Anmerkninger til miljørapport «Miljøundersøkelse i Ekkilsøy / Nekstadfjorden, Averøy, November 2011»

Fiskeridirektoratet i Møre og Romsdal Postmottak@fiskeridir.no Dato: 1. mars 2013 Anmerkninger til miljørapport «Miljøundersøkelse i Ekkilsøy / Nekstadfjorden, Averøy, November 2011» fra Runde Miljøsenter og miljøklassifisering i vannnett.no De undertegnende har blitt gjort oppmerksom på en miljøundersøkelse som er ment til miljøkarakterisering iht. vannforskriften. Undersøkelsen er gjort av Runde Miljøsenter og heter: «Miljøundersøkelse Ekkilsøy- / Nekstadfjorden, Averøy, November 2011». Rapport forelå i mai 2012 og elektronisk utgave ble sendt fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling til Marine Harvest Norway medio januar 2013. Undersøkelsen er blitt gjennomført på oppdrag av Fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal. Etter en intern og lukket anbudsrunde, organisert av Fylkesmannens Miljøvernavdeling i fylket, ble Runde Miljøsenter valgt til å utføre arbeidet. På bakgrunn av rapportens usikre kvaliteter, og påstander som rammer oppdrettsnæringen, så vil vi i det følgende se nærmere på dette. Hensikten med dette notatet er følgende: Kommentere metodiske sider ved undersøkelsen Gi en faglig vurdering av miljørapporten Supplere med miljødata som er utelatt i miljørapporten Reflektere rundt rapportresultater og komme med faglige kommentarer rundt disse Eldar Arne Henden Pure Norwegian Seafood AS Stig Nidar Selvåg Lerøy Midt Sigfrid Tangen Lerøy Midt Per Brunsvik Nofima Knut Staven Marine Harvest Norway AS Andre Aune Halibut AS, Averøy Arne Kvalvik Marine Harvest Norway AS

1. Gjennomgang av miljørapporten og undersøkelsen Miljørapportens intensjon er at den skal være datagrunnlag for karakterisering av området er etter EU sitt vanndirektiv. Dette stiller krav til bl.a. metodikk og analyser, og videre krav i forhold til vannforskriften. Undersøkelsenes og rapportens kvaliteter må altså være av tilstrekkelig kvalitet til å kunne benyttes som datainput i vann-nett.no. Rapporten bygger på feltarbeid utført 15.-17. november 2011. I tillegg referer den kort til tidligere miljøundersøkelser i området. Det slås fast at sentrale deler av Ekkilsøyfjorden/Nekstadfjorden står i fare for ikke å nå miljømål etter vannforskriften. De dårlige miljøforholdene blir forklart ut fra oppdrettsvirksomhet. Rapporten beskriver videre at det ikke er andre kilder til organisk påvirkning av kystvannet. Rapporten foreslår at man bør rette eventuelle forbedringstiltak mot oppdrettsnæringen i området. Om miljøforholdene kan forklares med oppdrettsvirksomhet alene, vil diskuteres nærmere i dette notatet. Figur 1 gjengir kartutsnitt fra Fiskeridirektoratet sin hjemmeside. Lokalitetens primærstatus er slik: 12865 Sveggevika (laks, tillatt MTB 2340 tonn, Lerøy Hydrotech) 10206 Kleven (forskning, tillatt MTB 325 tonn, NOFIMA) 13254 Aukan (forskning, tillatt MTB 585 tonn, NOFIMA) 27376 Hendset (slaktemerd, laks/regnbueørret, 130 tonn, Pure Norwegian Seafood) 10204 Hendset (landbasert kveiteoppdrett, 429 tonn, Halibut AS) Figur 1: Oppdrettslokaliteter i området (kilde: Fiskeridirektoratet). 2

1a) Sammendrag Norsk (side 3) I miljørapporten står det følgende: «Kjente kilder for tilførsel av organisk stoff og næringssalter er flere oppdrettsanlegg, mens mulige andre kilder (f.eks. fra landbruk) har ikke blitt identifisert». Videre står der følgende: «Siden det er ingen tegn på at dette fjordsystemet eller deler av det er naturlig oksygenfattig, bør en rette evt. forbedringstiltak mot de kjente kilder for organisk stoff og næringssalt, dvs. oppdrettsnæringen». Det er påfallende at miljørapporten beskriver området som uten landbruksvirksomhet når forholdene i realiteten er stikk motsatt. Videre så peker den på at der ikke er andre påvirkningskilder enn oppdrettsnæringen. Ser man på data fra Bondelaget i M&R, for Averøy kommune, så fremkommer følgende data, kilde SLF (Statens Landbruksforvaltning). Tabell 1: Landbruk i Averøy kommune, kilde SLF. Areal (dekar) Gj.snitt dekar/bruk Gårdsbruk i drift, aug 2012 Averøy 18157 199 91 Averøy fremstår som en middels stor landbrukskommune målt i areal. Målt ift. areal per gårdsbruk er Averøy kommune litt over landsgjennomsnittet. I statistikkdata fra Bondelaget står det at Averøy er en betydelig jordbrukskommune i fylket når det gjelder antall gårdsbruk. Videre står det at landbruket disponerer 30 % av kommunens landareal til produksjonsareal. Som kjent, har landbruk begrensinger i plikten for å unngå forurensninger (jfr. 8 i Forurensningsloven). Dette kan muligens forklare hvorfor miljørapporten unngår å diskutere sann-synligheten for forurensning fra landbruk. Det som er et faktum, er at næringssalter fra jordbruk (f.eks. gjødselsspredning) påvirker miljøet i ferskvann og kystvann. Jorderosjon på gjødslet mark fører til utvasking av fosfor som renner ut i tilstøtende vannkilder. Nitrogen lekker direkte ut fra jorden. Der er også andre kilder til næringssalter. Slike påvirkninger har betydning for det biologiske og kjemiske vannmiljøet. Det generelle bildet av landbruket, sett over en tidsskala, er at der har foregått en intensivering av driften og bruken av kunstgjødsel har økt. Dette er forhold som vil ha betydning for alle typer vannmiljø i nærheten av virksomheten. Om slike effekter på vannmiljø i dette området er undersøkt, er ikke kjent. Miljørapporten fra Runde Miljøsenter oppgir heller ingen referanser for de påstander som fremsettes. Videre i miljørapporten står det at de dårlige oksygenforholdene ved bunnen i fjordsystemet skyldes oppdrettsnæringen. Der foreligger ikke målinger fra tiden før næringen startet sin virksomhet her, så sammenlignende data foreligger derfor ikke. Videre så underkommuniseres det faktum at komplisert strømbilde, tildels svak strøm, mange terskler og bassengstrukturer i området, vil til sammen bidra til redusert vannutskiftning i dypet. Disse forholdene vil bidra til naturlig lavere oksygeninnhold i bunnvannet. Dette forholdet er omtalt i andre miljørapporter fra området, og som nevnes i miljørapporten fra Runde Miljøsenter (f.eks. Stokland, Ø. og Lønseth, L., 1996). 3

