Ataksier Jeanette Koht Nevrolog Drammen sykehus Frambu 22.september 2015
Ataksi= uten orden
Nyttig om hjernen Hjernen veier ca 1.5 kilo ~60% fett Signaler føres ~ 500km /time Over 100 milliarder nerveceller i hjernen Celleutløpere over 4 ganger rundt jorda 100 000 kjemiske reaksjoner som skjer i hjernen hvert eneste sekund
Men hva med lillehjernen da? 10% av vekten til hjernen-140gram Men nesten 50% av alle nervecellene! Har enormt mange kontakter, ikke minst inngående fra hud, ledd og muskler Viktig for motorikk, motorisk læring, men også kognisjon
ATAKSI- DEFINISJON Betyr uorden eller slik vi bruker det oppstykket og hakkete bevegelser Kan ha ataksi ved ulike nevrologiske sykdommer
ARVELIG ATAKSI-DEFINISJON 1. Ataksi 2. Lillehjerne atrofi/ midre lillehjerne 3. Progresjon/økende 4. Familie anamnese 5. Bekreftet genetisk diagnose Må ha minimum to-tre av disse
Ustøhet kan også komme av andre sykdommer Mange sykdommer kan likne på arvelig ataksi Derfor tar vi bilde av hjernen i MR maskin Alle undersøkes grundig
Mange navn på samme sykdom! Hvorfor det? Spinocerebellære lidelser Arvelige ataksier Hereditære ataksier Spinocerebellære ataksier SCA Ataksier Lillehjernesykdommer Nevrodegenerative spinocerebellære sykdommer Også alle egennavnene på undergruppene da! SCA1, 2,3 osv Friedreichs ataksi Forkortelsesnavn
MYE NY KUNNSKAP OM ARVELIGE ATAKSIER SISTE ÅR 1991 SCA1 1996 FRDA 2015 > 100 genotypes 1983 Harding 1954 Greenfield, spinal, cerebellar and combined forms 1907 Holmes, classification due to pathological findings 1900 Dejerine and Thomas Olivopontocerebellar ataxia 1893 Pierre Marie Maries ataxia 1863 Friedreich s ataxia References: OMIM,, Skre 1974, Harding 9
KLASSIFIKASJON SYSTEM Autosomal dominant SCA1-42, DRPLA Episodiske ataksier EA1-7 Autosomal recessive X-bundet SCAR1-15++, Friedreich s ataksi, AVED, A-T++ Spastiske ataksier Fragile X premutasjon, + 10
GENETISK DIAGNOSE Hvordan finne eksakt genetisk ataksi diagnose? 1. Arvegang? 2. Blodprøver eller typisk klinikk? 3. MR hjerne-funn? 4. Nevrografi funn? 5. Tilleggsfunn som kan hjelpe med diagnosen? 6. Tilleggsfunn som trekker i retning av annen type sykdom?
Fakta om arvelig ataksier Over 500 i Norge med diagnosene Gir mange ulike plager Kunnskapen om sykdommene i helsevesenet er ulik Dere kan mye om diagnosen deres Alle typer arvegang kan gi det Ofte ingen andre i familien-kalles da sporadisk Beste behandling er trening/holde seg i gang Finnes litt medisiner som kan dempe noen plager
Hvem, hva, hvor i Norge i 2015? Prosjekt ledet av professor Tallaksen, OUS Hvor mange har eksakte diagnoser? Fortsatt ca 75% uten diagnose Familier uten diagnose 30 % Sporadiske 46 % Familier med diagnose 24 %
ATAKSIER I DATABASEN PÅ ULLEVÅL,OUS-professor Tallaksen- PER SEPTEMBER 2015 Totalt familier inkludert 265 Totalt individer inkludert 365 Familier med diagnose 65 Individer med diagnose 93 Prosent av familier med eksakt genetisk diagnose (65/265) 24,5 % Familier uten diagnose Autosomal dominant 52 Autosomal recessiv 27 Sum familiære uten diagnose (79/265) 79 Sporadisk/ukjent (121/265) 121
Mange ulike undertyper av ataksier er Autosomal recessive Friedreich ataksi AOA2 ARSACS A-T POLG-mitokondrielle Andre STUB1 AVED SPG7 Dominante SCA1 SCA2 SCA3 SCA14 SCA28 GLUT1-mangel Benign hereditær chorea Og flere andre registrert i databasen
Hva er DNA? Informasjon med kodene våre -dvs oppskriften Kodene ligger i tråder med kodene; T-G-A-C Når en bokstav blir endret kan en mutasjon oppstå og da kan dette endre egenskapene våre
Kromosomene våre
Dominant egenskap og arv Far Mor
