Kvalitetsrapport 2010 Avdeling for helse- og sosialfag. Høgskolen i Sør-Trøndelag

Kvalitetsrapport 2010 Avdeling for helse- og sosialfag Høgskolen i Sør-Trøndelag 1

1. Innledning Måling av kvalitet er viktig for studentenes arbeidsmiljø, rammebetingelser for god læring, omdømme, og for kommunikasjon og refleksjon i høgskolen generelt. Avdelingens rapport inngår i høgskolens samla rapport for HiST. Rapporten er en sammenfatning og oppsummering av studieledernes innspill, resultater for avdelingen i tabellvedlegget, i måltavla, og fra Inntaksundersøkelsen. Dette bidrar til vurderinger og analyse av studiekvaliteten der vi har data og tallgrunnlag for dette. Rapporten er behandlet av ledergruppa, og deretter lagt fram for avdelingsstyret. HiST legger fire kvalitetsdimensjoner til grunn for sitt kvalitetsbegrep: Læringsutbytte Inntakskvalitet Undervisningskvalitet Ressurser og Læringsmiljø Analysen (punkt 3) baseres på indikatorene som er organisert under de fire kvalitetsdimensjonene. Felles forståelse av rapportering på indikatorer som ikke er målsatt er en utfordring i rapporteringen. Indikatorer som ikke er målsatt kan diskuteres og gi forståelse for endringer over tid. Men argumentasjonen for tiltak og endringer er vanskelig når målet ikke er avklart. I tillegg benyttes begreper fra kvalifikasjonsrammeverket i indikatorsettet og den nye malen for rapporten. Dette skaper problemer i arbeidet med enkelte indikatorer. Kvalifikasjonsrammeverket med sine krav er som kjent ikke innført ennå. Studiekvaliteten ligger hovedsakelig på programnivå, ikke på avdelingsnivå. Ved AHS vil vi måtte rapportere fra enkeltvise program og oppsummere for avdelingen i sin helhet. Vi vil unngå et alt for detaljert nivå. Enkelte indikatorer kan vi ikke gi utfyllende svar på. Dette har sin bakgrunn blant annet i at vi ikke har etterspurt akkurat denne informasjonen for 2010 i studieevalueringene ved alle programmene, og dermed ikke har grunnlag for gode vurderinger. Dette vil også medføre at vi rapporterer i ulikt omfang fra programmene ved avdelingen, ettersom programmene ikke har felles mal for studieevalueringer og vil i praksis innhente noe ulik informasjon. Vi må i ettertid vurdere hvordan programmer og avdeling skal håndtere dette, og hvilke endringer dette eventuelt medfører i egne studieevalueringer. Kvalitetsrapporten har flere målgrupper: programmene og avdeling, avdelingsstyret og høgskoleadministrasjonen. For at rapporten skal bli mest mulig lesbar for de fleste, legger vi inn tabeller og innledende tekst til indikatorer der det er mulig og nødvendig. Er tallmengden/informasjonen for stor, legges den ved som vedlegg. Enkelte indikatorer besvares/belyses ved at studieleder har oppsummert relevant informasjon fra studieevalueringer ved programmet. Her legges denne informasjonen inn i rapporten, uten at oppsummering fra studieevalueringene er vedlegg til rapporten. Vi benytter for enkelthets skyld kortversjonen av programnavnene; PAU (Program for audiografutdanning), PBV (Program for barnevernspedagogutdanning), PET (Program for 2

ergoterapeututdanning), PFT(Program for fysioterapeututdanning), PSU (Program for sosionomutdanning), PVE (Program for vernepleierutdanning). 1.1 Organisering, ansvarsforhold og forankring av kvalitetsarbeidet ved AHS Dekan har overordnet ansvar for å utvikle studie og læringsmiljø og utdanningskvaliteten ved avdelingen. Studielederne ved AHS arbeider på delegasjon fra dekan og i henhold til sin stillingsbeskrivelse, og står ansvarlig overfor dekan når det gjelder kvalitet ved eget studieprogram. Studielederne har ansvar for gjennomføring av evalueringer, oppfølging av tiltaksplaner, samt forestå annet operativt faglig ansvar knyttet til kvalitetsutvikling. I praksis innebærer dette at studielederne skal organisere og sørge for gjennomføring av evalueringer på eget program, og har ansvar for iverksetting av tiltak, oppsummering og nødvendig tilgjengelighet til resultatene av evalueringene. 1.2 Undersøkelser Her bes vi om en kort oversikt og gjennomgang av evalueringer gjennomført i 2010, og hvordan disse inngår i systemet. Ved AHS har vi valgt å ha evalueringer på programnivå, men ikke avdelingsnivå. Studentene evaluerer i forhold til egen utdanning, og i henhold til evalueringsform og prosedyrer fastsatt på eget program. Prosedyrene og omfanget av evalueringene varierer noe mellom programmene. For prosedyrebeskrivelser https://ansatt.hist.no/content/24355/studiekvalitet. Det er ikke en ens prosedyre for studieevalueringene på programnivå. Det enkelte program har utarbeidet sin egen form og prosedyre for evalueringene, og med noe ulikt omfang. Et mer enhetlig omfang, redskap og prosedyre er diskutert, men ikke konkludert. Selv om vi velger å endre evalueringer ved avdelingen i denne retningen, må likevel evalueringene ha forankring i program/fagmiljø. Inntaksundersøkelsen 2010 Vi har jobbet med å få økt svarprosent på Inntaksundersøkelsen 2010. Svarprosenten økte fra 30,6 % i 2009 til 42 % i 2010. Det er vi godt fornøyd med, selv om vi ønsker en ytterligere økning i svarprosenten. Likevel er svarprosenten nå høy nok til at tilbakemeldingene gir en retning og tendens for områdene som etterspørres. Vi er fornøyd med at resultatene fra undersøkelsen for første gang ble fordelt på programnivå og ikke kun avdelingsnivå. Vi har fortsatt utfordringer når det gjelder informasjon om resultatet av egne studieevalueringer ut over eget program og de involverte studenter. Involverte studenter informeres om resultatene i It`s Learning. 1.3 ASKU (studiekvalitetsutvalg på avdeling) ved AHS ASKU ved AHS består av samtlige studieledere, dekan, studentrepresentanter og administrativt tilsatt/utreder i dekanens stab. Dette erfarer vi som en god sammensetning. 3

