Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 02.06.2014 Problemområdene ved et generasjonsskifte Få oversikt over de viktigste problemområdene, samt ideer til hvordan et generasjonsskifte i familiebedrift kan planlegges og gjennomføres til beste for både den eldre generasjon, den yngre generasjon og bedriften. Gunnar A. Dahl Partner i DHT Corporate Services AS Innhold Introduksjon... 1 Om modellen... 2 1- Beste tidspunkt for skifte?... 4 2- Hvem skal drive bedriften videre?... 5 3- Er barna de rette til å eie bedriften?... 5 4- Endring av selskapsform eller -struktur?... 6 5- Ivaretagelse av den eldre generasjon... 7 6- Fordeling mellom arvingene... 8 7- Minimalisering av skatt... 9 8- Finansiere utgiftene ved generasjonsskiftet... 10 Introduksjon I Norge er det tusenvis av bedrifter som er bygget opp på 50-. 60-, 70- og 80- tallet som er familieeid og som står foran et generasjonsskifte i løpet av de nærmeste årene. En overdragelse av en familieeid bedrift er en ekstraordinær hendelse i en bedrifts liv, og den er også en utfordring for familien. Det er dagens ledere og eiere (den eldre generasjon) som må legge til rette for et vellykket generasjonsskifte, både for den yngre generasjon, den eldre generasjon og bedriften: Hvordan unngår du økonomiske problemer? Hvilke lover og formaliteter finnes? Når og hvordan starter du prosessen? En overdragelse av verdier fra en generasjon til en annen burde være en positiv hendelse. Men dersom du arver en bedrift som er verdsatt til 10 millioner påløper det en arveavgift på ca 1,9 millioner. Dersom det er flere arvinger, må også ofte den eller de som ønsker å drive bedriften videre løse ut medarvingene sine, og dette kan utgjøre store beløp - for store viser det seg for mange.
Dette er bare én av mange problemstillinger som kan oppstå ved et generasjonsskifte. Det som skulle vært en overføring av verdier, ender ofte opp med konflikter og økonomiske problemer. I noen tilfeller må bedriften selges ut av familien, til tross for at det finnes motiverte og kvalifiserte arvinger til å drive bedriften videre. Dette kan i de fleste tilfeller unngås med god planlegging. I utgangspunktet er det den eldre generasjon som sitter med nøkkelen. De sitter med styringsretten og verdiene. De må derfor legge til rette for at det blir økonomisk mulig for den yngre generasjon å beholde bedriften i familiene. Det er også den eldre generasjon som må legge til rette for at generasjonsskiftet ikke skal skape konflikter i familien eller utløse unødig høye skatte- eller avgiftsbelastninger. Om modellen Anbefalinger Forberedelse til generasjonsskifte [Kan åpnes via lederkilden.no] Et generasjonsskifte har mange sider, og disse må sees under ett. Jeg har laget en liste med spørsmål som kan hjelpe deg å finne den beste løsningen for din situasjon. Vurder hvilke som er relevante for deg, og gjør deretter en samlet vurdering 1. Bør skiftet finne sted før eller etter at arvelater er død? Det optimale tidspunkt for selve overføringen av verdier fra en generasjon til en annen vil variere fra tilfelle til tilfelle. Husk at de virkemidler og muligheter du har til rådighet for å finne en god løsning minsker desto lengre du utsetter planleggingen 2. Hvem skal drive bedriften videre? Dersom et av barna skal overta ledelsen av bedriften, bør dette forberedes slik at den det gjelder innehar de nødvendige kvalifikasjoner den dagen dette blir aktuelt 3. Bør bedriften overføres til barna, eller er det en bedre løsning å selge bedriften og la neste generasjon arve gevinsten? Det kan i noen tilfeller være i selskapets interesse at hele eller deler av bedriften selges ut av familien. Dette kan også være et alternativ for å unngå konflikter i familien, eller for å løse finansieringsutfordringer hos en eller flere av arvingene Problemområdene ved et generasjonsskifte 2 av 11
