. I tillegg til å omfatte transport inneholder det også viktige funksjoner i samfunnet som skoler, barnehager, kulturtilbud, helsetjenester osv. De siste momentene ble i liten grad belyst av deltakerne. Det var synd for her ligger store utfordringer med hensyn til å gjøre steder attraktive for folk å bosette seg i. Den eneste som tok opp dette punktet var Alf Jakobsen. I Hammerfest ble det i perioden fra 2003 til 2007 investert for ca 1 mrd kr (Kostra tall). Mulighetene for investeringer i denne størrelsesorden ble skapt gjennom innføring av eiendomsskatten. Det er spesielt barnehager, skoler og kultur som har fått et løft. I tillegg er det etablert næringsfond og foretatt investeringer i samferdsel, pleie og omsorg, vann/avløp/renovasjon/bolig osv. Skal utviklingen i Hammerfest fortsette er vi avhengige av ny flyplass hevdet Arvid Jensen. Flere kommuner i Finnmark må ha effekt av utviklingen. Dette kan blant annet skje gjennom dagpendling til Hammerfest. Det må en større vilje til for å satse sa Ivar Kristiansen. Om det var sentrale politikere som måtte ta upopulære beslutninger eller næringslivet det gjaldt er usikkert. Energiutbyggingen er lokomotivet for utvikling. Kraftproduksjon og utvidelse av linjenettet må gå sammen. Øyvind Korsberg repliserte at både den tidligere og nåværende regjering hadde sviktet med hensyn til infrastrukturen. Fra Edel Storelvmo ble det hevdet at bedrifter hadde blitt nedlagt som følge av frakt problemer. Det offentlige var for lite på banen i forhold til investeringer i infrastruktur. Infrastruktur kommer inn under den Side 18
generelle rammepolitikken. Den har derfor en strategisk og politisk dimensjon. Statnett kan ikke drive med næringsutvikling, men skal drive etter de føringer Stortinget fastsetter? Utvikling av infrastruktur må skje i et samspill mellom flere aktører og kan ikke drives frem av enkeltaktører alene, Einar Westre. MILJØ OG KLYNGEDANNELSER Lars Arne Ryssdal, det er etablert fagarbeider utdanning i Harstad og Narvik innen brønnboring. Prosjekter innen utviking av ferdigvarer for fisk og olje. Ikke ilandføring som skaper arbeidsplasser, det er det leveransene som gjør. Arild Glæserud ENI har inngått partneskapsavtaler med skoler, Eneergicampus Nord og utdanning ved universitet i Italia. Det er en stab tilknyttet Goliat innen geofag, administrasjon og industriutvikling. Arbeidsplasser offshore vil føre til innpendling fra sør men også fra små kommuner i Finnmark. De minste kommunene kan oppfatte etableringen i Hammerfest som en trussel ved at de risikerer å miste folk til store kommuner. Guri Ingebrigtsen hva slags kunnskap trenger regionen, og vil ungdommen komme tilbake dersom det blir etablert kompetansearbeidsplasser? Kvinner inn i olje og gass næringen. Regionen må selv se hvor den vil, industrien må ikke styre det. Ivar Kristiansen sa seg enig i det. Regionen må ta skjea i egen hånd og styre utviklingen selv. Han påpekte også at det er ingen sektor det satses så mye på som energi. I Europa skal det investeres enorme beløp de neste årene (1000 mrd nok). Brønn og bore teknikk utdanning er vel og bra men ikke nok. Alf Jakobsen - Utdanningskapasiteten er en begrensning i regionene i dag. Det bygges sakte men sikkert opp. Arktisk læringssenter, Energicampus Nord samt etablering av kjemi og prosess linje ved Hammerfest videregående skole. En utfordring er å finne studieområder som ikke er andre steder for på den måten å spisse kompetansen. Noe av dette gjøres i forhold til anlegget på Melkøya. ECN har med StatoilHydro sin tillatelse tilgang til å bruke deler av anlegget i sitt utdanningstilbud. Samtidig er det viktig å tenke stort. Større marked for rekruttering Øyvind Korsberg oljeselskapene gjør mye bra. Politisk usikkerhet blant ungdommen også på utdanningsplanet. Universitetet i Tromsø driver med forskning på Svalbard og nordområdene men har lite fokus på olje og energi. Her må det satses mer. Vibeke Larsen nordområdene har ressurser og mennesker. Politikerne må tørre å se fremover. De må være i