Inndeling av arvelige ataksier Etter arvemønster Dominant Recessiv/vikende Kjønnsbundet Andre typer arv Etter tilleggsplager Etter alder når det starter
Recessiv familie
Dominant familie
Hvorfor finnes det ikke bedre behandling? Mange ulike sykdommer Få i hver underkategori Alle sykdommene skyldes ulike mekanismer Vanskelig å forstå hva som foregår inni og mellom cellene ved sykdom når vi nesten ikke vet hvordan en normal hjerne fungerer Forskere prøver å finne fellestrekk ved sykdommene
Veien frem til medisiner
Fase I: Testes ut på en liten gruppe friske mennesker for å teste sikkerhet, hvilke doser og farlige bivirkninger Fase II: Medisinen er gitt til en større gruppe ofte syke personer for å se på effekt og evaluere tryggheten Fase III: Medikamentet er testet ut på mange syke -effekten, bivirkninger, sammenlikne med eksisterende behandling/placebo og samle viktig informasjon Fase IV: Etter at medikamentet er på markedet samle videre informasjon på langtidseffekter spesielt 20-80 Flere hundre Flere tusen Observasjon er på flere tusen
Ved mye skjelving kan disse prøves Propranolol-B-blokker-blodtrykksmedisin Primidone- mot skjelving Carbamazepine-Tegretol -epilepsimedisin (Isoniazid- malariamiddel)-ikke brukt i Norge Clonazepam-Rivotril -epilepsimedisin buspirone, -angstmedisin-brukes lite Topiramate-Topimax -epilepsimedisin OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for skjelving ved ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Ved stivhet kan disse prøves Levodopa-Parkinsonmedisin Baklofen-mot spasmer Botulinumtoksin hvis man har stivhet et/få steder som plager en spesielt OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for stivhet ved ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Ved depresjon Fastlege Evnt medisiner Fysisk aktivitet Andre aktiviteter Psykiater Psykolog Støttegrupper/mestring/kontroll OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for depresjon ved ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Øyesymptomer Ved plagsom nystagmus (hoppende øyne) Gabapentin-Lyrica 3,4-diaminopyridine Firdapse -kaliumkanalblokker Baclofen 4-aminopyridine-Kalium kanal blokker (MS gangpille- Fampyra ) Dobbeltsyn Prismebriller Redusert syn Alltid øyelege OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Smerter Utrede årsak Hvis smerter på grunn av skade av små nerver i bena: Prøve: Tegretol Lyrica Neurontin el OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Blæreproblemer Vanlige råd først: alkohol, røyk, koffeinfri drikke, måle inn/ut Ulike medikamenter ved urgepreget vannlating/problemer med å holde seg/plutselig trang Anticholinergika oxybutinin, propiverine, solifenacin, trospium, propantheline, tolterodine/ darifenacin Vesicare, Detrusitol, Emselex ) Urolog/gynekolog Botulinumtoksin-hyppig vannlating sammen med spastisitet Annen utredning OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Redusert seksualfunksjon Medikamentene som kan prøves Phosphodiesterase-5 hemmere Viagra, Cialis,Levitra OBS-ingen gode legemiddelstudier er gjennomført for ataksi Alle medisinene må vurderes opp mot bivirkninger i samråd med fastlegen/nevrolog
Gode guidelines, laget av Ataxia-UK: http://www.ataxia.org.uk/pages/news/category/clinical-guidlines
Konklusjoner Over 500 personer med arvelig ataksi i Norge 25% har i dag eksakt diagnose Flere vil ha eksakte diagnoser de neste 5-10 år Viktig å ha kunnskap om sin egne plager Behandling er på gang, men tar tid Prøve og feile litt er vanlig Trene på sitt nivå, bruke nettverk og holde seg så godt man kan i gang
FLYTSKJEMA OG TABELLER TIL HJELP I DIAGNOSTIKK