Kolarctic CBC program 2014-2020

Kolarctic CBC program 2014-2020 UTKAST januar 2015 1

INNHOLD 0 SAMMENDRAG 3 1 INTRODUKSJON TIL PROGRAMMET 4 2 BESKRIVELSE AV PROGRAMMET 18 2.1 Kjerneregioner 18 2.2 Tilgrensende regioner 27 3 PROGRAMSTRATEGI 29 3.1 Beskrivelse av programstrategien 29 3.2 Begrunnelse for den valgte strategien 29 3.3 Beskrivelse av objektivt verifiserbare indikatorer 37 3.4 Beskrivelse av måter å integrere tverrgående spørsmål, der relevant 2

SAMMENDRAG Kolarctic-programmet for grenseregionalt samarbeid 2014 2020 fortsetter og styrker det grenseregionale samarbeidet mellom landene på Nordkalotten og nordvestlige Russland. Programmet bygger på erfaringer fra langvarig samarbeid mellom deltakerlandene. Samarbeidet er basert både på bilaterale avtaler og multilaterale programmer. Programmet er grunnlagt og medfinansiert av Den Europeiske Union via det Europeiske Naboskaps- Instrumentet (ENI CBC), Finland, Norge, Russland, Sverige, hver med egen statlig og regional finansiering. Støtte bevilges til fellesprosjekter som utføres i tråd med strategier og innsatsområder avtalt i fellesskap av finlandske, svenske, norske og russlandske partnere. Det overordna målet med programmet er å fremme levedyktig økonomi og attraktivitet i regionen, hvor innbyggere og besøkende nyter den arktiske naturen, og naturressursene brukes på en bærekraftig måte. For å kunne nu det overordna målet er programmet inndelt i to prioritetsakser som kjenner til regional styrke og problemer. Disse prioritetsaksene er: 1. Levedyktigheta til arktisk økonomi, natur og miljø 2. Fri mobilitet av folk, varer og kunnskap. Prioritetsaksene utgjør ramme for programmet med prosjektaktiviteter og baseres på tre strategiske mål i programdokumentet for ENI-grenseregionalt samarbeid. Disse strategiske målene er: A: Å fremme økonomisk og sosial utvikling i regioner på begge sider av felles grenser; B: Å ta tak i felles utfordringer m.h.t. miljø, offentlig helse og sikkerhet. C. Å fremme bedre betingelser og modaliteter for å lette mobilitet av personer, varer og kapital. Prioritetsaksene er også basert på retningslinjene for tiltak under Konsept for Grenseregionalt Samarbeid i den Russlandske Føderasjon. Disse retningslinjene er: samarbeid innen grenseoverskridende handel, b) samarbeid gjennom investeringsprosjekter, c) samarbeid innen transport og logistikk og kommunikasjon, e) samarbeid innen kriminalitetsbekjempelse, f) samarbeid innen regulering av innvandring og arbeidsmarkedet, g) samarbeid innen forskning og vitenskap og folk til folk samarbeid. Programmet vil bidra til programområdets behov identifisert i prioritetsaksene, ved å støtte prosjekter som faller inn under følgende tematiske mål: 1. Forretning og SMB-utvikling 2. Miljøbeskyttelse, klimaendringstiltak og tilpasning 3. Forbedring av regionenes tilgjengelighet, utvikling av bærekraftig og klimabevisst transport og kommunikasjonsnettverk og systemer 4. Fremme forvaltning av grensekontroll og grensesikkerhet, mobilitet og migrasjonsforvaltning. Promotering av lokalt, grenseregionalt folk-til-folk-samarbeid, og støtte til utdanning, forskning, teknologisk utvikling og innovasjon betraktes som horisontale modaliteter. Tverrgående spørsmål, spesielt miljømessig bærekraft og likestilling mellom kjønn, vil bli fremmet i implementering av programmet. Det grunnleggende kravet til finansiering av tiltak er programmets grenseregionale merverdi sammenliknet med nasjonal strategi og støtte innen programområdet. Felles fokus til ethvert tiltak utført med støtte av Kolarctic CBC vil være på internasjonalisering og grenseregionalt samarbeid innen prioritetsaksenes implementering. De strategisk viktige temaene for hvert år, i tillegg til kriterier for prosjektutvelging, reflekteres i de årlige planene og retningslinjene for invitasjon til forslag. De årlige planene skal også spesifisere finansieringsressursene tilgjengelige for hver søknadsrunde. 3

1 INTRODUKSJON TIL PROGRAMMET Kolarctic-programmet for grenseregionalt samarbeid 2014 2020 komplementerer nasjonale, grenseregionale aktiviteter ved å fokusere på samarbeid mellom EU-medlemslandene (Finland og Sverige), Norge og Russland. I Kolarctic-programmet 2014 2020 for grenseregionalt samarbeid deltar Norge som et EØS- og Schengen-land, med lik status som EU-medlemslandene Finland og Sverige. CBC er ei praktisk implementering av det strategiske partnerskapet mellom Den europeiske Unionen og Den Russlandske Føderasjonen, som har ei lang grense. Det nye Kolarctic CBC-programmet bidrar til å innfri målene til EU-Russland fellesområder1, målene til den nordlige dimensjon og Kirkeneserklæringa 1993 og 2013, som Barentssamarbeidet baserer seg på. Under toppmøtet i anledning 20-årsdagen i juni 2013, ble ei ny erklæring undertegnet av statsministrene fra Barentsregionen. Kolarctic CBC programmet 2014 2020 er for EU-parten utarbeidet innen følgende juridiske rammeverk: Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 897/2014 av 18. august 2014 fastsetter implementeringsregler for grenseregionale samarbeidsprogram (CBC IR) Forordning (EU) nr. 232/2014 av Europaparlamentet og Det europeiske råd 11. mars 2014 (ENI-forordning) Rådsforordning (EU, Euratom) nr. 966/2012 om finansforordninga gjeldende for det generelle budsjettet til det europeiske fellesskap CBC strategi/programdokument 2014 2020, med indikativt program 2014 2017. Kolarctic CBC programmet 2014 2020 er for den russlandske parten utarbeidet innen følgende juridiske rammeverk: Den Russlandske Føderasjons utenrikspolitiske konsept Den sosiale og økonomiske utviklingsstrategien for Nord-vest-regionen i Den Russlandske Føderasjon frem til 2020 Utviklingsstrategien for den arktiske sona i Den Russlandske Føderasjonen og beskyttelse av den nasjonale sikkerheten for perioden frem til 2020 Føderal lov om anskaffelse Den Russlandske Føderasjons skattelov Gjeldende bestemmelse av Den Russlandske Føderasjons President og den russlandske Regjering. 1 http://eeas.europa.eu/russia/common_spaces/index_en.htm 4