Årsaken til de lave oksygenforholdene i området forklares med nivået av næringssalter (nitrogen og fosfor), mens andre faktorer til lave oksygennivå, underkommuniseres (se avsnitt over). Der er heller ingen beskrivelser av at næringssalter er målt i området, eller undersøkt biologiske effekter av disse (eutrofieringseffekter). Manglende kunnskap om dette, kan følgelig ikke gi den konklusjonen som miljørapporten fremhever. I en pressemelding fra KLIF og Statens Landbruksforvaltning, medio desember 2012, ble det kunngjort at man ønsket seg mer midler til overvåking av elver og innsjøer mht. næringssalter. Bakgrunnen for dette er kunnskap om kjente miljøeffekter og forholdet til vanndirektivet. I lys av slik kunnskap (som ikke er av ny dato), burde miljørapporten ha undersøkt slike forhold i forbindelse med feltarbeidet. Ser man på kartmateriell fra www.norgeibilder.no så gjengis i det følgende et utvalg bilder som beskriver et flott norsk kulturlandskap. Dette landskapet er like synlige fra sjøen som dette bildemateriellet (luftfoto) illustrerer. Områdene som fremtrer som grønne er kultivert landskap og som bildene viser: Nekstad- og Ekkilsøyfjorden er omgitt av kultiverte landområder. Figur 2: Oversiktsbilde av Ekkilsøy- og Nekstadsfjorden hvor kultivert landskap er tydelig. Området fremstår med komplisert geografi og dette fører følgelig til kompliserte hydrografiske forhold. Det er i tillegg flere terskler med ulike dyp, noe som kompliserer strømningsbildet og vannutskiftningen i området. Ut i fra gitte fysiske forhold, kan man anta at området i utgangspunktet vil ha begrenset resipientkapasitet. 4

Figur 3: Vestsiden av Ekkilsøybassenget med kultivert landskap og komplisert geografi. Figur 4: Nekstadfjorden/sørsiden av Ekkilsøybassenget. Tilstedeværelse av kultivert landskap er tydelig. 5

Figur 5: Ekkilsøy og nordlige/østlige deler av områder. 1b) Innledning (kapittel 2, side 6) Miljørapporten beskriver miljøet som: «Systemet består av en rekke fjordbasseng sørvest og nordøst av Ekkilsøya, som varierer i dybde fra 15m til 90m». Noen videre beskrivelser av bunntopografi og dybder foreligger ikke. Videre gjøres det heller ikke rede for en rekke observerbare fysiske forhold, som f.eks. en rekke øyer, holmer og skjær. Ut fra foreliggende OLEX-kart (figur 4.2 i miljørapporten), ser man at det undersøkte området har en fragmentert geografi, mange terskler og fordypningsområder, - noe som til sammen vil påvirke hydrografiske forhold. Dersom man hadde benyttet kartleggingsverktøyet i OLEX-utstyret så ville dette ha styrket kunnskapen om bunntopografiske forhold. Slik informasjon er av stor betydning for å kunne vurdere relevante undersøkelsesområder. 1c) Materiale og metoder (side 7) I miljørapporten står det at «Stasjonsvalget var basert på premissene fra Fylkesmannen, og utvidet med to referanse-stasjoner for hydrografiske parametere.» Stasjonsutvalget består av ST 1-4 og ST 6-7 og referansestasjonene TS 1-2. Begrunnelsen for valg av prøvestasjoner og hvorfor det ikke er en stasjon som heter ST 5, forklares ikke. Stasjonsvalg vil påvirke hvilke resultater som fremkommer, og rapporten burde ha omtalt dette forholdet. I denne sammenheng må der påpekes følgende: når miljøselskaper utfører undersøkelser for oppdrettsnæringen, så skal alltid valg av prøvestasjoner gjøres bl.a. iht. Norsk Standard og stasjonsvalg skal begrunnes. Dette nettopp av hensyn til at undersøkelsen skal kunne gi et riktig bilde av naturtilstanden. 6

På side 30 i miljørapporten kommer det derimot frem at stasjonsvalget og navn er tilsvarende tidligere undersøkelser som skal være oppsummert av Brun (2000). Med hensyn til at stasjonsnavn og plassering i miljørapporten er lik tidligere undesøkelser, antas det at dette er bakgrunnen for valg av stasjoner. Det kan tenkes at ST 5 er en stasjon som er utenfor det undersøkte området og derfor ikke er med i miljørapporten. I så fall burde dette kommet klart frem under materiell og metode kapittelet. 1d) Bunndyr (bentisk makrofauna, side 8) I miljørapporten står det: «Artsidentifiseringen er foretatt med stereolupe, en del standard identifikasjonslitteratur og elektronisk bestemmelsesnøkkel». Bunndyrene er altså ikke artsbestemt på formelt riktig måte ved at de er sendt til et akkreditert organ for faunaanalyse. Dette er en alvorlig faglig mangel ved hele undersøkelsen. Foreliggende artsidentifisering må man derfor stille spørsmål ved om er riktig. Når oppdrettsnæringen blir pålagt f.eks. MOM-C undersøkelser (hvor bl.a. faunaundersøkelser inngår), så vil eksterne konsulenter/miljøselskap utføre artsbestemmelse akkreditert. I metodikkdelen i miljørapporten henvises det til at undersøkelsen er gjort iht. NS-EN ISO 16665. Men den er ikke oppgitt i referanselisten og det reiser prinsipiell tvil om den virkelig er benyttet. En MOM-C undersøkelser skal alltid referere til denne standarden. 1e) Resultater og diskusjon (hydrografi s. 11) Figur 4.1 A og 4.1 B, samt V1.1 V1.8, viser til CTD-profiler fra stasjonsutvalget og referansestasjonene brukt i miljørapporten. Generelt sett vil resultater være påvirket av prøvedybder. Merk at flere av prøvene fra miljørapporten er tatt i fra de dypeste partiene i området, noe som ofte vil gi en negativ påvirkning på vannkjemi- og faunaresultater. Eksempelvis er resultater for ST 1 påvirket av fysiske forhold. Prøvestasjon ST 1 er på 33 m dyp. ST 1 er i et område mellom to terskler på respektive 9m og 15m dyp. Figur 4.1 B og V1.8 viser til at området for ST 1 har en tydelig sjiktning med hensyn til temperatur og salinitet, samt at oksygennivået reduseres drastisk med økende dyp. Erfaringer fra lokale fiskere, som går mer enn hundre år tilbake, forteller at området rundt ST 1, ikke er egnet til fisking. Årsaken til dette er at det ikke er fisk i området og at bunnsedimentet består av mye svart dynn (pers. med. Per Brunsvik). Oksygenforholdene kan forklares med områdets fysiske struktur og at dette trolig er en naturlig tilstand. Oksygendata fra tidligere høstundersøkelser viser tilsvarende verdier (Tabell 4.9). Dette området får mest sannsynlig en kraftig sjikting i løpet av sommeren som holder seg til langt utover høsten. Resultater fra tidligere undersøkelser og erfaringer fra lokale fiskere tyder på at ST 1 har et stagnerende dypvann. Merk at miljørapporten fra Runde Miljøsenter ikke en gang har nevnte begrepet stagnerende dypvann. 1f) Bynndyr (bentisk makrofauna) Side 18-19, Tabell 4.3 oppsummerer resultater av faunaundersøkelsen. Artslisten viser bl.a. til en rekke individer som ikke er blitt artsbestemt. Usikkerhet omkring artsbestemmelse er kanskje den alvorligste mangelen med denne miljøundersøkelsen. Og som nevnt foran: Er artsbestemmelsene 7

