Annonsér byttefesten i god tid og presiser at det ikke tas i mot søppel. Dette vil høyne kvaliteten på det som leveres inn. Byttefesten starter med inntak av de tingene folk vil bytte. Sett av minst en halvtime kun til dette, slik at man får inn en viss mengde, og får muligheten til å organisere dette fint før det åpnes for bytting. Det er lurt å ha en egen innbyttestasjon der tingene leveres inn. Her ser de frivillige gjennom dem, luker ut ødelagte ting og annet som folk åpenbart ikke vil ha, og fastsetter en verdi ut fra forhåndsbestemte priser. Bruk skjønn! Se eksempel på «prisliste» på baksiden av heftet. Vi opererer med byttevalutaen Takk, der ingen penger er involvert. Ved å bruke en valuta får de som bidrar med flest eller finest ting også mulighet for å bytte til seg mest. Da blir byttingen mest mulig rettferdig. Ved innbytte, får man en «Takk-lapp» med en kort innføring i en byttefests forløp og evt noen fakta om forbruk. På «Takk-lappen» skriver de frivillige på antall «takk» man har byttet til seg. Dette oppdateres etterhvert som man bytter ting mot takk. Husk å presisere at tidspunktet for inntak av ting er én time før selve byttingen starter. Steng av med en tråd rundt bordene. Slik kan folk se og la seg friste, men ikke røre og holde av ting. Det er fint å innlede byttinga med en appell om forbrukerbevissthet og konsekvenser av overforbruk for både miljø og mennesker i andre deler av verden. Det er lettere å få oppmerksomhet dersom folk ikke er i gang med å lete gjennom klærne. Fokuser på alternative muligheter for å fornye garderoben, kjøkkenskapet etc. Etter appellen gis et startskudd, og tråden rundt borda klippes. Live-musikk skaper god stemning og lager liv under selve byttingen. Man kan evt ha noen sofaer og bord med telys der folk kan sitte og slappe av.
Når byttingen starter bør frivillige stå ved hver sin seksjon, gjerne flere på de store seksjonene. Når folk vil bytte viser de medhjelperen det de har lyst på og man trekker verdien fra takkbeløpet og skriver ny saldo. Dette blir fort litt kaos, fordi det er mange fine ting å bytte, men det er gøy! Inntaksbordene bør være betjent i løpet av byttefesten, slik at de som kommer litt senere også får delta. Når det største rushet er over og de fineste tingene har blitt byttet bort, pleier vi å sette ned prisene. Når det går mot slutten av byttefesten, pleier vi å si at alt er gratis. Det som er til overs og ingen av medhjelperne vil ha leveres til Fretex eller lignende. Det er fint å ha avklart hvor det skal på forhånd.
Til en byttefest trenger man stor plass og mange bord til å plassere ting som leveres inn. Ved innleveringspunktet kan det lett bli kø, sørg derfor for nok bord her. I Bergen har vi arrangert byttefester på kafeer, Hanne på Høyden, Torgallmenningen og på Studentsenteret. Sistnevnte fungerte veldig godt, da vi hadde en hel etasje, kanskje 100m2, og dermed nok plass til bytting for de 250 oppmøtte. Sørg for å ha nok frivillige til å hjelpe til i forkant av, under og etter byttefesten. Vi hadde rundt 20 frivillige under byttefest med rundt 250 besøkende. Det fungerte godt, men vi kunne ikke ha vært færre. Bruk klistrelapper som skilt på bytterne så deltakerne ser hvem de kan henvende seg til. Sørg for å gi bytterne pauser så de kan slappe av og spise mellom slagene. Under innleveringen av ting bør flere stå ved inntaksbordene, ta imot og prise ting, sette verdi og gi folk takk - lapper. Det må også være andre frivillige som tar de ferdig prisede tingene og legger de på plass på bordene. Når selve byttingen begynner må det stå folk ved hvert bord, se til at byttingen går riktig for seg og krysse av for takk på lappen til folk som finner noe de vil ha. Etter byttefesten trengs mange til å rydde opp. Hvor mange folk man trenger kommer an på hvor stort man vil at arrangementet skal bli. Arranger bordene slik dere vil ha det. Husk å ha nok plass til at de frivillige kan stå bak bordet og ekspedere mens de besøkende er på motsatt side. Det kan for eksempel være lurt å arrangere bordene i en hestesko eller firkant, slik at folk kan gå i midten, og de frivillige stå rundt, eller omvendt. Dersom deltakerne går på begge sider av et bord kan det fort bli kaotisk og uoversiktlig. Det er viktig å dele opp i oversiktlige seksjoner med t-skjorter, bukser, sko osv. på hvert sitt bord. NB: Det er et must å ha egen herreavdeling, så klærne ikke forsvinner i havet av dameklær (det kommer inn førti ganger mer dameklær). Det kan også være lurt å ha en seksjon for barneklær/ting. Dersom noe er ekstra fint eller spesielt er det greit å ha en seksjon for eksklusive ting hvor takkprisen er litt høyere. Det kommer ofte inne flest t-skjorter og topper, så sørg for å ha nok bord til dette.