forkant av utviklingen. Slik det nå er kommer de i etterkant og klarer ikke å påvirke de prosessene som er satt i gang i tilstrekkelig grad. Usikkert hva hun her sikter til. Sametinget er for øvrig i god dialog med ENI angående urbefolkningsperspektivet. Avslutning fra Arvid Jensen Det tildelte havområde for leteboring er på størrelse med Storbritannia. Politikerne på Stortinget er mer opptatt av å diskutere hijab i politiet, skal en tro mediene. Feil prioritering og beslutningsvegring fra politikerne fører til usikkerhet om utviklingen på sokkelen i nord og det er ikke befolkningen eller næringslivet der tjent med. Edel Storelvmo Oppbygging av kompetanse er forutsetningen for å få gjort med de rike naturressursene vi har i regionen. Får vi til stabilisering og vekst i befolkningen trengs det satsing på infrastruktur i form av skoler, helsetjenester osv i tillegg til jobb. Regionen må tørre å tenke større. Kompetanse var et gjennomgangs tema under hele rundebordskonferansen. Hvordan skape, utvikle og beholde den var det sentrale i denne delen. Side 19
Mangelen på arbeidskraft i regionen er imidlertid en utfordring. Dette ble påpekt av Erling Matland fra Aibel. Under sitt innlegg på Barentshavkonferansen tok han opp de problemer de har med å rekruttere nok personell til V&M ute på Melkøya. Innpendlingen er stor selv om de har et mål om å rekruttere mest mulig lokalt. StaoilHydro betaler kun for arbeidskraften ikke for reise. Leverandøren må bære den kostnaden selv. Utbygger kan dermed skape et økonomisk incentiv overfor sine leverandører til å etablere eller rekruttere personell lokalt og regionalt. Utfordringen med å rekruttere lokalt er derfor at det er for liten tilgang på arbeidskraft lokalt. Regionalt bør det være mulig. Spørsmålet da er om det blir innpendling fra Finnmark eller om de må hente personell enda lenger borte fra. Alternativt, klarer Hammerfest å fremstå som så attraktivt for pendlerne at de ønsker å bosette seg her? StatoilHydro har gitt økonomisk hjelp til ansatte som har bosatt seg i Hammerfest Gjennom følgeforskningen av Snøhvit har Norut Alta dokumentert de ringvirkningene en slik gigantutbygging skaper lokalt og regionalt. Verts byen var der de største ringvirkningene ble skapt, men også Alta og Kvalsund kommuner profitterte gjennom etablering av arbeidsplasser og økt verdiskapning. Samtlige kommuner i Finnmark hadde personell i arbeid i ubyggingsfasen av Melkøya anlegget Energidimensjonen går i flere retninger. På den ene siden består den i å hente ut ressurser i form av olje og gass fra Barentshavet og Norskehavet, på den andre siden produsere energi ved hjelp av gasskraftverk, vindkraft (til land og til havs) og vannkraft. For å hente ut olje og gass ressursene kreves det store mengder energi. StatoilHydro løste dette med å laget et 100 MW gasskraftanlegg uten CO2 rensing på Melkøya for å forsyne Snøhvitanlegget med kraft. Den type gasskraftverk er det heller tvilsomt om blir godkjent for andre utbygginger. Det mest nærliggende nå er Goliat som også har behov for store menger el energi. Behovet skal løses ved hjelp av gasskraftverk på plattformen og med tilførsel av strøm fra land via en undersjøisk kabel. I tilknytning til utbyggingene vil det være behov for leveranser fra lokale underleverandører. En av de utfordringene disse står overfor er behovet for energi. De kan ikke som utbyggerne skaffe denne selv, men er avhengige av en stabil strømforsyning fra nettet. Produksjonen av energi avhenger av gode utbyggingsprosjekter. Gasskraftverk i kommersiell drift er lite aktuelt før månelandingen på Kårstø er gjennomført. Inntil den teknologien er på plass vil miljøvennlig energiproduksjon bestå av vann og vindkraft. GJENNOMFØRING Stiftelsen Barentshavkonferanser var teknisk arrangør av Rundebordskonferansen, og utarbeidet også diskusjonsnotatet. Styringsgruppen bestod i første omgang av Raymond Robertsen, og Kåre Tormod Nilsen fra stiftelsen, og Karstein Bye fra LU. Senere ble ordstyrerne tatt med. Det ble arrangert ett fysisk møte