korrekte? Uidentifiserte arter vil kunne påvirke beregninger av artsindekser, spesielt for stasjoner med få arter. F. eks. har man ved stasjon ST 1-1 registrert 3 arter og 40 individer (Tabell 4.3). Ved nærmere ettersyn ser man at det første grabbhugget til ST 1-1 har 10 individer som ikke er artsbestemt (registrert som «Unid. Sipunculidia 1», dette utgjør hele 25 % av alle registrerte individer fra denne stasjonen. Slike forhold vil kunne gi betydelig utslag på indeksberegningene og hvilken miljøtilstand denne grabben/stasjonen får. 1g) Statistikk (se side 24 og side 27) Miljørapporten viser til semikvantitative faunaresultater og dette kan ikke brukes til statistikk. Miljørapporten har heller ikke omtalt hvordan man skal tolke slike estimater. Dette vil spesielt kunne påvirke resultater for grabbstasjoner med få arter, som f. eks. ST 1-1 hvor det bare er registrert 3 arter (Tabell 4.3). Når oppdrettsnæringen får utført miljøundersøkelser kreves det at statiske analyser og faunaanalyser utføres akkreditert. Dette er ikke tilfelle i miljørapporten og svekker analysenes pålitelighet. 1h) Strømforhold og kornstørrelse (tabell 4.7, s. 29) Miljørapporten som helhet utelater data fra undersøkelser av strømforholdene i området. Data for strøm ved ulike dyp vil være av betydning for å kunne si noe om hydrografiske forhold i Ekkilsøyog Nekstadfjorden. Der er heller ikke benyttet strømdata knyttet til de enkelte grabbstasjoner. Slik kunnskap vil kunne belyse resultater mht. sedimentkarakteristikk og makrofauna. Strømdata og vurdering av disse inngår i de fleste miljørapporter som angår faunaundersøkelser. Miljørapporten viser til at det mye finkornet materiale og lite grovt materiale. Dette indikerer dårlige strømforhold ved prøvestasjonen. Basert på fysisk struktur av området, eksistens av flere terskler og tilhørende komplisert hydrografi, er det åpenbart at strømforhold vil ha stor betydning for resultater som fremkommer. Dette burde ha vært omtalt i resultat og diskusjonsdelen i miljørapporten. 1i) Tidligere miljøundersøkelser (s 30) Miljørapporten fra Runde Miljøsenter viser til arbeidet fra Brun (2000) som oppsummerer tidligere miljøundersøkelser fra bl.a. undersøkelsesområdet. Metodevalg for tidligere undersøkelser har ulik kvalitet og er ikke like representativ for sammen-ligning som slik det fremkommer i miljørapporten. 1j) Glødetap (side 34) Figur 4.12 gjengir verdier for glødetap ved de ulike stasjoner. Som det fremgår av resultatbeskrivelsene; «...ble målt økte glødetapsverdier ( i forhold til referanseverdi av 10 %)». Figur 4.12 illustrerer resultater av tidligere undersøkelser sammenlignet med resultatene fra miljøundersøkelsene og slik fremkommer resultatene: ST 1: Litt lavere glødetap i 2011 (27,2 %) enn 1987-undersøkelsen ST 2: Samme verdi (ca 10 %) som 1987-undersøkelsen ST 3: Samme verdi (ca 10 %) som 1987-undersøkelsen ST 4: 2011-verdi (21,5 %) er høyere enn i 1996 (ca 15 %), men lavere enn i 1987 (ca 33 %) 8