Som det fremheves i CBC-programdokumentet, er grenseregionalt samarbeid ved EU sine yttergrenser en nøkkelprioritet både i den europeiske naboskapspolitikken og i EU sitt strategiske partnerskap med Russland. For den russlandske parten, i samsvar med Den Russlandske Føderasjons utenrikspolitiske konsept, er utviklinga av det regionale og grenseregionale samarbeidet et viktig element i bilaterale forhold med relevante land og regioner i kommersielle, økonomiske, humanitære og andre henseender. Det grenseregionale samarbeidet er viktig for styrking av tillit og gjensidig forståelse mellom Den Russlandske Føderasjon og Den Europeiske Union. Grenseregionalt samarbeid styres ut fra prinsipper sånn som flerårige programmer, likeverdig partnerskap og medfinansiering. Programmet er også basert på erfaringer og gode praksiser fra gjennomføringa av forgjengerne, Kolarctic Naboskapsprogram 2004 2006 og Kolarctic ENPI CBC-programmet 2007 2013. Som i de forrige programmene, bidrar Norge med statlig finansiering tilsvarende EU-finansieringa for norske prosjektaktiviteter. I etableringa av det nuværende grenseregionale samarbeidet, har programpartnerne fra alle deltakende land oppnådd enighet vedrørende felles ledelsesstrukturer, målsettinger og aktiviteter som kan finansieres. Programforberedelsen oppfattes som et gjensidig foretak i det at deltakende land i fellesskap fremlegger forslag til et fellesprogram som de nasjonale myndighetene i deltakerstatene og EU-kommisjonen skal vedta. Programprosessen har blitt utført i samsvar med retningslinjer gitt av INTERACT og EUkommisjonen, og i aktivt samarbeid med den felles programkomiteen (JPC), representert ved nasjonale og regionale medlemmer fra hvert deltakerland. Forvaltningsmyndighet i Kolarctic ENPI CBC-programmet 2007 2013 med filialer i Norge, Russland og Sverige har samlet og analysert informasjon basert på høringer med regionale og nasjonale myndigheter, offentlige og private organisasjoner og andre relevante interessenter. SWOT-analyse (Styrke, "Weakness"/svakheter, "Opportunities"/muligheter, Trusler) har blitt produsert i aktivt samarbeid med medlemmene i den felles programkomiteen. Grunnlaget for den felles grenseregionale utviklingsstrategien til Kolarctic CBCprogrammet er programområdets geografiske posisjon og veletablerte samarbeid mellom regionene. Programstrategien imøtekommer på utviklingsbehov og muligheter som fremkom i SWOT-analysen av programområdet, så vel som i høringer med de regionale og nasjonale interessentene. Kompatibilitet med andre program og relevante mål inkludert i de deltakende regionenes egne regionale strategiprogram er tatt hensyn til. Programmets strategiske mål skal realiseres ved å iverksette felles aktiviteter innen fire (4) valgte tematiske mål og to (2) prioritetsakser. Felles visjon, utledet fra programstrategien, er som følger: Et blomstrende Kolarctic CBC-programområde, miljøvennlig med levedyktig økonomi, med fri mobilitet av folk, ideer og teknologi, og hvor folk-til-folk-samarbeid er av avgjørende betydning. Overensstemmelse med handlingsplanene til Barents-arbeidsgruppene, i tillegg til EU og deltakende land sine Arktis-strategier er tatt hensyn til under utarbeidelsen av programinnhold og prioritetsakser. Strategisk Miljøvurdering (SEA) ble utviklet i dialog med eksterne miljøeksperter, forvaltningsmyndigheta, den felles programkomiteen og det bredere publikum via offentlige høringer og konsultasjoner tilrettelagt i hvert land. I tillegg til de offentlige høringene og konsultasjonene, ble utkastet til felles operasjonelt program (JOP) og SEA publisert på nettsida www.kolarcticenpi.info, som muliggjorde enkel tilgang til utkastdokumentene fra hele programområdet. Tilbakemelding fra offentlige høringer og konsultasjoner, så vel som kommentarer mottatt via internett, er tatt hensyn til og er reflektert i det endelige felles operasjonelle programmet. 5

Erfaringer fra tidligere CBC-programmer EU CBC-programmer ha blitt gjennomført i fellesskap mellom regionene i nordlige Finland, Sverige, Norge og nordvestre Russland siden 1996. I programperioden 2007 2013 var samarbeidet basert på det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapinstrumentet (ENPI), som tillot regional implementering av EU sin naboskapspolitikk. Erfaring har også blitt ervervet fra gjennomføringa av Europeisk Territorielt Program og et eldre instrument, TACIS. Barents II A-programmet ble gjennomført i 1996 1999 med en total finansiering på 36 millioner, og Kolarctic 2000 2006, et underprogram av INTERREG III A Nord, ble utført med finansiering tilsvarende 61,5 millioner. Programmet INTERREG III A Nord 2000 2004 besto av tre underprogrammer: Kolarctic, Nordkalotten og Sápmi. Kolarctic ENPI CBC-programmet 2007 2013 ble gjennomført innen rammene av det Europeiske Naboskaps- og Partnerskapsinstrumentet, med grunnlag i finansieringsavtalen fra 18 november 2009 mellom myndighetene i Den Russlandske Føderasjonen og Den Europeiske Unionen, om finansiering og gjennomføring av Det grenseregionale samarbeidsprogrammet "Kolarctic". Sjøl om iverksettinga av ENPI-programmene ble betraktelig forsinka i oppstarten, var gjennomføringa av programmet vellykket og mulighetene det tilbød sine mottakere ble tatt godt i bruk. Kolarctic ENPI CBC-programmet 2007 2013 sitt totale budsjett, med den utvida programgjennomføringsperioden til ut 2015, var på 95 062 241. Det totale antall finansierte prosjekter var 51, hvorav tre ble betraktet som "storskalaprosjekter" som gjennomgikk en annerledes søknadsprosedyre. Erfaringene fra Kolarctic ENPI CBC-programmet 2007 2013 vil bli tatt i full bruk for Kolarctic CBC-programmet 2014 2020. Resultater og best praksis fra Kolarctic ENPI CBCprogrammet er kapitalisert gjennom kapasitetsbygging og opplæring for prosjekt- og programinteressenter og potensielle søkere. Dermed sikres bærekrafta i ekspertisen i grenseregionalt samarbeid innen programområdet for den nye programperioden 2014 2020. Kompatibilitet med andre programmer og praksiser Kompatibilitet med eksisterende strategier og praksiser er av høy verdi for Kolarctic CBCprogrammet. Informasjonsutveksling og forståelse av aktiviteter støttet av andre initiativ skal sikres for å unngå overlapping. EU-kommisjonen sine retningslinjer for muliggjøring av synergier mellom programmer finansiert av EU (2014) vil bli tatt til etterretning innen programmets rammeverk. Retningslinjene er hovedsakelig rettet mot de europeiske struktur- og investeringsfond, Horisont 2020 og annen forsknings-, nyskapnings- og konkurransedyktighetsrelaterte unionsprogrammer, men ideologien kan tilpasses andre programmer2. Europa 20203 er den Europeiske Union sin tiårs vekst- og jobbstrategi som ble iverksatt i 2010. Den omhandler mer enn kun å overvinne krisa som våre økonomier nu gradvis kommer seg ifra. Den handler også om å ta tak i svakhetene i vår vekstmodell og å skape betingelser for en smart, bærekraftig og inkluderende vekst. Fem hovedmål er satt for EU mot utgangen av 2020. Disse dekker arbeid, forskning og utvikling, klima/energi, utdanning, sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse. Målet for strategien støttes også av syv 'flaggskipsinitiativer', som legger ramme for at EU og nasjonale myndigheter forsterker innsats innen prioritetene til Europa 2020, f.eks. nyskapning, digital økonomi, arbeid, ungdom, industripolitikk, fattigdom, ressurseffektivitet. 2 http://ec.europa.eu/regional_policy/sources/docgener/guides/synergy/synergies_en.pdf 3 http://ec.europa.eu/europe2020/europe-2020-in-a-nutshell/index_en.htm 6