4. Bør selskapsformen eller strukturen endres før overføring til neste generasjon? I mange tilfeller vil selskapsform og/eller selskapsstruktur kunne påvirkes vesentlig ved et generasjonsskifte, for eksempel endring fra enkeltpersonsforetak til aksjeselskap for fordeling på flere arvinger 5. Hva skal den eldre generasjon leve av videre, og hvilke konsekvenser får dette for arvingene? Et generasjonsskifte handler ikke bare om arvingenes interesse, men må også innbefatte økonomisk trygghet for den eller de av den eldre generasjon som måtte være i live 6. Hvem skal egentlig ha hva av arvingene, og hvilke verdier skal legges til grunn ved utløsing av medarvinger? Fordeling mellom arvingene er enten bestemt som legalarv (i henhold til arveloven) eller via testament. Verdivurdering er et viktig fundament for å definere hvilke verdier som faktisk skal fordeles 7. Hvordan kan generasjonsskiftet gjennomføres slik at den samlede belastningen av arveavgift og skatter blir minst mulig? Du må ikke bare tenke på minimalisering av arveavgiften, men også ta hensyn til fremtidig inntekts- og formueskatt for å få en minimal samlet skatte og avgiftbelastning 8. Hvordan finansiere utgiftene ved selve generasjonsskiftet? Et generasjonsskifte innebærer utlegg som må finansieres, deriblant arveavgift, utløsing av medarvinger, pensjon til den eldre generasjon og formueskatt for arvingene For å finne den optimale løsningen må de ovenstående punktene sees i sammenheng. Ofte vil det også kreves ekspertise både innen felt som økonomi, jus og forsikring for å definere den beste løsningen - i tillegg til kompetanse knyttet til bedriftens virksomhet. Deltema Problemområdene ved et generasjonsskifte 3 av 11
1- Beste tidspunkt for skifte? Bør skiftet skje før eller etter arvelater er død? Kompleksiteten og de følelsesmessige sidene ved et generasjonsskifte kan lett føre til at prosessen skyves ut i tid og ikke blir tatt tak i før det tvinger seg frem. Dette viser seg i mange tilfeller å gi mindre heldige løsninger som både gir grobunn for konflikter mellom arvinger og fører til en unødig høy skatte- og arveavgiftsbelastning. Arvelater= Person som etterlater seg arv. Arving = Person som mottar arv. Begrepene arvelater og arving benyttes ofte ved død. Når du i levende live gir en gave til en livsarving, er dette å betrakte som forskudd på arv. I dette tilfellet omtales gjerne mottaker som gavemottaker, og den som gir gave som giver. Livsarving = en som er berettiget arv i henhold til arveloven. Eksempel To brødre fra en by i Vestfold hadde meget gode stillinger i en bedrift i Oslo. En dag ringte moren og fortalte at faren var lagt inn på sykehus. De sa begge opp jobbene sine og reiste hjem for å drive familiebedriften videre. Faren hadde ikke vært i sin beste form de siste årene, og da de to brødrene tok fatt, ble det snart klart at bedriften var på konkursens rand. Det var en tradisjonsrik bedrift, men nå var den ikke mye verdt rent økonomisk. De to brødrene fikk imidlertid bedriften på fote igjen, og drev meget godt i flere år. Faren kom seg også. Han ble aldri mer arbeidsfør, men var levende opptatt av den jobben sønnene gjorde for å bygge farens livsverk opp til gamle høyder. Først da faren døde flere år senere, ble bedriften formelt overført til brødrene. De ble da, via en rettssak som gikk helt til Høyesterett, dømt til å betale arveavgift av hele den formuen som de selv hadde bygd opp. Feilen var at de ikke formelt hadde overtatt bedriften da de kom hjem fra Oslo, men tatt ut lønn og betalt arbeidsgiveravgift som om de var ansatt hos sin far. I dette eksempelet med brødrene fra Vestfold, var brødrene vel forlikt og bygget opp en solid virksomhet. I andre situasjoner ville imidlertid mangel på planlegging av generasjonsskiftet kunne ført til at også den videre drift av selskapet ble vesentlig skadelidende. Hva er så det beste eller riktige tidspunktet for å overføre verdiene fra en generasjon til en annen? Dette finnes det ikke noe entydig svar på. Selv om brødrene i eksempelet over skulle overtatt med en gang de kom hjem, vil det generelt være både fordeler og ulemper med en tidlig overføring av verdiene. Eksempler på fordeler En tidlig overføring av verdiene gir normalt mulighet for fordeling av verdiene på flere hender, hvilket vil gi redusert formues- og inntektsskatt Barn som er aktive i virksomheten slipper å betale arveavgift av de verdiene de selv er med på å skape Problemområdene ved et generasjonsskifte 4 av 11
