Tro som b rer Møte med andre religioner og livssyn Njål Skrunes (red) Møte med andre religioner og livssyn - 1
Tro som bærer Møte med andre religioner og livssyn NLA-Forlaget MILJØMERKET 241 Trykksak 699
Innhold 6 Kapittel 1 - Toleranse i møte med andre religioner og livssyn 12 Kapittel 2 - Hinduismen 34 Kapittel 3 - Buddhismen vismannen fra Himalaya og hans lære 54 Kapittel 4 - Jødedommen 80 Kapittel 5 - Islam 112 Kapittel 6 - Bahai 120 Kapittel 7 - Livssynshumanismen
Forord Dette er fjerde læreboka i skolefaget Kristendomskunnskap med religions- og livssynskunnskap for ungdomstrinnet i de kristne friskolene. Serien heter Tro som bærer. I denne boka er temaet møtet med andre religioner og livssyn. Elevene i de kristne skolene vil møte andre religioner og livssyn i mange sammenhenger. Gjennom undervisningen i kristendomskunnskap har elevene møtt kristendommen som tro og praksis. Også andre religioner og livssyn trer fram som trosoverbevisning og praksis. Vi legger vekt på at presentasjonen av andre religioner og livssyn skal skje med saklighet og respekt. Framstillingen er derfor forholdsvis omfattende. Samtidig legger vi ikke skjul på at enkelte religioner har vært preget av maktmisbruk som også i dag kan komme til syne som forfølgelse og tvang. Slik har det også vært i kristendommens historie. Siktemålet er å skape et møte mellom kristendommen og andre religioner/livssyn. Vi ønsker å få fram forskjeller i tro, virkelighetsforståelse og praksis. Hensikten er ikke å skape konflikter i klassen, men å bli bevisst på at motsetninger i tro krever både at vi forstår hverandre og at vi kan leve i åpen uenighet preget av vennlighet. Professor Njål Skrunes har vært redaktør og sørget for at stoffet ivaretar Kunnskapsløftets kompetansemål og at de særegne kompetansemålene for de kristne skolene blir synliggjort. Flere har bidratt i skriveprosessen fram til ferdig tekst. Et første utkast til flere av kapitlene er skrevet av høyskolelektor Jan Rantrud. De er bearbeidet og utvidet av professor Njål Skrunes. Professor Arne Redse har lest gjennom alt og skrevet underkapitlene om religionenes forhold til kristendommen. Til slutt har adjunkt Øystein Høgetveit som har lang erfaring fra undervisningen på ungdomstrinnet, lest gjennom stoffet og gitt en rekke forslag til forbedringer av teksten. Vi som har ansvar for denne boka, håper at den kan gi lærere og elever et nødvendig tilfang av kunnskaper som både skaper innsikt og utfordring. Rettighetene til denne læreboka ligger hos NLA Høgskolen, Postboks 74, Sandviken 5812 BERGEN. Det må ikke kopieres ikke fra denne boka i strid med tillatt åndsverkloven. Læreboka kan bestilles hos NLA Høgskolen, tlf. 55540750 eller post@nla.no Njål Skrunes Bergen Mai 2013
Læreren og læreboka Læreren er den viktigste personen i undervisningen. Lærebokas rolle vil alltid være avhengig av lærerens bruk av den i undervisningen. Lærebokas hensikt er å vise læreplanens kompetansemål og å gi et faglig innhold i samsvar med kompetansemålene og i den kristne skolens egenart. Mange lærebokverk har også en omfattende lærerveiledning som kan gi både supplerende fagkunnskap og forslag til undervisningsopplegg. Vi håper at nettstedet krdonline kan bygges opp som en supplerende lærerveiledning. For at undervisningen skal bli god, både faglig og pedagogisk, kreves det engasjement fra læreren. Han må kunne sitt stoff slik at faglige begreper og faglig innhold kan forklares, forenkles og utdypes alt etter elevenes forkunnskaper og forutsetninger. Tekstene i en elevbok vil aldri treffe det faglige nivået til alle elevene. Undervisningen krever også en pedagogisk kunnskap og erfaring. Undervisningsopplegget skal ta høyde for variasjonene i forutsetningene hos elevene, og det skal stimulere til elevengasjement. Det krever at læreren har nærhet til elevene, har trening i å «lese» deres forutsetninger og har erfaring med ulike arbeidsformer. Den pedagogisk-praktiske bearbeidingen av stoffet vil alltid være nødvendig, og erfaring fra klasserommet øker denne lærerkompetansen. Undervisningen har fokus på elevenes læring. Det er naturlig at en kristen skole har høye forventninger til elevenes læring i et fag hvor kristendomskunnskapen står sentralt og hvor kristendommens møte med andre religions- og livssynsorientering er viktig. Det er et mål å strekke «elevenes læringssoner» slik at de ved lærerens hjelp når lenger enn det som man i utgangspunktet kunne forvente. Fagstoffet i denne læreboka - Møte med andre religioner og livssyn må fordeles over alle tre årene på ungdomstrinnet. Læreplanverket i dag bygd opp slik at det er læreren eller skolen som må utarbeide semesterplaner og årsplaner som viser når stoffet fra de ulike kunnskapsområdene i faget skal tas opp i undervisningen. De fleste kristne skolene har også egne læreplaner. ikke Vi vil vel tro at det kan tillatt være naturlig å behandle jødedommen på 8. klassetrinn, hinduismen og buddhismen på 9. trinn og islam og humanetisk livssyn på 10. trinn. Men plasseringen av stoffet vil også avhenge av hvilket stoff fra kristendomsdelen som blir tatt opp på de ulike klassetrinnene. Det kan også være nyttig å se noe av stoffet i sammenheng med samfunnsfagets emner, f.eks emnet om Midt-Østen.
Eleven og læreboka Du spør kanskje: Hva skal vi lære i dette faget? Skal vi lære alt som står i boka? Denne læreboka har nok med mer stoff enn hva som strengt tatt er nødvendig å ha med etter skolens krav. Du får spørre læreren om hva som er viktigst! Kanskje du opplever at noe av stoffet virker kjent og noe er mer ukjent. Det er helt normalt, og læreboka skal alltid ha med noe nytt som du kan strekke deg etter. Kanskje du opplever at noe av stoffet er vanskelig? Da må du spørre læreren om hva det betyr. Det er derfor vi har lærere som skal kunne forklare og gi eksempler som utdyper eller forenkler det som står i boka. I denne boka møter du en rekke andre religioner og livssyn. Du har hørt om de samme religionene også på barneskolen. Nå skal du få et dypere kjennskap til dem. Samtidig skal du finne ut hva som er forskjellene mellom kristendommen og de andre religionene og livssynene. I en kristen skole er det naturlig at du får vite mye om kristendommen. I de tre andre lærebøkene i serien Tro som bærer, sies det mye om kristen tro og etikk, og om kirkens historie og de utfordringene kristendommen står overfor i dag. I denne boka er det kristendommens møte med andre religioner og livssyn som skal ha oppmerksomheten.