EU sin Bærekraftige utviklingsstrategi (SDS)4 innebærer en enkel, sammenhengende strategi for hvordan EU mer effektivt kan leve opp til sin langsiktige forpliktelse om å møte utfordringene med bærekraftig utvikling. Den anerkjenner behovet for gradvis å forandre vår nuværende, uholdbare forbruk og produksjonsmønstre, og legge om til ei bedre integrert tilnærming til politikkutforming. Den bekrefter behovet for global solidaritet og anerkjenner betydninga av å styrke vårt arbeid med partnere utafor EU, inkludert de raskt utviklende landene som kommer til å ha ei betydelig virkning på global bærekraftig utvikling. Strategisk partnerskap mellom Russland og EU5 Det gjeldende rettslige grunnlaget for samarbeidet EU-Russland er Partnerskaps- og Samarbeids-Avtalen (PCA) av 1994. I 2005 lanserte Russland og EU Veikart på fire områder (økonomi, frihet, sikkerhet og rettferdighet, ytre sikkerhet, inklusiv krisehandtering og ikke-spredning av atomvåpen, forskning og utdanning, inkludert kulturelle aspekter). Partnerskapet for modernisering av 2010 har kommet i fokus for det praktiske samarbeidet innen ulike relevante områder. Russland er EUs tredje største handelspartner. EU er Russland sin viktigste handelspartner. EU og Russland samarbeider om flere bilaterale og internasjonale utfordringer, herunder klimaforandringer, narkotika- og menneskehandel, organisert kriminalitet, kampen mot terrorisme, ikke-spredning, fredsprosessen i Midt-Østen og Iran. På bakgrunn av ulike forståelser av Ukraina-krisa fra 2014 har de fleste av samarbeidsprogrammene mellom Russland og EU blitt lukket på EU sitt initiativ. Under disse omstendighetene blir grenseoverskridende samarbeid et nøkkelinstrument for å kunne gjenopprette gjensidig tillit og samarbeid mellom Russland og EU. Forhold mellom Norge og EU6 Norge ble med i EØS (Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde) i 1994. EØSavtalen dekker de fleste aspekter av landet sitt forhold til EU, inkludert: EU fellesmarked alle relevante lover, unntatt de som gjelder landbruk og fiskeri, gjelder for Norge, EUbyråer og programmer Norge deltar i flere dem, men uten stemmerett, sosialt og økonomisk samhold i EU/EØS Norge bidrar økonomisk, i regulær politisk dialog om utenrikspolitiske saker på regjerings- og ekspertnivå. Norge er et assosiert medlem av Europa sitt grensefrie Schengen-område og deltar fullt i Dublin-systemet for behandling av asylsøknader. Den nordlig dimensjon7 Den nordlige dimensjon (ND) er et politisk samarbeid mellom EU, Russland, Norge og Island, der Hviterussland også deltar i praktiske samarbeidsaktiviteter. Også andre, som internasjonale finansinstitusjoner, regionale råd, universiteter og forskning deltar i ND. 4 http://ec.europa.eu/environment/eussd/ 5 http://eeas.europa.eu/russia/ 6 http://eeas.europa.eu/norway/index_en.htm 7 http://formin.finland.fi/public/default.aspx?nodeid=15579&contentlan=2&culture=en-us 7

Samarbeidet har som mål å tilby rammer for å fremme dialog og konkret samarbeid; styrke stabilitet og intensivert økonomisk samarbeid, fremme økonomisk integrering, konkurransedyktighet og bærekraftig utvikling i Nord-Europa. Grenseoverskridende samarbeid er tversgående tema som skaper merverdi på subregionalt og transnationalt nivå. For å tilrettelegge gjennomføringa av ND-prosjektet, er fire partnerskap etablert for å behandle de tematiske problemstillinger: miljø, offentlig helse og sosial livskvalitet, transport, logistikk og kultur. Barents Euro-Arktiske samarbeid Samarbeidet i Barents Euroarktiske Region (BEAR) ble startet 1993 da Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige, og EU-kommisjonen undertegnet Kirkeneserklæringa som resulterte i Barents Euroarktiske råd (BEAC), på utenriksministerkonferanse i Kirkenes i Norge. Samtidig undertegnet fylkesmenn og representanter for urfolk i Barentsregionens en samarbeidsprotokoll som etablerte Barents Regionråd (BRC). Barentssamarbeidet ble dermed iverksatt på to nivåer: BEAC er et forum for mellomstatlig samarbeid, mens BRC utgjør samarbeidet mellom de 13 regionene under medlemsstatene. Urfolk har ei rådgivende rolle i forhold til begge råd. Det grenseregionale samarbeidet på tvers av landegrensene og urfolk sin status er også hva som gjør Barentssamarbeidet unikt i et globalt perspektiv.8 Det overordna målet til Barents Euroarktiske råd (BEAC) er å fremme stabilitet og bærekraftig utvikling i Barentsregionen, dvs. i nordlige deler av Finland, Norge Russland og Sverige. Andre medlemmer av Barents Euroarktiske råd er Danmark, Island og EU.9 BEAC sitt formannskap roterer hvert andre år mellom Finland, Norge, Russland og Sverige. Norge og Norrbotten län i Sverige hadde formannskapet i 2011 2013. I oktober 2013 ble formannskapet overtatt av Finland og den russlandske regionen Arkhangelsk. Det finlandske formannskapet vil arbeide for bærekraftig utvikling i Barentsregionen med følgende prioriteter: økonomisk samarbeid, inkl. transport og logistikk; miljø og klimaendringer; ungdom. Hovedprioritetene til Arkhangelsk BRC-formannskapet er industri- og næringsutvikling, multimodal transport, teknologisk nyskapning, skape en høyteknologisk og kunnskapsintensiv klynge, miljørelaterte aktiviteter på alle nivåer i Barentssamarbeidet, ungdomskompetanse, grenseregionalt helsesamarbeid, sports- og kulturprosjekter. 8 http://www.barentsinfo.fi/beac/docs/barents_cooperation_information_english_october_2013.pdf 9 http://formin.finland.fi/public/default.aspx?contentid=288689&nodeid=48044&contentlan=2&culture=en-us 8

