Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense



Like dokumenter
OMSTILLINGSHÅNDBOK. Veileder ved innplassering av ansatte Fusjonsprosess mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Tromsø.

Åremålsperioden er på seks år. Forlengelse kan skje for maksimum en periode. Ansatte på åremål gis rett til retrettstilling etter åremålets utløp.

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Fusjonsprosess. NTNU, HiST, HiALS og HiG

Vedlegg 2 - Lederlønnskontrakt for embetsmenn på åremål

Særaldersgrense. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Versjon: Godkjent dato: Godkjent av: Høy risiko: Antall sider: Revideres innen: Revideres av: Varsling neste revisjon: Kommentar: Utskriftsdato:

RETNINGSLINJE FOR IVARETAKELSE AV ARBEIDSTAKERE VED BEMANNINGSENDRING, OMORGANISERING OG/ELLER NEDBEMANNING I ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE

Omstillingsavtalen. Fellesmøte for administrasjonen. 25. juni Personal- og økonomiavdelinga

LØNNSPOLITIKK NAV FORVALTNING OMFORENT POLITIKK AV 3. JUNI 2013 LØNNSPOLITIKK FOR NAV FORVALTNING

DRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER

KOMMUNEREFORM SIKKERHET FOR TILSETTINGSFORHOLD

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR APRIL 2004 KL

Særlig uavhengig stilling

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Jo mere vi er sammen bibliotekene i fusjonsprosesser Arbeidstakernes rettigheter. Monica Deildok forhandlingsleder Bibliotekarforbundet

Omstillingshåndbok Fusjonsprosessen mellom Universitetet for miljø og biovitenskap(umb) og Norges veterinærhøgskole(nvh)

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av på vegne av A.

Politidirektoratet har i brev av gitt følgende retningslinjer til distriktene om flytteplikt:

Mal for omstillingsavtale

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai Tariffområdet KS

Follo politidistrikt. Juridisk utredning ved omstilling i Follo politidistrikt April Follo fremtidens politi

Lønnspolitisk handlingsplan for Sunnmøre politidistrikt

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Veiledning i omstillingsprosessen for sivilt personell

LOKAL LØNNSPOLITIKK FOR KYSTVERKET

Lokal lønnspolitikk. for. Statens jernbanetilsyn

Oversikt over endringer i arbeidsmiljøloven 2015

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Protokoll. Kunnskapsdepartementet. Norsk tjenestemannslag. Arkitektenes fagforbund. Norsk sykepleierforbund

Omstilling ved Universitetet i Oslo

09/ LDO

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre KONOMIREGELMENT

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Nyheter i lovgivningen på arbeidsgiverområdet Personalsjefsamling for Rogaland Advokat Gry Brandshaug Dale

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Saksbehandler: Steinar Moen Arkivnummer: 512 Dato: 14. august 1998

LØNNSPOLITISK PLAN FOR TINGVOLL KOMMUNE

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

DEL EKSEMPLER 2

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

PRØVETID. Vedtatt i AMA

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (

ANSETTELSESFORHOLD I STATEN

MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN

ARBEIDSRETTEN DOM. Avsagt: 13. september Saksnr.: 9/2013. Lnr.: 27/2013

Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

Noen utvalgte arbeidsgivertema for brann

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. B-04/16 Tariffrevisjonen pr Iverksetting og kommentarer

SENJA KOMMUNE. Omstillingsavtale for Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy kommuner i etablering av Senja kommune

VEDTAK NR 26/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

RETNINGSLINJER OG SAKSBEHANDLING VED NEDBEMANNING, OMORGANISERING OG OPPSIGELSE

Tariffrevisjonen pr det anbefalte forslaget er vedtatt

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jorunn Bråthen, tlf

LOKAL LØNNSPOLITIKK I TRONDHEIM KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR NEDBEMANNING I MÅSØY KOMMUNE

På dette grunnlag hevdes det at A har de nødvendige kvalifikasjoner for den utlyste stillingen, og at hun således har fortrinnsrett til denne.