Du kan legge opp et optimalt løp i forhold til ulike skatter og avgifter - både med hensyn på løsninger og "timing" Eksempler på ulemper Foreldrene gir fra seg styringen og blir avhengige av barna Arveavgiften skal betales på et tidligere tidspunkt. Dette fører til at familieformuen tappes samtidig som alle fortsatt er i live og trenger midler Konfliktpotensial mellom foreldre og barn I avveiningen av fordeler og ulemper opp mot hverandre, vil forhold som formuesmasse, skatteposisjon, målsettinger og situasjonen forøvrig være bestemmende for hva som er den riktige løsningen i akkurat ditt tilfelle. En hovedregel er imidlertid at planleggingen av generasjonsskifte bør starte i god tid før den eldre generasjon selv planlegger å trekke seg tilbake. De virkemidler og muligheter du har til rådighet minsker mer og mer desto lengre du venter. 2- Hvem skal drive bedriften videre? Anbefalinger Kompetansehjulet [Kan åpnes via lederkilden.no] I god, gammel odelstradisjon var det den eldste sønnen som skulle ta over gården - punktum. Problemfritt var det vel ikke, men alle var inneforstått med at sånn er det bare - rettferdig eller ei. Et generasjonsskifte i en moderne familiebedrift er mer komplisert. Hvem er best egnet til å drive bedriften videre? Har barna eller andre i familien det som skal til? Arbeider en eller flere av arvingene i bedriften i dag? Ønsker noen av arvingene å ta over lederfunksjonen? Det er ingen selvfølge at en eller flere av arvingene bør overta lederfunksjonen i selskapet. Dette avhenger både av barnas kvalifikasjoner og utviklingspotensial. Dersom et av barna skal overta ledelsen av bedriften, må denne sørge for å ha relevant utdanning og erfaring. Dersom flere av arvingene er kvalifisert og ønsker samme rolle, kreves en ryddig prosess som avklarer lederspørsmålet i god tid og dermed reduserer faren for senere konflikter innad i familien. 3- Er barna de rette til å eie bedriften? Å eie og å drive er to forskjellige ting. På samme måte som det ikke er noen selvfølge at den nye lederen finnes blant barna, er det heller ingen selvfølge at barna er de rette til å overta aksjene i selskapet. Kanskje er både familien og bedriften best tjent med at andre, helt eller delvis, kommer inn på eiersiden? Problemområdene ved et generasjonsskifte 5 av 11
Ved overføring til barna, ligger det potensielle konflikter på flere områder. Det kan blant annet være uenighet om verdifastsettelsen uenighet om strategien videre for bedriften uenighet om hvem som skal ha hva (og hvor mye) uenighet om hvem som skal lede I tillegg til å virke grunnleggende splittende på familien, vil disse interessekonfliktene også kunne medføre en negativ utvikling for bedriften. Slike konflikter trenger ikke å være tilstede, men dersom så er tilfelle, kan et alternativ være å selge ut bedriften for så å dele gevinsten mellom arvingene. Dette fratar arvingene en mulighet til å være med på en videre verdistigning. En slik verdistigning er imidlertid ingen selvfølge, og i noen tilfeller kan fordelene med å realisere gevinsten ved et generasjonsskifte være å foretrekke. Andre hensyn kan også tale for å bringe andre aktører inn på eiersiden. Eksempler på dette kan være strategiske vurderinger for den videre utvikling av selskapet, eller salg av deler av selskapet for å frigi midler til arvingene for å dekke inn utgiftene ved generasjonsskiftet. 