Bestemmelser Reguleringsplan for BARSET som omfatter deler av 79/2, 79/6 m.fl. plan nr. 110 Behandling Dato Dato Dato Forslag/Revisjoner 30.12.2005 A1 10.07.2006 B0 21.02.2007 B1 Behandlet av det faste utvalg for plansaker 23.02.2006 Kommunestyrets vedtak 19.12.2006 B1 Kap.1: Generelt 1.1 Disse bestemmelser gjelder for det område som ligger innenfor planens avgrensning på reguleringskartet. 1.2 Bestemmelser skrevet i kursiv er ikke juridisk bindende etter plan- og bygningsloven men er retningsgivende for saksbehandling, tilleggsopplysninger og henvisninger til bestemmelser hjemlet i annet lovverk. 1.3 Planområdet reguleres iht. PBL 25 til følgende formål: 1. BYGGEOMRÅDER: Bolig, Naust, Fritidsbebyggelse 2. LANDBRUKSOMRÅDER: Jord- og skogbruk 3. OFF. TRAFIKKOMRÅDER: Offentlig veg med veggrunn. 4. FAREOMRÅDER: Høyspentlinje 5. SPESIALOMRÅDER: Frisiktsoner, Friluftsområder (land og sjø) 6. FELLESOMRÅDER: Felles avkjørsler og Felles parkeringsplasser, Felles småbåthavn 1. Kap.2:Arealbruk 2.1. BYGGEGRENSER 2.1.1 Det vises til PBL 70 som gir generelle regler vedrørende bygging mot nabogrense. 2.1.2 Byggegrenser angitt på plankartet skal gjelde. Hvor byggegrenser ikke er angitt, tillates ikke bygninger oppsatt nærmere felles avkjørsler enn 8 meter målt fra vegmidte uten at plassering er vurdert og godkjent av kommunen. 2.2 PARKERING / ADKOMST 2.2.1 Når ikke annet er bestemt skal det anlegges min. 1,5 biloppstillingsplass pr. hytte eller leilighet i bolig. Parkering skal anlegges og ferdigstilles samtidig med bygningene 2.2.2 Den eksakte plasseringen av avkjørsel fra planlagt veg fastlegges gjennom situasjonsriss ved byggemelding. 2. 2.3. BYGGESØKNAD 2.3.1 Vedlagt byggesøknaden skal følge situasjonskart og målsatt snitt/profil som viser byggets plassering i terrenget. Mål og arealer iht. bestemmelsenes.4.1 og 4.2 skal framgå på profilet og vurderes særskilt ved kommunens behandling. Bygningenes plassering må godkjennes av kommunen. Angitt plassering på plankartet er veiledende. Kommunen skal kontaktes for evt. kontroll av mur / pilarhøyde innen resterende bygningsarbeid igangsettes. Bygningene skal behandles fasademessig på alle frittstående sider. Kommunen skal påse at bebyggelsens plassering, form, fasader, vindusinndeling og synlige materialer harmonerer med omgivelsene. Det tillates ikke brukt skinnende bygningsmaterialer i fasader og taktekking.
3. BYGGEOMRÅDE FOR BOLIG 3.1 BYGGEKVOTE Området skal nyttes til bolig med tilhørende anlegg. B1: Tillatt bebygd areal i % av tomt: %-BYA = 12% 3.2 UTFORMING Bolig på B1 skal ha saltak med takvinkel mellom 15 og 38 grader. Bygningenes utforming skal søkes tilpasset omkringliggende bebyggelse og terreng. Innen den enkelte tomt skal bygningene utformes i arkitektonisk sammenheng når det gjelder materialvalg form og fargebruk. Bygninger uten kjeller: Største mur- eller pilarhøyde over terreng er 50 cm i flatt terreng, 100 cm i skrått terreng. (gjelder også terrasser) Bygninger med kjeller: Største murhøyde: 300 cm 4. BYGGEOMRÅDER FOR FRITIDSBOLIGER 4.1 BYGGEKVOTE: På hver tomt kan oppføres en fritidsbolig med tilhørende anlegg og uthus. Uthus og lignende skal ikke utgjøre mer en 50% av hovedbyggets bebygde areal. Tillatt bebygd areal skal være som angitt på plankartet. Beregningsmetode for: Tillatt bebygd areal pr. tomt i %: Bygningens bebygde areal x 100 = % - BYA Tomtearealet 4.2 FRITIDSBEBYGGELSENS UTFORMING 1. Fritidsboliger med tilhørende bygninger skal oppføres i en etasje. Hvis terrenget klart tilsier det kan en mindre underetasje være aktuell i tillegg. 2. Fritidsbebyggelse med tilhørende uthus skal ha sal- eller pulttak med takvinkel mellom 15 og 38 grader i samsvar med terrenget. 3. Tillatte byggehøyder: Største mur- / pilarhøyde over terreng er 50 cm i flatt terreng, 100 cm i skrått terreng. (gjelder også terrasser). Det anbefales å bygge 20 cm lavere enn denne begrensning. Gesimshøyde skal ikke overstige 3,2 m unntatt ved sokkelløsning hvor det tillates inntil 4,5 m målt fra gjennomsnittlig ferdig terrengnivå rundt bygningen. For hytter med åpen himling bør raft høyden «reduseres» til ca. 2,10 m. Bebyggelsens største tillatte mønehøyde er 6,7 m når det ikke bygges med underetasje. Med sokkelløsning er tillatt mønehøyde maks. 8,0 m. Uthus og lignende skal ikke være høyere enn hovedbygningen. 