Dekan er leder av ASKU ved AHS, hvor studielederne er faglige deltakere. Dette bidrar godt til forankring på begge nivå og kommunikasjon mellom nivåene når det gjelder kvalitetsarbeidet. ASKU gjennomførte i 2010 tre møter. Sakene utvalget behandlet var knyttet til resultater fra Program/relevansundersøkelsen 2009, høring til revisjonen av kvalitetssystemet ved HiST og til behovet for fagspesifikke beskrivelser av vurderingskriteriene/karakterbeskrivelser og studieevalueringene på programnivå ved avdelingen. Innkalling og referater legges ut på https://ansatt.hist.no/content/24355/studiekvalitet 1.4 Tilsynssensor Programmene ved AHS har i ulik grad benyttet tilsynssensor. Det er først og fremst vernepleierutdanningen som har erfaringer med bruk av tilsynssensor da de utviklet og etter hvert evaluerte ny studieplan. Programmet har brukt ekstern tilsynssensor de 5 siste årene. Tilsynssensor har i samarbeid med PVE utarbeidet retningslinjer for kvalitetssikring av vurderingsordninger, særlig med tanke på mappeeksamen. På bakgrunn av studentenes vurderinger i referansegruppemøtene, tilsynssensors anbefalinger og øvrig evaluering, har programmet kvalitetssikret vurderingsordningene i økt grad. Tilsynssensor har også utarbeidet egen rapport på bakgrunn av eksamensresultat målt opp i mot læringsutbyttebeskrivelsene i vår fagplan. I 2010 ble dette siste særlig viktig med tanke på evaluering av implementert læringsutbyttebeskrivelse i henhold til kvalifikasjonsrammeverket, da første studieår ble evaluert. Implementering av ordning med tilsynssensor vil diskuteres ved avdelingen. Vi vil også vurdere behovet for å etablere en tidsplan på avdelingsnivå for den systematiske bruken av ekstern tilsynssensor som nå kreves. Her er ASKU et godt redskap. 2. Gjennomførte tiltak i 2010 Avdelingene bes her om å beskrive tiltak iverksatt i 2010. Vi har hentet ut planlagte tiltak fra avdelingens kvalitetsrapport 2009, andre tiltak som er rettet mot kvalitetsutvikling og planlagte tiltak fra Plan og budsjettdokumentet for 2010. A. Planlagte tiltak i 2010 hentet fra plan og budsjett: Gjøre studentenes evalueringer bedre tilgjengelig på nettsider. Gjennomgå og eventuelt revidere fagspesifikke vurderingskriteriene. Bidra under revisjonen av HiSTs overordnede kvalitetssystem. Gjennomføre prosjekter i tilknytning til utvikling av kvalitet i praksisstudiene. Dette gir kvalitetsutvikling for programmet, og det gir studentene mulighet for å delta i FoU. Resultat: Studentenes evalueringer legges ut på It`s Learning og er tilgjengelige der for studenter involvert i evalueringene. Vi har vurdert behovet for revisjon av de fagspesifikke vurderingskriteriene, og besluttet å avvente dette inntil eventuelle føringer foreligger nasjonalt. Avdelingen har bidratt under revisjonen av kvalitetssystemet ved representasjon i gruppa som jobbet med utvikling av indikatorer, og med høringsuttalelse. 4

Programmene gjennomfører prosjekter i tilknytning til utvikling av kvalitet i praksisstudiene, men studentene deltakelse i FoU-arbeid må fortsatt økes. B. Tiltakslista fra kvalitetsrapporten 2009 Bedring av inntakskvaliteten for audiografutdanningen. Implementering av rutinene for videreutdanningene ved AHS og SKB. Økt studiepoengsproduksjon for å øke inntekten som igjen kan bidra til økt studiekvalitet og etablering av master Tilgang til resultatene etter studentenes evaluering, herunder hvordan dekanen skal informeres og involveres på en hensiktsmessig måte Ny vurdering av prosedyrebeskrivelsene for videreutdanningene Studiekvalitetsutvalget vil vurdere om ressursbruk og omfanget av evalueringene ved avdelingen er tilfredsstillende, eller om det er behov for justering. Resultat: Audiografutdanningen jobbet også i 2010 for å forbedre inntakskvaliteten, og lyktes delvis. Dette arbeidet må videreføres, inntakskvaliteten ved utdanningen må fortsatt opp. Vi har jobbet med implementering av rutinene for videreutdanningene ved AHS og SKB også i tilknytning til etablering av sentral opptakstjeneste. Dette arbeidet videreføres fra 2010, og trenger fortsatt fokus. Rutinene og prosedyrebeskrivelser er etablert, men må fortsatt forbedres og ettersees. Vi har lyktes i økt studiepoengsproduksjon ved avdelingen, og som igjen gir bedre inntjening. Må balanseres opp mot økt slitasje på organisasjonen. Tilgangen til resultater etter studentenes evalueringer var uendret i 2010. Evalueringene ble lagt ut på It`s Learning og er godt tilgjengelig for de involverte studentene der. Prosedyrebeskrivelsene for videreutdanningene ved programmene er ikke revidert. Vi reduserte ikke omfanget av studieevalueringene på programnivå i noen vesentlig grad. Problemstillingen vil følges opp videre ettersom studiekvalitetsundersøkelsen på virksomhetsnivå nå innføres. C. Endringer i fag-/studieplaner Vi har ved AHS en prosedyre/rutine som skal sikre at det til enhver tid er sist oppdaterte fag- /studieplan som er tilgjengelig på nett. Dette innebærer blant annet administrativ godkjenning av dekan på slike endringer. Vi har registrert at totalt fire fag-/studieplaner er endret/justert i 2010. Underliggende undervisningsplaner/modulplaner er i tillegg endret/justert ved de enkelte programmene. Tiltak av mindre omfang er iverksatt på bakgrunn av evalueringer, uten at dette medfører planendringer. I 2010 kom det fram en del misnøye blant studentene ved avdelingen. Uttrykt misnøye med underskriftslister fra studentene kom blant annet i kjølvannet av diskusjoner knyttet til avdelingens økonomi, og studentenes opplevelse av manglende ressurstilgang med for få forelesninger, for lite veiledning og praksisbesøk. Samtidig ble det registrert knapt studentoppmøte på forelesninger på enkelte programmer. Problemstillingen er diskutert både i ASKU, avdelingsstyre og ledermøter. Problemstillingen kommer fram også i evalueringer ved de enkelte utdanninger (3.3.1.3, 3.3.2.1). 5

3. Analyse 3.1 Læringsutbytte Analyse av kvalitetsdimensjonen læringsutbytte tar utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering. 3.1.1.1 Antall uteksaminerte kandidater Tallene er hentet fra måltavla, og viser kandidatproduksjon siste tre år. 2007 2008 2009 2010 PAU Mål 36 33 33 Resultat 33 26 35 34 PBV Mål 70 70 70 Resultat 79 67 64 66 PET Mål 50 50 50 Resultat 70 68 54 46 PFT Mål 56 56 56 Resultat 55 62 47 52 PSU Mål 68 65 65 Resultat 85 68 62 76 PVE Mål 60 60 60 Resultat 76 61 74 72 Ved AHS har vi en relativt høy gjennomføringsprosent, selv om det varierer noe mellom de ulike programmene. AHS uteksaminerte 346 kandidater, målet var 350. Måloppnåelse er ca 90 % når antall uteksaminerte kandidater er målt opp mot egne resultatmål i 2010. Gjennomføringsprosenten er også høy i henhold til avtalte utdanningsplaner(jfr.3.3.1.3), og med lav strykprosent (også i praksisstudiene, jfr. 3.1.1.3). Audiograf, sosionom og vernepleierutdanningen uteksaminerte flere kandidater enn eget resultatmål. Enkelte faktorer vi har liten kontroll over påvirker kandidatproduksjonen. Barnevernpedagogutdanningen erfarer generelt at studenter som ikke får tildelt praksisplass utenfor vår region, velger å bytte utdanningssted for å få oppfylt ønske om praksis i eksempelvis Oslo eller Stavanger. Dette henger sammen med programmets svake økonomi som gjør at kontaktlærers tidsbruk og utgifter ikke kan dekkes av PBV, og bidrar til redusert antall uteksaminerte kandidater ved programmet. Studentenes utgifter i forbindelse med praksis dekkes i henhold til HiST`s praksisreglement, noe som sikrer lik behandling av studentutgiftene uavhengig av programøkonomien. Fysioterapeututdanningen uteksaminerte 52 kandidater i 2010, som er noe lavere enn ønskelig (målet var 56). Foreløpig har programmet ingen ensartet hypotese på årsaken til dette. Det skyldes ikke høy strykandel på eksamener eller praksis. Utdanningen har kontaktet SKB for å starte en mer systematisk analyse på hvorfor den enkelte student velger å avslutte 6