Kapittel 1 - Toleranse i møte med andre religioner og livssyn Kapittel 1 Toleranse i møte med andre religioner og livssyn. I dette kapitlet skal du lære om hva respekt og toleranse er, og om hvorfor det er nødvendig med kunnskaper om andre religioner og livssyn. Kompetansemål:» Elevene skal kunne reflektere over hva respekt og toleranse er.» Elevene skal kunne reflektere over hva som kreves for å bygge opp toleranse overfor mennesker som de er dypt uenig med.» Elevene skal kunne reflektere over hvorfor religionskunnskap er en viktig kunnskap. 8 - Tro som bærer
I dette heftet vil du bli mer kjent med en rekke av de nye religionene som du allerede har møtt eller som du vil komme til å møte i dagens Norge. Det er særlig i byene at vi møter moskeer og templer ved siden av kirker og bedehus. Oftere enn før vil det være slik at det er familier i nabolaget som tilhører en annen religion enn kristendommen. Mange av dere har sikkert hørt på debatter på TV, i radio eller i nabolaget hvor en har diskutert spørsmål knyttet til innvandring, integrering, asylpolitikk, religionskonflikter m.m. Dette er debatter som har pågått en tid og som henger sammen med at landet vårt er blitt mer flerreligiøst og mer flerkulturelt. Det er særlig innvandringen fra den tredje verden som har ført til at disse spørsmålene er blitt så aktuelle. Mennesker som flytter hit, bærer gjerne med seg nye kulturelle uttrykk, og ofte tilhører de en annen religion enn kristendommen. Men mange av dem er også kristne. Arbeidsppgaver: 1. Se etter i noen lokale eller landsdekkende aviser om du finner eksempler på debatter knyttet til innvandring. Hvilke eksempler på innvandring blir nevnt? 2. Fra hvilket land i den tredje verden er det kommet flest innvandrere til Norge? Søk hos Statistisk sentralbyrå på nettet. Hvilke religioner er representert i det landet innvandrerne kommer fra? Hva kan vi si om møtet med andre religioner og livssyn? Det første som må sies, at alle mennesker har rett til å ha en religiøs overbevisning. Der nest må vi si at det må finne sted et fredelig møte mellom de forskjellige religionene. Forskjeller i tro, tanke og religiøs praksis må ikke resultere i voldelige konflikter, hat og sinne. Det skaper bare avstand, mistenksomhet, mistillit, baktalelse ikke og ofte tap av menneskeliv. tillatt Religionskriger har funnet sted i mange land, og det har aldri ført til noe godt. Til ettertanke: Hvilke tanker gjør du deg når du møter en som hører til en annen religion enn din egen? Hva kan hindre oss fra å ta kontakt med noen som tilhører en annen religion enn vår egen? Møte med andre religioner og livssyn - 9
I Bibelen lærer vi at vi skal «elske våre fiender» (Matt 5,44) og vise nestekjærlighet mot alle som vi møter (Luk 10,15-37). Det betyr ikke at vi skal godta alle slags tanker, tro og meninger. Det skaper bare likegyldighet, for da blir vi verken engasjert eller utfordret. Det betyr heller ikke at myndighetene ikke skal ta ansvarlige grep i forhold til innvandring og asylpolitikk. Hvordan skal vi så opptre når vi møter mennesker med annen tro, mening og religiøs praksis? Vi sier da gjerne:»» Vi skal vise respekt»» Vi skal vise toleranse Hva tenker vi på når vi ønsker å vise respekt for andre mennesker og deres tro? Da tenker vi gjerne på det å vise hensyn eller å vise ærbødighet for deres tro eller deres religiøse skikker. Det betyr ikke at vi også må ha de samme meningene som dem. Samtidig vil vi gjerne at respekten skal være gjensidig. Skal vi bygge opp en slik respekt for andres tro, må vi ha kunnskaper om deres religion og livssyn, hvordan de tenker og hva som betyr noe for dem. 10 - Tro som bærer
Hva er toleranse? Det innebærer også respekt, men de situasjonene hvor det er nødvendig å vise toleranse, oppleves å være mer utfordrende, for da står vi overfor motsetninger og spenninger i tro og religiøs tenkning. Toleranse er å kunne tåle andres meninger og tro, og det innebærer at en aktiv forsvarer andres rett til å tro og å mene noe annet en det en selv står for. Kristne som tror på den Gud som har åpenbart seg i Bibelen og som tror at Jesus er Guds enbårne Sønn, må kunne tåle at andre kritiser den kristne tro - eller at de tror på noe helt annet. Kristne må kjempe for at mennesker har rett til å ha sin egen overbevisning. Toleranse og religionsfrihet hører sammen og må gjelde som moralsk ideal både for kristne, muslimer, buddhister, humanetikere, ja, for alle som har en tro og en overbevisning. Å lære toleranse kan være vanskelig. Toleranse har med vår holdning til andre mennesker å gjøre. Slike holdninger må bygges opp over tid. Vi må trene på å vise toleranse. Da må vi våge å stå i situasjoner hvor troen utfordres og hvor det oppstår motsetninger i tro og overbevisning. Samtidig bygger toleranseidealet på noen grunnleggende verdier: Alle mennesker har samme rett som oss til å danne seg en tro og en religiøs overbevisning. Det er en konsekvens av menneskeverdet. Å tvinge mennesker til å tro mot sin vilje, det gjør mennesker til «treller», og det skapes aldri en ekte tro ved tvangsmidler. Gruppeoppgave: Finn fram til hva som kreves av dere når dere diskuterer et spørsmål som er viktig for dere, men som dere er svært uenige om. I det følgende skal vi lære mer om andre religioner og livssyn. Denne kunnskapen er viktig i toleranselæringen. Men da er det nødvendig å være klar over at alle religionene er ikke forskjellige. Det kan være tillatt noen ytre likheter, og det kan opp gjennom tidene ha vært en viss påvirkning fra en religion en annen. Men for å forstå, må vi gå til sentrum i hva den enkelte religion tror på: Hvilket gudsbilde de har, synet på verden, synet på mennesket, synet på frelsen og på framtiden. Da er det de grunnleggende forskjellene og motsetningene som blir synlige. Noen ganger blir kunnskapen om de ulike religionene presentert på en slik måte at religionene skal synes mest mulig like. En slik «likhetskunnskap» blir overfladisk og tilslører forskjellene. Vi blir ikke utfordret av det som er likt. Det er når motsetningene trer fram at vi utfordres til «å tåle» det vi er dypt uenig i, det som bryter med vår overbevisning. Kunnskapen om de andre religionene skal være saklig. De som er muslimer, buddhister, hinduer og andre, må kunne kjenne seg igjen. Det er noen ganger Møte med andre religioner og livssyn - 11