Det internasjonale Barentssekretariatet (IBS) Avtalen om etableringa av et internasjonalt Barentssekretariat (IBS) ble undertegnet på den 11 BEAC ministersesjon den 15 november 2007 i Rovaniemi, Finland. IBS har som hensikt å øke og sikre koherens og effektivitet i Barentssamarbeidet og være til hjelp med den toårlige rotasjonen av statlige og regionale stillinger og deres oppgaver, og sørge for sømløs samarbeidskontinuitet.10 Det internasjonale Barentssekretariatet er i Kirkenes i Norge. Arbeidsgrupper og aktiviteter11 Barentssamarbeidet har arbeidsgrupper på både nasjonalt og regionalt nivå innen forskjellige politikkområder. Departementene til medlemsstaten som har formannskapet i Barents-Rådet kan også styre de fleste arbeidsgruppene i på nasjonalt eller sentralt nivå. Landet som har ledelsen i Region-Rådet har lederen i de regionale arbeidsgruppene. Arbeidsgrupper på nasjonalt og regionalt nivå er i kontinuerlig samarbeid. Barents Euroarktiske Råds arbeidsgrupper: Arbeidsgruppe for økonomisk samarbeid (WGEC) søker å fremme økonomisk utvikling i Barentsregionen gjennom samarbeid mellom de involverte landene. WGEC gjør også en innsats for å gjøre Barentsregionens økonomiske potensial bedre kjent i Europa og verden, og for tilrettelegge for handel generelt. Barents skogsektornettverk er en undergruppe i WGEC og hovedmålet til BFSTF er å skape nødvendige betingelser for utvikling av skogsdrift, miljøvern, og trebasert industri gjennom samarbeid, gjensidige konkrete tiltak, prosjekt og programmer innen Barentsregionens skogsektor. Arbeidsgruppe for miljø (WGE) søker å fremme bærekraftig og miljømessig sunn utvikling i den sensitive Barentsregionen. WGE anerkjenner at klimaendringer, press på naturressurser, økte miljørisikoer, miljøforurensning og tap av biomangfold er de hovedutfordringene m.h.t. miljø i Barentsregionen, og vil fortsette innsatsen sin under den tematiske undergruppa for naturbeskyttelse, undergruppa for eliminering av "hot spots", undergruppa for vannspørsmål og undergruppa på renere produksjon og miljøvennlig forbruk. Spesiell oppmerksomhet rettes mot klimaspørsmål og gjennomføringa av BEAC sin tiltaksplan for klimaendring i Barentsregionen. Styringskomiteen for Barents euroarktiske transportområde (BEATA) søker å styrke samarbeid for å skape et effektivt transportsystem i Barentsregionen som integrerer de forskjellige transportmidlene. Samarbeidet omfatter grenseoverganger, tollsamarbeid, vedlikehold og omstrukturering, så vel som nye prosjekter som kan forbedre infrastrukturen. Felleskomiteen for redningssamarbeid (JCRC) søker å forbedre mulighetene for redningstjenestene til å samarbeide i nødssituasjoner og om spørsmål knyttet til redning over fylkes- og nasjonal-/føderale grenser i Barentsregionen. Fokuset er på grunnleggende dag-til-dag-nødssituasjoner, som trafikkulykker, skogsbrann, turismerelaterte ulykker, hyttebrann, flom og isplugger, og industrielle og kjemiske ulykker. En felles redningshåndbok for Barents har blitt utarbeidet til bruk i nødssituasjoner. Arbeidsgruppe for toll har som mål å utveksle informasjon og forenkle tollprosedyrer. Gruppa har vært inaktiv siden mars 2014. 10 http://www.beac.st/in-english/barents-euro-arctic-council/contacts/international-barents-secretariat 11 http://www.beac.st/in-english/barents-euro-arctic-council/working-groups 9

Felles Barents Euroarktisk råd arbeidsgruppene under Barents Regionråd: Felles arbeidsgruppe for helse og relaterte sosiale spørsmål (JWGHS) søker å forbedre offentlig helse og livskvalitet hos folket i Barentsregionen. JWGHS arbeider tett med aktører som den Nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og Verdens Helseorganisasjon (WHO). JWGHS utarbeider sitt eget helse- og sosialprogram for 4 år om gangen. Det nuværende program dekker perioden 2012 2015. Programmets omfang og prioriteter er forhindring og kontroll av overførbare og ikke-overførbare sykdommer, redusering av livsstilsrelaterte risikofaktorer for å forbedre befolkningas helse og den sosiale situasjon, utvikling av primære helsetjenester og offentlig helse- og sosialtjeneste. Felles arbeidsgruppe for utdanning og forskning (JWGER) søker å styrke ytterligere grenseregionalt samarbeid i utdanning, forskning og nyskapning, med prioriteter som forbedring av faglig utveksling og et bredere spekter av internasjonale studieprogrammer, utvikling av partnerskap med næringsliv og industri og oppnå synergieffekt med andre nettverk og samarbeidsformer som Arktisk universitet, Den nordlige dimensjon-instituttet, Arktisk råd, Nordisk ministerråd og andre. Felles arbeidsgruppe for energi (JWGE) søker å fremme bærekraftig utnyttelse, produksjon, overføring og bruk av energi i Barentsregionen. Spesielle prioriteter er for eksempel promotering av aktivitetene til Barents Energiknutepunkt, forbedring av effektiviteten av energiproduksjon, distribuering og forbruk i Barentsregionen, promotering av bruk av bioenergi i nordvestre Russland. Felles arbeidsgruppe for kultur (JWGC) søker å styrke Barents' kulturelle identiteter, multikulturell dialog og kulturelle bånd både mellom landene og regionene. JWGC stimulerer nye nettverk, utveksling av beste praksiser og informasjon om kulturelt samarbeid. Utviklinga av kulturlivet er en del av den sosiale og økonomiske utviklinga i Barentsregionen. Felles arbeidsgruppe for turisme (JWGT) søker å utvikle turismenæring i Barentsregionen og fremme en økologisk, sosialt og kulturelt bærekraftig turisme. Denne betyr å fremme multilateralt samarbeid og fellesprosjekter, nettverksbygging og utveksling av informasjon og god praksis. Spesielle prioriteter er for eksempel promotering av entreprenørskap og arbeid innen turisme for å øke turismeinntekter, promotering av utvikling og realisering av grenseregionale prosjekt, forbedring av turismeutviklingas forutsetninger ved å bedre tilgjengeligheten gjennom helårsturisme og utvikling av utviklingaformaliteter knyttet til grenseoverganger, vedlikehold av de unike turistattraksjonene gjennom promotering av bærekraftig turismeutvikling og tilpasning til utfordringene forårsaket av klimaendringer. Felles arbeidsgruppe for ungdom (JWGY) søker å øke barns og ungdommers deltakelse i beslutningstaking, mobilitet og samarbeid over grensene, samarbeid i utdanningsfeltet, nyskapning og entreprenørskap, folk-til-folk-samarbeid gjennom utveksling av barne- og ungdomsgrupper. For å styrke ungdomssamarbeidet i Barentsregionen og sette den unge generasjonen i stand til mer aktiv deltakelse i Barents regionale utvikling, ble Barents Regionale Ungdomsråd (BRYC) etablert i 2004. BRYC består av 14 medlemmer som representerer ungdom fra hvert fylke, region, republikk, okrug (distrikt) i Barentsregionen og urfolksungdom. Barents kontoret for ungdomssamarbeid (BYCO) ble etablert med det mål å tilby informasjon til ungdomsgrupper, organisasjoner og nettverk om nasjonale og internasjonale økonomiske ressurser til prosjekter, mulige partnere og pågående ungdomsprosjekter og treff i Barentsregionen. 10