ST 6: 2011-verdi omtrent som for ST 4 (2011) ST 7: 2011-verdi på 7,4 % Tre stasjoner (ST 2, 3 og 7) har lavere/omtrent lik verdi som referanseverdi på 10 % og to stasjoner (ST 1 og 4) har lavere verdier enn tidligere undersøkelser. Isolert sett, så er dette forhold som må vurderes som miljømessig positivt. Dette fremkommer ikke i beskrivelsen i miljørapporten. I dette avsnittet av miljørapporten så omtales såvidt fysiske forholds betydning for resultatene. Der burde vært gjort en mer utførlig lokal fysisk beskrivelse for å kunne sammenligne på relasjonen mellom dette og glødetap. Videre så pekes det her på at resultatene for O 2 og fauna er dårlige, og der konkluderes med «... mulighet til forverring». Glødetapsverdier over 10 % er ikke ønskelig, men med hensyn til hydrografiske forhold ved området er det ikke uventet at man får noe høyere glødetapsverdier. 1k) Konklusjon og anbefalinger (kapittel 5, side 35) I oppsummeringen peker miljørapporten på antropogene kilder som årsak til den aktuelle miljøtilstanden. Der står følgende: «Åpenbare kilder for både organisk materiale og næringssalter i systemet er flere oppdrettsanlegg, som er plassert på sør- og østsida av Ekkilsøya og på Hendneset (mot Hendvika)». Videre så står det: «Både St 4 og St 6 har det største potensialet til forbedring av miljøtilstand, skulle tilførsel av organisk stoff og evt. næringssalter til systemet bli redusert.». Her hevdes det at næringssalter er en del av årsaksforholdet og man peker på oppdrettsnæringen. Miljørapporten antyder dermed at det ikke finnes andre kilder til næringssalter. Hadde man derimot akseptert det faktum at både landbruk og urenset kloakk bidrar til organisk stoff (se lengre bak i dokumentet) og næringssalter, så ville man kunne reflektere omkring den respektive betydningen av dette. Det bør understrekes at miljørapporten ikke har undersøkte næringssalter. Dette burde ha vært presisert og det svekker også de påstander som fremsettes. Der foreligger ingen miljøundersøkelser fra området før der ble etablert oppdrett, eller før det ble tilførsler fra landbruk og kommunale utslipp. Det betyr at naturtilstanden for området ikke er kjent. Men ut fra almen kunnskap om slike områder, så er det grunn til å anta at naturtilstanden i området kanskje ikke var så god i utgangspunktet heller. Dette perspektivet er ikke omtalt i miljørapporten og er en vesentlig mangel. Miljørapporten hevder, til tross for at der mangler historiske data, at området ikke kan være naturlig oksygenfattig. Det er all grunn til og stille spørsmål om dette siste er en riktig faglig påstand. 9

2. Oppdrettsvirksomhet i området I 2010 initierte oppdrettsnæringen et prosjekt for å dokumentere miljøeffekter som følge av oppdrettsaktivitet i Nordmøre (Miljødokumentasjon Nordmøre. Samlerapport-fase 1) (A. K. Woll m. fl., 2012). Prosjektet besto av fem arbeidspakker hvor bl.a. akkumulering og effekter av organisk stoff ble utført ved hjelp av MOM-C undersøkelser (NS 9410-2009) i perioden 2009-2011. Nærsone, overgangssone og fjernsone rundt 14 oppdrettslokaliteter ble undersøkt i Nordmøre. Undersøkelsen viste at 11 av 14 undersøkte oppdrettslokaliteter på Nordmøre ikke viste tegn på økologisk belastning i form av økologiske endringer på dyresamfunnet. En av arbeidspakkene undersøkte miljøpåvirkning fra næringssalter fra oppdrettsanlegg på Nordmøre. I tillegg ble det undersøkt om utslippene hadde en negativ effekt og økologiske virkninger på det planktoniske økosystemet i henhold til det europeiske vanndirektivet. Beregnet utslipp av næringssalter ble målt i forhold til uorganisk nitrogen (DIN) og fosfor (DIP). Konklusjonen fra flere undersøkelser er at konsentrasjonen av næringssalter og biomasse av planteplankton tilsa intakte økosystem (svært god tilstand). Den kjemiske tilstanden og funksjonen til det planktoniske økosystemet var fullgod og ikke negativ påvirket. Historisk har det vært lakseoppdrett i fjordbassengene. Fra primo 70-tallet og en del år fremover, hadde disse selskapene virksomhet rundt Ekkilsøyvika og Hendvika: Rangøyfisk AS hadde en lokalitet helt vest i Langøysundet. Driften ved denne ble trolig avviklet på slutten av 80-tallet. Slettvåg Fiskeoppdrett AS hadde lokalitet på Ellingvågen (i Langøysundet). Lokaliteten var i drift inntil 1990-91. Averøy Fiskeoppdrett AS. Lokalitet ved Hassleøya og den var i drift fra tidlig på 1970-tallet frem til slutten på 80-tallet. Maritech (Averøy Halibut i dag). Da Maritech hadde virksomhet var biomassen 4-500 tonn. Virksomheten med lakseoppdrett opphørte i 1994. Edvard T. Henden AS (M/Av-5) hadde en lokalitet på Øysteinbukta. Driftsperiode: 1973-1994. Ramsøy Fiskeoppdrett AS hadde en lokalitet på sørsiden av Ramsøya. Driftsperiode: 1974-2000. Møre Fisk AS (M/Av-2) hadde virksomhet på Ekkilsøyvika. Den var i drift fra tidlig 1970- tallet og fremt til 80-tallet. Lokaliteten avsluttet ultimo 80-tallet. Ole Ellingvåg (også kalt for Ellingvågfisk) (M/Av-9) hadde lokalitet i Langøysundet (Krabbvågen) i perioden 1973-1989. På slutten av 80-tallet / begynnelsen av 90-tallet ble Sunnmørsmodellen innført i oppdrettsnæringen. Det innebar bl.a adskillelse av de ulike generasjoner, brakklegging av lokaliteter og fokus på oppdrettslokaliteter med god bærekraft. Dette innebar at oppdrettsvirksomheten gradvis flyttet vekk fra området og til mer eksponerte lokaliteter med større bæreevne. 2a) Generelt om miljøundersøkelser i oppdrettsnæringen Miljøeffekter som følge av oppdrettsaktivitet kan overvåkes og dokumenteres ved bruk av resipientundersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å overvåke utslipp fra anlegget og mulig 10