i Hammerfest, samt telefonmøter. I prosessen med utarbeidelse av diskusjonsnotatet ble dette sendt rundt pr e-post. I 2009 utarbeidet stiftelsen diskusjonsnotatet, mens dette arbeidet ble gjort av Norut i 2008. Diskusjonsnotatet ble til med utgangspunkt i temaer som ble spilt inn av styringsgruppe og møteleder. Umiddelbart etter Rundebordskonferansen ble deltagerne invitert til en lunsj der man også foretok en evaluering av møtet. Stiftelsen Barentshavkonferanser og Landsdelsutvalget hadde et evalueringsmøte i Hammerfest den 11.juni 2009. Rundebordskonferansen hadde i 2009 ikke noen bestilte innledninger, men slapp til deltagerne til ut fra de ulike temaer som var til diskusjon. Rekkefølgen var på forhånd bestemt av arrangør og møteledere. Det ble gitt anledning til å ta replikk på hverandre, noe som i stor grad ble benyttet av politikerne. Antall deltagere på årets Rundebordkonferansen var 11 personer. I en oppsummerende runde rett etter arrangementet med deltagerne, følte alle at de hadde fått sluppet til med det de ønsket å si. Side 20
Under selve møtet ble Norut engasjert til å ta notater, som resulterte i en oppsummering av hva hver deltager sa. Det ble også umiddelbart etter Rundebordskonferansen i lunsjen foretatt en runde blandt deltagerne og arrangørene. De viktigste momentene som ble trukket frem var; mer medieoppmerksomhet, flere tilhørere, og spørsmål om tidspunkt for møtet er riktig (om morgenen før BHK) Stiftelsen Barentshavkonferanser har arrangert Rundebordskonferansen 2009 innenfor rammene satt av Landsdelsutvalget. Man bør kanskje vurdere i fremtiden hva man kan gjøre mer av dette arrangementet, bla. ved bedre markedsføring og at man i større grad kan følge opp momenter som bringes frem på Rundebordskonferansen. Side 21
Barents Sea Youth Conference 2009 Side 22
Hammerfest 17 19 april. Prosjektrapport Barents Sea Youth Conference 2009 Innledning Våre deltakende studenter kom til Barents Sea Youth Conference fra Universiteter og Høgskoler fra hele Barentsregionen. Totalt hadde årets konferanse 48 deltakere, en økning fra 2008 på 34 %. Det var 28 deltakere fra Nordvest-Russland, (14 fra Murmansk State Technical University og 14 fra Arkhangelsk State Technical University), mens de var 5 deltakere fra Sverige (Luleå Tekniske Universitet) og 2 fra Rovaniemi i Nord-Finland (University of Applied Sciences). Vi hadde 13 Norske deltakere, (6 fra Bodø University College, 3 fra Universitetet i Tromsø, 2 fra Høgskolen i Narvik, 1 fra Universitetet i Stavanger og 1 fra Copenhagen Business School). Det kan være flere årsaker til den ujevne fordelingen både mellom landene og innenfor hvert land. En grunn er at rekrutteringen av deltakere måtte stanses ved 50 studenter, i stedet for de budsjetterte 60. Da var allerede alle de russiske deltakerne booket, noe som forklarer hvorfor vår russiske delegasjon ble så stor. Universitetene i Murmansk og Arkhangelsk har dessuten egne olje- og gassfakulteter, noe som gjør at de har mange studenter med direkte relasjon til petroleumsnæringen. De finske og svenske deltakerne kom fra teknisk relaterte fagretninger, som har en mer indirekte relasjon til energi- og petroleumsnæringen. Ellers var det synd at kun to deltakere fra Finland deltok, men meldingen fra Rovaniemi er at rekrutteringen derfra vil bli bedre slik at de stiller mer mannssterk til neste år. Side 23
Gjennomføring av konferansen Barents Sea Youth Conference 2009 ble avholdt på Rica hotell Hammerfest fra fredag 17. til søndag 19. april. 