Kvalitet og industri



Like dokumenter
Smak, lukt og konsistens på klippfisk - Effekter av ulike typer råstoff og saltmodningstemperaturer Et ledd i markedsdrevet produktutvikling

- vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Undersøkelse av utbyttefaktorer ved produksjon av saltfisk Sammenfatning av salteforsøk i fire bedrifter

Injisering som første del i salteprosessen. Bjørn Gundersen, Guro Eilertsen, Mats

klippfisk produksjon Ann Helen Hellevik Workshop faggruppe saltfisk / klippfisk Tromsø

styring av salteprosessen

Misfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode

Konservering av utvannet tørrfisk Effekt av kaliumsorbat og sitronsyre på holdbarhet og kvalitet på utvannet tørrfisk

MARKEDSUTVIKLING HVITFISK - SPANIA JANUAR 2009

Hvitere saltfisk Småskala forsøk - Delrapport 1

Mindre salt = mer problemer?

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

Automatisk lakesalting av torsk i HeliX skrutank

Nofima Marin, Postboks 6122, 9291 Tromsø

Akvafakta. Prisutvikling

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Utvanning av klippfisk: - effekt av temperatur, antall vannskift, vannmengde, tid og utjevningslake

Sulting av oppdrettstorsk

Fisk og fiskeprodukter Norsk Fersk Torsk Krav til kvalitet

Lagring av saltfisk Kortfattet informasjon om hvordan saltfisk skal lagres

Temperatur i kjøledisk - en kritisk suksessfaktor for brettpakket fersk fisk

Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk

Torsk kjølt i RSW råstoffkvalitet til filet og salting Direktesløyd, RSW kjølt torsk og bløgga/sløyd torsk, iset i kar

Prosessering av pre- og postrigor ørret Effekter av produksjon av røkte produkter

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Holdbarhet på klippfisk

MARKEDSINNSIKT. Arena Innovasjon Torskefisk, Svolvær september 2016

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 ( ) Norsk eksport av fersk laks ( ) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Injisering som første del i salteprosessen

Akvafakta. Status per utgangen av Januar. Nøkkelparametre. Januar Endring fra 2011 Laks Biomasse tonn 10 %

Virksomhetsrapport 2012 Pris- og markedssituasjon Ass. dir Svein Ove Haugland

UTVANNING AV KLIPPFISK

Akvafakta. Prisutvikling

Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk

Navn: Sjúrður Joensen

Tørrfisk en opplevelse av tradisjon og smak som beriker vår matkultur Norsk Sjømatsenter, Bergen 29. mars 2011

Preferanse for klippfisk i Lisboa, Portugal

Akvafakta. Prisutvikling

Kan mineralrike biprodukter gi bedre vekst og smak på oppdrettstorsk? Sissel Albrektsen, Jogeir Toppe, (Anders Aksnes) FISKERIFORSKNING, Bergen

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Kvalitetsavvik og årsakssammenhenger. Turid Mørkøre og Torbjørn Tobiassen Nofima Marin

Rapport 8/2011 Utgitt februar 2011

Akvafakta. Prisutvikling

Hva vet vi om norsk havbruksnærings omdømme?

Mikroflora i oppdrettstorsk

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Markedet for torsk i EU

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Formidling av kunnskap om saltmodning og holdbarhet på klippfisk Faglig sluttrapport

Pakkeforsøk med saltfisk og saltfilet i konsumentpakker av plast

Rapport nr. MA 11 07

Akvafakta. Prisutvikling

Torsk fra merd: Pre-rigor produksjon av loins med skinn

Helse i EU s 7RP ( ) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard

Strategi Riktig Laks

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Holdbarhet på klippfisk

Strategi Riktig Laks

Bruk av frysebehandling, tilsetjingsstoff eller saltemetodar ved produksjon av saltfisk.

Modningstemperatur i saltfiskproduksjon

Totalutnyttelse av marint restråstoff - Utnyttelse av lever fra oppdrettstorsk til konsum

Hvilken sammenheng er det mellom råstoffpris til fisker og prisen forbruker må betale?