utdanningen). Ergoterapeututdanningen uteksaminerte 46 kandidater, målet var 50. Dette er betydelig lavere antall uteksaminerte enn tidligere år. Flere studenter enn tidligere år sluttet underveis i utdanningsforløpet. Dette er vurdert som en tilfeldig variasjon så langt, men vil vurderes på nytt på bakgrunn av antall uteksaminerte i 2011. Vi vurderer antall uteksaminerte kandidater i 2010 til å være et godt resultat. 3.1.1.2 Karakterer Indikatoren for karaktersetting er ikke målsatt. Det viktigste her er vurderingen om det er endringer over tid. Bestått karakter betyr at studenten tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte. Forståelsen er at karakteren gjenspeiler det faktiske læringsutbyttet til kandidaten. Gjengitt karakteroversikt for 2008, 2009 og 2010 er sammenlagt karakterfordelt for samtlige emner i 1., 2. og 3.studieår ved hvert studieprogram. Karakterer, AHS, 2008: 2008 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Audiograf 4 2,6 37 24 69 44,8 35 22,7 5 3,2 4 2,6 Barnevern 15 5,2 82 28,6 137 47,7 41 14,3 7 2,4 5 1,7 Ergoterapi 16 4,5 109 30,7 166 46,8 47 13,2 5 1,4 12 3,4 Fysioterapi 44 7,4 153 25,6 231 38,7 100 16,8 38 6,4 31 5,2 Sosionom 27 7,3 106 28,6 135 36,5 65 17,6 16 4,3 21 5,7 Vernepleier 3 1 50 16,7 126 42,1 53 17,7 12 4 55 18,4 Karakterer, AHS, 2009: 2009 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antal % l Audiograf 11 7,6 48 33,1 51 35,2 25 17,2 8 5,5 2 1,4 Barnevern 29 13,2 102 46,4 68 30,9 15 6,8 - - 6 2,7 Ergoterapi 18 4,9 104 28,5 149 40,8 66 18,1 13 3,6 15 4,1 Fysioterapi 62 8,7 179 25,2 279 39,4 130 18,3 33 4,7 26 3,7 Sosionom 20 6,4 80 25,6 124 39,6 62 19,8 12 3,8 15 4,8 Vernepleier 7 1,5 79 16,7 198 41,9 111 23,5 35 7,4 42 8,9 Karakterer, AHS, 2010: 2010 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Audiograf 7 5,6 35 28 43 34,4 28 22,4 7 5,6 5 4 Barnevern 13 5,9 90 41,1 102 46,6 13 5,9 - - 1 0,5 Ergoterapi 25 6,6 116 30,5 176 46,3 45 11,8 2 0,5 16 4,2 Fysioterapi 57 7,9 183 25,3 242 33,4 158 21,8 42 5,8 42 5,8 Sosionom 24 9,1 67 25,4 94 35,6 45 17 15 5,7 19 7,2 Vernepleier 5 0,9 64 11,7 215 39,4 140 25,6 81 14,8 41 7,5 Karakterfordelingen er relativt stabil for det enkelte program. Den største endringen i karaktersettingen i perioden ser ut til å være for barnevernspedagog- og for vernepleierutdanningen. PBV innførte mappe innført som lærings- og vurderingsform for kull 2006. Dette forklarer den forholdsvis store bedringen av karakterer fra 2008 til 2009 med markert økning i antall A og B. I 2010 er omfang av A på 2008-nivå igjen. Vernepleierutdanningen har nedgang i karakteren F til 7,5 % fra 8,9 % året før. Dette kan tyde 7

på at utdanningen har klart å øke nivået noe på tunge teoretiske fag, noe de mener henger sammen med undervisningsopplegget. PVE har satset på større grad av studentaktiviserende tiltak. Audiografutdanningen og vernepleierutdanningen har lavest % andel A i 2010, lavest karakternivå fra videregående samt lavest poengsum for opptak i 2010 for frammøtte studenter. Ev. påvirkning fra studentenes karakternivå fra videregående i 2010 gjelder kun for høstsemesteret 2010, og for 1.klasse. Audiografutdanningen har likevel hatt noe økning i antall A fra 2008 til 2010. Dette kan ikke forklares med økt inntakskvalitet (antall kvalifiserte førstevalgsøkere), heller ikke med karaktersnitt fra videregående ettersom vi ikke har data fra tidligere år enn 2010. Karakterene ved PFT følger en normalfordeling og uten vesentlige endringer fra tidligere år med gjennomgående høy andel A og B. Inntakskvaliteten ved utdanningen er høy. Emner med høy strykandel og/eller skjev karakterfordeling For AHS gjelder dette Helsefaglige emner og Medikamentregning. På grunn av stor strykandel ved eksamen helsefaglige emner, og medikamentregning, har PVE innført prøveeksamen i emnene med påfølgende veiledning. Resultatet har gitt umiddelbar virkning, og vil bli videreført. For informasjonen tar vi inn prosentfordeling for beståtte karakterer ved AHS: 3.1.1.3 Karakterer fra praksis/antall som består praksis Indikatoren skal måles over tid, og måle faktisklæringsutbytte. Karakteren bestått fra praksisstudier innebærer at studenten tilfredsstiller minstekravene til oppnådd læringsutbytte fra praksis. Tabelloversikten som viser antall bestått/ikke bestått i praksisstudier er relativt omfattende, og legges derfor som vedlegg (vedlegg 1). هF studenter stryker i praksisstudier ved programmene ved AHS. Totalt fikk 16 ikke bestهtt i etter praksisstudier i 2010. Høyeste strykprosent ved ordinær eksamen var 15 %. Ved ett av programmene er praksis forkrav som kreves bestått for å få rett til å avlegge eksamen. 8