4- Endring av selskapsform eller - struktur? Uansett om bedriften blir i familien, eller om den helt eller delvis selges ut, vil i mange tilfeller selskapsform og/eller selskapsstruktur bli vesentlig påvirket i forbindelse med et generasjonsskifte. Noen aktuelle endringer kan være: Omgjøring av et enkeltpersonsforetak til et aksjeselskap, ANS eller andre selskapsformer som muliggjør flere eiere, for eksempelvis å kunne dele på flere arvinger Oppsplitting i flere selskap, for eksempel for en gradvis overføring til arvingene eller for at arvingene kan drive hver sin del av virksomheten videre En variant av det foregående vil kunne være å splitte selskapet i et driftsselskap og et eiendomsselskap (som beholder bygningsmassen i bedriften). Den eldre generasjon vil kunne beholde eiendomsselskapet og dermed opprettholde en inntekt og sikkerhet gjennom leieinntekter. Samtidig vil den yngre generasjons få overlatt det fulle ansvaret for driften uten mor og/eller far i sjefsstolen Dersom et selskap deles opp på flere enheter, må du også ta stilling til forhold som Problemområdene ved et generasjonsskifte 6 av 11
Skal disse utgjøre et konsern eller ikke ha innbyrdes eierforhold? Skal arvingene ha like store deler i alle selskapene, eller skal eierandelene fordeles/skjevdeles? Dette sees gjerne i sammenheng med andre eiendeler som inngår i arveoppgjøret, for eksempel hus, hytte mv. Restrukturering av en bedrift kan være krevende, og det er normalt en fordel at dette forberedes og legges til rette for (og gjerne også gjennomføres) i forkant av selve generasjonsskiftet. Da må også hensynet til den eldre generasjon ivaretas. 5- Ivaretagelse av den eldre generasjon Som jeg var inne på innledningsvis, vil det normalt være en fordel å planlegge, og ofte også gjennomføre, et generasjonsskifte mens den eldre generasjon fortsatt er aktiv eller i live. Da må du også deres behov bli ivaretatt ved generasjonsskiftet. I den norske bondetradisjonen var "kårstua" et sentralt begrep. Der trakk de gamle seg tilbake når de overlot gårdsdriften til den neste generasjon. Der ble de ivaretatt så lenge de levde, og de bidro gjerne i virksomheten på gården så mye og så lenge de maktet. Den eldre generasjon i andre typer bedrifter, vil gjerne også overlate bedriften til barna og trekke seg tilbake til en pensjonstilværelse. Det kan også være at generasjonsskiftet tvinger seg fram ved at mor eller far dør, men hvor det fortsatt er en gjenlevende som må ivaretas. Hva skal så den eldre generasjon leve av etter overføring av virksomheten til barna eller andre nye eiere? Tema som kan være aktuelle for den eldre generasjon: Økonomisk trygghet for pensjonstilværelsen Ønske om påvirkning og deltakelse i en overgangsperiode for å bidra til en vellykket videreføring av bedriften En gradvis nedtrapping av arbeidet Å splitte opp selskapet i et driftsselskap og et eiendomsselskap er én mulighet for å ivareta den eldre generasjons interesser. Andre kan være En tidlig overføring av aksjer til neste generasjon, men hvor den eldre generasjon opprettholder styringen ved at det deles opp i A-aksjer (med stemmerett) og B aksjer (uten stemmerett). A-aksjene innehas av den eldre generasjon og B-aksjene av den yngre Andre former for fordeling av aksjer mellom generasjonene i kombinasjon med aksjonæravtaler Påvirkningsmulighet og erfaringsoverføring gjennom styreplass for den eldre generasjon, - som leder eller ordinært styremedlem Andre former for aktive eller passiv funksjon i driften av selskapet Pensjonsordinger fra bedriften til den eldre generasjon Ulike disposisjoner for optimalisering av skatt Problemområdene ved et generasjonsskifte 7 av 11