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Rapport nr. Å0905 Ingebrigt Bjørkevoll og Ann Helen Hellevik. Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk Delrapport I

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk

Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på

Akvafakta. Prisutvikling

Konkurransesituasjonen for norsk klippfisk i Brasil

Christian Bjelland tillatelse til å bruke hans navn og bilde på deres sardinbokser.

Kvalitet og holdbarhet fersk torsk Effekt av restblod i muskelen og fjerning (børsting) av nakkeblod

Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Frysing av pre-rigor laksefilet Kvalitet og holdbarhet under fryselagring og etter tining

Strategi Riktig Laks!

Hodekapping av hvitfisk Vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk når den lagres i is/vannblanding med og uten hode

LEVANDELAGRING AV KVITFISK

Norge; et lite land, men store merder.

Akvafakta. Prisutvikling

Holdbarhet på klippfisk Flekket klippfisk lagret ved forhøyede temperaturer

Sensorisk kvalitet på modnet saltfisk og klippfisk Effekter av råstoff, saltemetoder og lagringstid

Totalutnyttelse av oppdrettsfisk

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie

Fryst lettsaltet seifilet De1 2: Dokumentasjon av kvalitet. Testproduksjon/innledende forsøk

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/

Samling for hvitfiskindustrien. Frank Jakobsen, 31. oktober 2013.

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Innovative måltider og noble prosesser.

Forskningsinitiativ i Europa og Norge

UTVIKLINGSTRENDER I NORSK SJØMATKONSUM. Tromsø, mars 2013

Barometer på fiskeindustrien

Næringssalter en ressurs eller et problem?

Fangsthåndtering på store snurrevadfartøy Del 1: Blodtømming av torsk

Effekt av rigor status og saltemetode på filetfarge og nivå av astaxanthin under produksjon og lagring av kaldrøykte laksefileter

Lokalitetstilstand 1

RAPPORT MA10/17. Styring av salteprosessen ved produksjon av salt- og klippfisk. Sluttrapport

Transkript:

Kvalitet og industri Oppdrettstorsk til produksjon av salt- og klippfisk Even Stenberg even.stenberg@fiskeriforskning.no Fiskeriforskning Sats på torsk! 16 17 februar 2006

Kvalitet av saltfisk produsert fra oppdrettet torsk (Gadus Morhua L.) Misfarging og effekt av dårlig utblødning Tom Eirik Olsen. Fiskerikandidatoppgave Norges Fiskerihøgskole (juni 2005) Smak, lukt og konsistens på klippfisk Effekter av ulike typer råstoff og temperatur under salting Sjúrður Joensen, Mats Carlehög, Kristin Lauritzsen, Guro Eilertsen og Margrethe Esaiassen Fiskeriforskningsrapport (februar 2006)

Norsk eksportverdi av torsk for år 2002, 2003 og 2004, fordelt på produkter (Eksportutvalget for fisk, 2005). 1800 1600 Verdi (mill NOK) 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Klippfisk Fryst filet Saltet Fersk hel Tørrfisk Fryst hel Fersk filet 2002 2003 2004

Klippfisk (klasse) Pris (kr/kg) Rundvekt (kg) Muido (<0,5 kg) 35 <1,35 Corrente (0,5-1,0 kg) 40 1,35-2,7 Cressido (1,0-2,0 kg) 45 2,7-5,4 1800 1600 Graudo (2,0-3,0 kg) Espesial > 3,0 kg 55 65 5,4-8,2 >8,2 Verdi (mill NOK) 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Klippfisk Fryst filet Saltet Fersk hel Tørrfisk Fryst hel Fersk filet 2002 2003 2004

Smak, lukt og konsistens på klippfisk Effekter av ulike typer råstoff og temperatur under salting Sjúrður Joensen, Mats Carlehög, Kristin Lauritzsen, Guro Eilertsen og Margrethe Esaiassen Fiskeriforskningsrapport (februar 2006) fryst stillehavstorsk, stor fryst stillehavstorsk, medium oppdrettstorsk kjølt trålfanget torsk fryst trålfanget torsk.