Lavt antall ikke bestått i praksisstudier er positivt, men kan likevel problematiseres: Stryker vi for få studenter? Eller er silingsmekanismene før studentene kommer i praksis rimelig vellykket og veiledning i praksis fungerer tilfredsstillende? Dette gir studentene muligheter til korrigering og utvikling i siste del av praksisperioden. Har veileder i praksis for stort ansvar i forhold til vurderingen av bestått/ikke bestått i praksis? Praksisstudier er en viktig del av utdanningene ved AHS, kvalitetssikres på ulike måter, og studentene følges opp både fra skolen og av veileder i praksis. Det er faste prosedyrer for evaluering gjennom praksisperioden, blant annet ved midtveisevaluering som gjennomføres tidlig nok i perioden slik at det fortsatt er tid til å korrigere. PSU og PVE beskriver hvordan oppfølgingen gjøres ved disse to programmene. «Lærerne ved PSU følger opp studenter med minimum ett praksisbesøk. Dersom det viser seg å være problemer i samarbeidet, eller at studentens arbeid ikke er tilfredsstillende, skal dette tas opp med studenten innen midtveisevaluering. Når problemer oppstår, kan lærerne ha opptil 4-5 møter med student og praksissted/praksisveieleder. Dette betyr at mange misforståelser, uenigheter etc blir oppklart og studenter får tilbakemeldinger, og de får dermed muligheter til å rette opp og endre atferd». Vernepleierutdanningen har også stor gjennomføringsgrad ved praksisstudiene. Imidlertid mener de at det er «viktig fortsatt å ha økt fokus på veiledningskompetanse i praksisstudiene, da det er fare for at studenter som ikke burde få bestått i praksis, slipper igjennom på grunn av manglende kompetanse hos praksisveileder». Programmet ser også behovet for å utvikle praksisstudiene med tanke på tverrfaglig samarbeid og samhandling. Undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjeneste vil være egnede arenaer for dette. For AHS som helhet ser vi behovet for grundig vurdering av studentenes praksisstudier, og mener vi gjør dette tilfredsstillende. Praksisstudier er både en viktig og omfattende del av studiene (fra 20 til 30 % av forløpet), og er nært knyttet til yrkesutøvelsen. Vi mener vi har prosedyrer og oppfølging som sikrer kvalitet i praksisstudiene. Ved indikasjoner på manglende kvalitet i den enkelte students praksisstudier, utløses flere tiltak fra det enkelte program som sikrer oppfølging, veiledning og vurdering av studenten. 3.1.1.4 Score fra studiekvalitetsundersøkelsen 3.1.1.5 Score fra kandidatundersøkelsen Disse to indikatorene skal ikke rapporteres på for 2010. De vil inngå i kvalitetsrapporteringen fra 2011, når det foreligger resultater fra undersøkelsen. 3.1.2.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Indikatoren skal brukes for å måle relevant læringsutbytte og for å måle om det er en rød tråd, dvs om undervisningsformer og arbeidskrav bygger opp under at studentene oppnår det forventede læringsutbyttet. Tilbakemeldingene fra programmene ved AHS tilsier at undervisning og vurderingsformer i stor grad er tilpasset læringsutbytte ved de forskjellige programmene. På grunn av innføringen 9

av kvalifikasjonsrammeverket vil studieplaner likevel endres og tilpasses nye krav. Endringer både i undervisning og vurderingsformer vil måtte vurderes. Vurderingen er på bakgrunn av programmenes rapportering: For fysioterapeututdanningen er det gjennom erfaringer fra siste 5 år med lik fagplan etablert en oppfatning av at undervisningsformer og arbeidskrav bygger opp under at studentene oppnår det forventede læringsutbyttet. Utdanningen ønsker å poengtere at hele evalueringsordningen er under ny vurdering i forbindelse med revisjon av studieplan. Audiografutdanningens undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene slik de er formulert i semesterplanene (studieplan er ennå ikke tilpasset kvalifikasjonsrammeverket). Evalueringsverktøyene er ikke godt nok tilpasset og revideres i sin helhet våren 2011. Vernepleierutdanningen har også i 2010 erfart behovet for økt studentaktiviserende undervisning. Det er ikke lengre nok å tilby tradisjonell forelesning i auditorium. Det er i tillegg altfor lav tilstedeværelse på disse forelesningene. Vi har derfor innført arbeidskrav i ny fagplan, som gjør at studentene må arbeide aktivt for å oppnå forståelse av pensum. Samtidig får studentene umiddelbar tilbakemelding av hvor de står i forhold til læringsutbytte. Programmet har gjennom sitt IKT-prosjekt (ØKO) innført digitalisert undervisning i noen emner som et supplement slik at studentene kan teste sin kunnskap underveis. Undervisning og nye læringsformer vil for programmets del fortsatt være i utvikling i retning av større bruk av IKT og studentaktiviserende metoder. I samarbeid med studentene evaluerer vi gjennomgående våre studentaktiviserende undervisningsformer, og responsen så langt er at det er slitsomt, men svært lærerikt. Barnevernpedagogutdanningen har innenfor de rammene de er tildelt valgt undervisningen og vurderingsformene de vurderer studentene er mest tjent med for å oppnå et godt læringsutbytte. Sosionomutdanningen registrerer at studentene ønsker mer skriftlige oppgaver og tilbakemeldinger gjennom studiet. De har også registrert behov for skrivetrening for enkelte av studentene med minoritetsspråklig bakgrunn. Her vil tiltak iverksettes. 3.2 Inntakskvalitet 3.2.1.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Indikatoren ligger i måltavla (KD-U1.1.1), er ny fra 2010 og ikke målsatt (enda). Tabellen viser antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass ved programmene og for avdelingen som helhet: 2008 2009 2010 PAU 0,8 0,7 0,7 PBV 2,8 2,8 2,8 PET 1,2 1,0 1,0 PFT 6,8 7,6 6,7 PSU 2,7 3,3 3,1 PVE 1,5 1,7 1,5 AHS 2,7 3 2,7 10

De fleste av utdanningene har tilstrekkelig antall søkere. Antallet har likevel totalt gått noe ned fra 2009 til 2010. Det er stort spenn i antall førstevalgssøkere ved programmene ved AHS, fra 0,7 til 6,7. Det er først og fremst audiografutdanningen som har behov for økt antall kvalifiserte søkere. Ergoterapeut- utdanningen har i knappeste laget med kvalifiserte førstevalgssøkere. Utdanningen uteksaminerte færre kandidater i 2010 enn tidligere. Vi vil vurdere behovet for rekrutteringstiltak for ergoterapeututdanningen på nytt. Ved PBV er antall kvalifiserte førstevalgssøkere stabilt i perioden, mens det på landsbasis går ned. For de øvrige utdanningene er det noe (ikke mye) nedgang fra 2009 til 2010. PFT har svært høy kvalitet på studentene som starter, basert på antall kvalifiserte primærsøkere per studieplass. 3.2.1.2 Karakternivå for frammøtte studenter Indikatoren skal måle forkunnskaper, forutsetninger og motivasjon hos frammøtte studenter, og er basert på nasjonalt karaktersnitt for frammøtte studenter ved AHS 2010. Karaktersnitt fra videregående skole for studenter møtt fram ved AHS 2010 Frammøtte med karakterpoeng Sum karakterpoeng Gj.snitt av karakterer fra VG utdanning Audiograf 30 1044,2 3,5 Barnevern 72 3003,6 4,2 Ergoterapi 76 2951,6 3,9 Fysioterapi 67 3245,6 4,8 Sosionom 85 3656,9 4,3 Vernepleier 84 3208.9 3,8 Karaktersnittene fra videregående 2010 (nasjonalt) speiler poengsummene for opptaket. Ettersom vi ikke har karakterstatistikk for flere år, er det vanskelig å kommentere utvikling over tid. Karakternivået fra videregående har klar sammenheng med antall kvalifiserte førstevalgsøkere for alle programmene. Likevel kan vi ikke slutte fra dette at høyt karakternivå og stort antall førstevalgsøkere alltid gir motiverte studenter. Det er flere faktorer som spiller inn. For enkelte studenter vil møtet med praksisfeltet og yrket kunne virke demotiverende, for andre motiverende. Fysioterapeututdanningen rapporterer om søkere med høyt karaktersnitt/poengsum og som kjemper om studieplassene, og opplever i likhet med de øvrige utdanningene dyktige og godt motiverte studenter. PVE registrerer at det har vært mindre frafall fra studiet enn forventet, sett opp i mot forutsetninger og motivasjon for teoretiske studier. Dette er en ny indikator. Vi vil måtte følge med eventuelle endringer i karakterutviklingen over noe tid. 3.2.1.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket Indikatoren skal analyseres på HiST-nivå og ikke ved avdeling. 11