4.3 FRITIDSBEBYGGELSENS PLASSERING: Bebyggelsens plassering må godkjennes av kommunen. Hovedmønet bør normalt ligge parallelt med høydekotene på kartet. Innenfor den enkelte tomt skal bebyggelsen plasseres med den beliggenhet og møneretning som er angitt på planen. Planlagte bygningsplasseringer på plankartet er veiledende. Møneretningen regnes i husets lengderetning. Generelt bør hyttene plasseres lavest mulig i terrenget. Unntak: Enkelte tomter i Josopvika heller bratt fra sola og ned mot sjøen. Her må uteplass / solplass vies særlig oppmerksomhet ved bygningsplassering. Bebyggelsen her underordner seg en høyreist bakgrunn. Fritidsboligene tillates derfor gitt en mer eksponert plassering mot sjøsiden når dette etter kommunens skjønn anses for nødvendig for å etablere egnede solplasser på oversiden. 2
4.4 FORM OG FARGEBRUK: Ved behandling av byggemeldinger skal kommunen ha for øye at bebyggelsen er gitt en god form og materialbehandling. Bygningene skal gis naturvennlige farger. Lyse og intense farger skal unngås. Bruk av lyse farger eller farger med stor kontrast til resten av bygget å ikke benyttes på rammelementer for vindski, vindus- og dørkarmer, nåv og lignende. Om fargebruken etter kommunens skjønn er skjemmende for omgivelsene, kan kommunen kreve at fargebruken endres jf. PBL 74 nr.2. Taktekking skal være i en mørk tone og av et ikke-skinnende materiale. 4.5 UTOMHUSAREALER / TERRASSER: Eksisterende busker og trær skal i størst mulig grad søkes bevart på tomt. Til utendørs oppholdsplass, anbefales benyttet mest mulig naturtomt evt. med platt på mark tilpasset terrenget. Til avgrensninger av uteplassen bør en søke å utnytte terrenget, trær/busker, evt. naturstein. Evt. terrasser skal søkes lagt mest mulig i terrengnivå. Max pilarhøyde til terrasse over terreng skal ikke overstige 50 cm i flatt terreng og 100 cm i skrått terreng. Kryperom under hytter og hulrom under terrasser skal kles igjen slik at dyr ikke kan komme inn. 5 BYGGEOMRÅDE FOR NAUST 5.1 Området skal være for naust. I tillegg kan det innen dette området oppføres tilbygg og konstruksjoner hvor kommunen finner dette rimelig i tilknytning til naustenes sjørettede funksjon. Naustene er å anse som uthus til oppbevaring av båter /utstyr og tillates ikke innredet for beboelse. Eiendommer innenfor planområdet skal sikres plass for båtmotorer, fiskeutstyr og liknende i fellesnaust eller individuelle naust. Byggesøknader for nye naust skal inneholde fasaderiss av nytt naust sammen med nærmeste eksisterende bygninger. Materialvalg, form, fargebruk, takvinkel skal være i en arkitektonisk sammenheng. Vinduer kan tillates innsatt men skal være av beskjeden størrelse. Innen naustområdet tillates 4 naust a 3,5-4m x 6-8 m samt fellesnaust på 6 x 8 m, med boder som tilbud til båteiere uten naust. Alle plasseres som angitt på planen. Tillatt maksimal gesimshøyde på 4,0 meter og maksimal mønehøyde på 5,5 meter. Takvinkel skal være felles for alle bygninger i rekke og være på 27-34. Naust skal utformes i samsvar med kommunens retningslinjer for byggetiltak og bruksendringer i kystsonen for slik bebyggelse. Bygg og anlegg skal gis en samordnet og helhetlig form. 6. LANDBRUKSOMRÅDER 6.1 Jord & skogbruk: I disse områdene gjelder jordloven. Områdene skal nyttes til tradisjonelt landbruk, herunder spredning av landbruksgjødsel for innmarka. I områdene tillates det ikke oppsatt bygninger som ikke er direkte knyttet til landbruksdrifta. 7. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER 7.1 Områder merket Offentlig veg skal nyttes til offentlig kjøreveg med veggrunn. For opparbeidelse av avkjørsler mv. som ikke er avklart via planen, er vegnormalene til Statens vegvesen retningsgivende for utførelsen. Kommunen er ft. vegmyndighet for offentlig veg i denne planen. 3