miljøeffekt fra anlegget.mom-b undersøkelserer enslik typeresipientundersøkelse. MOM-B undersøkelsener entrendovervåkningav bunnforholdeneunderet akvakulturanleggsomutføres etterns 9410av et uavhengigorgan.mom-b undersøkelseneomfattertre gruppersedimentparametere:faunaundersøkelse, kjemiskundersøkelse(ph og redoks-potensiale)og sensorisk undersøkelse(gass,farge,lukt, konsistens,grabbvolumog slamtykkelse).parameternefår poeng etterhvor myesedimenteter påvirketav organiskstoff. Densamledetilstandentil anleggetangisi poengskalafra 1-4,dertilstand1 er bestog tilstand4 er dårligsttilstand.dennehovedkarakterenkan videredifferensieresi enindeksog presisererlokalitetstilstandenendamer.tilstand1 oppnåsmed enindeks< 1,1,Lokalitetstilstand2 gis vedenindeks1,1 < og < 2,1, Lokalitetstilstand3 gis veden indeks > 2,1og < 3 og Lokalitetstilstand4 gis vedenindeks> 3,1. Miljøforholdenefra oppdrettsnæringen(mom-b resultater)er oppsummerti enpressemeldingfra Fiskeridirektoratet,setabellunder. Tabell 2: Miljøtilstandenunderoppdrettsanleggi 2011og 2012,per31.12.2012.Kilde pressemeldingfra F. dir. 12.02.13 Miljøtilstand under anlegga 2011 2012 1 - veldig god 71 % 73 % 2 - god 20 % 20 % 3 - dårleg 7 % 6 % 4 - veldig dårleg 1 % 1 % Totalt 100 % 100 % 2b) Miljøforhold i oppdrettsnæringeni Ekkilsøy-/Nekstadfjorden 10206Klevenog 13245Aukan(NOFIMA/Akvaforsk) NOFIMA/Akvaforskharto forskningslokaliteterpåaverøya,medfelleslandbaselokalisertpå Ekkilsøya.LokalitetAukanble førstegangtatt i bruk 1973-74og årsproduksjonenharvariert. VeddagsdatoharKlevenenregistrertmaksimal tillatt biomassepå325tonnog Aukanhar585tonn MTB (sefigur 1, side2). Lokalitet10206Klevenble13.01.2011undersøkti enmom-b undersøkelse(fiske-liv, rapportnr. BR 116360).Lokalitetstilstand1 og indeks= 0.35(litt overmiddelsgod1-er).alle enkeltstasjoner haddegrabbtilstand1. Ny undersøkelseble gjennomført06.12.2012av Fiske-Liv (rapportnr. BR 127222).Lokalitetstilstand= 1 og indeks= 0.75(middelsgod1-er).Av 10 grabbstasjonersåfikk 9 tilstand1, og engrabbstasjonfikk tilstand2 (setabell 3). GPSkoordinaterfor senterav anleggeter 63 04.170nordog7 36.101øst.Dybdengrabbprøvenebletattfravariertefra ca.16-20m. Oppdrettslokalitet13245, Aukan,ble undersøktvha.mom-b, 13.01.2011(Fiske-Liv, rapportnr. BR 116359). HovedresultatetvisteLokalitetstilstand1 og indeks1.06(dårlig 1-er).Av 10 grabbstasjonerfikk 7 stasjonertilstand1 og 3 stasjoner fikk tilstand2. DensisteMOM-B undersøkelsener fra 06.12.2012ogbleutførtavFiske-Liv (rapportnr. BR 127214).Lokalitets-tilstandblefastsatttil 2 og indeksberegnetil 1.54(middelsgod2-er).Av 10 grabbstasjoner fikk 6 stasjonertilstand1 og 11

resten tilstand 2 (se tabell 3). GPS koordinater for senter av anlegget er 63 03.636 nord og 7 35.699 øst. Grabbprøvene ble for de to MOM-B undersøkelsene ble tatt fra omtrent 12-20 m dyp. Miljøundersøkelser fra Kleven og Aukan viser at driften er innenfor akseptable grenser som er fastsatt i Norsk Standard og akvakulturdriftsforskriften. 12865 Sveggevika (Lerøy Hydrotech) Lokalitet 12865 Sveggevika har vært i drift siden 1987 til dags dato. Anlegget har stått tomt i flere perioder og anlegget har ikke vært i bruk siden juni 2011. Resultatene fra MOM-B undersøkelsene fra Sveggevika varier noe, men antyder at miljøforholdene er gode og generelt har bunnen tatt seg relativt godt inn igjen etter utslakt (tabell 3). GPS koordinater for senter av anlegget er 63 05.228 nord og 7 35.519 øst. Dybden grabbprøvene ble tatt fra varierte mellom 25-53 m. MOM-B undersøkelsen fra 30.05.2011 ble tatt under maksimal produksjon på anlegget. Undersøkelsen ga lokalitetstilstand 3 og indeks 2,21, som er en god 3er. I brakkleggingsperioden er det fulgt opp med to MOM-B undersøkelser som viser til at bunnforholdene under anlegget er betraktelig forbedret. Den siste MOM-B undersøkelsen viser til lokalitetstilstand 1, indeks 0,24 (litt over middels god 1- er), se tabell 3. 27376 Hendneset (Pure Norwegian Seafood AS) Lokaliteten har en tillatelse på 130 tonn stående biomasse. I 2012 sto det til sammen 3000 tonn fisk i ventemerdene, dvs et gjennomsnittsnitt på 8 tonn biomasse pr dag. Det foreligger ikke krav til MOMB-undersøkelse ved ventemerd og det foreligger ikke noen slik rapport. All fisk i slaktemerd er sultet og dødfiskopptak skjer daglig. I tillegg renses alt prosessvann fra produksjon. Utslippene fra denne virksomheten vil i hovedsak bestå i utskillelse av oppløst nitrogen og fosfor (fiskens respirasjon). Slike stoffer vil bli transportert vekk med overflatestrømmen. 10204 Hendneset (Halibut AS) Anlegget har en tillatelse til en biomasse på 428,74 tonn og tillatelsen ble gitt i 1996. Årlig forbruk av fôr er på rundt 80-210 tonn per år. Inntaket til kveiteanlegget ligger på 40 dybde mens utslippet ligger på ca 30-35 meters dybde. Disse to ledningene er lokalisert i god avstand fra hverandre og en mindre terskel ligger i mellom. Utslippspunktet er lokalisert utenfor denne terskelen. Når det gjelder næringssalter så vil disse distribueres av utskiftninger over terskeldyp (og styrt av kyststrømmen) og trolig vil effekter av næringssalter være minimale. Partikulært organisk stoff vil også bli distribuert av strømsystemer som er over terskeldypet (avhengig av bl.a egenvekt) og lokale effekter vil dermed reduseres. 12