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

LOKAL (OVERORDNET) LØNNSPOLITIKK FOR POLITI- OG LENSMANNSETATEN. MELLOM LO Stat, Unio OG YS Stat OG POLITIDIREKTORATET

Vedlegg til høgskolestyresaken 20. juni om føringer for plan- og budsjettarbeidet

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jorunn Bråthen, tlf

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

1. Framdriftsplan videre prosess for omstillingsarbeidet ved HiST (vedtatt i HS-V-024/08).

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

Oslo kommune krav III Hovedtariffoppgjøret 2016

LO-forbundene i Spekterhelse

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Omstillingsavtale. Del Bakgrunn

Vår dato Vår referanse 2008/ /320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf /

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Hovedgården ungdomsskole i Asker kommune dato

VEDTAK NR 25/14 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 01/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 31. januar 2013.

Det kongelige arbeids- og administrasjonsdepartement

VEDTAK NR 48/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte fredag 20. september 2013.

Innst. 246 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling. Komiteens merknader

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jorunn Bråthen, tlf Arbeidsavtale i forbindelse med inntak som lærling - Lise Daleng Vestermo

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Krav 3 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2016

Veileder for personalløpet

VEDTAK NR 26/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 24. mars 2010 i Departementsbygning R5, Akersgata 59, Oslo

Lokal Lønnspolitikk. NAV i Hedmark

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jorunn Bråthen, tlf

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Veileder for spesifisering av faktura. Nærmere retningslinjer etter ekomforskriften 1-9, tredje ledd

Grunnleggende arbeidsrett

Stillinger: 1.Vurdering før utlysning

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Transkript:

Notat Fra Politidirektoratet Dato 17.03.2016 Vår referanse Til Politi- og lensmannsetaten Saksbehandler Telefon Telefaks Kopi til Personalløpet; innplassering i stilling/kode med annen aldersgrense 1. INNLEDNING I forbindelse med omstilling i politi- og lensmannsetaten kan det bli aktuelt å innplassere/tilby arbeidstakere stilling/kode med annen aldersgrense enn det de har i dag. Dette notatet redegjør for rettslige grunnlag og anbefalinger vedrørende slike tilfeller. 2. PROBLEMSTILLINGER Innplassere i stilling/kode med annen aldersgrense enn arbeidstaker har i dag vil særlig være aktuelt i følgende tilfeller: I) Innplassering i stilling/kode med lavere aldersgrense, typisk innplassering fra politikode til annen stilling med politikode, f.eks. fra lensmannskode til politioverbetjent. II) Innplassering i stilling/kode med høyere aldersgrense, typisk innplassering fra politikode til stilling med sivil kode. Spørsmål er hvorvidt arbeidstaker ved slik innplassering: 1) har krav på å beholde opprinnelig kode med aldersgrense/særaldersgrense, eventuelt 2) får beholde koden med aldersgrense/særaldersgrense som en personlig ordning, eller 3) skal innplasseres i stillingskode med endret aldersgrense. Disse problemstillingene vurderes i pkt.4-6 nedenfor. Videre er det spørsmål om hvordan rett og plikt vurderes hvor oppgaver og ansvar i nåværende stilling gjenfinnes i en stilling i ny organisering, men stillingskodene er ulike. Dette vurderes nærmere i pkt.6 under.