Når det gjelder den økonomiske siden, er det også sentralt hvilke pensjonsordninger, for eksempel i form av forsikringer, som den eldre generasjon har bygget opp fra et tidligere tidspunkt. Gitt at du har en plan for hvordan den eldre generasjons interesser skal ivaretas, hvordan skal så arvingene ivaretas? Eksempel Familien Berg består av far, Petter (65 år), mor Randi (58 år) og de to døtrene (felles barn) Hege (35 år) og Trine (30 år). Både Hege og Trine jobber i firmaet og har en årslønn på kr 300.000,- hver. Petter tar ut et moderat privatuttak, men jobber full tid i firmaet. Randi er hjemmeværende. Pga. Petters alder, vil det nå være naturlig å overføre bedriften til de aktive barna nå. I stedet for en pensjonsordning fra bedriften, velger foreldrene i dette tilfellet å opprette et eiendomsselskap som blir stående som eier av forretningsbygget til Handelshuset Berg. Eiendomsselskapet beholdes av foreldrene, og de mottar her en husleie som gir eiendomsselskapet et overskudd som foreldrene kan leve av. (Bygget kunne alternativt også selges til barna, slik at foreldrene kunne leve av renter av fordringen, samt avdrag på salgssummen). Foreldrene valgte i dette tilfellet også å overdra både hytte og bolig til barna, da disse lå i et område hvor det var forventet en betydelig verdistigning framover. Samtidig ble det opprettet en tinglyst bruksrett for foreldrene. Ved denne overføringen unngikk de arveavgift for barna på den forventede verdistigningen på hytten og boligen, samtidig ble også arveavgiftsgrunnlaget satt lavere på grunn av foreldrenes bruksrett. Fradraget for bruksretten i arveavgiftsgrunnlaget gjøres ved å beregne en anslått årlig verdi av bruksretten basert på lengstlevendes restlevetid. (Retningslinjer for beregningen er gitt av arveavgiftslovens 13). 6- Fordeling mellom arvingene Anbefalinger Arveloven [Kan åpnes via lederkilden.no] Hvem bør arve hva, og hvem har rett på hva - og hvor mye? Hva sier loven, og hvilke disposisjoner er det i den sammenheng anledning til å gjøre fra arvelaters eller givers side? Her er vi inne på familie-, arve- og skifterettslige forhold. Problemstillingene her, kan grovt sett deles i følgende områder: Forholdet mellom eventuelle ektefeller i den "eldre generasjonen". Dersom ikke annet er bestemt, vil utgangspunktet være at disse har felleseie. Fordeling mellom arvinger dersom det ikke foreligger et testamente. Dette betegnes legalarv og er arv som følger av arveloven av 3. mars 1972. Hvem er berettigede arvinger, og til hvor mye? Hvilke Problemområdene ved et generasjonsskifte 8 av 11
disposisjoner er det mulig for den eldre generasjon å gjøre m.h.p gaver - i live eller for oppfyllelse etter død? Hvordan vil arveoppgjøret se ut dersom det foreligger et testamente? Arvelater kan gjøre disposisjoner angående arveoppgjøret via et testamente. Hvilke disposisjoner han/hun kan gjøre er gitt av arveloven I hvilken grad har en gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo? Uskifte innebærer at booppgjøret og arveavgiftsberegningen utsettes, men også at den gjenlevende i den eldre generasjon overtar alle forpliktelser som hvilte på avdøde. Sentrale lovebestemmelser er i denne sammenheng gitt av arveloven og av skifteloven Hva med å avstå fra eller avslå arv? Du bør også ta i betraktning at en arv ikke alltid vil være ønsket. I den sammenheng må du kjenne til arvelovens muligheter for å gi avkall på eller avslå arv Legalarv er gitt av arveloven av 3. mars 1972 Rammene for testamentarv styres av arvelovens 29 Det første som må klargjøres er størrelsen på verdiene som skal overføres. Foreligger det en verdivurdering som arvingene er omforent om? En slik verdifastsettelse er også grunnleggende for beregning av skatter og avgifter. Andre sentrale lovbestemmelser knyttet til fordeling av arv finnes først og fremst i Ekteskapsloven av 04.07.91 nr 47, samt blant annet i Forsikringsavtaleloven av 16.06.89 (livsforsikring) 7- Minimalisering av skatt Ved overføring av verdier som arv eller forskudd på arv (gave), utløses ikke lenger arveavgift, men man får heller ikke lenger den oppregulering av inngangsverdien til markedsverdi som man tidligere fikk ved arv / gave av enkeltmannsforetak, næringseiendom og sekundærbolig. Som eksempel kan nevnes en eiendom som har en skattemessig inngangsverdi på NOK 1 mill, men en markedsverdi