Det bygges stadig nye kjøpesentre, og de gamle bygges ut. Vi handler som aldri før, og i vårt samfunn blir økonomisk vekst og forbruk i stor grad fremstilt som noe utelukkende positivt. Hvilke konsekvenser har det høye forbruket som preger vår del av verden? Mange vil bytte bort sine ubrukte og glemte klesplagg på byttefestene. Dette gjør stedet til en fin arena for å fokusere på problematikk knyttet til klesforbruk. Det er mange grunner til å bytte mer, og kjøpe mindre. Vi vil på de neste sidene presentere noen problemstillinger knyttet til klesproduksjon og tekstilindustrien.
Norske klesbutikker hadde en omsetning på 30 mrd kroner i 2010. I Oslo var omsetningen per innbygger 9067 kroner samme året, og ifølge Virke er det sannsynlig at kleshandel vil oppleve ytterligere 4% vekst i 2013. I Norge doblet forbruket av klær seg fra 1990 til 2010. Et prisfall på 49% fra 1995 til 2010 har sannsynligvis vært en pådriver for dette. Halvparten av klærne som selges i norske butikker er laget av bomull, som er verdens mest brukte fiber til tekstilproduksjon. Den resterende andelen utgjøres av syntetiske stoffer og cellulose, samt en liten andel ull. De største produsenten av bomull er Kina og India, og det meste av tekstilproduksjonen skjer i Kina (48% i 2010), India og sør-øst Asia. kanskje at vi har blitt bedre på kildesortering. Det vanligste i Norge er å levere klærne vi ikke lenger bruker til Fretex og UFF. Men hva skjer når vi gir klærne fra oss? UFF selger kun 1 % av bruktklærne sine i Norge og Fretex selger ca. 20 % her til lands. Mye av det resterende selges videre til Øst- Europa som igjen videreeksporterer omtrent 80 % av disse bruktklærne til land i Afrika. Der er derimot eksporten svært liten og vi kan anta at Afrika fungerer som en endestasjon for bruktklær fra Europa. Dette kan ha negativ påvirkning på den lokale tekstilindustrien. Det norske klesforbruket medførte i 2006 utslipp på 2,4 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Innbyggere i Norge slipper ut ca. 10 tonn CO2-ekvivalenter per år per person, og klesforbruket alene representerer dermed 0,5 tonn av dette. Vi blir stadig flinkere til å gjenvinne ulike ressurser, og klær er en av de varegruppene vi er desidert best på å gjenvinne. Kanskje skyldes det at vi blir lei av klærne før vi sliter dem ut,
I dokumentarserien Kalla Fakta på svensk TV kom det høsten 2012 fram at arbeidsforholdene ved klesfabrikker i både Kambodsja og Bangladesh var høyst kritikkverdige. Mange av disse klesfabrikkene produserer klær for store selskaper som selger varene sine i vestlige land, for eksempel H&M, Zara, Levi s og GAP. Dokumentarserien har avdekket massebesvimelser på jobb, grunnet underernæring, stress og lange arbeidsdager i Kambodsja. Det kom også fram at arbeiderne kun fikk en timelønn tilsvarende 2-3 kroner, som medførte mye overtidsarbeid for å ha en mest mulig tilstrekkelig inntekt. Disse avsløringene strider mot flere av kleskjedenes etiske retningslinjer, og det er derfor viktig å avdekke slike forhold og stille bedriftene til ansvar. Internasjonal handel er positivt for utvikling. Nasjonal inntekt øker ved eksport, og minker ved import. Jo større den nasjonale inntekten er, jo større evne har nasjonen til å importere varer fra andre land. Men er det slik at jo mer man handler, jo bedre er det? Nei, mener vi. Framtiden i våre hender støtter handel med utviklingsland, forutsatt at produksjonen av varer tar hensyn til mennesker og miljø. Ofte betales det bare en luselønn til de som har produsert varen. Butikkene i vestlige land tar den største delen av fortjenesten ved produksjon og selg av klær, mens de som arbeider på fabrikkene eller i bomullsproduksjonen tjener svært lite. Mange tjener ikke nok til å dekke grunnleggende behov som mat og husvære, eller til å forsørge familien og betale for skolegang til barna. I et miljøperspektiv er spesielt bomullsproduksjonen problematisk av flere grunner. For det første krever produksjonen mye vann, ifølge Framtiden i våre hender hele 10 000 liter vann per kg bomull. En veldig alvorlig konsekvens har man sett i Usbekistan, hvor Aralsjøen nesten har forsvunnet. Dette var en følge av at to tilførende elver til sjøen fikk kraftig redusert sin vannføring etter at store vanningsanlegg til bomullsmarker ble bygget ut. I tillegg legger bomullsproduksjonen beslag på omtrent 2,5% av dyrkbar mark og bruker store mengder kunstgjødsel. I foredlingen av bomull brukes også mange miljøskadelige kjemikalier, som EDTA, tungmetaller som Krom (Cr) og Kadmium (Cd), PCP (klororganiske stoffer) m.fl. I tillegg står bomullsproduksjonen for 1/4 av verdens totale forbruk av den typen pesticider som tar knekken på insekter (insekticider). Produksjon av ett bomullsplagg foregår gjerne i mange ulike deler av verden. Bomullen kan dyrkes i USA, mens den spinnes og veves i India. I Bangladesh kan den bli sydd nesten ferdig, før den sendes til Tyrkia for å ferdigstilles. Som følge av subsidiering til bomullsprodusenter i rike land, spesielt USA, har prisene falt. Samtidig er 125 millioner mennesker i verden avhengig av bomullsproduksjonen som sitt levebrød.
* Prisliste bør henges mange steder rundt bordene