Tabell 3: Hovedresultat fra MOM-B undersøkelser fra Kleven, Aukan og Sveggevika. Undersøkelser utført av uavhengig organ. *Anlegget stod 49 dager brakk før MOM B undersøkelse. **Anlegget stod 9 mnd. brakk før MOM B undersøkelse. Resultat Rapport utført Ant. Tilstand grabbstasjoner Organ Nr. Dato Tilstand Indeks grabbstasjoner 1 2 3 4 Lokalitet 10206 Kleven Fiske Liv BR116360 13.01.2011 1 0,35 10 10 Fiske Liv BR127222 06.12.2012 1 0,75 10 9 1 Lokalitet 10206 Aukan Fiske Liv BR116359 13.01.2011 1 1,06 10 7 3 Fiske Liv BR127214 06.12.2012 2 1,54 10 6 2 Lokalitet 12865 Sveggevika Fiske Liv BRO52149 20.12.2005 2 1,8 10 7 2 1 Resiepentgransking 188 2008 03.07.2008 1 0,7 10 8 1 1 Havbrukstjenesten 30.05.2011 3 2,21 10 4 2 4 Havbrukstjenesten 16.08.2011* 2 1,43 11 8 1 2 Havbrukstjenesten 07.03.2012** 1 0,24 10 10 Tabell 4: Fôrforbruk gitt i tonn per år for anleggene Kleven, Aukan og Sveggevika 10206 Kleven 10206 Aukan 12865 Sveggevika Fôr Fôr Fôr- År mengde (t) År mengde (t) År mengde (t) 2005 2005 2005 3 054 2006 86 2006 95 2006 5 500 2007 30 2007 34 2007 1 083 2008 90 2008 94 2008 1 267 2009 60 2009 69 2009 0 2010 45 2010 55 2010 0 2011 95 2011 105 2011 1 952 2012 130 2012 145 2012 0 10204 Halibut AS År Formengde (t) 2005 117,6 2006 86,9 2007 100,5 2008 143,8 2009 208,8 2010 196,0 2011 131,2 2012 127,8 Tabell 4 oppsummerer årlig fôrforbruk pr lokalitet i området. Lokalitet Sveggavika har et forbruk iht sin gjeldende MTB, mens Aukan, Kleven og Hendset har forbrukt mindre iht. sine respektive MTB. Den største produksjonen er ved Sveggavika og den er lokalisert ved ST 2. 13

2c) Sammenligning mellom miljørapporten og resultater fra MOM-B undersøkelser Miljørapporten fra Runde Miljøsenter viser til at det er den sentrale delen av Ekkilsøy- / Nekstadfjordsystemet som viser til dårlig miljøtilstand eller som har til å forverre seg. Den dårlige miljøbelastningen forklares med høy organisk belastning. På side 3 i miljørapporten står det «Kjente kilder til organisk stoff og næringssalter er flere oppdrettsanlegg, mens mulige andre kilder (f. eks. fra landbruk) er ikke kjent». Tidligere i dette notatet har vi dokumentert at det er en vesentlig landbruksaktivitet i området, og mulige avrenninger av næringssalter og organisk belastning fra disse er ikke tatt i betraktning i miljørapporten. Det er naturlig at det kan være en sammenheng mellom miljøkvalitet til de ulike stasjonene i forhold til avstand til anlegg og biomasse til anlegg. Dette er ikke diskutert i miljørapporten. I miljørapporten kommer det tydelig frem at de ytterste stasjonene (ST 3 og ST 2) og den innerste stasjonen (ST 7) viste til «meget god» eller «god» miljøtilstand etter alle miljøparameterne. ST 2 er lokalisert bare 310 m fra anlegget Sveggevika (Figur 7). Maksimal tillatt biomasse (MTB) for Sveggevika er 2340 tonn og er det anlegget i fjordsystemet med størst biomasse/produksjon. Det er naturlig å trekke slutningen om at dersom fjordsystemet viser til påvirkning fra oppdrettsanlegg, burde det vært tegn til dette på denne stasjonen (ST 2), det er det derimot ikke. Gode miljøforhold for ST 2 kommer tydelig frem i sammendraget og i resultat- og diskusjonsdelen av miljørapporten, men ikke i konklusjonen. Figur 7: Det er 310 m avstand mellom anlegget 12865 Sveggevika (senteret av anlegget er markert med en fisk) og ST 2 i miljørapporten (markert med gul firkant). 14

3. Annen påvirkning 3a) Landbruksvirksomhet i området Landbruksvirksomhet i området er omtalt under punkt 1a) Sammendrag» i dette notatet og Figur 2-5 viser til at Nekstadfjorden og Ekkilsøyfjorden er omgitt av kultivert landområder. Her kommer det frem at miljørapporten ikke har tatt stilling til påvirkning fra landbruk i området og hvordan dette kan påvirke miljøforholdet i fjordsystemet. Miljørapporten hevder videre at næringssalter er årsaken til oksygennivåene i bunnvannet, men den viser ikke til målinger av næringssalter. Tilførsler av næringssalter fra jordbruket kan skje fra spredning av gjødsel på dyrket mark og beite. Jorderosjon på gjødslet mark fører til utvasking av fosfor som renner ut i vassdrag eller i sjøen, mens nitrogen lekker direkte ut fra jorda. Tilførsler av næringssalter kan også skje gjennom lekkasjer eller utslipp fra siloer, gjødselkjellere og melkerom på gårdene. Avrenning av nitrogen og fosfor fra jordbruksarealene forurenser mest, og kan gi varige problemer med gjengroing og redusert oksygen i vassdrag og langs kysten. Utslipp fra siloer og gjødselkjellere kan gi de samme problemene, men er ofte avgrenset til mindre områder. En av de store landbruksområdene på Averøy er i Bådalen, og ligger i nedslagsfeltet til Bae-elven. Forurensning i området er også omtalt i flere medieoppslag hvor bl.a. et nyhetsoppslag fra Tidens Krav (17.08.12) rapporterer at det har blitt slippet ut pressaft/gjødsel i Bae-elven den 13.08.2012. Dette utslippet er også omtalt på Averøy kommune sine hjemmesider. Det går sjøørret oppover eleven, men i følge de to kildene var det uvisst hvilke følger utslippet kunne få for yngel og småfisk. Kilden til utslippene eller spor av utslippene ble ikke funnet. Politiet ble varslet i denne saken. Dette er noe som har skjedd flere ganger i følge lokalbefolkningen (pers. med.). Nyhetsoppslagene viser at andre aktiviteter kan føre til utslipp i fjordbassenget. Miljørapporten hevder at det ikke er andre kilder til næringssalter i fjordsystemet. Miljørapporten hevder at det er oppdrett alene som er årsaken til de dårlige miljøforholdene. Men, de har på ingen måte grunnlag for å komme med slike påstander da de ikke har undersøkt andre aktiviteter som kan bidra til utslipp. 3b) Fisk området Det er tidvis innsig av sild i Ekkilsøyområdet som bidrar med både organisk og uorganisk påvirkning. Systematiske data på slike fenomener har vi ikke tilgjengelig p.t., men det generelle bildet er at slike innsig vil påvirke både oksygensituasjonen i fjordsystemer, så vel som at det gir tilførsel av organisk materiale. Dette er altså naturlige prosesser og i slike terskelsystemer vil dette gi sterkere responser enn i mere åpne systemer. Omfanget av fiskerier i området er begrenset, men der foreligger erfaringer fra lokale som indikerer at dette ikke har avtatt de siste årene. Der foreligger også observasjoner på at hummerfisket (fangster) i området har bedret seg. 15