vanskelig fordi det finnes mange ulike retninger innenfor de fleste religionene. Vekten må da ligge på det som står sentralt i den enkelte religion og på de hellige tekstene de bygger sin tro på. Samtidig vil vi i det følgende også legge vekt på å sammenligne religionene hvor grunnleggende forskjeller blir synlig. Da vil det også kunne komme fram kritiske spørsmål rettet til enkelte religioner. Det kan gjøres på en saklig og god måte uten at det skal frata noen retten til å kunne ha en egen overbevisning og religiøs tro. Toleranse innebærer ikke at man må oppfatte alt som like godt og like verdifullt. Men finnes det tanker og handlinger i religioner og livssyn som vi ikke kan tolerere, noe som ikke kan aksepteres? Dersom noen i religionens navn roper på opprør og krig mot andre, vil vi måtte si at dette kan ikke tåles, det må stoppes. Dersom noen vil oppheve lov og orden i samfunnet eller bryte ned vårt demokrati eller skade andre i religionens navn, da må også det stoppes. Arbeidsoppgaver: 1. Finn eksempler på oppfatninger og handlinger som ikke kan tolereres. Diskuter hvordan vi skal møte slike meninger og handlinger. 2. Finn fram eksempler på oppfatninger det er enighet om på tvers av forskjellige religioner og livssyn, for eksempel på det etiske området. 12 - Tro som bærer
Møte med andre religioner og livssyn - 13
Kapittel 2 - Hinduismen Kapittel 2 Hinduismen I dette kapitlet skal vi lære mer om hinduismen, bli kjent med noen av hinduismens hellige skrifter, viktige historiske hendelser, hinduismens utbredelse - og forskjellene i forhold til kristendommen. Kompetansemål:» Elevene skal kunne forklare særpreg ved hinduistisk tro og livstolkning» Elevene skal kunne kjenne til noen viktige tekster og kunne drøfte og fortolke dem» Elevene skal kunne gi en oversikt over mangfoldet i hinduismen, viktige historiske hendelser og utbredelse i verden og i Norge» Elevene skal kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og musikk brukt i hinduistisk tradisjon» Elevene skal kunne kjenne til og kunne reflektere over forskjellene mellom hinduismen og kristen tro og livstolkning» Elevene skal kunne kjenne til særtrekk ved sikhismen og forholdet til hinduismen i India 14 - Tro som bærer
Ordet «Hinduisme» betyr egentlig «Indiskhet», altså Indias nasjonalreligion. Det sier noe om hvor religionen har sitt opphav og hvor den er mest utbredt. Totalt finnes det ca. en milliard hinduer i verden. Det er omtrent hvert 7. menneske på jorden. De fleste bor i India og Nepal. I tillegg bor mange millioner hinduer i nabolandene Bangladesh, Pakistan, Sri Lanka og Malaysia. I Norge er det omtrent 10.000 hinduer. Hinduismen har en lang historie i India, og religionen har endret seg over tid og har ofte blitt tilpasset lokale forhold. Det finnes en lang rekke hellige tekster. De mest kjente er: Veda-skriftene (fra ca 1200-800 f.kr.), Upanishadene (fra ca 700 f.kr) og Bhagavadgita (fra ca 200 f.kr.) som er en del av det store diktverket Mahabharata. Over tid har det utviklet seg en forståelse av grunntrekkene i hinduismen hvor Veda-skriftene står sentralt som gudenes åpenbaringstekster, men disse er blitt fortolket og nytolket etter hvert som nye tekster er kommet til. I det følgende skal vi tegne hovedtrekkene i hinduismen. Skrifter og guder Vi har nevnt at hinduismens eldste hellige skrifter kalles Veda-skriftene. Språket er sanskrit, som er det eldste opphavet til også norsk språk (den indoeuropeiske språkfamilien). Gudene som er beskrevet i de skriftene, ligner litt på guder vi treffer i Europa og Norden. Øverst er Varuna høyguden, som ble kalt Uranus av de gamle romerne og kan sammenlignes med Odin i norrøn gudeverden. Indra er gud for jordbruk og fruktbarhet akkurat som Frøy i Norden. Agni er ildguden som ligner litt på Tor. Men disse gudene eller gudenavnene ble i tiden som fulgte, avløst av nye guder i nye skrifter. Mellom år 600 og 100 f.kr. kom skrifter som kalles Upanishadene, og senere kom store fortellinger og lovbøker. Det mest kjente skriftet fra perioden ca 400 f.kr. til ikke 400 e.kr. kalles Mahabarata tillatt og består av mange og lange gudefortellinger. Der møter vi høyguden Brahma som er skaperen. Visjnu er han som opprettholder verden, og Sjiva ødelegger og fornyer den. Tilværelsen er en rundgang mellom fødsel, liv og død. Denne sirkelen gjentar seg hele tiden. I bilder og statuer av disse gudene ser vi av og til at det er vanskelig å avgjøre om de er menn eller kvinner, og av og til er de gudepar. Brahma sin kvinnelige partner eller motstykke heter Saraswati. Visjnu har Laksjmi og Sjiva har Parwati. Alle disse kan ha flere navn. Parwati kan også kalles Kali eller Durga eller Devi eller bare «gudinnen». Og gudene har barn som også er guder. Sjivas og Parwatis sønn heter Ganesja, og han avbildes med elefanthode. Det fikk han slik: Parwati ønsket seg en sønn til å vokte seg og holde henne med selskap mens Sjiva var ute på reise. En gang Sjiva kom hjem, hadde Parwati fått sønnen og satt ham til Møte med andre religioner og livssyn - 15
å vokte huset sitt mot alle som kom. Sjiva ble sint da en guttunge nektet ham å komme inn til konen sin, og han hugget hodet av Ganesja. Parwati ble sint og forlangte at Sjiva skulle sørge for at sønnen fikk hodet igjen ved å ta hodet til den første skapningen han så. Det var en elefant. Ganesja sitter ofte ved inngangen til hindu-templer som et symbol på å overvinne hindringer og finne fram til sannheter og løsninger. Snabelen kan finne skjulte ting, og de store elefantørene kan høre alt som foregår. Ganesja, Sjivas og Parwatis sønn. Arbeidsoppgave: Finn fram på internett eksempler på gudebilder i hinduismen. 16 - Tro som bærer