50 deltakere kom til Hammerfest for å få et innblikk i olje/gass- og energisektoren i nord, samt knytte vennskap og kontakter over landegrenser. Tema for Barents Sea Youth Conference 2009 var Arctic Energy 2040. Ved ankomst på Rica fredags kveld ble deltakerne registrert og innlosjert ved hotellet, før de ble ønsket velkommen av prosjektleder. Deltakerne fikk så middag etterfulgt av en hyggelig teambuilding-quiz. Flyet som skulle ta alle våre russiske deltakere til Hammerfest fra Tromsø på fredag ble dessverre innstilt, så de russiske deltakere kom med hurtigruten og sluttet seg til konferansen lørdags morgen. Lørdags morgen startet med registrering av alle russiske deltakere, før alle ble hentet med buss for omvisning på Melkøya. Etter omvisningen på Melkøya tok bussen oss til Energihuset hvor deltakerne fikk høre litt om Hammerfests spennende energihistorie samt se noen videoer om Melkøya og Hammerfest Strøms tidevannsprosjekt. Neste post var lunsj på Turistua, før bussen returnerte til Rica, hvor Hammerfest Kommune holdt et innlegg om kommunen og byen. Da foredragsholderne slapp til ble fokus dreid over på Arctic Energy 2040, Kåre Tormod Nilsen fra Energi Campus Nord innledet seansen. Tema var så fornybare ressurser (vind- og tidevannskraft, representert ved henholdsvis Fred Olsen Renewables og Hammerfest Strøm), så på fossile ressurser (ved StatoilHydro og North Energy). Se program, vedlegg1. Alle foredrag finnes på: http://barentshavkonferansen.no/youth-conference/ Etter foredragene ble det åpnet for en åpen diskusjon der deltakerne kunne utfordre foredragsholderne med spørsmål og innspill, der deltakerne i store trekk viste engasjement for Hammerfest Strøms tidevannsturbiner og satte representantene fra North Energy og StatoilHydro til veggs med beskyldninger om at dagens oljeselskaper er altfor opptatt av å jage profitt, og alt for lite opptatt av miljø og ringvirkninger. Diskusjonsdelen skapte en fin innledning til den påfølgende workshopen, som ble ledet av Bjørn Eirik Olsen fra Nofima. Lørdags kveld fikk deltakerne oppleve først en konsert med Hammerfests egen Marte Heggelund og etterpå en helt spesiell middagsopplevelse med samisk preg på Mikkelgammen, hvor deltakerne viste stor interesse for den samiske kultur-formidlingen. På søndags morgen fikk deltakerne presentere sine resultater fra lørdagens workshop, før Bjørn Eirik Olsen fikk æren av å oppsummere og avslutte konferansen. Workshop oppgaver og gruppenes besvarelser finnes på: http://barentshavkonferansen.no/youth-conference/. Det ble så servert lunsj før deltakerne ble ønsket en god reise hjem. Epilog: Det var planlagt at våre russiske deltakere skulle reise hjem på mandags morgen, men det friske nordnorske været hindret faktisk alle deltakerne å reise hjem til planlagt tid. Flyene sto på bakken og våre to finske deltakere som skulle kjøre hjem satte seg fast et stykke inn på Kvaløya og måtte returnere til Hammerfest, mens våre fem kjørende svenske deltakere hadde en annen historie: De fortalte at de hadde kjørt et stykke innover, men hadde veldig dårlig sikt. De hadde derfor svært få holdepunkter men forklarte at de hadde kjørt over en liten bro og så kommet i en venstresving like etter, hvor sjåføren hadde hatt null sikt og holdt gjennom svingen. De endte opp i grøfta på venstre side av veien og forklarte at de hadde sett flere høye lyktestolper. Prosjektleder med sin lokalkunnskap om Kvaløya klarte ikke å tenke seg hvor langt deltakerne hadde kommet før de måtte snu, før en av de svenske ungdommene kom på at Och så var där en möbel-affär!. De kom seg altså ikke lenger enn til Storvingen før de måtte returnere til Rica. For de uinnvidde kan man opplyse om at det er ikke langt. Deltakerne fikk uansett oppleve skikkelig Nordnorsk vær, så de fikk kjenne på kroppen noen av de vilkår industrien i nord må jobbe under. På søndags kveld var gruppen derfor nesten fortsatt fulltallig da alle fikk middag på Peppes Pizza, etterfulgt av en hyggelig filmkveld på Rica for de som ønsket det. Side 24