3.2.1.4 Studieforberedende mottak på programmet Indikatoren brukes til å måle hvilke forhold som gjør inngang til studenttilværelsen god. Indikatoren er valgt ut ettersom spørsmålet om studieforberedende mottak på programmet ( Hva er din vurdering av følgende forhold ved mottaket? I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene?) har vist seg å være en av de sterkeste driverne på den helhetlige tilfredsheten med inntaket i de siste årenes inntakskvalitetsundersøkelser. Kilder for informasjon er Inntaksundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2010, og hvor 1.klasse studenter er målgruppen. Tabellen viser score fra undersøkelsen, score på programnivå foreligger fra og med 2010. For 2008 og 2009 er score beregnet på avdelingsnivå. 2008 2009 2010 Audiograf - - 3,5 Barnevern - - 3,3 Ergoterapi - - 3,5 Fysioterapi - - 2,8 Sosionom - - 3,5 Vernepleier - - 3,6 AHS 3,3 3,4 3,3 HiST 3,3 3,4 3,3 Svarprosenten totalt for AHS var på 42 % og med noe variasjon mellom programmene. Score på 3,5 eller lavere betraktes som indikatorer på behov for tiltak i Inntaksundersøkelsen. Score for studentenes fornøydhet med studieforberedende mottak på programmet er i godt samsvar med snittscore ved HiST, med unntak av fysioterapeututdanningen. Snittscore ved HiST er 3,4. Høyeste skår ved HiST er 3,7 ved AiTeL, mens laveste skår er på 3,1 ved ALT. Fysioterapeututdanningen scorer ikke bra nok på i hvilken grad studentene følte seg godt nok informert og ivaretatt ved oppstart, til tross for omfattende informasjon om timeplaner, eksamener og gjennomføring forøvrig. Vi tror rask og sikker administrativ informasjon er avgjørende, spesielt tilgang på It`s Learning og nett. Dette vil iverksettes. Svarprosenten på HiSTs inntaksundersøkelse var for PAUs del nokså lav (30 %), men 85 % av de som svarte var litt eller svært fornøyd med mottaket og oppstarten. Neste års 1.klasse semesterevaluering på program vil i større grad fange opp studentenes opplevelser i denne sammenhengen, og være et bedre utgangspunkt for vurderinger av behov for tiltak/ikke behov. Barnevernspedagogutdanningen hadde lav svarprosent på inntaksundersøkelsen. Den lave svarprosenten gjør at utdanningen må vurdere behovet for tiltak nøye. PSU studentene var gjennomgående fornøyde med mottaket og oppstarten. Den enkelte utdanning vil følge opp med tiltak basert på behovet ved eget program. 12

Inntaksundersøkelsen Vi har behandlet Inntaksundersøkelsen i ASKU, med følgende konklusjoner om hva som trenger oppfølging (jfr. Tabell 2.17) på avdelingsnivå: Studenters tilgang til datarom og lignende Tilgang til trådløst nettverk, Studieforberedende bidrag, Semesterregisteringen på StudentWeb. Oppdatert faglig informasjon på nett er en viktig kilde for informasjon for søkere. Oppfølging 1. Kontakt med IKT/SPO og BYGG/SØR. Ansvar: Dekan 2. Tilbakemelding til Quak om innholdet i tilbudet. Ansvar: Dekan 3. Vedlikehold og utvikling av nettinformasjonen. Ansvar: Dekan og studielederne AHS er allerede i ferd med å ruste opp datasalen for å imøtekomme studentenes behov, og SKB har de siste årene gjort tiltak for forbedring. Nytt her er at de vil sørge for at IKT tas inn i tiltaksvurderingene. PVE som program vurderer at det er særlig på informasjonssiden de ser det er nødvendig å kvalitetssikre bedre. De har gjort grep for å forbedre sine nettsider, og viderefører dette arbeidet. 3.2.1.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program Barnevernspedagogutdanningen har ambisjoner om rekruttering av flere mannlige søkere. I 2010 ble det søkt fra HiST om opptak på kvotering fra KD. Dette ble avslått. Ambisjonen om økt opptak av mannlige studenter er fortsatt til stede. Programmet og avdelingen vil fortsatt jobbe for rekruttering av flere mannlige studenter. Audiografutdanningen har over de siste årene opplevd redusert søkergrunnlag. Utdanningen la derfor i 2010 ned betydelige ressurser i rekrutteringstiltak gjennom oppgradering av hjemmeside og utarbeidelse av rekrutteringspakke. I tillegg er programmet sammen med ergoterapeututdanningen prioritert ved avdelingsvise rekrutteringstiltak som for eksempel utdanningsmesse etc. PAU kjører også sin egen inntaksundersøkelse med hovedformål å få best mulig informasjon om hvor rekrutteringsressursene skal settes inn. Andelen primærsøkere økte med 40 % fra 2009 til 2010. Dette er positivt, og må utvikles videre. Viser forøvrig til 3.2.1.1. 3.3 Undervisningskvalitet Analyse av kvalitetsdimensjonen undervisningskvalitet med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering. 3.3.1.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Indikatoren måler innsats (innsatsfaktor/produksjonskvalitet) og skal måle at HiST skal tilby et studie- og læringsmiljø av høy kvalitet. Indikatoren ligger i måltavla (KD-U1.2.2) og er 13

