Dán girjjis lea kopiijaváldin gildojuvvon earret go dan maid lea lohpi njuolggadusaid mielde «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig og beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Dáid njuolggadusaid rihkkun váidojuvvo. Økonomisk støtte: Sámediggi/Sametinget, Norge. Copyright Davvi Girji os 2007 http://www.davvi.no davvi@davvi.no Grafisk arbeid: Britt Hansen Biti/Davvi Girji OS, Kárášjohka/Karasjok Omslagsdesign: Britt Hansen Biti/Davvi Girji OS, Kárášjohka/Karasjok Bilder/Illustrasjoner på omslag: Mihkku Solbakk (forperm), foto av forfatteren (bakperm): Finnmarken. Trykk: Arkmedia, Vasa. ISBN: 978-82-7374-488-3
Forfatterens forord Denne historieboka er en sterkt utvidet utgave av boka Sámi historjá 1 som jeg gav ut i 1994. Jeg vil takke noen av de som har bidratt til at boka nå endelig kommer ut på norsk. Først en takk til bror John T. for oversettingen til norsk av den opprinnelige samiske utgaven. Fagkollega Steinar Pedersen har lest deler av manuskriptet, og jeg takker han for nyttige faglige kommentarer. Thorbjørn Bjørkli har lest hele manuskriptet og skal ha takk for språklige bidrag. Så en spesiell takk til grafisk formgiver hos Davvi Girji, Britt Hansen Biti, for kreativt og solid grafisk arbeid og for tålmodighet med forfatteren og hans mange innspill under arbeidet med boka. Hillágurra, Deatnu-Tana 21. juni 2007 Forfatteren 3
Innhold Forfatterens forord....................................................................... 3 Innledning....................................................................................... 7 Til deg som skal bruke boka........................................................... 7 Hva er historie................................................................................ Historiske kilder............................................................................. Hvor kommer samene fra?.......................................................... Samenes forfedre?........................................................................ 4 8 Skriftlige kilder.............................................................................. 23 Skattlegging og plyndring av Sápmi/Sameland..................... 29 Ottars beretning........................................................................... 29 Første skattegrense år 1115.......................................................... 34 Termene finn, lapp, sápmi (same)................................................. 36 Den norske bosettingen sprer seg nordover.................................. 38 Nye skattegrenser......................................................................... 4 Birkarlene krever skatt og røver.................................................... 44 Kalmarkrigen og samene............................................................. 52 Siida.................................................................................................. 62 Siidaenes grenser.......................................................................... 62 Bosetting, flytting og næringsveier............................................... 66 Siidaens organisering.................................................................... 89 Siidaledere 1655 1752................................................................. 0 Várjjat Varangersiidaen........................................................... Varangersiidaens levemåte endrer seg......................................... Lulesamiske siidaer...................................................................... Divtasvuodna - Tysfjord................................................................ Fjell- og skogssiidaene čearut.................................................... 2 7 29 29 34
Siidafolkets åndelige liv............................................................... Noaidevuohta og noaidi............................................................... Goavddis trommen..................................................................... Verdensoppfatningen og gudene.................................................. Sieidi............................................................................................. Sáivu Sáiva (Sávju Sávja)....................................................... Navneskikker og dåp..................................................................... Frierferd og bryllupsskikker........................................................... Dømt for blodskam........................................................................ Gammel gravskikk......................................................................... Nasjonalstatene deler Sápmi...................................................... Koloniseringen.............................................................................. Sverige fremst............................................................................. Sølvgruvene i Náššavárri Nasafjäll............................................. Danmark-Norge.......................................................................... 4 43 49 57 6 65 66 70 76 83 88 88 88 94 99 Misjon, undervisning og kirkebygging..................................... 204 Russisk misjon til det østlige Sápmi.............................................. 205 Svensk misjon og kirkebygging..................................................... Misjonsvirksomheten i Danmark-Norge....................................... 22 29 Trolldomsforfølgelser av samer..................................................... 223 Thomas von Westen og samemisjonen......................................... 23 Samisk blir et skriftspråk............................................................... 239 Čearbmá=Ovllá Olaus Sirma...................................................... 244 Endringer i næringsveiene........................................................... 252 Markasamisk bosetning................................................................ 254 Riksgrensen i 1751 oglappekodisillen..................................... 264 Litteratur......................................................................................... 270