på NOK 5 mill. Tidligere betalte man maks ti år arveavgift av kr 5 mill, dvs. kr. 500.000, og ingen gevinstskatt for videresalg opp til NOK 5 mill. I dag vil man ved videre salg av arvet eiendom betale (5.000.000-1.000.000) x 0,27 = NOK 1.080.000. Merk at familiens samlede inntekts- og formueskatt dempes ved å fordele inntekten og formuen på flere hender pga. fribeløp og effekten av progressive innntektskattesatser. I en samlet økonomisk vurdering, vil det være flere tilsvarende forhold å ta hensyn til. En samlet økonomisk konsekvens avhenger blant annet av arvelaters og arvingenes formue og inntekt i fremtiden selskapsform for bedriften som arves (personlig næringsdrivende eller selskapsdeltaker gjennom AS, ANS, KS) Problemområdene ved et generasjonsskifte 9 av 11
forskjell mellom ligningsmessig nedskrevet verdi og markedsverdi for eiendelene avskrivningssats på eiendelene antatt verdistigning på eiendelene eventuell endring i avskrivningssats bedriftens fremtidige inntjening utvikling i skattesatsene antall arvinger og disses interesse i bedriften risikoen for interessekonflikt ved oppsplitting av formuen Når det er flere arvinger inne i bildet, kan disse ha ulike interesser både i forhold til den verdi som settes på bedriften og hvilken helhetsløsning som velges. Ved valg av løsning, må du i tillegg ta hensyn til den likviditetsmessige konsekvensen av valget: På hvilket tidspunkt utløses de aktuelle utgiftene, og vil det finnes likvide midler (penger på bok) til å finansiere disse på de aktuelle tidspunktene? 8- Finansiere utgiftene ved generasjonsskiftet Et generasjonsskifte er i utgangspunktet en overføring av verdier. Samtidig medfører ofte et generasjonsskifte likviditetsproblemer som gjerne skyldes følgende forhold: Barna skal betale arveavgift (må betales av beskattet inntekt) Dersom det er flere søsken og en av dem skal overta bedriften, vil han/hun måtte skaffe kapital for å løse ut sine medarvinger Den eldre generasjon betinger seg ofte en pensjon fra firmaet som må dekkes over driften Bedriften risikerer en kredittinnstramming da den yngre generasjon ikke alltid har den nødvendige tillit hos bank og leverandører Overføring av bedriften medfører en formueskatt for arvemottakerne uten at det er gitt at bedriften gir nødvendig avkastning for å dekke inn denne Også her vil god planlegging kunne bidra til å eliminere eller redusere problemene. Eksempel på tiltak kan være: Når det gjelder tidspunkt for betaling av arveavgift, vil det varierer noe i forhold til hvordan arven er overført. Ved overføring av bedrift gjelder det også ulike regler for blant annet avdragstid og renter. En kapitalforsikring/livsforsikring/livrente på arvelaters liv tegnet av arvingen. Denne vil helt eller delvis dekke inn arveavgiften, samtidig som utbetalingen i seg selv fritas for arveavgift da den er tegnet av arvingen selv En god pensjonsforsikring for arvelater som letter situasjonen for arvingene gjennom at behovet for pensjonsordninger som belastes bedriften reduseres En finansiell planlegging for arvingene som gjør at det er satt av tilstrekkelig kapital for å betale en arveavgift Planlegging av hvordan og når utgiftene forbundet med et generasjonsskifte skal finansieres er en av hovedsakene i et generasjonsskifte. Mange Problemområdene ved et generasjonsskifte 10 av 11
problemer og konflikter har sitt utgangspunkt akkurat her, og de kan til syvende og sist føre til at en familiebedrift må selges ut av familien. Dette dokumentet er hentet fra lederkilden.no Din guide til EFFEKTIV styring og utvikling av bedriften. Ekspertene gir deg veiledning, inspirasjon og praktiske verktøy for å LYKKES. Daglig ledelse Eierendringer Selskapsetablering og kapitalendringer Strategi og virksomhetsutvikling Styrearbeid Økonomi og rapportering www.lederkilden.no - Utgiver: Nettopp Media AS - Tlf: 4000 2886 - E-post: kontakt@lederkilden.no Problemområdene ved et generasjonsskifte 11 av 11