Barents Regionråds arbeidsgrupper: Regional arbeidsgruppe for miljø (RWGE) fungerer som et nettverk for miljømyndigheter i Barentsregionen og sikrer at miljøspørsmål i regionen kontinuerlig taes med i betraktning og blir prioritert på både nasjonalt og internasjonalt nivå. RWGE promoterer lokal og regional kompetanse for deltakelse i miljøarbeid på internasjonalt nivå og forbedring av utveksling av informasjon og kunnskap mellom de forskjellige regionene ved prosjektgjennomføring. De førstkommende årene vil RWGE fokusere på to hovedområder; vannkvalitet og biomangfold i Barentsregionen. Tiltak for å forbedre miljøsituasjonen i området rundt industrikomplekset Petsjenga-Nikel er også blitt tatt opp innen rammeverket til RWGE. Regional arbeidsgruppe for transport og logistikk (RWGTL) har i løpet av perioden 2003 2007 i realiteten blitt erstattet av prosjektet Bærekraftig Transport i Barentsregionen (STBR). Det fylkesadministrative styret i Norrbotten har vært hovedpartner. STBR er en felles interesse på EU/ministeriums- og regionalt nivå. Som avtalt mellom disse nivåene har STBR vært det redskapet som i stor grad har tatt seg av det praktiske transportsamarbeidet i Barentsregionen. Partene er blitt enige om å fortsette organiseringen av samarbeidet på samme vis. Partene arbeider nu med "Barents Freeway"-prosjektet, som har utarbeidet en felles regional transportplan for Barentsregionen. Regional arbeidsgruppe for investering og økonomisk samarbeid (RWGIEC) søker å utvikle et multilateralt samarbeids- og næringsklima hos medlemsregionene, som både er produktivt og progressivt for SMB-foretak. Urfolk Arbeidsgruppe for urfolk (WGIP) består av representanter fra samene, nenetserne og vepserne. Det overordna målet for samarbeidet i Barentsregionen mellom urfolkene er å sikre urfolk sine rettigheter, handels-, samfunns-, kultur- og språkgrunnlag. Ufolkssamarbeidet skal bidra til vennskap og samarbeid basert på likestilling, sameksistens og toleranse mellom folkene i regionen. I lys av urfolk-statusen i Norden som nenetserne, samene og vepserne har, skal samarbeidet sikre solide betingelser for helse og liv, så vel som kulturell kontinuitet inn i fremtida. Deltakerlandene sine arktiske strategier Arktis har det siste tiåret blitt et stadig mer interessant område, og har også økt sin strategiske betydning for deltakerlandene og den Europeiske Union. Store naturressurser og muligheter for å bruke den Nordlige Sjøruta i fremtida vil åpne nye muligheter for globale markeder og industrier i alle deltakerlandene. Finland sin strategi for den arktiske regionen fremhever regionens økte betydning og ei gryende oppfatning av hele Finland som et arktisk land. Finland besitter diversifisert arktisk ekspertise og det er absolutt i Finland sin interesse å involvere seg i utvikling av regionen. Den nye strategien for den arktiske regionen er basert på fire "politikksøyler", bestående spesielt av følgende: et arktisk land, arktisk ekspertise, bærekraftig utvikling og miljøhensyn og internasjonalt samarbeid. Disse fire søylene definerer Finlands rolle i den arktiske regionen. Det er av essensiell betydning for Finland å fremme vekst og tiltak for bedring av regionens konkurransedyktighet innen et miljøperspektiv. Spesiell fokus er rettet mot miljørelaterte mål, som også er nøkkelelementer som reflekteres i promoteringen av den økonomiske aktiviteten og samarbeidet. Å sikre bærekraftig forbruk av naturressurser er et 11