ikke brutt ned på programnivå. Tallet i seg selv viser ikke om det er kvalitet, men formålet med analysen er å vurdere om forholdstallet er hensiktsmessig i forhold til den undervisningen som gis. KD-U1.2.2 Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 2008 2009 2010 Mål 14 14 19 Resultat 15 18,6 19,1 Tabellen viser at antall studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk er økt med 4,1 fra 2008 til 2010 (15 til 19,1). Dette er en konsekvens både av økt opptak og reduksjon i antall ansatte ved programmene. Fysioterapeututdanningen vurderer antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling som tilfredsstillende. PSU opplever en sammenheng mellom lavt antall årsverk og publisering (jfr. 3.3.1.2). De øvrige utdanningene melder ikke om spesiell problematikk i 2010 i tilknytning til antall studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk. Likevel vil avdelingen jevnlig måtte vurdere smerteterskelen i forhold til kvalitet i utdanningen og antall studenter per vitenskapelig ansatt. 3.3.1.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Hypotesen som ligger til grunn for denne indikatoren er at forskningsaktivitet manifesterer seg i kvalitativt bedre undervisning, jfr. kravet om forskningsbasert undervisning. Hypotesen er at faglige publikasjoner indikerer at det følges med på fagfeltet. KD-FoU 2.1.1 Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling: 2008 2009 2010 Mål 0,11 0,11 0,14 Resultat 0,08 (6,6) 0,15 (11,6) 0,19 (15,2) Fordeling på program i 2010: PBV PET PFT PSU PVE 7,00 3,17 3,8 0,5 0,33 Publikasjonspoengene ved AHS er økt fra i fjor, og over målsettingen (fra 12 til 14). AHS har hatt en jevn økning i antall publiseringspoeng de siste årene, noe vi sier oss fornøyd med. Vi har likevel fortsatt økning som mål. Barnevernspedagogutdanningen hadde en solid økning i antall publikasjonspoeng, og er det fagmiljøet som økte mest ved AHS i 2010. PFT har de siste årene, 2010 inkludert, hatt en bunnsolid FoU-aktivitet. Det betyr at programmet har en mer enn tilfredsstillende aktivitet på forsking og formidling, samt produksjon av lærebøker og undervisningsmateriell. Ved sosionomutdanningen er det i løpet av året fullført en doktorgrad og flere bokkapitler er skrevet. Rapport om Kritisk refleksjon i veiledning er blitt pensum ved utdanningen. Gjennom HUSK- miljøet, som er tilknyttet PSU, er det skrevet bøker hvor flere kapitler som også er på pensum. I tillegg har ansatte bidratt med jevnlige kronikker og lignende som har vært aktuelle 14

i samfunnsdebatten. Lærerne som bearbeider teori og forskningsmateriale gjennom skriftlig produksjon, anvender dette alltid på en eller annen måte i undervisningen. PVE har ikke oppnådd vitenskapelig publisering i den grad de skulle ønske. Noen få artikler ble resultatet for 2010. Imidlertid vil det i henhold til skisserte planer bli en økning også her kommende år. Programmet har mye ekstern formidling, og flere ansatte er involvert i dette. Studenter er tatt med i prosjekt etter bestilling fra Trondheim Kommune, og evalueringen så langt er udelt positiv både fra studentene selv, så vel som lærere og oppdragsgiver. Målet for studieåret 2011-2012 ved PVE er at studentene i større grad skal involveres i denne type virksomhet. Bacheloroppgavene skal opp på et høyere akademisk nivå, og det er laget undervisningsplaner for dette arbeidet, som involverer flere vitenskapelige ansatte. Studentene starter prosessen med bacheloroppgaven i et obligatorisk forkurs på våren i 2. studieår, gjennomgår en fordypningsmodul tidlig høst 3. studieår, lager en prosjektskisse til bacheloroppgaven, og går ut i fordypningspraksis før jul. Skriveprosessen blir veiledet, og gjennomføres i en parallellprosess med undervisning. Med dette håper programmet å kunne høyne nivået på studentenes arbeid. 3.3.1.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Indikatoren skal rapporteres på HiST-nivå. Vi har likevel noen kommentarer: Gjennomføringsprosenten for studenter ved programmene ved AHS er høy. For PFT er gjennomføringsgrad noe dårligere på grunn av sentralt inngått avtale med Olympiatoppen, der vi tilbyr idrettsutøvere på landslagsnivå deltidsstudier. Likevel er gjennomføringsgraden for utdanningene ved AHS høy med et snitt på 96,9 % (fra 90,6 til 100 %). PVE ønsker enda høyere gjennomføringsgrad. Flere studenter er i langvarige permisjoner av ulike årsaker, og bidrar til redusert gjennomføring. Høy strykprosent på enkelte emner (se 3.1.1.2) reduserer gjennomføringsprosenten. Imidlertid ser det ut til at resultatet i 2011 blir noe bedre, og viser dermed resultatet av PVE`s studentaktiviserende undervisningsformer. 3.3.1.4 Score fra studiekvalitetsundersøkelsen Skal ikke rapporteres på for 2010, men fra neste år og basert på studiekvalitetsundersøkelsen som går i mars 2011 (2. og 3.klasse). 3.3.1.5 Internasjonalisering/studentmobilitet Antall studenter fra AHS på utveksling i 2010 var basert på bilaterale avtaler eller i hht utvekslingsprogram, og er s vidt høyere enn målsettingen i 2010. Vi hadde som mål 35 utreisende studenter (etter avtale og minimum 3 måneders opphold), måltavla viser at resultatet er 37. Hovedvekten av utreisende studenter er i praksisstudier. I tillegg er ca 120 studenter ute i kortere opphold hver år. Dette er hovedsaklig studenter fra barnevernspedagog- og sosionomutdanningene som reiser ut i prosjektperioden. Tatt i betrakting HiST`s ressursbruk og tilrettelegging for internasjonal studentmobilitet, er dette et godt resultat. 15

PSU med sin interkulturelle/internasjonale fordypning fokuserer i stor grad på studentmobilitet og kompetansen studenter oppnår gjennom dette, og jobber aktivt med å utvide sin avtaleportefølje for styrke dette. PSU har hatt økt omfang av utreisende studenter de siste årene. Utdanningen rekrutterer ikke-vestlige innvandrere til utdanningen gjennom en kvote på 20 %. Dette bidrar til å sikre rekruttering av ikke etnisk norske med sosialfaglig høgskoleutdanning til arbeidslivet i et flerkulturelt samfunn. Vi har lyktes med å etablere tverrfaglige praksisstudier for studenter ved PVE og PET i Kathmandu i Nepal, hvor det nå også ser ut til at PFT vil delta. PAU har gjennom de siste fem år hatt utveksling av en gruppe studenter til Flinders University i Australia, og ønsker å videreføre dette som er et godt faglig tilbud ved universitetet der. PVE har kontinuitet i sitt gjensidige samarbeid med Universitetet i Iasi i Romania, med studentmobilitet begge veier. Det er relativt få innreisende studenter ved AHS (i måltavla for 2010 er det registrert 6 studenter, korrekt antall er 10). Innreisende studenter ved AHS deltar hovedsakelig i praksisstudier gjennom samarbeidsavtaler ved PVE, PFT og PET. En utfordring ved AHS er større balanse/gjensidighet i utvekslingen. En annen er utvikling av flere engelskspråklige tilbud i tillegg til praksisstudier for innreisende studenter, hva både PVE og PSU planlegger. PVE har ikke nådd målet om å kunne tilby engelsk modul fra 2010, men har nå kommet så langt i dette arbeidet, at det vil være en realitet fra studieåret 2011-2012. Omsetting av avtaleportefølje til å oppnå økt publisering, økt utdannings- og prosjektsamarbeid er en tredje utfordring. Ett eksempel på slikt samarbeid er PVE`s videreutdanningstilbud i Evalueringsmetodikk (60 sp), og hvor PVE nå er i forhandlinger med University of Minnesota vedrørende muligheter for innpassing av evalueringsstudiet som valgfri modul i deres mastertilbud. Dette er interessante muligheter for faglig utdanningssamarbeid ut over mobilitet som vi gjerne kan utvikle. 3.3.2.1 Studieevalueringer på avdelings/programnivå Indikatoren innebærer avdelingens og fagmiljøenes analyse av om høgskolen har et krevende studieopplegg og en kultur for utprøving og evaluering av nye læringsprosesser. Programmenes egne evalueringer er en viktig kilde for informasjon for vurderingene. Programmenes tilbakemeldinger til dette punktet viser relativt stor tilfredshet blant studentene, men også krav og ønsker om mer krevende opplegg gjennom blant annet økt skriftlighet og økte krav til innleveringer. Programmene driver på ulike måter endringer i sine faglige og pedagogiske opplegg, og knytter endringer både til studentevalueringer og innspill fra eksterne fagpersoner gjennom f.eks bruk av tilsynssensor. Studentene ved PBV ønsker mer nærværsplikt, flere eksamener, tettere kontakt med lærerne, mer ferdighetstrening inkludert skriving, flere timelærere og flere praksisstudier. Studentene rapporterer også at de er fornøyde med basisgruppene, aktivitetsfaget og mye annet. PFT har ikke innført nye pedagogiske arbeidsmetoder eller gjort systematisk grep mot læringsprosesser i 2010. Studentenes egenevalueringer er gjennomgående positive. 16