Alle råstoffene er saltmodnet ved 2-4 C. Salteprosess, tørking og lagring som klippfisk er identisk for alle råstoffene. RÅSTOFF Kjøling/ fryst Saltemetode Omlegging Tørket til klippfisk Lagret som klippfisk Stillehavstorsk Stor 3-5 kg Fryst Ca 6 måner Pickelsalting 5 dager Etter ca 2 uker 2-3 måneder Stillehavstorsk Medium 2-3 kg Fryst Pickelsalting 5 dager Etter ca 2 uker 2-3 måneder Tråltorsk, kjølt Kjølt i 4 dager Pickelsalting 5 dager Etter ca 2 uker, 2-3 måneder Oppdretts torsk Kjølt i 4 dager Pickelsalting 5 dager Etter ca 2 uker, 2-3 måneder Tråltorsk, fryst Fryst Ca 1 måned Pickelsalting 5 dager Etter ca 2 uker, 2-3 måneder

Utbytte på saltfisk og klippfisk produsert fra ulike torskeråstoff. Saltfiskutbytte Klippfiskutbytte Stillehavstorsk, stor 54,5 Stillehavstorsk, medium Tråltorsk, kjølt Oppdrettstorsk Tråltorsk, fryst 71,0 68,7 69,5 72,0 51,9 52,5 50,2 52,0

Vektendring etter 2-3 måneders lagring som klippfisk. Klippfiskene er produsert av saltfisk som er fremstilt fra henholdsvis stillehavstorsk, tråltorsk og oppdrettstorsk. 0 Stillehavstorsk, stor Stillehavstorsk, medi Tråltorsk, kjølt Oppdrettstorsk Tråltorsk, fryst Vektendring (%) ved lagring -1-2 -3-4 -5

Sensoriske undersøkelser Skumming * Gaping ** 8 Sammenhengbh ** Deigete 6 Total L * Tyggemotst 4 Moden L Fiberdannelse 2 Syrlig L 0 Saftighet Harsk lukt Harsk S Gul fargestyrke * Syrlig S Hvithet *** Salt S *** Hardhet * Moden S Stillehavstorsk-medium Stillehavstorsk-stor Oppdrettstorsk Kjølt tråltorsk Fryst tråltorsk

Konklusjon på de sensoriske undersøkelsene: Stillehavstorsken hadde kraftigere modenlukt, totallukt og modensmak enn de øvrige råstoffene. Kjølt tråltorsk var hvitest og hadde lavest gul farge. Oppdrettstorsken hadde mest harsk lukt og harsk smak, samt lavest hvithet.

Kvaliteten på klippfisken fra ulike råstoffkilder. Skalaen går fra 0 til 10, hvor 0 poeng er feilfri fisk. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Stillehavstorsk, stor Stillehavstorsk, medi. Tråltorsk, kjølt Oppdrettstorsk Tråltorsk, fryst Rås toffk ilde

Kvalitet av saltfisk produsert fra oppdrettet torsk (Gadus Morhua L.) Misfarging og effekt av dårlig utblødning Tom Eirik Olsen. Fiskerikandidatoppgave Norges Fiskerihøgskole (juni 2005) Målt instrumentell farge og harskning i saltfisk produsert fra : oppdrettet torsk villfanget, oppfôret torsk villfanget torsk

Bildene viser punktene de instrumentelle fargemålingene ble utført på. Tre punkter på filèt (a) og fire punkter på flekket torsk (b). a b Fargemålingene ble utført med et Minolta Chromameter CR200 (Minolta Camera Co., Ltd., Osaka, Japan) ved å bruke L*a*b* - systemet. L*= lyshet på en skala fra 0 til 100 hvor 100 er hvit og 0 er svart a* = rød/grønn på en skala fra -60 til +60 hvor -60 er grønn og +60 er rød b* = gul/blå på en skala fra -60 til +60 hvor -60 er blå og +60 er gul