3c) Kommunale-/husholdningsutslipp Lokalt fastboende kan fortelle at Averøya Kommune, tidlig på 80-tallet, vurderte å legge en kloakkledning til Ekkilsøyfjorden. Men det prosjektet blee ikke realisert da man mente at området på det tidspunktet ikke var en god nok resipient. Kartet under viser utslippspunkter til området Ekkilsøy- og Nekstadfjorden (Figur 8). Nummerering i Figur 8 samsvarer med Tabell 5. Ut i fra Tabell 5 er det om lag 760 innbyggere i området som bidrar med utslipp. Figur 8: Utslippspunk kter i området Ekkilsøya og Nekstadfjorden. Kilde: Averøy Kommune 16

Tabell 5: Kapasitet og personekvivalenter. (PE=Personekvivalenter). Kilde Averøy Kommune Område Figur Bygd Kapasitet Antall Fritidsboliger Renset nr. PE Innbyggere Naustvoll 8 1983 105 120 0 Slamavskiller Vebenstadkollen 9 1987 233 237 1 Slamavskiller Bådalen 10 48 Slamavskiller Fladset 11 24 Slamavskiller Henda 12 1999 100 51 0 Urenset Henda skole 13 4 Langøya Boligfelt 14 1985 263 350 3 Slamavskiller Funksjonsmessige forhold ved slamavskillere er i følge lokale observasjoner, ikke helt optimale. Fra Vebenstadkollen slamavskiller, er det tidvis observert store mengder kloakkslam i overflaten ved utløpet. Der skal forefinnes privat dokumentasjon på dette, men den har vi ikke tilgjengelig pt. Langøya Boligfelt har synlige utslipp i sjø, og åpenbart manglende funksjon på slamavskiller. 17

4. Andre informasjonskilder 4a) Rapport fra AkvaplanNIVA I en rapport fra AkvaplanNIVA (2000) («Utredning av aktuelle lokaliteter for oppdrett av kveite på Nordmøre», rapport nr. APN-639.00.1780), gjøres det ulike miljøvurderinger. Formålet med prosjektet var å velge ut områder med potensiale for oppdrett av kveite. Rapporten gjennomgikk flere soner som kunne være aktuell for kveiteoppdrett. Nekstadfjorden og Sundsfjorden (sone 4) beskrives som grunt og med mange terskler, samt at resipientkapasitet beskrives som: «Dårlig naturgitt kapasitet». Det konkluderes med at «Temperaturforhold, dybde og naturgitt kapasitet tillater ikke oppdrett av kveite». Sveggevika og Ekkilsøyvika (sone 6) beskrives som «Sveggevika har god relativt dyp forbindelse med åpent hav i nord og gode dybdeforhold innenfor. Ekkilsøyvika er relativt avstengt med Åkviksundet i nord og Auksundet i sør, og er grunnere». Resipientkapasiteten for Sveggevika oppgis som «god naturlig» og «dårlig» for Ekkilsøyvika. Selv om rapporten fra AkvaplanNIVA har en teoretisk tilnærming til miljøforhold, så er det beskrevet at naturgitte forhold i området har begrenset bæreevne. 4b) Rapport fra OCEANOR Oceanor har i en miljørapport, OCN R-96024, fra februar 1996, gitt nærmere beskrivelser av resipientforhold i området. Rapporten heter «Resipientundersøkelse i området Langøysundet/ Ramsøy/Hendvika, Averøy kommune, Møre og Romsdal, Februar 1996». Det ble gjennomført undersøkelse av både hydrografi, fysiske forhold ved sedimentet og utført en faunaanalyse. Rapporten er også referert i miljørapporten fra Runde Miljøsenter. I Oceanor rapporten står det bl.a. følgende om ST 3: «Totalt sett fremstår St. 3 Ramsøybassenget pr. ultimo februar som en upåvirket lokalitet med artsmangfold innenfor klasse I «God» i klassifikasjonssystem gitt av Statens forurensningstilsyn». Det må i denne sammenhengen påpekes at den nærmeste oppdrettslokaliteten, tilhørende Ramsøy Fiskeoppdrett AS, var i drift inntil 1999-2000. Eventuelle miljøeffekter av denne virksomheten er dermed fanget opp i Oceanor-rapporten. Siden det ikke har vært oppdrettsanlegg i nærheten av denne stasjonen (ST 3) i ettertid, så kan det tenke seg at dette er naturtilstanden for ST 3. Uansett, i miljø-rapporten fra Runde Miljøsenter, har denne stasjonen fått litt dårligere indeks enn ved tidligere undersøkelser, da det var oppdrettsvirksomhet i området. Og på dette tidspunkt (nov. 2011) så har de fleste kommersielle oppdrettslokaliteter blitt forlatt. Oceanor rapporten skriver bl.a. at ST 4 «har dårlige oksygenforhold som følge av liten oksygentilførsel i forhold til tilført organisk materiale». Faunaanalyser fra rapporten viser til at det er akkumulering av organisk materiale og dårlige miljøforhold. Rapporten konkluderer med at ST 4 totalt sett (pr. ultimo februar 1996) er en lokalitet tydelig preget av dårlig oksygenforhold. Lokaliteten klassifiseres som «Mindre god» etter SFT (Statens forurensningstilsyn). 18