PSU evaluerer undervisning og studieopplegg høst og vårsemester i 1. og 2. studieår og etter Studenter i team i 3. studieår. Gjennom tillitsvalgtordningen er det formidlet klassevis studentevaluering av undervisning, som har ført til omlegging av undervisningsopplegg. Evalueringene viser jevn tilfredshet blant studentene, selv om flere arbeidskrav og skriftlige innleveringer etterspørres. PSU arbeider med utarbeiding av et undervisningsopplegg som medfører mer krav til skriftlighet. PSU`s viktigste tilbakemelding fra studentene er at det er godt oppmøte på forelesninger. PAU har gjennomført evalueringer på alle årstrinn knyttet til undervisningskvalitet, der det også delvis er avdekket forhold som gjør det nødvendig å vurdere undervisningsopplegget. Ved alle gjennomførte tiltak har studenttillitsvalgte vært viktige medspillere. I arbeidet med omlegging av vurderingsordningene og implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ny fagplan av 2009, har tilsynssensor vært en viktig kilde til vurdering av arbeidet PVE har gjennomført og fortsatt planlegger å gjennomføre. Tilsynssensor anbefaling i henhold til implementering av kvalifikasjonsrammeverket er at forventet læringsutbytte, må for vernepleierutdanningen innebære ei nødvendig justering når det gjelder bruk av vurderingskriterier dvs. at det må legges vekt på bedre sammenheng mellom de kriterier som benyttes og definert læringsutbytte. Studieevalueringen ved PVE gjennomføres skriftlig hvert semester, i tillegg til at studentene gir tilbakemelding til programmet etter gjennomføring av hvert emne. Det siste skjer i referansegruppene, hvor 20 studenter fra hvert kull møter til samtale med fagkoordinator ved programmet og studieleder. Dersom studentene ønsker det innkalles også faglærere til disse møtene. Dette har vært viktige møter for å få studentenes syn på og også anbefalinger vedrørende undervisningsopplegg og planer. Studentene har selv meldt bekymring når det gjelder lav studentaktivitet og fremmøte på undervisning. Programmet har derfor støtte i studentene når det gjelder studentaktiviserende undervisningsformer, og bruk av IKT i undervisningen. All studieevaluering legges ut på It`s Learning. Dette gjelder også møtereferat fra referansegruppemøtene. Tilsynssensors rapport 2010 er i tillegg oversendt studiedirektør, etter oppfordring, da de erfaringer PVE har gjort seg etter implementering av kvalifikasjonsrammeverket i ny fagplan av 2009, kan være nyttig innspill i det arbeid som nå pågår med piloter i HiST. Viser også til vurderinger i 3.3.1.3.. 3.4 Ressurser og læringsmiljø Analyse av kvalitetsdimensjonen ressurser og læringsmiljø med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering. 3.1.1.1 Formell kompetanse i fagmiljøet Indikatoren skal måle kvalitetssikring av faglig aktivitet. Hypotesen er at det er sammenheng mellom formell kompetanse og kvalitet. En slik antakelse om sammenheng reflekteres i alle akkrediteringsregler fra NOKUT. Det er dermed kvalitet å nå målet om 40 % førstestillinger. 2008 2009 2010 Mål % Mål % Mål % Resultat % PAU 11,9 PBV 47,37 PET 41,52 17

PFT 27,53 PSU 46,28 PVE 27,78 Først og fremst viser vi til Kompetansehevingsplanen for avdelingen. Dette er et nyttig redskap både for utvikling og oversikt over utviklingen. AHS har startet en faglig og økonomisk prosess for å kunne tilby mastergradsutdanninger innenfor Barnevern og Aktivitet og bevegelse. Forskning og formell kompetanse vil kunne AHS i stand til å tilby dette. Det kan bli en utfordring å oppfylle krav om andel professoreller dosentkompetanse. Tilgangen til førstekompetanse er ulik på de forskjellige fagområdene, og programmene er i ulike situasjoner når det gjelder ønsket kompetanseprofil. Ved flere programmer er praktisk ferdighetstrening/praksisstudier viktig. Balansepunktet for kombinasjon mellom forskning og praksiserfaring er ulik ved de forskjellige programmene, og hva som vurderes som viktig for kvalitet i (profesjons) utdanningene. PFT påpeker at det kan være sammenheng mellom formell kompetanse og kvalitet, men i en praktisk profesjon som fysioterapi vil ikke dette kunne måles bare som antall ansatte med f eks førstekompetanse. PFT vil derfor prioritere å ha en andel ansatte som jobber klinisk ved siden av en deltidsstilling ved HiST, for å ha oppdatert klinisk kompetanse og dette lar seg ikke nødvendigvis kombinere med en akademisk karriere. Audiografutdanningen som en relativt ung utdanning, eneste nasjonale innen sitt fagfelt og uten mastermuligheter i Norge vil måtte bruke lengre tid enn de øvrige utdanningene for å nå målet. Også her jobbes det med faglig utvikling om mot målet om økt førstekompetanse. PVE har oppnådd en markant økning i førstestillinger fra 2009. En ansatt disputerte i 2010, i tillegg til at programmet har 2 førstelektorer. Tre lektorer er nå satt i kvalifiseringsløp til førstelektor, en førstelektor er i kvalifisering til førsteamanuensis, og to lektorer er i kvalifiseringsløp til førsteamanuensis. I tillegg er en førsteamanuensis nå i gang med søknad om driftsmidler for post.doc stilling. 3.4.1.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Inngår i rapporteringen fra 2011, blant annet basert på Studiekvalitetsundersøkelsen som gjennomføres i mars 2011 (2. og 3.studieår). 3.4.2.1 Andre evalueringer og vurderinger Vi har som tidligere nevnt at vi ikke har studieevalueringer på avdelingsnivå å referere til. PVE`s har innspill tilknyttet eget undervisningsrom, som verken er tilpasset deres undervisningsform eller kan anses å fremme studentenes læringsmiljø. Gjentatte vannlekkasjer, svært lav temperatur i rommet, dårlige lysforhold og dataproblemer, har gjort hverdagen vanskelig både for studenter og ansatte. Det er nok en sammenheng med lavt oppmøte på forelesninger og dårlig fysisk læringsmiljø, og flere studenter melder at de er blitt syke av å sitte i det kalde rommet. Det er gjort bygningsmessige grep for å bedre situasjonen, 18