Dharma den evige verdensorden Hinduene kaller sin religion for Sanatana Dharma, som betyr noe sånt som «Den evige verdensorden». Dette er en orden som omfatter alt i tilværelsen, og det som er åpenbart i Vedaskriftene. HJULET Tenk på et hjul. Et hjul er helt sirkelrundt og har ingen begynnelse eller slutt. Tiden og verden og livet er noe som går rundt bestandig. Tenk på den ytterste delen av hjulet felgen. Mennesker blir født engang, og lever langs en bit av felgen. Når livet er slutt, er det ikke noen andre steder å gå enn tilbake til felgen hvor livet på jorden hører hjemme. Da blir mennesker, dyr, planter og alt annet født på nytt igjen. Det er dette som kalles reinkarnasjon eller gjenfødelse. Og det skjer ikke bare en gang, men bestandig, om igjen og om igjen. Bli født leve dø bli født om igjen. Hinduismen har ikke noen enkeltperson eller enkelthendelse å starte med, slik som for eksempel kristendommen som har sin start ved Jesu fødsel. Hinduismen har vokst fram over flere tusen år og fortsetter å utvikle seg og forandre seg. Noe kommer til, noe glemmes, og noe kommer tilbake igjen. Det er hjulet som går rundt. Tenk litt nøyere på hjulet, for eksempel et sykkelhjul. Felgen er ytterst og navet i midten. Når hjulet går rundt, presser sentrifugalkraften alt bort fra sentrum og utover mot felgen. Det er et bilde på livet, verden, religionen og gud. Fra innerst til ytterst i hjulet er det egentlig tusenvis av retninger som alle fører samme vei, mellom felg og ikke nav Da kan vi tillatt kanskje forstå hvordan hinduismen noen ganger kan si at det bare finnes en gud i sentrum av hjulet, men uendelig mange veier til gud. Eller vi kan si at der er mange guder som har navn etter hvilken vei man velger fra felgen til navet. Vi kan kalle sentrum i hjulet for den høyeste guddom, Brahman. Felgen, den verden menneskene lever i, kalles Samsara, rekken av gjen- Gudinnen Shiva som danser inne i det brennende livshjulet Møte med andre religioner og livssyn - 17
fødelser. Denne verden oppfattes som en illusjon (maya), noe som ikke egentlig er virkelig. Dette er alt som menneskene føler og ser og opplever i dette livet. Menneskene lever på en bitte liten del av felgen, og ser ikke hvor stor felgen virkelig er, eller hva som var før oss eller kommer etter på. For alt er bare maya, en illusjon. Det som er innerst i mennesket, Atman, kan betraktes som sjelen. Den beveger seg ikke og går ikke til grunne slik som kroppen gjør, men er evig og udødelig. Ulykken er, etter hinduistisk tankegang, at sjelen er fanget i kroppen og slipper ikke fri. For når kroppen dør, går bare sjelen over i en annen kropp. Den slipper bare ut av fengselet for å bli satt inn i et nytt fengsel. Målet for en hindu er å slippe å bli gjenfødt. Da vil Atman, individets sjel, i stedet smelte sammen med Brahman, den upersonlige guddommelige kraften i hele tilværet (i kosmos). Det kalles å oppnå Nirvana, som er en tilstand, ikke et sted å komme til. Man blir slynget ut av Samsara, av livshjulet, og oppnår «frelse» ved å bli ett med guddomskraften. Slik fremstilles livet i hinduismen. I vesten kan tanken om gjenfødsel reinkarnasjon ofte se ut som noe spennende og håpefullt. I hinduismen og også i buddhismen, derimot, er reinkarnasjonen selve fortapelsen. Spørsmålet som da stilles, er hvordan man kan slippe å bli født om igjen og om igjen? Hvordan dette kan skje, blir omtalt i avsnittet: De tre frelsesveiene. Karma Det som står i veien for frelsen, Karma. I hinduismen det selve grunnloven i tilværelsen. Summen av menneskets onde og gode handlinger i livet, altså menneskets karma, bestemmer tilværelsen i det neste liv. Har man dårlig karma, er det menneskets egen skyld. Tankegangen er at et godt liv gir belønning i neste liv. Hvis man er ikke født inn i en familie tillatt med lidelse og fattigdom, har dette sin årsak i «synder» som man har begått i det forrige livet. I hinduistisk litteratur sies det for eksempel:»» En tåpelig mann vil bli gjenfødt som ape.»» En listig mann vil bli gjenfødt som en sjakal.»» En grådig mann vil bli gjenfødt som en kråke.»» En sjalu kvinne vil bli gjenfødt som en pepperbusk (dvs. brenne i hele sitt neste liv).»» Et dyr kan bli gjenfødt som et menneske om det oppfører seg fint. Det at man kan bli gjenfødt som et dyr, forklarer hvorfor mange hinduer har stor motvilje mot å drepe noe som lever. De som tar det aller mest alvorlig, gjør 18 - Tro som bærer
så godt de kan for å unngå å drepe insekter og mikrober av vanvare. Noen går av den grunn med munnbind. Den sosiale orden Dharma, verdensordenen, omfatter også menneskenes sosiale liv. Det handler om rettigheter og plikter knyttet til livsstadier og til klasser. Det er med andre ord snakk om hinduismens etikk, grunnleggende tanker om hva som er rett og galt. LIVSSTADIENES DHARMA Livet er inndelt i stadier. Først kommer elevstadiet preget av religiøs opplæring av en lærer. Dernest følger familieforsørgerstadiet knyttet til økonomi, makt, estetisk og erotisk nytelse. Til slutt kommer et asketisk stadium hvor målet er å bli løst fra reinkarnasjonens stadige gjenfødelse. Ikke alle kan gjennomleve disse tre stadiene. Det asketiske stadium gjelder først og fremst for menn fra den øverste klassen i samfunnssystemet. KASTESYSTEMETS DHARMA Kastesystemet er en rangstige i samfunnet og har sitt utgangspunkt i hinduismens hellige tekster. Hvilken kaste et menneske havner i, fastsettes ved fødselen og er i stor grad bestemmende for valg av ektefelle, yrke, klær, måte å spise på og former for tilbedelse. Hver kaste har sine egne lover. Dette systemet er nå forbudt ved lov i India, men tankegangen og holdningene finnes fremdeles blant folk, mest på landsbygda. Hinduskrifter forteller at gudene ofret et urmenneske 1 da de skapte menneskene. Det finnes fire hovedkaster, men over 3000 underkaster. De fire hovedkastene er:»» 1 - Prestekasten/brahminene: kom fra hodet urmennesket»» 2 - Soldatene: kom fra urvesenets armer»» 3 - Handelsmenn/bønder: kom fra urvesenets lår»» 4 - Tjenerne: kom fra urvesenets føtter»» I tillegg kommer de såkalte «kasteløse» eller «urene» kaster. De bruker ofte det indiske ordet daliter (betyr de undertrykte) om seg selv. Bare i India finnes det i dag ca. 200 millioner daliter, ca 17 prosent av Indias 1, 2 milliarder mennesker. 4 3 2 Møte med andre religioner og livssyn - 19