Deltakernes evaluering Av rangeringen under kan man se at deltakerne ved Barents Sea Youth Conference 2009 var stort sett meget fornøyde med de ulike delene av arrangementet og konferansen som helhet. I tillegg til rangeringen under mottok vi mange positive og konstruktive tilbakemeldinger fra deltakerne på hvordan Barents Sea Youth Conference kan bli enda bedre i årene fremover. 5=Very good, 4=Good, 3=Satisfactory, 2= Needs improvement, 1=Poor Conference Grade Average Registration 4,5 Programme 4,4 Personal benefit 4,3 Relevance to your education 4,1 Relevance to future career 4,1 Workshop 3,8 Technical quality 4,3 Other Information provided during the event 4,3 Accommodation 4,3 Reception and dinner Friday 4,6 The Quiz 4,2 Conference dinner 4,8 Social events in general 4,7 Hammerfest in general 4,3 Tour of Melkøya and Energihuset 3,9 Ellers var studentene glade for at deres interesser ble satt i sentrum, og meget takknemlige for muligheten til å få delta på Barents Sea Youth Conference. De var imponerte over sponsorene som ville bruke sine ressurser på dem og glade for at selskaper og offentlige institusjoner sammen bidrar til å sikre denne viktige arenaen, hvor studenter som våre deltakere får muligheten til å knytte kontakter over landegrenser og trekke lærdom om energi - næringen. Det er også klart at mange av studentene, i tråd med vår målsetning, fikk øynene opp for alle de spennende muligheter som har blitt generert og som kan bli generert ved den videre utviklingen av energi og petroleumsnæringen i nord. Deltakerne fikk godt innblikk i hvordan energi - og petroleumsnæringen har etablert seg i nord, og hvordan den har bidratt til å skape interessante jobber og karrieremuligheter i tillegg til en generell samfunnsutvikling. Studentene fikk også innblikk i hvordan hvilke industrien selv ser for seg veien fremover, og de ble presentert for noen av de generelle utfordringene energi og petroleumsnæringen står overfor i den videre utviklingen i Barentsregionen og Barentshavet. Side 25
Avslutning Deltakerne ved årets konferanse var meget fornøyde og mange uttrykte et ønske om å få komme tilbake neste år. Etter å ha gjennomført Barents Sea Youth Conference to år på rad virker det helt klart at Barentsregionen har veldig oppegående studenter som vet hva de vil, og de som har deltatt på konferanse i Hammerfest har vist stor interesse for å lære om sine muligheter for spennende karrierer i nord. Barents Sea Youth Conference gir studenter en unik mulighet til å komme i direkte kontakt med olje/gass- og energinæringen, knytte bånd og utveksle ideer, tanker og forventninger om fremtiden med både andre studenter og industrien, samt at de får førstehåndsinformasjon om hva som kreves av dem for å kunne skape en karriere for seg selv innen olje/gass- og energisektoren i nord. Barents Sea Youth Conference skaper en viktig arena både med tanke på fremtidig rekruttering til olje/gass- og energisektoren og regionen som helhet. Men budskapet som gis til unge mennesker om at Barentsregionen er en region i positiv utvikling som kan by på enestående muligheter, og i tillegg er en flott plass og bosette seg i, er minst like viktig. Og med det for øye ser vi allerede frem til Barents Sea Youth Conference 2010, hvor vi ønsker å bygge videre på suksessen fra 2008 og 2009. Side 26
Side 27
Barentshavkonferansen 2008 Side 28
Barentshavkonferansen 2008 oppretthold det gode aktivitetsnivået fra 2007 og befestet sin rolle som den største og viktigste olje, gass og energi konferansen i Nord Norge. Rundebord og Barents Sea Youth ble lansert i 2008 Aktiviteter Barents - havkonferansen2008 Barents Sea Youth Conference Workshops Konferanse Messe Rundebords Konferansen 2008 40 deltagere fra Norge Sverige, Finland og Russland OLF, LU, Barentssekretariat et Fylkeskommunene i Nord-Norge, Dnb NOR som partnere Samarbeids- Partner Husbanken Smarte energi Løsninger 304 deltagere 400 m2 utstilling LU som samarbeids Partner 10 toppledere innenfor myndighet, O &G og øvrig næringsliv samlet Figur 3Aktiviteter og resultater Barentshavkonferansen 2009 Side 29