men det er ikke mulig å få til en forbedring som kompenserer for studentenes mistrivsel. PVE anser dette for å være et alvorlig problem, og mener det er nødvendig å se etter andre egnede undervisningsrom for neste studieår. SHOT- undersøkelsen for 2010 informerer oss om utfordringer også for våre studenter. Dette handler om sosial ensomhet, psykisk helseproblematikk, stress, rus og eksamensangst. Selv om dette heldigvis ikke er studiehverdagen for det store flertall, viser dette situasjoner som også våre studenter opplever. Tiltak for slik problematikk er etablert på HiST-nivå og gjennom SiT`s velferdstiltak for studenter. Vi vil benytte oss av disse, og på best mulig måte informere egne studenter om tilbudene. Vi informerer 1.klassestudenter både om tilbudene fra SiT, studentprest og Studier med støtte. Vi vurderer flere gode kanaler for slik informasjon til studentene. 4 Særskilte evalueringer 4.1 NOKUT Ingen evalueringer i NOKUT-regi er gjennomført i 2010. 4.2 Selvevaluering Selvevaluering av audiografutdanningen tas inn i kvalitetsrapporteringen for 2011. 4.3 Nye og sterkt endrede utdanninger Vi har ingen nye eller sterkt endrete utdanninger ved AHS i 2010. 4 Oppsummering Hovedinntrykket er at utdanningene ved AHS har dyktige og godt motiverte studenter. Kandidatproduksjonen er god og relativ stabil. Det er ikke urovekkende endringer og forskjeller verken mellom programmene eller mellom de forskjellige studieår i karaktersettingen, selv om det er mulig å vise til enkelte resultater vi ikke er spesielt fornøyd med. Høy andel ikke-bestått i «Helsefaglige emner» og «Medikamentregning» er ikke tilfredsstillende. Dette er det tatt fatt i, og det ser ut som om trenden er snudd. Dette vil vi følge med på videre. Vi har lavt antall ikke-bestått i praksisstudier, og vurderer at dette stort sett er et resultat av tilfredsstillende prosedyrer for oppfølging av studentene i praksisstudier. Men også her fokuserer vi på området og har som mål at kvalitet i praksisstudiene opprettholdes og utvikles. Undervisning og vurderingsformer er i stor grad tilpasset læringsutbytte. Likevel er det behov for endringer og tilpasninger, noe både audiografutdanningen, vernepleierutdanningen og sosionomutdanningen jobber med. I tillegg vil det gjøres endringer som en del av innføring av kvalifikasjonsrammeverket. Studentenes tilbakemeldinger handler i stor grad om behovet for mer skriftlig arbeid, veiledning, alternative undervisningsformer og økt studentaktivisering. Økt bruk av IKT i undervisningen er utviklingsområde ved avdelingen. 19

AHS har i gjennomsnitt tilfredsstillende antall kvalifiserte førstevalgsøkere. Spennet er imidlertid stort, fra 0,7 til audiograf og til 6,7 for fysioterapeututdanningen. Audiograf har hatt lav inntakskvalitet over de siste årene, og har jobbet for økt og bedre rekruttering og inntakskvalitet. Arbeidet videreføres Ergoterapeututdanningen har 1,0 søker per studieplass. Dette er ikke kritisk lavt men skulle gjerne ha vært bedre. Tiltak vil vurderes. For første gang tas nasjonalt karakternivå fra videregående inn i kvalitetsrapporten. Informasjonen bringer ikke så mye nytt inn i kvalitetsvurderingene i tillegg til annen inntaksinformasjon, men bidrar likevel til å belyse inntakskvaliteten bredere i de ulike utdanningen. Det er ikke mulig å se store systematiske og tydelige sammenhenger mellom karakternivå fra videregående og karakter gitt ved AHS i 2010. Vi vil likevel følge med eventuelle endringer og konsekvenser av disse. For å se sammenheng med det store omfanget av ikke-bestått ved Helsefaglige emner» og «Medikamentregning må vi ha mer detaljert karakterinformasjon også fra videregående skole. Studieforberedende tiltak på programmet og i hvilken grad disse bidrar til å gjøre inngangen til studenttilværelsen er i all hovedsak rimelig god. Fysioterapeututdanningen er unntaket, tiltak iverksettes på bakgrunn av disse tilbakemeldingene fra studentene. Audiograf endrer studieevalueringene sine for bedre å kunne fange opp tilbakemeldinger fra studentene og på denne måten kunne iverksette tiltak ved behov. Svar fra Inntaksundersøkelsen viste behov for tiltak både på avdelings- og programnivå. Tiltakene er satt inn i punkt 3.2.1.4, og oppsummeres også i tiltakslista sist i dette punktet. Antall publikasjonspoeng er økende for avdelingen samlet sett. Økningen har vart over de siste årene, og viser at fagmiljøene øker sin kompetanse. Dette er positivt, og bidrar til å øke kvaliteten i undervisningen. Vi ser at det er høy gjennomføringsprosent ved våre studier, vi mener dette har stor sammenheng med kvalitet i studiene, tette utdanningsforløp og tilfredsstillende oppfølging av studentene. Studentmobiliteten er god ressursrammene tatt i betraktning. Vi har generelt en utfordring i utvikle det internasjonale samarbeidet vårt til i større grad å strekke seg ut over studentmobilitet. Studieevalueringene på programnivå er stort sett gode. Studentene melder tilbake om noen behov, som er nevnt tidligere i denne oppsummeringen. Likevel har enkelte programmer konkludert med endringer på bakgrunn av disse innspillene i 2010. Også PSU har endret undervisningsopplegg på bakgrunn av studentevalueringer. PVE har i stor grad benyttet tilsynssensor, og funnet dette nyttig. Den formelle kompetansen ved utdanningene ved AHS utvikles, tre program har oppnådd 40 % førstekompetanse. Utviklingen av førstekompetanse fortsetter. Kompetansehevingsplanen er et viktig redskap i dette arbeidet. Samtidig ser vi at avdelingen som helhet øker antall publikasjonspoeng (foreløpige tall). Dette er positivt, og det vil legges til rette for at dette fortsetter blant annet ved å innføre incentivordninger ved programmene knyttet til publisering. I. Tiltak som vil vurderes iverksatt blant annet på bakgrunn av kvalitetsrapportering for 2010 PET vil se nærmere på årsaken til lavere kandidatproduksjon enn forventet i 2010 PFT vil se nærmere på årsaken til lavere kandidatproduksjon enn forventet i 2010 PVE viderefører tiltak for høyne antall bestått i «Helsefaglige emner» og «Medikamentregning» gjennom blant annet å arrangere prøveeksamen med påfølgende veiledning 20