Mahatma Ghandi prøvde å få sine tilhengere til å akseptere at ingen var urene. Han kalte dalitene «Guds barn», men han ville likevel beholde kastesystemet. Tekst om det klassedelte samfunnet: «Det firedelte kastesystem har jeg skapt med inndeling etter egenskaper og handlinger. Men enda jeg har skapte, er jeg uopphørlig ikke-handlende.» Bhagavadgita 4,13 RENHET-URENHET Tankegangen om rent og urent er sterk i hinduismen. Urenhet smitter oppover ikke nedover. En kan bare skitne til noe som er renere enn en selv. Det finnes både fysisk og psykisk urenhet. Forurensede elementer som blod og avfall får stor betydning for matlaging og måltid. Derfor er vegetarkost populært fordi den ikke inneholder blod, som er urent. Dalitene/de kasteløse får i dette systemet de mest urene jobbene som å feie, vaske, tømme doer, garve skinn, fjerne lik, døde dyr og søppel etc. De som har et yrke som håndterer urene ting på denne måten, blir også sett på som urene. Slik er det i mange samfunn, men i India er denne tankegangen systematisert. Det er viktig å ikke bli uren. Eksempler på denne tankegangen er følgende:»» En brahmin (hinduprest) kan ikke komme i nærheten av en som er uren. Hvis skyggen av en uren kommer på en brahmin, blir brahminen også uren.»» En brahmin kan ikke ta i mot eller gi en kopp vann til en dalit.»» En brahmin kan ikke spise middag med sin sønn før han har fått «den hellige snoren» (konfirmert) fordi små barn ofte er borti urene ting.»» En bonde må være minst 96 skritt fra en brahmin.»» En palmetapper må vær minst 26 skritt fra en brahmin. MORALSKE PLIKTER I Bhagavadgita legges det vekt på hver klasse har sine plikter. Disse pliktene sier hva som var rett og galt for hver enkelt klasse. Enhver må oppfylle sine plikter dersom man etter døden skal kunne bli gjenfødt til et høyerestående liv. I tillegg stiller hinduismen en rekke etiske krav som gjelder alle klassene. Det er en form for fellesetikk, men den gjelder ført og fremst menn i de tre høyeste klassene. Det kan være de ti plikter: tålmodighet, tilgivelse, selvkontroll, ikke stjele, renselse, kontrollere sanseorganer, visdom, lærdom, sannhet og fravær av sinne. Det finnes også andre lister over gode egenskaper. I Bhagavadgita 16,1-3 leser vi følgende: «Fryktløshet, inder renhet, fasthet i erkjennelsesdisiplin, gavmildhet, selvkontroll, tilbedelse, studium, askese og 20 - Tro som bærer
rettskaffenhet, ikke-vold, sannhet, å være uten sinne, å kunne oppgi, ro, ikke sladre, medlidenhet med alle skapninger, ikke være grådig, mildhet, beskjedenhet, ikke være usikker, verdighet, tålmodighet, fasthet, renhet, å være uten ondskap og overmot, kjennetegner den som er født til en guddommelig skjebne,» Er dette moralske idealer som også kan gjelde i dag og i vårt samfunn? KVINNENES DHARMA Innen den sosiale- og samfunnsmessige orden finnes det også plikter og rettigheter for kvinnene. Deres liv deles inn i tre stadier: jente-, kone- og enkestadiet. Enkene har lav status i hinduismen, mens ekteskapet er det viktigste stadiet. Uttegningen av mors- og ektefellerollen avspeiler et tradisjonelt samfunnssystem hvor mannen har den dominerende plassen. I mange familier har det vært viktig å få gutter framfor jenter, både fordi mannen hadde forsørgeroppgaven og fordi eldste sønn i huset hadde viktige rituelle oppgaver når fedrenes aske skulle spres på en av de hellige elvene. Frelsen ut av verden Guden Krishna - treutskjæring Guden Visjnu har egentlig ikke sønner, men siden han er opprettholder-guden, stiger han selv ned til jorden i ulike gudeskikkelser når verden er i ferd med å komme helt ut av balanse. De viktigste av Vishnus gudeskikkelser er Rama og Krisjna. Krisjna er kanskje den mest populære, og det fortelles utallige historier om ham. Et svært kjent hindu-skrift heter Bhagavadgita. Av og til blir det bare kalt Gita. Der forteller Krisjna om de veiene som et menneske kan gå på for å komme ut av reinkarnasjonens evige rundgang og oppnå forening med det guddommelige sentrum i tilværelsen. Det pekes på tre veier til frelse: 1. PLIKTENS VEI ELLER HANDLIN- GENS VEI. Hver klasse har sine plikter, og pliktene er en del av verdensordenen, av dharma. Enhver må gjøre det som er klassens plikt Møte med andre religioner og livssyn - 21
uten å tenke på om han selv vinner eller taper, og uten å bry seg om hva han føler er rett eller galt. Da kan man bli fri fra alt det som binder til Samsaraillusjonen og bli frelst. Denne pliktens vei gjelder særlig for de høyeste klassene i samfunnet. Ved å utføre sine samfunnsplikter, blir tilværelsens orden opprettholdt. Pliktens vei omtalt i Bhagavadgita 2,47: «Ditt mål skal være handlingen, aldri dens frukt. La ikke handlingens frukt være ditt motiv, men vær heller ikke bundet i uvirksomhet.» I tillegg kommer de pliktene som er felles for alle. Man må:»» Tenke uselviske tanker.»» Leve et liv i selvbeherskelse.»» Utføre uselviske handlinger f.eks. barmhjertighetshandlinger.»» Vise respekt for ritualene.»» Vis ærefrykt for alt levende (noen mener en må stå for ikke-voldslinjen).»» Velge yrke som gagner deg selv og samfunnet. 2. MEDITASJONENS ELLER ERKJENNELSENS VEI. Hvis et menneske klarer å oppnå sann innsikt, se forbi alt det som er materielt og nå sin innerste Atman (i sin sjel), vil det vise seg at Atman er ett med Brahman. Den enkelte er blitt ett med universet og eksisterer derfor ikke mer som en liten del som går i evig rundgang. Dette er kanskje den mest krevende veien, som bare er åpen for de som er klar til å oppgi alt i denne verden. Dette var asketenes vei. De var gjerne i lære hos kjente læremestrer (guruer) og det var nødvendig å leve asketisk i stadig meditasjon med yogaøvelser. Erkjennelsens vei omtalt i Bhagavadgita 4,33: «Bedre enn å ofre ting er offeret gjennom erkjennelse. Alle handlinger, Arjuna, fullføres nemlig i erkjennelse.» 3. FROMHETENS ikke ELLER HENGIVENHETENS tillatt VEI. Dette er den tredje vei som er en mer direkte og populær vei. Man kan hengi seg helt til en gud. Mest vanlig er det tale om Shiva, Visjnu eller gudinnen. I hengivelsen til guden hjelpes den enkelte fram til frelse og forløsning. Det kan være hvilken som helst gudevei. Krisjna sier at han kan søkes i alle guder, enten bare som en eller alle på en gang og under mange forskjellige navn. Hengivelsens vei kan alle, menn, kvinner og barn fra alle klasser gå på. Hengivenhetens vei omtalt i Bhagavadgita 9,27: «Jeg er den samme mot alle skapninger; ingen nærer jeg hat mot, ingen er meg spesielt kjær. De som med ekte hengivenhet gir seg til meg er i meg, og jeg i dem.» 22 - Tro som bærer