tverrgående moment gjennom hele strategien. Sammenlignbarhet av Finlands arktiske strategi med målene til Kolarctic CBC vises i tankekartet i figur 1 (eget vedlegg 1). Norge sin arktiske strategi, kalt Nordområdesatsninga, baserer seg på at Norges myndigheter der ser den raskeste fremtidige utviklinga i Norden og de omkringliggende områder. De norske myndigheters strategi for det høye nord består av tre hovedsøyler, spesielt kunnskap, aktivitet og tilstedeværelse. Strategien tar sikte på å utvikle Norge som ledende innen kunnskapsfeltet i og om det høye nord. Kunnskap sees på som selve politikkens kjerne. Aktiviteten skal gjenspeile ambisjonen om å være ledende i nøkkelområder av den økonomiske aktiviteten, og å være ekspert på miljø og naturressurser i nord. Dette krever tett samarbeid mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter, så vel som næringsliv og relevante forskningsmiljø. Tilstedeværelsen går mer ut på intern synlighet i territoriet og havområdene tilhørende Norge. Norges arktiske strategi i samsvar med målene til Kolarctic CBC fremgår av tankekartet i figur 2 "mind map" (Vedlegg 2). Den Russlandske Føderasjon eier den største delen av det arktiske området. Det er 1/3 av landets areal, 9 millioner km2, som tilhører de nordlige territoriene. Utviklingsstrategien for den russlandske arktiske sona for perioden til 2020 ble undertegnet 20 februar i 2013 av Den Russlandske Føderasjons president, Vladimir V. Putin. Flere av oppgavene under Den Russlandske Føderasjon sin strategi for utvikling av den arktiske sona kan gjennomføres via grenseregionalt samarbeid, særlig sosialøkonomisk utvikling, vitenskap og teknologi og internasjonalt samarbeid i den arktiske sona. Internasjonalt samarbeid omfatter blant annet bilateral og multilateral samhandling med de arktiske statene med det mål å styrke forholdet til dem, fremme økonomisk, vitenskapelig, kulturelt og grenseregionalt samarbeid. Strategien identifiserer nøkkelprioriteter, praksiser og midler for å oppnå de strategiske målene for bærekraftig utvikling av det russlandske Arktis. Sammenlignbarhet av Russlands arktiske strategi med målene til Kolarctic CBC vises i tankekartet i figur 3 (vedlegg 3). Sverige sin arktiske strategi presenterer forholdet til Arktis, sammen med de nuværende prioritetene og fremtidige perspektiver. Dette er den første strategien som den svenske regjeringa har laget i forhold til Arktis som sådan. Internasjonalt perspektiv er et nøkkelelement i strategien. Den utpeker tre prioritetsområder; klima og miljø, økonomisk utvikling, den menneskelige dimensjon. Fokus på klima og miljø understreker den arktiske regions sårbarhet og at det er avgjørende med innsats for å erkjenne konsekvensene. Det er viktig å forutse men også å styrke tilpasnings- og restitueringskapasiteten etter virkningene. Beskyttelse av miljøet og vedlikehold av biomangfoldet i det arktiske territoriet krever innsats. Forsknings- og kunnskapsbasert utvikling i Sverige, i samarbeid med tilgrensende land skal i fremtida utbedres. Den økonomiske utviklinga i det arktiske territoriet vil befestes i de kommende tiårene. Sverige ønsker å fremme ei utvikling som er økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Det vil være viktig å opprettholde Sveriges vekst og konkurransedyktighet. Ei fortsatt utvikling av fri handel og aktive tiltak for å imøtegå tekniske handelsbarrierer i den arktiske regionen er derfor nødvendig. Tiltak skal iverksettes for å sikre at forventa forbruk av naturressurser skjer på en miljømessig, økonomisk og sosialt bærekraftig måte. Infrastrukturen som forretningsutviklinga bygger på må utvikles og støttes innen det grenseregionale samarbeidet. Det er også viktig å opprettholde regionens tradisjonelle livsgrunnlag og livsstiler. Sverige sin arktiske strategi sammenholdt med målene til Kolarctic CBC vises i tankekartet i figur 4 (vedlegg 4). 12

Arktisk råd12 er et mellomstatlig forum hvor mange av de felles spørsmålene og utfordringene for de arktiske statene Canada, Danmark (med Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA kan diskuteres. Rådet er et unikt forum for samarbeid mellom nasjonale myndigheter og urfolk. Seks internasjonale organisasjoner som representerer flere arktiske urfolk har status som permanente deltakere i Arktisk råd. Miljøovervåkning og -vurdering er nøkkelelementer på dagsorden i Arktisk råd. Innfallsvinkelen til Rådet oppmuntrer til vedvarende dialog blant vitenskapsfolk, politikkplanleggere, innbyggere i Arktis og beslutningstakere på politisk nivå. Miljøovervåkning og -vurdering, og virkning av klimaendringene på folk i området, er basert på vitenskapelig arbeid utført under rådets overoppsyn, som også tar urfolkene sin tradisjonelle kunnskap med i betraktning. For å styrke Arktisk råd har et internasjonalt sekretariat blitt etablert i Troms, Norge. Bilaterale samarbeidsavtaler mellom regioner på Nordkalotten og Russland Nesten alle regioner i programområdet i Norge, Sverige, Finland og Russland har en lang tradisjon for avtaler om samarbeidsretning, dels også spesifisert på forskjellige sektorer. Samarbeidet mellom subjektene i den Russlandske Føderasjon og den Finlandske republikk er iverksatt i samsvar med Grunnloven for Den Russlandske Føderasjonen og lovgivning så vel som med forordningene for de territorielle enhetene i Den Russlandske Føderasjon. Analysen av grenseregionale forhold mellom Den Russlandske Føderasjonen og Republikken Finland viser at det mest dynamiske samarbeidet med Finland har de russlandske subjektene: Republikken Karelen, Republikken Komi, Republikken Mari-El, Vologda oblast, Leningrad oblast, Murmansk oblast, Nizjnij Novgorod oblast, Rostov oblast, Samara oblast, Tver oblast, Jaroslavl oblast, Moskva by, St. Petersburg by, og de autonome områdene Khanty-Mansijsk og Jamalo-Nenetsk.13 Avtale om grenseregionalt samarbeid mellom Russland og Finland ble signert 25 juni 2012. Avtalen mellom myndighetene i Republikken Komi i Den Russlandske Føderasjon og Lappland regionforvaltning i Republikken Finland ble signert 10 oktober 2006. I Russland har man også undertegnet samarbeidsavtaler mellom administrasjonen i Nenets autonome okrug i Russland og Rogaland fylke i Norge 12 september 2009 og samarbeidsavtale mellom myndighetene i Arkhangelsk oblast i Russland og fylkene Troms og Finnmark i Norge den 16 september 2010. Ny samarbeidsavtale mellom myndighetene i Arkhangelsk-regionen og Troms fylke ble undertegnet den 28. oktober 2013 og ny samarbeidsavtale mellom myndighetene i Arkhangelsk-regionen og Finnmark fylke ble undertegnet den 20 september 2013. Intensjonsavtale om samarbeid mellom myndighetene i Murmansk-regionen og Finnmark fylke i Norge ble undertegnet den 6. april 2011. Det kontraktsmessige grunnlaget for grenseregionalt samarbeid mellom Russland og Norge forbedres hele tida. Avtalen mellom myndighetene i Russland og Norge om forenkling av gjensidig reisetillatelse for borgerne ble undertegnet 2 november 2010 og avtalen mellom de russlandske og norske myndigheter om russlandsk-norsk grenseovergang BorisoGleb Storskog ble signert 28 februar 2011. Avtalen mellom Norge og Russland om maritime grenser og samarbeid i Barentshavet og Nordishavet ble undertegnet 15.11.2010. 12 http://www.arctic-council.org/index.php/en/ 13 Regionalutviklingsministeriet i den Russlandske Føderasjon, 2014 13