Husbanken og Stiftelsen Barentshavkonferanser arrangerte i felleskap workshop med temaet: Hvordan skal sivil infrastruktur og regionalt næringsliv klare å holde takt med den industrielle veksten? Her ble det også satt fokus på bolig og infrastruktur utviklingen i Nord Vest Russland. Tid : 23. April Sted: Hammerfest, Høyskolen i Finnmark, Elsa Semmelmannsvei 1 Språk: Norsk Møteleder: Per Paulsen, Husbanken Workshop Nord Norge og Nord-vest Russland Hvordan skal sivil infrastruktur og regionalt næringsliv klare å holde takt med den industrielle veksten? 24.-25. april 2007 12:00 Velkommen v/ Kåre Tormod Nilsen, Stiftelsen Barentshavkonferanser v/ Lena Edvardsen, Den Norske Husbanken 12:20 Ny vekstpuls i Murmansk: Utbygging av Murmansk som transportknutepunkt v/ Kristin Høyby, Sherpa konsult 13:00 Utfordringer og erfaringer fra entreprenørbransjen i Russland v/ Mikhael Miller Adm. Dir. i entreprenørselskapet Kompakt, St. Petersburg 13:20 Kaffepause 13:40 Norsk etablering i NV Russland muligheter og utfordringer v/ Frode Stålsett, Rambøl Storvik 14:10 Norge og Russland i Nord - konflikt eller samarbeid? v/ Anton Voskoboynikov, Pro Barents 14:30 Utviklingstrekk og industripotensialet i nord med olje- og gassbransjen som driver v/ Arvid Jensen, styreleder Petro Arctic 14:50 Kaffepause 15:10 Hvor ligger potensialet for regional næringsutvikling og nyskaping? v/ Jan Sverre Vasskog, Innovasjon Norge 15:30 Diskusjon/kommentarer 16:00 Avslutning 19:30 ICEbreakerParty, Hammerfest Hallen Side 30
Program oversikt Barents Sea Conference 2008 Date/time Event Place Friday 18 April 18:00 20:00 Barents Sea Youth Conference Rica Hotel Saturday 19 April 10:00-20:00 Barents Sea Youth Conference Rica Hotel/Melkøya Sunday 20 April 10:00 14:00 Barents Sea Youth Conference Rica Hotel Monday 21 April 09:00 20:00 Rigging exhibition area Hammerfest Hallen 12:00 18:00 Workshop Smarte energiløsninger - lønnsomme investeringer 20:00-22:30 Ice Breaker Party (invited by Eni Norge) "Gjenreisningsmuseet" "The Museum of Post War Reconstruction" Tuesday 22 April 09:00-11:00 Roundtable discussion City hall 09:20 Bus transport to "Hammerfest Rica Hotel Hallen" 10:00 Opening of the Barents Sea Hammerfest Hallen Exhibition 2008 11:30 Opening of the Barents Sea Hammerfest Hallen Conference 2008 18:30 Closing Barents Sea Exhibition day 1 20:00 Conference dinner Rica Hotel Wednesday 23 April 08:20 Bus transport to "Hammerfest Hallen" Rica Hotel 09:00 Start Conference day 2 Hammerfest Hallen 12:00 Closing of the conference Hammerfest Hallen 14:00 Closing of the exhibition Hammerfest Hallen Side 31
Program Barents Sea Conference 2008 Tuesday 22nd of April 11:30 Opening Culture event County mayor Troms/Finnmark Introduction of conference leader 12:00 Policies in the Barents Sea by/liv Monica Bargem Stubholt, State secretary in Ministry of Norwegian petroleum and energy 12:30 Future in the Barens Sea by/ Bente Nyland Director General of Norwegian petroleum directorate 13:00 Building sustainable business in the north by/ Finn Bergesen Jr, Director General Confederation of Norwegian Enterprise 13:30 Break 14:30 Role of foreign companies in the Russian oil- and gas industry by/gennady Shmal, president of the Oil and Gas Industrial Union of Russia 15:00 Posibilities in Russia (Shtockman) by/ Bengt Lie Hansen, Director Statoilhydro, Russia 15.30 Social economic impacts petroleum activity in Canada by/ Mark Shrimpton, Principal Jacques Whitford, St. John s, NL 16:00 Break 16:45 Social-economic impacts of petroleum activity in Norway and Russia. by/lev Mironov, head of the Russia oil, gas and construction Workers union, and Leif Sande, head of the Norwegian union industry and energy 17:15 Building business based on environment by/ Jan Kåre Krokene, TWMA 17:35 18:00 Event in the exhibition area Wednesday 23 rd of April 09:00 The clime threat, how can Norwegian oil- and gas industry make a difference? by/ Terje Osmundsen, editor of the weekly magazine for decision makers; Monday Morning 09:45 Short time plans in the Barents Sea by/ Tore Torvund, CEO exploration and production Norway Statoilhydro ASA 10:15 Break 11:00 Sernovneftegas 11:30 Short time plans in the Barents Sea by/ Eni International 12:00 Closing Side 32
Rundebordkonferansen 2008 Side 33
Stiftelsen Barentshavkonferansen og Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag VEIKART MOT BÆREKRAFTIG UTVIKLING I NORD Rapport fra Rundebordskonferansen 2008 Hammerfest 21.april 2008 2008 Side 34