Resultatene ved ST 4 kan sammenlignes med miljørapporten fra Runde Miljøsenter. Faunatilstanden i 1996 og 1987 er tilnærmet identisk og dette indikerer en stabil faunatilstand. Dette forholdet er underkommunisert i miljørapporten fra Runde Miljøsenter. Ser man nærmere på Oceanor-rapporten når det gjelder ST4, så peker man at de fysiske- og biologiske forholdene er naturlige i slike systemer. Det skal videre nevnes at på dette tidspunktet, så var produksjon og biomasse ved det landbaserte kveiteanlegget, veldig lav. Hvorvidt forholdene ved ST 4 er naturtilstand, er ikke diskutert i miljørapporten. Oceanor-rapporten gir også en nærmere beskrivelse av fysiske prosesser og naturlige fenomener som forekommer i slike områder som på Ekkilsøyvika og Hendvika. Dette er viktig for å kunne forstå og forklare de resultater som fremkommer i slike miljøundersøkelser. 4c) Rapport fra LENKA Fra 1990 foreligger en LENKA-rapport. LENKA er forkortelse for «Landsomfattende egnethetsvurdering av den norske kystsonen og vassdragene for akvakultur». Denne undersøkelsen klassifiserte områder i tre kategorier, der A var godt egnet og C var minst egnet til oppdrett. Rapporten omtaler bl.a. Averøy (sone 1543) og her gjengis følgende utdrag: Naturtilhøve og avgrensning Sona omfattar området rundt Sveggevika, Ekkilsøyvika, Nekstadfjorden og Sundsfjorden i Averøya kommune. Dette er ei sone med mange holmar og skjær. Det inneheld og ein terskel som gjer at området, bortsett frå Sveggevik og Ekkilsøyvika, kan karakteriserast som terskelfjord. Terskeldjupna er på 24 m. Total sjøareal er 22,2 km2. Omlag 23 % av av desse er klassifisert som B-område, resten som C-område. Tilgjengelig kapasitet for organisk belasting I sona er det 4 matfiskanlegg. Den organiske belasting frå dei aktiviserte konsesjonane og avrenning frå land gjer at den tilgjengelege kapasiteten for organisk belasting er negativ, dvs oppbrukt. Som man ser av vurderingene som er gitt, så påpekes det at området har begrenset organisk kapasitet. Forklaringen på dette omfatter alle relevante forhold: biologiske såvel som fysiske. I denne sammenhengen bør det også fremheves at all kommersiell lakseproduksjon er flyttet vekk fra området (bortsett fra Sveggevika som bare periodisk er i drift), og dette bidrar positivt til naturtilstanden. 19

5. Oppsummering og konklusjon Miljørapporten fra Runde Miljøsenter er gjort på oppdrag fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling i Møre og Romsdal. Etter en lukket anbudsrunde, ble Runde Miljøsenter utpekt til å utføre miljøundersøkelsen i området. Det fremstår som underlig at omstendigheter rundt miljøundersøkelser innen Vanndirektivet skal foregå utenfor offentligheten. Det er i hvert fall ikke i tråd med retningslinjene for slikt arbeid der man påpeker viktigheten av åpenhet. Premisser for undersøkelsen ble gitt av miljøvernavdelingen og resultatene er ment brukt som karakterisering av miljøtilstand iht. Vanndirektivet. Ser man nærmere på rapportens utforming, kan man på den positive siden peke på fargerike figurer og diagrammer. Men på den annen side, fremstår rapporten som lite ryddig og ustrukturert (som f.eks. ulike farger for samme årstall/undersøkelse). Undersøkelsesområdet har en topografisk struktur der valg av prøvestasjoner i vesentlig grad vil påvirke resultatene. Dette er underkommunisert i miljørapporten. Områdets fysiske utforming, påvirker hydrografiske forhold, og følgelig biologiske-, fysiske- og kjemiske parametere som er undersøkt. Området er kjent for å ha store årstidsvariasjoner, og dette er også dokumentert i andre miljørapporter. Slike forhold fører bl.a. stagnerende oksygenfattig bunnvann. Dette er ikke omtalt i miljørapporten fra Runde Miljøsenter. Analysen av fauna er gjort uakkreditert og er en vesentlig mangel med hele undersøkelsen. Videre så er analysen semikvantitativ og dermed beheftet med usikkerheter. Begge disse forhold gjør faunadata uegnet til bestemmelser av fauna-indekser og bruk i statistiske analyser. At disse forholdet er utelatt i metodekritiske vurderinger i miljørapporten, er også en faglig svakhet med miljørapporten. Miljørapporten peker på at undersøkelsesområdet er påvirket av næringssalter og organisk stoff fra oppdrettsnæringen. Men,- næringssalter eller effekter av disse er ikke undersøkt. Det forklares ikke hvorfor det konkluderes slik heller. Når det gjelder organisk stoff, så har miljørapporten utelatt tilførsel fra husholdninger og landbruk (der påstås attpåtil at der ikke er landbruksvirksomhet i området). Manglende undersøkelse av disse forhold, samt kvantifisering av slike bidrag, er en vesentlig mangel ved denne miljøundersøkelsen. Undersøkelsesområdet er påvirket av utslipp fra husholdninger. Nyere boliger er knyttet til et avløp med slamavskiller, mens eldre boliger ikke er det i samme grad. Dette forholdet er ikke omtalt i miljørapporten. Det foreligger også observasjoner fra de fastboende på at slamavskillernes funksjon, tidvis, enkelte steder, ikke er som de skal være. Dette er forhold som bidrar med både partikulært- og oppløst organisk materiale til området. Foreliggende miljøundersøkelser type MOMB, fra oppdrettsvirksomheten i området, viser alle at miljøtilstanden er innenfor det akseptable. Undersøkelsene er utført av uavhengig og kompetent personell, og resultatene er rapportert til det offentlige. Der har, så vidt vites, ikke forekommet reaksjoner/sanksjoner fra forvaltningen på de foreliggende resultater. 20

Rapporten og miljøundersøkelsens faglige sider har dessverre mange feil og mangler. Dette reduserer dens verdi som en undersøkelse av miljøtilstanden i seg selv, og i tillegg gjør det den lite egnet som grunnlag for bruk i karakteriseringsarbeidet i sammenheng med vanndirektivet. Vi mener at miljøundersøkelser, initiert og finansiert av, og til det offentlige,- må være av like god faglig kvalitet som de undersøkelser som oppdrettsnæringen selv får utført etter pålegg fra myndighetene. 21

6. Litteratur og referanser Foruten flere miljørapporter som er omtalt og referert i dette notatet, så nevnes følgende referanser: Stokland Ø. og Lønseth L. (1996). Resipientundersøkelse i området Langøysundet/Ramsøy / Hendvika, Averøy kommune, Møre og Romsdal, februar 1996. OCEANOR-rapport OCN R-96024 Jacobson P. (1986). Vurdering av strømforholdene i området Henda-Fårøy/Sauøy i Averøy kommune. SINTEF-NHL rapport nr. ST60 F86105. Jonassen, T., og Larsen, L (2000). Utredning av aktuelle lokaliteter for oppdrett av kveite på Nordmøre. Akvaplan-NIVA, APN-639.00.1780. 22