Sápmi/Sameland Innledning Innledning Til deg som skal bruke boka Du tar nå i bruk historieboka Sápmi/Sameland. Den bygger i hoved sak på utgaven som var skrevet på nordsamisk spesielt for ungdomsskolen. Den samiske utgaven er spesiell på den måten at den kan brukes av elever i både Norge, Sverige og Finland siden den dekker hele det nordsamiske området. Den norske utgaven kan brukes som innføringsbok i samisk eldre historie for ungdomsskolen og videregående skolen. Den kan også være til nytte for alle andre som kjenner lite til samisk historie. De kan lese boka som en kort innføring i samenes tidligste historie. Boka inneholder en del samiske ord. Her en kort innføring i samisk lydlære: á «aksent-á», æ-aktig lyd c «tse», som norsk ts i vits č «tsje», som tsj i norsk sketsj z «eds», som ds i adsprede ž «edsj» š «esj», som sj i sjø đ «đe», som th i engelsk father ŧ «ŧe», som th i engelsk think ŋ «eng» Denne norske utgaven bygger altså på Sámi historjá 1, som kom ut i 1994. Siden den tid har det blitt forsket mye på samisk historie. Dette har forfatteren nå prøvd å ta hensyn til. Boka tar for seg historiske hendelser i Sápmi/Sameland fra de tidligste tidene til 1751. Da ble Danmark Norge og Sverige enige om hvor riksgrensen skulle gå. Grensen kom til å gå tvers igjennom det sørsamiske, lulesamiske og nordsamiske området, og endte ved området til østsamene (se kart på side 268). Venstre: Olaus Magnus, 1555. Høyre: Knud Leem, 1767. 7
Sápmi/Sameland Samenes historie fram til75 De nordiske landenes og Russlands skattlegging av Sápmi omkring 600. Den løpende teksten gir oversikt og store linjer. I tillegg til dette har boka også rammetekster, som kan inneholde oversikter eller fordypende stoff. De kan like gjerne være «krydder» som har som siktemål å levendegjøre personer eller hendelser. Boka har mange illustrasjoner og kart. De fleste illustrasjonene ble laget på den tida boka omhandler, og er på den måten spesielle (Olaus Magnus 1555, Johannes Schefferus 1673, Knud Leem 1767 og andre). Innholdet i disse tegningene er ikke alltid riktig. Årsaken til det er at tegneren ikke selv kjente til hvordan samene levde. De har prøvd å tegne samene og deres liv etter det forfatteren fortalte. Dette blir omtalt i bildetekstene der vi mener det er nødvendig. Historiebokforfattere lager ofte historiske kart slik at det skal være lettere å forstå hva de skriver om. I denne boka er det mange slike kart. Nedenfor ser du et historisk kart. Det viser skattleggingen av de samiske siidaene på begynnelsen av 1600 tallet (om siida, se s. 62). Studer kartet og finn ut hva skattleggingen forteller! 8
Sápmi/Sameland Innledning Boka har også noen politiske kart. Politiske kart viser bl.a. riksgrenser, fylkes eller lensgrenser, kommunegrenser, rikshovedsteder osv. Nedenfor ser du et politisk kart. Her er Sápmi fargelagt. Sápmi/Sameland er ikke et eget land (rike). Likevel blir denne betegnelsen brukt i mange sammenhenger for å fortelle om hvor samene bodde, og at same ne i dag lever i fire land. Samene fikk også godkjent et eget flagg i 1986. Dagens Sápmi. Det mørkeste viser kjerneområdet. Kart: Davvi Girji. Álaheadju Gáhppevuotna/ Kamøyvær Deanodat Deanušaldi Stuorravuotna Skánit/ Skånland Divtasvuodna/ Tysfjord Olmmáivággi/ Manndalen Guovdageaidnu Gárasavvon/ Karesuando Kárášjohka Leavdnja Lismá Heahttá Ohcejohka Anár Avvil Lujávri/ Lovozero Johkamohkki/ Jokkmokk Aarporte/ Hattfjelldal Snåsa Røros 9
Sápmi/Sameland Samenes historie fram til75 Det samiske flagget, tegnet av kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Norge. Blant mange innsendte forslag, godkjente Samekonferansen i Åre i Sverige i 986 Astrid Båhls forslag som det offisielle samiske flagget for samene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Foto: Privat. På slutten av hvert kapittel er det kontrollspørsmål som viser til det viktigste i kapitlet. Oppgavene skal hjelpe deg å huske bedre det du har lest. Læreren kan lage flere spørsmål eller øvingsoppgaver. I begynnelsen og slutten av kapitlene finner du også en tidtabell (tidslinje). Tidtabellen i begynnelsen forteller hvilket tidsrom kapitlet omhandler. Den er farget rød/gul. I oversikten er det også avmerket noen viktige årstall, f.eks.: ca. 3,7 mill. f.kr. Det forteller at i Afrika har forskere funnet beinrester etter et tobent dyr som kan være så gamle. Årstallet ca. 9000 f.kr. forteller at i det nordlige Sápmi finnes rester etter bosetning som kan være så gammel. 3,7 mill. 9000 0 ca. 1600 ca. 1700 2000 I tidtabellen på slutten av kapitlet er avmerket de viktigste hendelser i tidsrommet som kapitlet omhandler. Oversikten er samtidig et slags sammendrag av kapitlet. Denne forteller ofte mere enn mange ord. Ca. 600 ca. 650 tamreinholdet og husdyrholdet oppstår. Nordmenn i Varanger er eiere av tamrein samene passer på. 1601 ca. 1660 slutten av 1660-tallet Varangersiidaen har 67 skattemenn. Siidaen er en av de største i Sameland. Villreinjakten er nesten borte i Varangersiidaen. 0