Svensk-russlandsk grenseregionalt samarbeid er rettet mot nordvestre Russland, da spesielt Sankt Petersburg by, Leningrad oblast, og Kaliningrad-regionen. Viktige regioner for bilateralt samarbeid er Norrbotten og Västerbotten i Sverige, Murmansk, Arkhangelsk og Karelen i Russland. Den største finansieringa er tildelt til miljøsektoren (renseanlegg for avløpsvann, energieffektivitet, atomsikkerhet og kjernefysisk ikke-spredning), men også til utvikling av sivilsamfunn, helse- og sosialsektor, rettsvesen og samarbeid mellom NGO-er. De kommende år vil finansiell støtte hovedsakelig gå til prosjekter knyttet til miljø, atomsikkerhet og kjernefysisk ikke-spredning så vel som til prosjekter som støtter utvikling av sivilsamfunn, blant annet i Nord-Kaukasus. Det er et solid kontraktsmessig grunnlag mellom de følgende regioner: avtale om etablering av vennskapsbyforhold mellom Murmansk-regionen i Russland og Norrbotten län i Sverige 15 september 1988 og avtale om etablering av vennskapsbyforhold mellom Murmanskregionen og Oulu region 12 november 1993. Vennskapsbyavtaler er inngått mellom flere byer i programområdet. For eksempel avtalen om etablering av vennskapsbyforhold mellom byen Murmansk (Unionen av Sosialistiske Rådsrepublikker) og byen Tromsø (Kongeriket Norge) har vært på plass siden 10. juli 1972, og avtalen om etablering av vennskapsbyforhold mellom byen Arkhangelsk og byen Vardø har vært på plass siden 23 februar 1989. Arkhangelsk og Troms har inngått avtale om etablering av vennskapsbyforhold den 7 juli 2011. Naboskaps-samarbeid mellom Finland og Russland 1992-2012 I perioden 1992-2012 har Finland og Russland hatt en avtale om samarbeidsaktiviteter i Murmansk oblast, Republikken Karelen, Sankt Petersburg by og Leningrad oblast. I løpet av disse årene har Finland allokert 330 millioner euro til samarbeidsprosjekter innen rammene for Naboskaps-samarbeidet. Utenriksministeriet i Finland var ansvarlig for den overordna korrdineringa av finansieringa. De fleste prosjektene ble administrert av finlandske ministerier, men også NGO- og SMB-prosjekter fikk finansiering. Ifølge ei nøytral evaluering har dette arbeidet vært eksepsjonelt suksessfullt også i internasjonal sammenheng. Landene bestemte å avslutte denne formen for Naboskaps-samarbeid i 2012. Det året signerte Finland og Russland en ny avtale om grenseregionalt samarbeid, som sikter mot utvikling på begge sider av grensa mellom Finland og Russland, der finansieringa skulle komme fra ENPI CBC, og fra 2014 ENI CBC.14 Samarbeid med andre programmer og finansieringskilder Samarbeid med andre pågående og fremtidige internasjonale og nasjonale EU-finansierte eller nasjonalt finansierte programmer er svært viktig for Kolarctic CBC-programmet. Tett samarbeid skal bidra til å unngå overlapping, og støtter aktivitetene i hvert program på en mer effektiv måte. Karelen CBC-program og sørøstlige Finland Russland CBC-programmer Tett samarbeid med Karelen ENI CBC og sørøstlige Finland Russland CBC-programmer er avgjørende under forberedelsen av programmene, så vel som under gjennomføringsfasen i programmene, da den samme kommisjonsgjennomføringsforordninga (CBC IR) gjelder for alle ENI CBC-program. Hovedadministrasjonen til Kolarctic CBC, Karlen ENI CBC og SEFR CBC er derfor lagt til regionforvaltninger i Finland, som stimulerer synergier i harmoniseringa av administrative prosedyrer. 14 http://formin.finland.fi/public/default.aspx?nodeid=48744&contentlan=1&culture=en-en 14

Programområdet i Karelen CBC dekker regionene Kainuu, Nord-Karelen og Oulu i Finland og Republikken Karelen i Russland. Programmet sitt hovedmål er å (til fullføring etter JPCavgjørelser). Sørøstlige Finland Russland CBC sitt programområde i Finland omfatter tre regioner: Sør- Karelen, Kymenlaakso og Sør-Savo. På russlandsk side omfatter det aktuelle området Sankt Petersburg og den omkringliggende Leningrad-regionen. Tilstøtende regioner er Uusimaa, Päijät-Häme, Nord-Savo og republikken Karelen. Programprioriteter er... (til fullføring etter JPCavgjørelser). Interreg V A Nord omfatter områder i Nord-Sverige, Finland og Norge, inkludert Sápmi. Programmet består av to underområder, Nord- og Sameland-området. Nordområdet omfatter Norrbotten län og kommunene Skellefteå, Sorsele, Malå og Norsjö i Västerbotten i Sverige, Lappland, Norra Österbotten og Midtre Österbotten i Finland, og fylkene Finnmark, Troms og Nordland i Norge. Sameland-området, omfatter det samme området som Nordområdet, men inkluderer også fylkene Västerbotten og Jämtland i tillegg til deler av fylket Dalarna (området rundt Idre sameby). I Norge omfatter de samiske områdene også Nordland, Nordog Sør-Trøndelag og deler av Hedmark. Sameland er således integrert i hele Nordprogrammet, men har også noen steder sine egne, unike mål. Aktiviteter iverksatt i Nordprogrammet skal ha hovedfokus på utvikling av forskning, technologisk utvikling og nyskapning, næringsliv og SMB, miljøvern, bærekraftig bruk av naturressurser og kulturarv og arbeidsmobilitet. Aktivitetene i Kolarctic CBC-programmet skal utfylle aktiviteter i Interreg V A Nord-programmet med den russlandske dimensjon. Botnia-Atlantica-programmet15 Programmet skal styrke øst-vest-dimensjonen og supplere den langsiktige integreringen og samarbeidet i Botnia-Atlantica-området for å styrke vekst og mer bærekraftig utvikling. Programområdet omfatter regioner i Finland, Sverige og Norge (Mellersta Österbotten, Satakunta og Österbotten i Finland, fylkene Västerbotten og Västernorrland, og kommunen Nordanstig i Sverige og Nordland fylke i Norge). Regionene Södra Österbotten i Finland og Gävleborg (unntatt Nordanstig) i Sverige deltar som tilgrensende områder i programmet. Den Europeiske Unionen sin strategi for Østersjø-regionen (EUSBSR)16 EU sin strategi for Østersjø-regionen er den første makroregionale strategien i Europa. Den sikter på å forsterke samarbeid i denne store regionen for bedre å kunne møte flere utfordringer sammen, og promotere ei mer balansert utvikling i området. Strategien er også et bidrag til større EU-politikkområder og forsterker integrering i området. Strategien er inndelt i tre målsettinger, som representerer strategiens tre hovedutfordringer: bevaring av havmiljø, å forbinde regionen og velstandsøkning. Hvert mål forholder seg til et bredt spekter av regelverk og har en innvirkning på de andre målene. EU-medlemmene involvert i EUSBSR er Sverige, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen og Polen. Strategien ønsker velkommen samarbeid også med tilgrensende land (Russland, Norge og Hviterussland). 15 http://www.botnia-atlantica.eu/default.asp?lid=1 16 http://www.balticsea-region-strategy.eu/about 15