8. FAREOMRÅDER 8.1. HØYSPENNINGSANLEGG Innen områdene tillates ikke oppført bygninger eller utført andre tiltak/anlegg som kan komme i konflikt med de til enhver tid gjeldende forskrifter for elektriske forsyningsanlegg. Det skal ikke bygges nærmere ytterste fase enn 6 meter målt i horisontalplanet. Anlegg for leik og lengre opphold utendørs tillates ikke anlagt innen disse områdene selv om fareområdet skulle overlappe byggeområder med tomter for bl.a. fritidsbebyggelse. Herunder kommer terrasser, lekeinnretninger og lignende. Evt. tiltak i disse områdene må forhåndsavklares med kraftleverandør,( ft. Fosenkraft AS ). For å dekke faseavstand for både nyere og eldre anleggstyper er regulert beltebredde satt til 16 m. 9. SPESIALOMRÅDER 9.1 FRISIKTSONER Innen disse områdene er det ikke tillatt med sikthindringer ned til 0,5 meter over de tilstøtende vegers planum. Frisiktsonene skal etableres sammen med aktuelle avkjørsler/kryss. 9.2 FRILUFTSOMRÅDER (LAND OG SJØ) Innen disse områdene kan man ferdes fritt iht. allmennretten i friluftsloven. Det er ikke tillatt å etablere anlegg / installasjoner som kan være til hinder for utøvelsen av friluftsliv. Anlegg som benker, grillplasser el. til fri benyttelse av besøkende samt enkel bearbeiding av stier er tillatt forutsatt at dette innpasses godt i terrenget. 10. FELLESOMRÅDER 10.1 FELLES SMÅBÅTHAVN (SJØ): Området skal nyttes til småbåtaktivitet. Anlegg i områdene er søknadspliktige iht. plan- og bygningsloven og byggeforskriftene. Anlegg i sjø er også søknadspliktig etter havne- og farvannslovgivningen. I sjøområdene kan det gis tillatelse til utlegg av flytebrygger/ bygges kaier og festeanordninger, forankring av disse. Bygg og anlegg skal gis en samordnet og helhetlig form. Området er privat for de eiendommer som har strandlinje, sjø- eller naustrettighet i området. Planen påvirker ikke private rettighetsforhold. Fellesformålet gjelder for eiendommer innenfor planområdet og med tilgang til sjøen for allmennheten dog uten rett til fast plass for båt eller utstyr. 10.2. FELLES AVKJØRSLER Felles avkjørsler skal være felles for de eiendommer og formålsområder som på planen er gitt adkomst fra dem via påførte adkomstpiler. 10.3. FELLES PARKERING Hver hytte skal ha min 2 parkeringsplasser inklusive parkering på egen tomt. FP1 skal være felles for:.h2, gnr.bnr.79/2 FP2 og 3 ---//--- : F1,2,3 og 5, gnr./bnr. 79/2 (Dvs. H1-H9, H11 og gnr./bnr.79/2) FP4 ---//--- : F3,4 og 6, gnr./bnr. 79/2, 82/45. (Dvs. H6-H10 og gnr./bnr.82/45) Felles parkeringsplasser FP1-4 skal i tillegg kunne benyttes av F8-F15 når disse har leieforhold i felles småbåthavn / Naustområde /felleshus. Rettigheter eller andel inntas i skjøte ved deling. Eksisterende eiendommer som gis rettighet/andel i fellesområder etter plan forutsettes å kunne erverve dette dersom eiendommen fra før ikke har slik rettighet/andel. 4
Kap.3: Felles bestemmelser 11 11.1 VANNFORSYNING: Innlegging av vann krever kommunal godkjenning. Med hjemmel i forurensningsloven vil det ikke bli tillatt å legge inn vann i hyttene før det foreligger en godkjent avløpsplan for feltet. Feltet planlegges ut fra den forutsetning at alle nye hytter skal tilkobles avløpsanlegget. Vannforsyning vil skje fra offentlig vannverk men kan alternativt skje ved godkjente løsninger for boring etter vann. 11.2 GJERDER Gjerder bør ikke oppføres i forbindelse med naust og fritidsbebyggelse. Hvis gjerder likevel skal oppføres skal utforming, fargebruk og plassering på forhånd være godkjent av kommunen. Retningsgivende maks. høyde på gjerder er generelt 0,9 meter. Evt. gjerder må gis en mørk naturvennlig farge. 11.3 ESTETIKK VED OPPARBEIDELSE / UTBYGGING Bebyggelse: Iht. plan- og bygningsloven (pbl) 74 nr. 2 skal kommunen se til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir planlagt og utført slik at det etter kommunens skjønn tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. Tiltak etter denne lov skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser. Skjemmende farger er ikke tillatt og kan kreves endret. Terrengbehandling: Ubebygde arealer skal gis en tiltalende behandling. Terrenginngrep i forbindelse med opparbeidelse av veg og trafikkanlegg internt i feltet, skal skje mest mulig skånsomt. Vegskjæringer og fyllinger skal søkes beplantet eller behandlet på annen tiltalende måte. 11.4 AKTSOMHET VED OPPARBEIDELSE - KULTURMINNER Dersom en under opparbeidingen skulle støte på noe spesielt i grunnen (mulig fredet kulturminne) må en stanse byggearbeidene helt og varsle fylkeskommunen, jfr. 8 i kulturminneloven Bestemmelser korrigert: 18.01.2007, 21.02.2007 ---- ----- 5