Hellige kuer Hinduismen er godt kjent for sine hellige kuer. Det finnes flere forklaringer på dette, men vi skal bare gjengi en historisk forklaring som noe religionshistorikere utenfor hinduismen har gitt oss. For fire eller fem tusen år siden kom det store folkegrupper inn i India nordfra. De som bodde der fra før, var hovedsakelig bønder som dyrket jorda. Men innvandrerne var gjetere og kvegdrivere. Da ble det fort konflikt fordi bøndene likte dårlig at husdyr spiste opp avlingen deres, og gjeterne likte enda mindre at bøndene gjerdet inn jordene sine så husdyrene ikke fikk beite hvor de ville. I konfliktene som fulgte, vant gjeterne, og de ble selv herskerklassen med bøndene under seg. En svært viktig regel de nye herskerne innførte, var: «Ikke rør kuene våre!» Religiøs praksis For hinduene er det viktig å delta i den religiøse praksis. Ikke alle kjenner de mange hellige skriftene og den religiøse lære, men de møter den religiøse praksis både i hjemmet og i samfunnet. Med det store antall av hellige tekster og ulike guder kan det bli store forskjeller i religiøs praksis. Grovt sett kan hinduismen delen inn i tre hovedretninger som hver for seg setter en hovedgud i sentrum. Det gjelder de som i hovedsak dyrker Vishnu. Her står også gudene Rama og Krishna sentralt. De som tilhører denne retningen, utgjør omkring 70 % av hinduistene. Ca. 28 % dyrker Sjiva. Det er guden med de store motsetningene, og yoga og askese viktige sidere i deres gudsdyrkelse. Atskillig færre, ca. 2 %, dyrker Shakti, gudinnen, som er en slags enhet av alle de kvinnelige guddommene. Innen disse ulike retningene ikke finnes det et tillatt ulikt tilfang av guder, tekster og ritualer. Det skaper lokale variasjoner i den religiøse praksis. Men i det følgende skal vi konsentrere oss om noen fellestrekk. HELLIGE STEDER OG HELLIGE TIDER India hinduismens hjemland - kan i seg selv bli sett på som et hellig land. Elvene som renner gjennom landet og gir liv, er hellige: Indus i vest, Ganges og Brahmaputra i øst, og i tillegg kommer det en rekke andre elver. Der, og ved andre hellige steder, templer og helligdommer, finner mange av de viktigste ritualene i hinduismen sted. Hinduene tror at elvevannet som kommer fra Himalaya, vil rense sjelene til dem som drikker elvevannet eller bader i eleven. Møte med andre religioner og livssyn - 23
Mange hinduer reiser på pilegrimsreiser til Ganges. Andre reiser dit på slutten av livet, slik at de kan dø i Gangeselven. Et av de mest synlige ritualene er det som skjer når et menneske dør. Det aller vanligste er å brenne liket av den døde og spre asken i en hellig elv. Det er ganske logisk at hvis man ser på mennesket som en udødelig sjel i en dødelig kropp, kan kroppen bare brennes, fordi sjelen vil leve videre. Her går en av de viktigste skillelinjene mellom øst-asiatiske religioner av hinduisme-typen og vestasiatiske religioner som jødedom, kristendom og islam. Der er mennesket en enhet, og et dødt menneske begraves og skal være i graven inntil kroppens oppstandelse skal finne sted. Vi skal gå nærmere inn på forholdet mellom hinduismen og kristendommen senere. I hjemmet har de fleste hinduer gjerne et eget sted hvor de utfører sin pudsja, sin tilbedelse. Det kan være et eget rom eller en del av rommet hvor gudebilder og gudestatuer er plassert. Fordi det er så mange guder og gudebilder innen hinduismen, så vil det variere mye hvilke guder og gudebilder som blir brukt. Under pudsja ber man om gudens nærvær, man ber og synger sanger og resiterer hellige lyder (mantra-ord). Gjennom denne praksis i hjemmet føres barna inn i hinduismens religiøse liv. MATRITUALER Ritualer er viktige i hinduistisk tradisjon. Et barns første skikkelige måltid blir feiret som en rituell handling, og i begravelsesriter inngår matservering og ofring av mat til den døde som skal ut på reise. I følge hinduistisk tradisjon er mat alltid tilbedt, og den gir styrke og mandighet. Blir den derimot spist uten respekt, blir både styrken og mandigheten ødelagt. Hinduene praktiserer ulike rituelle handlinger før de spiser, som f.eks:»» Å vaske plassen hvor maten blir servert»» Å dynke vann ikke rundt maten mens man tillatt fremsier noen mantraord og bønner Hinduismen har en mengde høytider og helligdager, men feiringen av dem avhenger mye av hvilken gren eller tradisjon man selv tilhører. Høytidene preges av opptog og besøk i templet. De feires også i hjemmet med besøk, sang, musikk og felles måltid. Den kanskje mest kjente høytiden er lysfesten som kalles Diwali. Men det store spennet i guder og gudebilder i hinduismen gjør at høytidsfeiringen har mange lokale forskjeller i India. Templene i hinduismen er egentlig ikke forsamlingslokaler, men et sted for gudenes nærvær. Gjennom gudefigurene tenker man seg at guden selv er til stede, og prestene i templet er gudenes tjenere. De utfører sine daglige ritualer som gjerne starter med at de inviterer guden til å ta bolig i gudebildet og sta- 24 - Tro som bærer
tuen. Når man besøker et tempel, står gudebildet i sentrum. Der kan man se gud og bli sett av gud, og det er den enkeltes opplevelse av gud som er det viktige. Kunst, arkitektur og musikk Kunsten i hinduismen er først og fremst knyttet til gudefortellingene. I de mange hellige skriftene finnes det en lang rekke beretninger som gir grunnlag for en billedlig framstilling av guder og av begivenheter i gudenes verden. Et møte med de hinduistiske gudebildene og gudestatuene gir et variert og fargerikt inntrykk. I India finne det mange små og store templer. Sterkest inntrykk gir de mange store og rikt utsmykkede templene. De fleste er plassert i nærheten av vann siden vannet symboliserer liv og brukes ved de rituelle badene. Templene er firkantede. Dette symboliserer de fire himmelretningene. Det innerste rommet i tempelet er gjerne en hule som symboliserer verdens midtpunkt og tempelet hvor hovedguden bor. Her har bare prestene adgang. Over dette rommet er det gjerne reist et tårn, et bilde på det hellige fjell hvor gudene bor. Tempelet i Khajuraho - India Møte med andre religioner og livssyn - 25