Råstoffdata ved dag 5. Vekt uten hode, lengde uten hode, k-faktor, flekket vekt og ph hos oppdrettet, oppforet og vill torsk. n = 10 i hver gruppe. ID Vekt u/hode (g) Lengde u/hode (cm) K-faktor (sløyd, u/hode) Flekket vekt (g) ph* Oppdrett 2008 ± 335 53 ± 3 1,34 ± 0,16 1845 ± 324 6,21 ± 0,03 Oppforet 2438 ± 382 67 ± 4 0,84 a ± 0,18 2224 ±364 6,31 ±0,13 Villtorsk 2828 ± 282 67 ± 3 0,96 a ± 0,12 2584 ± 260 6,70 ± 0,26

Instrumentell farge (L*, a*, b*) av muskel hos flekket oppdrettet, oppfôret og villfanget torsk dag 5 etter slakting. n= 10 individer pr. gruppe. ID L* råstoff a* råstoff b* råstoff Oppdrett 50,5 ± 1,6-2,0 ± 0,2 a -5,9 ± 0,6 Oppforet 56,5 ± 6,4-1,9 ± 0,3 a -4,0 ± 1,4 a Vill 53,0 ± 2,4-1,2 ± 0,2-4,2 ± 0,9 a Konklusjon før salting: Oppdrettet fisk var minst lys, men også minst gul

Oppdrettstors k L* a* b* TBARS Oppfôret torsk L* a* 21 saltedøgn 51,2 ± 1,8-4,7 ± 0,2-1,8 ± 1,3 18,8 ± 2,5 53,2 ± 2,7-3,8 ± 0,3 75 saltedøgn 52,5 ± 3,2-5,5 ± 0,4 3,0 ± 1,9 19,4 ± 3,2 55,7 ± 2,2-4,7 ± 0,4 Instrumentell farge og harskning hos saltfisk av oppdrettet torsk, oppfôret torsk og vill torsk målt etter 21 og 75 dagers saltmodning. TBARS er uttrykt som nmol MDA/g saltfisk. n = 10 individer pr. gruppe. b* TBARS Vill torsk -4,2 ± 0,4 8,5 ± 1,1 a -1,2 ± 1,1 8,8 ± 1,1 b Harskning målt som TBARS L* 49,3 ± 1,7 50,9 ± 2,0 a* -2,8 ± 0,3-3,6 ± 0,3 b* -5,1 ± 1,1-2,9 ± 1,5 TBARS 7,7 ± 2,4 a 9,6 ± 2,4 b

Samlet konklusjon To uavhengige undersøkelser: en hvor det er anvendt sensoriske metoder, og en hvor det er anvendt fysikalsk/kjemiske metoder Begge viser at klippfisk produsert fra oppdrettet torsk fremstår som mer harsk enn klippfisk produsert fra villfanget torsk En undersøkelse viser at klippfisk produsert fra oppdrettet torsk blir gulere enn klippfisk produsert fra villfanget torsk; den andre undersøkelsen indikerer at klippfisk produsert fra oppdrettet torsk blir gulere.

SEAFOODplus Conference 30-31 May 2006, Artika, Tromsø 30 May: annual conference Seafood for a better life What consumers would like to know about seafood Seafood traceability in the global seafood industry Seafood the key to improve the quality of life in young European families Mechanisms of seafood lipid oxidation Natural anti-oxidants for use in seafood Muscle proteomics a new tool for understanding texture defects in farmed fish New sustainable feed resources Dietary modulation of health promoting components in farmed fish Impact of processing and preparation on nutrients in seafood

31st May SEAFOODplus three minisymposia Symposium 1: Consumer oriented seafood product development Symposium 2: Seafood and lowering the risk of chronic disease (focus on cancer) Symposium 3: New developments to manage microbial seafood safety For more information see www.seafoodplus.org or www.fiskeriforsking.no