Den Nordlige Periferi og Arktis-programmet Visjonen til programmet Den Nordlige Periferi og Arktis (NPA) 2014 2020 er å skape levende, konkurransedyktige og bærekraftige samfunn ved å utnytte nyskapning, utvide kapasiteten for entreprenørskap og gripe de enestående vekstinitiativene og mulighetene i de nordlige og arktiske regionene på en ressurseffektiv måte. NPA 2014 2020-programmet fremmer samarbeid mellom medlemsstatene Finland, Irland, Sverige og Storbritannia (Skottland og Nord-Irland) og ikke-medlemmene Færøyene, Island, Grønland og Norge. Dermed omfatter NPA-området den euroarktiske sona, deler av Den atlantiske sona, deler av Barentsregionen, og grenser til Canada i vest, Russland i øst. Det store NPA-programområdet deler flere felles kjennetegn, som lav befolkningstetthet, lav tilgjengelighet, lav økonomisk ulikhet, store naturressurser og stor sårbarhet overfor klimaendringer. Den økte interessa for og den raske utviklinga i de arktiske regionene har ført til en mer uttalt anerkjennelse av programmets arktiske dimensjon i regional utvikling. NPA-områdets utviklingsbehov og potensiale taes opp i 4 prioritetsakser som medvirker til programmets visjon: 1. Bruke nyskapning for å opprettholde og utvikle konkurransedyktige samfunn 2. Fremme entreprenørskap for å realisere potensialet der hvor området har konkurransefortrinn; 3. Bevirke til energisikkerhet i samfunnene gjennom promotering av fornybar energi og energieffektivitet; 4. Beskytte, fremme og utvikle kultur- og naturarv. De tynt befolka samfunnene i NPA-området er et sentralt punkt i alle prioritetsaksene. INTERREG EUROPA I alt 28 land, de nasjonale EU-medlemsstatene, Norge og Sveits deltar i gjennomføringa av programmet. Programmet har et budsjett på 359 millioner fra ERDF for perioden 2014 2020. Interreg Europa skal arbeide innen følgende fire emner, alle relatert til Strukturfondsprogrammer i Finland og Sverige som er utviklet for å styrke regional utvikling: 1) Forskning, teknologisk utvikling og nyskapning, 2) Konkurransedyktighet hos SMB-er 3) Lavkarbonøkonomi 4) Miljø- og ressurseffektivitet. Interreg Europa-programmet finansierer to tiltak: a) Grenseregionale samarbeidsprosjekter: partnerskap fra forskjellige land i Europa arbeider sammen i 3 til 5 år for å utveksle erfaringene sine innen bestemte politiske områder. Hver region involvert i samarbeidsprosjektet skal produsere en handlingsplan. Denne spesifiserer hva som skal gjøres i regionen for å sikre at kunnskapen ervervet fra samarbeidet blir omsatt i handling. Prosjekter omfatter konkurransedyktighet og arbeid i EU-stater. Det blir også bedt om å overvåke hva skjer med handlingsplanen, for å evaluere samarbeidet. b) Politikklæringsplattformer: et rom for vedvarende læring hvor enhver organisasjon som har med regional utviklingspolitikk i Europa å gjøre, kan finne løsninger til forbedring av måten deres offentlige politikk styres og gjennomføres i lys av de fire nevnte emnene. 16

Programmene for det europeiske regionale utviklingsfond (ERDF) og det europeiske sosialfond (ESF) i Finland og Sverige er del av de europeiske struktur- og investeringsfond (ESI) og utviklet under målet for «Investering for vekst og jobb». Internasjonale aktiviteter er også omfattet av disse programmene. I Finland forvaltes programmet lav Arbeids- og økonomidepartementet, men rolla som mellomliggende organ deles mellom regionene. Programmets hovedprioriteter (ERDF- og ESF-fondene) er 1) Å forbedre konkurransedyktighet hos SMB-er, 2) Styrke forskning, teknologisk utvikling og nyskapning, 3) Fremme bærekraftig og kvalitetsrikt arbeid og støtte arbeidsmobilitet, 4) Investere i utdanning, opplæring og yrkesopplæring for ferdigheter og livsvarig kunnskap, 5) Fremme sosial inkludering, bekjempe fattigdom og eihver diskriminering. Regionale utviklingsprogrammer i Finland Regionale utviklingsprogrammer er basert på forordninga om regional utvikling av regionene og forordninga om administrasjon av strukturfondene i Finland (7/2014). Disse programmene er definert i tråd med hver regions hovedmål for utvikling. I Lappland ble et nytt program "Lapplandsavtalen" lansert i mai 2014, som setter de viktigste retningslinjene for utvikling de kommende fire år. Lapplands strategi for smart spesialisering, "Lapplands arktiske spesialiseringsprogram", og en langsiktig utviklingsstrategi frem til 2040 er bakgrunnen for avtalen. Regionalforvaltningene har ansvar for forberedelse og gjennomføring av disse programmene innen egen region. 17

2 BESKRIVELSE AV PROGRAMOMRÅDET 2.1 Kjerneregioner Område og befolkning Området dekket av Kolarctic CBC-programmet omfatter Lappland i Finland, Norrbotten i Sverige, Finnmark, Troms og Nordland i Norge og Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast og Nenets Autonome Område i Russland. Grensene mellom to EU-medlemsstater og Norge, og Russland, befinner seg i denne regionen. Den felles grenseregionen mellom Norge, Finland og Russland, som utgjør Schengens grenseregion mot Russland, er om lag 700 km lang. Programområdet dekker nesten to millioner kvadratkilometer. Det befinner seg i Europas nordligste hjørne og er et typisk eksempel på en perifer region. Grensene mellom Finland, Sverige og Norge er interne Schengen-grenser. Det er merkbare forskjeller i levestandard mellom Nordkalotten og den russlandske sida av grensa. Det er også forskjeller i kultur, utvikling og befolkningstetthet. Fire større språk brukes innen programområdet: finsk, svensk, norsk og russisk. I tillegg snakkes forskjellige varianter av samisk og nenetsisk i området. Mer enn 70 % av befolkninga i regionen bor i den russlandske delen av programområdet. Mesteparten av befolkninga i regionen bor i tettsteder. Den største befolkningskonsentrasjonen er også i Russland; så mye som 92,7 % av befolkninga i Murmansk oblast bor i byer17. Programområdet er karakterisert av ei synkende befolkning grunnet utvandring og ei dalende fødselsrate. Størsteparten av utvandringa fra programområdet utgjøres av mennesker i yrkesaktiv alder; hovedsaklig unge og høyt utdanna folk som forlater området til fordel for vekstsentre, på leting etter arbeid. Befolkninga i Nord-Norge har imidlertid holdt seg omtrent uendra, i noen områder har den til og med vokst, mest på grunn av innvandring (Tabell 1). Antall barn under 15 år er høyeste i Nenets, hvor antallet eldre mennesker er aller lavest (Tabell 2). Inntektsnivået i programområde er betraktelig lavere sammenlignet disse landenes sydligere deler. Nenets har den høyeste gjennomsnittsinntekta per innbygger, ikke bare i Barentsregionen, men også i Russland som helhet. Den raske lønnsveksten er en reflekterer tydelig betydninga av oljeproduksjonsindustrien.18 17 http://www.patchworkbarents.org 18 http://www.patchworkbarents.org/node/123 18