Sang og musikk står sterkt i hinduismen. De religiøse sangene brukes i tempelet, under fester og høytider og i hjemmet. Tekstene er gjerne hentet fra de hellige skriftene. Enkelte av gudene tenkes å ha en forkjærlighet for bestemte instrumenter. Trommene tilhører Shiva-dyrkelsen, mens Krishna foretrekker fløytespill. En spesiell form for sang representerer resitasjonen av mantra, ord til bruk i meditasjon. Mantraordene har etter hinduistisk tankegang en hellig kraft, og de kan utløse energi i kroppen og skape indre fred. Arbeidsoppgaver: 1. Reinkarnasjonen hva betyr det? 2. Hva er Brahman? 3. Kan du nevne noen guder i hinduismen og hva de er kjent for? 4. Kjenner du navnene på noen av hinduismens hellige skrifter? 5. Kan du nevne de tre veiene til frelse og hva som kjennetegner dem? 6. Hva står Karma-loven for? 7. Hvordan vi du beskrive hovedtrekkene i hinduistisk etikk? 8. Kan du si noe om kvinnenes stilling i hinduismen? 9. Hvorfor er det likbrenning i hinduismen? India, hinduismen og religionskonflikter India er hinduismens hellige land. Men bare en kort periode, fra 330 til ca 500 e.kr. hadde landet et hinduistisk regime. Allerede i 712 kom deler av landet under islamsk styre og på 1200-tallet ble store deler av landet erobret av muslimer. Fra 1526 til 1757 var India samlet under de muslimske mogulene. Den lange muslimske ikke påvirkningen førte tillatt til at det vokste fram store muslimske befolkningsgrupper i landet. Det var betydelige motsetninger mellom muslimenes tro på én gud, Allah, og hans profet Muhammed, og den form for gudstro som hinduismen representerte med sine mange guder og gudebilder. Det resulterte da også i at mange templer ble revet eller omgjort til moskeer. Det mest kjente eksemplet var rivningen av tempelet i byen Ayodhya hvor hinduene mente at guden Rama ble født. Der står det nå en moske. Spenningen mellom hinduer og muslimer har vært og er fortsatt stor i India. I 1757 mistet mogulene det politiske herredømmet, og India ble etter hvert en britisk koloni fram til frigjøringen i 1947. I den perioden kom India under en 26 - Tro som bærer
sterkere vestlig påvirkning. Europeerne med sine kristne tradisjoner reagerte på den folkelige hinduismen med sine gudebilder, gudefortellinger og likbrenning. Samtidig kom vestlig kultur og styresett til å utfordre deler av den sosiale kasteinndelingen i det hinduistiske samfunnet. På 1800-1900 tallet vokste det fram reformbevegelser som ville modernisere hinduismen og frigjøre landet fra britiske styre. Den mest kjente reformatoren skulle bli Mahatma Gandhi (1869-1948). Han var født inn i kjøpmannsklassen. I 1888 reiste han til England og utdannet seg til jurist. Han ble påvirket av blant annet Leo Tolstojs skrifter. Da han vendte tilbake til India, kom han i konflikt med de britiske myndighetene og emigrerte til Sør-Afrika i 1893 hvor det var en stor koloni med indere. Han ble en innbitt motstander av raseskilletenkning i Sør-Afrika, men han ville ikke bruke vold i sin motstandskamp. Som hindu mente han at alt levende var knyttet sammen. Vold mot andre ville bli vold mot ham selv. Han var derfor også en konsekvent vegetarianer. Da han vendte tilbake til India i 1915, tok han opp igjen motstanden mot britene samtidig som han videreutviklet sin ikke-voldsstrategi. Han engasjerte seg politisk i Kongresspartiet og ble partileder i 1925. Gandhi var svært aktiv i den politiske debatten. Samtidig levde han et enkelt og nesten asketisk liv. Han vant stor sympati ute i befolkningen, og britene hadde store problemer med å takle hans ikke-voldslinje. Gandhi ønsket forhandlinger og ikke væpnet motstand. Han og hans parti vant fram til slutt. India fikk sin uavhengighet i 1947. Da gikk de ledende politikerne i Kongresspartiet med Gandhi i spissen inn for etableringen av en sekulær stat som skilte mellom religion ikke og politikk, og som tillatt bygde på religionsfrihet for alle. Men ikke alle hinduene var enig i dette. Ironisk nok ble Gandhi drept allerede i 1948 av en hindu som tilhørte en retning blant hinduene som ønsket en stat bare for hinduer. Samtidig var detdype spenninger mellom hinduene og muslimene. Konflikten utløste vold og undertrykkelse fra begge sider. Løsningen ble at landet ble delt i et muslimsk Pakistan (øst og vest for India) og et India med en dominerende hinduistisk befolkning. Denne delingen av landet utløste en omfattende folkevandring blant både Møte med andre religioner og livssyn - 27
muslimer og hinduer. I ettertid har det også vært store motsetninger mellom India og Pakistan. Men fortsatt utgjør muslimene ca. 11 % av befolkningen i India. Det er også i dag store motsetninger blant hinduene i synet på religionsfriheten og vurderingen av muslimenes og de kristens nærvær i India. Det har vært sterke politiske og folkelige bevegelser som har ønsket et India bare for hinduer. Disse går gjerne under betegnelsen «hindutva». Det er et ord som er vanskelig å oversette, men ordet som skal inkludere alt som preger indisk religion og historie, dvs hinduistisk nasjonalisme. Det er mange tilknytningspunkter i hinduistisk tenkning for utviklingen av en slik form for nasjonalhindusime. India er et hellig land som skal være stedet for den hinduistiske tro. Skal andre bo der, må de tilpasse seg «jordens» hellige karakter og leve et liv som fremmer den grunnleggende orden, «dharma», i hele tilværelsen, både i natur- og samfunnsliv. Da må man være praktiserende hindu. Han som i nyere tid kom til å utvikle denne tankegangen, Savarkar (1893-1966), levde samtidig med Gandhi. Han var også utdannet jurist i England. For å oppnå sitt mål valgte han å kjempe med våpen. Han skrev en rekke bøker og vant stor innflytelse, men han kom også til å stå i motsetning Gandhi og Kongresspartiets hovedlinje. Det vokste fram en rekke bevegelser og etter hvert også et politisk parti som fanget opp denne radikale nasjonalhinduistiske tenkningen. Dette er Indias folkeparti. I 1996 ble dette partiet det største i underhuset. I avisene hører vi fra tid til annet om forfølgelse av kristne og muslimer i India. Da er det ofte tanker fra «hindutva-bevegelsen» som slår inn og setter sinnene i kok på lokalplanet, selv om det ifølge landets lover strengt forbudt å forfølge troende av andre religioner. 1. Lag en biografi om Gandhi. Bruk internett. 2. Finn fram eksempler på forfølgelse av kristen eller muslimer i India. Søk på Google. Arbeidsoppgaver: India og sikhismen I Nord-India i delstaten Punjab finnes det et berømt sikh-tempel, Det gylne tempel. Det ligger i byen Amritsar midt i en kunstig innsjø der det er omgitt av en rekke andre tempelbygninger. Tempelet er pyntet med malerier og tegninger 28 - Tro som bærer