2 3. AVGRENSNING Det er ikke et mål for omstillingen å utjevne skillet mellom de ulike særaldersgrensene for "lensmannsdistriktskoder" (63 år) og "politistasjonskoder" (60 år). Det anbefales derfor å legge til grunn som prinsipp, at flytting av politistillinger mellom lensmannsdistrikter og politistasjoner ikke skal medføre endring av stillingskode og særaldersgrense. Det bemerkes at dette ikke gjelder ved innplassering i en lavere normert kode. Innplassering i høyere normert kode skal ikke finne sted ved omstilling. Høyere normert kode oppnås gjennom ansettelse, eller iht. hovedtariffavtalens bestemmelser om lokale forhandlinger. 4. INNPLASSERING I STILLING MED LAVERE ALDERSGRENSE Den helt klare og dominerende hovedregel ved skifte av stillingskode er at arbeidstakeren får den nye stillings aldersgrense. Dette gjelder uansett hva som er årsaken til at stillingskoden endres, jf. Politidirektoratets rundskriv 03/001 av 10.01.2003. Innplassering i stilling med annen kode/aldersgrense enn det en arbeidstaker per i dag besitter ligger utenfor arbeidsgiver styringsrett. Dersom arbeidstakeren ikke samtykker til slik innplassering må arbeidsgiver vurdere bruk av tjml. 12 annet punktum (annen likeverdig stilling). Etter samtale med KMD (E. Gaard) har vi fått opplyst at aldersgrense isolert sett ikke er av betydning i vurderingen av om en stilling er "annen likeverdig" etter tjml. 12 annet punktum. Lavere aldersgrense er isolert sett ikke til hinder for at en stilling kan anses som "annen passende stilling", jf. tjml. 13 nr. 1. En særskilt problemstilling vil oppstå for arbeidstakere som ved innplassering i stilling/kode med lavere aldersgrense ikke vil oppnå full pensjonsopptjening ved oppnåelse av særaldersgrensen. I følge lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn (aldersgrenseloven) 3 kan ansettelsesmyndigheten bestemme at en tjenestemann skal kunne fortsette ut over den aldersgrense som gjelder for stillingen, dog ikke utover fem år totalt. I SPH pkt.5.2.2 uttaler KMD følgende: "Statlige arbeidsgivere oppfordres til å legge til rette for at eldre arbeidstagere kan fortsette i tjenesten. Arbeidstagere med lavere aldersgrense enn 70 år, som ikke har tjent opp rett til full alderspensjon fra Statens pensjonskasse, bør gis adgang til å fortsette i stillingen utover aldersgrensen og frem til 67 år, i den utstrekning tjenestens art gjør det naturlig, jf. aldersgrenseloven 3. Det forutsettes at arbeidstagerne er friske og arbeidsføre." Det vises for øvrig til brev fra POD til distrikt og særorgan av 3. september 2012. POD kan ikke pålegge ansettelsesrådene å følge retningslinjene, men POD bør oppfordre til at dette gjøres i de tilfeller som beskrives. Det vises også til høringssvar fra POD/JD til ASD vedrørende krav om minste ansettelsestid (karensperiode) på alternativt 3 og 5 år i stilling med lavere aldersgrense før pensjonsrett foreligger etter lov om Statens pensjonskasse. POD/JD har i høringsuttalelsen bl.a. uttalt:

3 "Dagens regelverk knyttet til oppsatt pensjon vil videre spesielt være urimelig i forhold til arbeidstakere som omplasseres eller går over til annen stilling med lavere pensjonsalder på grunn av omorganiseringer eller av helsemessige årsaker. ( ) Politidirektoratet ønsker ikke at det skal oppstå tilfeller de arbeidstakere må gå av med alderspensjon men samtidig uten noen tilsvarende rett til alderspensjon. I den forbindelse bør plikten til å oppfylle karensperioden knyttes opp mot en tilsvarende rett til å stå utover den fastsatte pensjonsalder såfremt dette er nødvendig for å oppfylle karensperioden. Dersom f.eks. en lensmann i en alder av 59 år tiltrer en stilling som politioverbetjent med en aldersgrense på 60 år foreslås det at han har krav på å fortsette utover aldersgrensen frem til han er 64 år og deretter kan gå av med rett til alderspensjon." Arbeidstakere som har passert særaldersgrensen for stillingen kan ikke ansettes i slik stilling, jf. SPH pkt. 2.4.2.4. Det legges til grunn at det da heller ikke er anledning til å innplassere i en stilling med særaldersgrense når en arbeidstaker er eldre enn den aldersgrense som er fastsatt for stillingen. Vedkommende arbeidstaker må først vurderes innplassert i ledig stilling med aldersgrense høyere enn arbeidstakers egen alder. Dersom slik stilling ikke er ledig, og det kun finnes ledig stilling med særaldersgrense lavere enn arbeidstakers egen alder, kan det vurderes om vedkommende får beholde sin opprinnelige stillingskode (og dermed den høyere aldersgrense) som en personlig ordning. 5. INNPLASSERING I STILLING MED HØYERE ALDERSGRENSE Innplassering i stilling med høyere aldersgrense ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett. Dersom arbeidstakeren ikke samtykker til innplassering i stilling/kode med høyere aldersgrense må arbeidsgiver vurdere om vedkommende kan innplasseres i "annen likeverdig" stilling, jf. tjml. 12 annet punktum. Høyere aldersgrense er isolert sett ikke til hinder for at en stilling kan anses som "annen passende stilling", jf. tjml. 13 nr.1. Det oppstår et særlig spørsmål for arbeidstakere som i dag sitter i sivile stillinger/utfører sivile oppgaver, med politikode m/særaldersgrense. Dette behandles i pkt.6 nedenfor. 6. INNPLASSERING I STILLING MED HØYERE ALDERSGRENSE SÆRSKILT OM RETT OG PLIKT TIL STILLINGER MED ANNEN ANDERSGRENSE (SIVILE STILLINGER/OPPGAVER) Dersom en arbeidstaker ser sin stilling videreført i ny organisasjonsstruktur har vedkommende som hovedregel rett og plikt til å følge stillingen. Hovedregelen reiser særlige problemstillinger for arbeidstakere som i dag sitter i sivile stillinger/utfører sivile oppgaver, med politikode m/særaldersgrense. Dette gjelder blant annet lederstillinger innen HR, f.eks. administrasjons- og personalsjefer, lederstillinger innenfor sivil rettspleie og stillinger innen IKT (samband) samt øvrige stilinger uten personalansvar. Spørsmålet er hvordan arbeidsgiver skal vurdere slike arbeidstakere som gjenfinner sin stilling dvs. sine oppgaver og ansvar i den nye organisasjonsstrukturen, i stilling med sivil kode. Problemstillingene er:

4 1) Kan slike arbeidstakere ha rett og plikt til stillingen i ny organisasjonsstruktur når stilling i ny struktur har en annen kode. 2) Dersom arbeidstaker finner igjen stillingen sin i ny organisasjonsstruktur, har vedkommende krav på å beholde politikoden i ny organisasjonsstruktur, selv om stillingen der har sivil kode. Innledningsvis vises det til lov om aldersgrense for offentlige tjenestemenn (aldersgrenseloven) 2, hvor særalder er begrunnet med at: a) Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, eller b) Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier. Polititjenestemenns særaldersgrense er begrunnet i lovens pkt. b). Arbeidstakere med tjeneste som ikke favnes av lovens pkt. a) eller b) er vurdert ikke å ha behov for særaldersgrense. Ved utforming av bemanningsplan for en ny organisasjonsstruktur skal arbeidsgiver innenfor gjeldene lov og avtaleverk utforme en design som gjenspeiler virksomhetens saklige behov. Konkret skal kodebruk gjenspeile den enkelte stillings innhold og nivå (og for øvrig være i tråd med regelverk). Følgelig skal en stilling som inneholder sivile oppgaver og ansvar bekles med sivil kode. Politikoder med særaldersgrense skal kun brukes der begrunnelsen for særalder er reell, jf. aldersgrenseloven 2 b. En praktisering hvoretter rene sivile stillinger er besatt av arbeidstakere med politikode, er brudd på aldersgrenseloven. Dersom oppgaver og ansvar er videreført i én konkret stilling i ny organisasjonsstruktur, vil det være vanskelig å avskjære en arbeidstaker fra å følge oppgavene (stillingen) kun med henvisning til at koden er forskjellig. Imidlertid har en arbeidstaker ikke krav på å få med koden fra stillingen i den gamle organisasjonsstrukturen over i ny struktur. Følgelig må arbeidstaker som i dag besitter en sivil stilling (sivile oppgaver) med politikode/særaldersgrense bli vurdert for rett og plikt opp mot tilsvarende sivile stillinger i ny organisasjonsstruktur. Vedkommende må imidlertid akseptere innplassering i den sivile koden i ny struktur. Dersom arbeidstaker ikke ønsker innplassering i stillingen med den sivile koden, kan det vurderes i dialog med arbeidstaker å innplassere vedkommende i annen stilling hvor oppgaver/ansvar gjenspeiler stillingskoden vedkommende har i dag. Det presiseres at dette prinsippet kun legges til grunn i situasjoner som omhandlet i dette avsnittet. For øvrig presiseres det at arbeidsgiver ikke er forpliktet til å etablere en stilling med særaldersgrense i slike tilfeller, og innplassering skal vurderes mot eksisterende, ledige stillinger. Ovennevnte prinsipp legges til grunn både for stillinger med og uten personalansvar. Dette kan vurderes annerledes for arbeidstakere som følger HSO-løpet. HSO følger et prinsipp hvoretter arbeidstakere som har IKT/sambandsoppgaver som hovedvekt av sitt arbeid blir overført til IKT-linjen. Det er således ikke designet en organisasjonsstruktur med stillinger/koder som arbeidstakeren vurderes innplassert i. Det anbefales derfor at arbeidstakerne flyttes over til IKT-linjen uten endring av stillingskoden, også arbeidstakere som per i dag utøver sivile oppgaver. For øvrig anbefales det å gi en klar føring om at IKT-

5 linjen ved ansettelse i fremtidig ledighet skal kunngjøre sivile oppgaver/ansvar med sivile koder. 7. OPPSUMMERING Nedenfor følger en kort konklusjon på de ovennevnte problemstillinger. 7.1. Innplassering i stilling med lavere aldersgrense Arbeidstakere kan innplasseres i stilling med lavere aldersgrense, også hvor vedkommende ikke vil oppnå full pensjonsopptjening ved oppnåelse av særaldersgrensen. Arbeidstaker innplasseres i stillingens kode. Arbeidstaker kan søke om å få fortsette i stilling utover pensjonsalder etter vanlige regler. Arbeidstakere som har passert særaldersgrensen for stillingen skal ikke innplasseres i slik stillingskode. 7.2. Innplassering i stilling med høyere aldersgrense Arbeidstakere kan innplasseres i stilling med høyere aldersgrense. Arbeidstaker innplasseres i den nye stillingens kode. 7.3. Rett og plikt til stillinger med annen aldersgrense i ny organisasjonsstruktur Arbeidstakere som finner igjen sine oppgaver og ansvar i en stilling i ny organisasjonsstruktur skal vurderes for rett og plikt mot stillingen. Arbeidstaker har imidlertid ikke krav på å beholde dagens kode ved overgang til en stilling i ny organisasjonsstruktur, og skal innplasseres i den nye strukturens stillingskode. Arbeidstakere som inngår i HSOs personalløpet vil som hovedregel ikke få endret kode ved overgang til IKT-linjen. Ved fremtidige vakanser i IKT-linjen skal stillinger med sivile oppgaver og ansvar kunngjøres med sivil kode. 7.4. Innplassering av personell på tvers av lensmannskontor og politistasjoner Innplassering av arbeidstakere på tvers av lensmannskontor og politistasjoner dvs. bytting eller flytting av stillinger på tvers skal ikke innebære nednormering av stilling, skal ikke medføre endring av kode.