av blomster og dyr, men det finnes ikke noen gudebilder slik som i hindutemplene. Det sentrale i Det gylne tempel er en hellig bok, Adi Granth, som leses opp fortløpende som en form for liturgi. Sikher som kommer til tempelet, bøyer seg for boken og tilber. Men det finnes ikke noe eget presteskap. I hjemmene leses det tekster fra denne boken og folk ber, men bare til den ene gud som de kaller «navnet» (Nam). Sikhenes religion er en blanding av hinduisme og islam hvor inspirasjonen er henter fra retninger som la vekt på hengivelse og tilbedelse. Det er en forholdsvis ung religion, fra 1500-tallet e.kr. med opprinnelse i Punjab. Ti lærere, guruer, hadde betydning for utviklingen av sikhismen. Den første av dem var Nanah (1469-1538). Han var opprinnelig hindu, men ble påvirket av islam. Han levde som en omreisende asket og guru, særlig i Nord-India. Disiplene som samlet seg om ham ble kalt sikher. Han lærte at det bare var en gud og at både islam og hinduisme måtte forenes i denne nye religion. Nanah ble henrettet av de islamske herskerne. Men etter ham kom det 10 nye guruer som var med å forme ut sikhenes tro. Det grunnleggende er troen på en gud som har skapt alt. Dette kommer fra islam. Samtidig tenker man seg at guden manifesterer seg på forskjellige måter og spesielt i de ti grunnleggerne. Dermed er Koranen og Muhammed satt til side. Mennesket har en evig sjel som blir født på ny i nye legemer. Dette er sjelevandringen, reinkarnasjonen, hentet fra hinduismen. Likeledes har sikhene en lære om karma som minner om hinduismen. Etter karmas lov får de onde gjerningene konsekvenser for sjelens vandring i nye kropper, og det gjelder å bli fri fra sjelevandringen. Her det at guruene kan gi hjelp. De var fullkomne og syndfrie, og det gjelder å bli forent med dem gjennom ikke deres lære - og på tillatt det grunnlaget i en hengivenhet til den ene gud. Læren var samlet i den hellige bok som det stadig ble lest høyt fra. En rekke av de ritualene som sikhene bruker ved fødsel, bryllup og død har likhetstrekk med hinduismen. Ytre sett gjenkjennes sikene ved sin bruk av turban på hodet og sitt store skjegg. Møte med andre religioner og livssyn - 29
Sikhene har ofte blitt forfulgt. For å verge seg dannet de en militær organisasjon. De ble dyktige krigere og forsvarte sin religion og sitt land, Punjab, mot både muslimer, hinduer og briter. Mange ganger resulterte dette i store blodbad. Under frigjøringen av India i 1947, ønsket sikhene at Punjab skulle bli en selvstendig stat, men landet ble delt mellom India og Pakistan. Sikhene ble drevet ut Pakistan med makt, og de slo seg ned i den indiske delen av Punjab hvor også Det gyldne tempel ligger. Her har de bygd opp et stort samfunn hvor de flest sikhene bor. I hele India er det i dag ca. 24 millioner sikher. De har ikke oppgitt håpet om å danne en egen stat. Dette har til tider skapt store spenninger mellom sikhene og den indiske regjeringen. I 1984 forsøkte regjerningen å storme Det gyldne tempel, og det ble et omfattende blodbad. Sikhene tok hevn ved å drepe statsminister Indira Gandhi i et attentat. Det bor mange siker utenfor Indias grenser. En stor del av den indiske befolkningen i Norge er sikher. Arbeidsoppgave: Skriv en liten beretning om de religiøse og politiske forholdene i Punjabprovinsen. Bruk internett. Hinduismen utenfor India Hinduismen finnes ikke bare i India og tilstøtende områder. I de siste 150-200 årene har hinduismen spredd seg til mange land, ikke på grunn av misjonsvirksomhet, men fordi mange hinduer har utvandret. Dette har gått i bølger. Fra 1830-tallet da India var under britisk styre, fant det sted en arbeidsutvandring til andre ikke britiske kolonier. Da tillatt kom det mange blant annet Sør-Afrika og andre deler av Afrika og til nye områder i Asia. Fra 1960-tallet kom det en større utflytting til USA og Europa dels på grunn av forfølgelse og dels fordi man søkte utdanning og godt betalte jobber. Andre slo seg ned på Sri Lanka og i Øst-Afrika. I deler av India i dag er det et høyt utdanningsnivå, og flere land i Europa har behov for slik type arbeidskraft. Å leve som praktiserende hindu utenfor det hellige land, India, med sine hellige elever, templer og store folkelige fester, er ikke lett. Selv om mye av den hinduistiske religion praktiseres i hjemmet, så mangler de nesten helt de folkelige tradisjonene fra India. Riktignok bygges det små templer på steder hvor hindu- 30 - Tro som bærer
ene har slått seg ned, men de kan vanskelig sammenlignes med det storslagne og de fargerike opptogene og bygningene som er i India. Hinduer som bor utenfor India, konsentrerer seg gjerne om enkelte sentrale trekk ved religionene slik som troen på Brahma og på Vedaskriftenes betydning, på karma-loven og reinkarnasjonen og på den evige verdensordenen, dharma. I møte med kristendommen og andre religioner utvikler hinduene gjerne en religiøs toleranse hvor de tenker at de ulike religionene er ulike veier til den same guddom, Brahma. De aller fleste hinduer utenfor India har sine røtter i India og på Sri Lanka. Men noen er vunnet ved misjonering. Da er det gjerne kjente guruer som er kommet til Europa og USA med sitt hemmelige budskap med vekt på meditasjon og yogaøvelser. I hinduismen er dette knyttet sammen med synet på den evige verdensorden og mulige måter å komme i kontakt med den guddommelige verden. Dette er en religiøs praksis forankret i en tro og derfor mer enn bare konsentrasjon- og avslappingsteknikker. Hinduer som bor i Norge, har i all hovedsak sin bakgrunn fra Sri Lanka og India. Sannsynligvis er det noe over 10.000 hinduer i Norge med størst konsentrasjon i Oslo. Det er hindutemper i Oslo, Drammen, Stavanger, Bergen og Trondheim. Ikke alle hinduer har registrert seg i et hinduistisk trossamfunn. Arbeidsoppgave: Finn fram hva som har stått om hinduismen i Norge i norske aviser. Gi en oppsummering av hovedinnholdet. Forskjeller mellom hinduismen og kristendommen VERDEN OG UNIVERSET Hinduismen har et helt annet syn på verden og universet enn kristendommen. Her skal vi peke på to sentrale forskjeller. For det første lærer kristendommen at verden har en begynnelse: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1 Mos 1,1). Og verden har et mål: «Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte,.» (Åpenb 21,1). Kristendommen anser ikke tiden som en evig rundgang der alt gjentar seg, som et hjul som går rundt og rundt. Tiden har en Møte med andre religioner og livssyn - 31