Forord Dette er en temarapport med bakgrunnsinformasjon til utarbeidelse av scenarier for arbeidsmarkedet i Stavangerregionen mot 2020. Rapporten er svært omfattende. Ifm. presentasjonen av scenariene høsten 2008 vil det utarbeides et mer kortfattet notat som oppsummerer rapporten og, i den grad det er mulig, oppdaterer rapportens tall. Stavanger, 12.12.2007 Atle Blomgren
Innhold Sammendrag... 5 Figuroversikt... 7 Tabelloversikt... 9 1 INNLEDNING... 11 2 BEFOLKNING OG SYSSELSETTING... 13 2.1 Utvikling i befolkning og sysselsetting... 13 2.2 Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting... 15 2.3 Korttids arbeidsinnvandring... 21 2.4 Antall personer utenfor arbeidsstyrken ( Arbeidskraftreserve )... 23 2.5 Prognoser for utvikling i befolkning og sysselsetting framover... 25 2.6 Tre scenarier for sysselsettingen i Stavangerregionen mot 2020... 31 3 KOMPETANSE... 35 3.1 Definisjoner... 35 3.2 Andel av befolkningen med høyere utdannelse... 35 3.3 Kunnskapsintensitet per næring... 39 3.4 Type utdanning og etterspørsel i privat og offentlig sektor... 44 3.5 Oppsummering... 47 4 ANALYSE AV NÆRINGSSTRUKTUR... 49 4.1 Næringsstruktur og analyse av næringsstruktur... 49 4.2 Bjorvatn-modellen for analyse av næringsstruktur og sysselsetting... 50 4.3 Tilpasning av Bjorvatn-modellene til bruk av modellen i en regional setting... 53 4.4 Summarisk beskrivelse av modellens virkemåte... 58 4.5 Teknisk oppsett av vår bruk av Bjorvatn-modellen... 59 5 NÆRINGSSTRUKTUR... 63 5.1 Næringsstruktur Stavangerregionen 2006... 64 5.2 Bjorvatns resultater for utviklingen i norsk økonomi... 67 5.3 Næringsstruktur i Stavangerregionen 2020... 68 5.4 Bosettingsmønster i Stavangerregionen 2020... 73 6 OPPSUMMERING... 75 7 REFERANSER... 77
VEDLEGG... 78 VEDLEGG 1: SAMMENLIGNING KUNNSKAPSINTENSITETER BJORVATN OG NIFU-STEP... 78 Vedlegg 2: Om betydning av skala/klynge-effekter... 80 Vedlegg 3: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor 2006... 81 Vedlegg 4: Grafisk presentasjon av Bjorvatns hovedresultater... 83 Vedlegg 5: Modellberegninger for Stavangerregionen 2020... 84
Sammendrag Rapportens hovedfunn: Befolkningsvekst. I følge befolkningsprognoser fra SSB kan Stavangerregionen i perioden 2006-2020 forvente en årlig befolkningsvekst fra 0,57% - 1,29%. Dette er rundt 0,4 prosentpoeng høyere enn for hele landet. Historisk sysselsettingsvekst. Stavangerregionen har gjennomgående hatt sterkere sysselsettingsvekst enn hele landet de siste ti årene. For 2006 var veksten i (folke)registerbasert sysselsetting på hele 7,1% hvorav 1,7% skyldtes arbeidsinnvandring. Dersom veksten i korttids arbeidsinnvandring ble lagt til, ville total sysselsettingsvekst i 2006 vært 8,53%. Regionen har en potensiell arbeidskraftreserve i de ca. 22 000 personene som av helsemessige årsaker står utenfor arbeidsmarkedet og i deltidssysselsatte (anslagsvis 20% av totalt antall sysselsatte). Prognoser for sysselsettingsvekst. Basert på Oljedirektoratets prognoser forventes det stabil aktivitet i olje/gass-sektoren mot 2020. Regionen har dokumentert god nyskapingsevne. Antatt sysselsettingsvekst for Rogaland er 5,1% i 2007 og 3,2% i 2008. SSBs befolkningsprognoser for aldersgruppen 20-64 år viser årlig egengenerert vekst på rundt 0,5%. SSBs anslag for (arbeids)innvandring er betydelig lavere enn faktisk innvandring. På basis av dette foreslås det tre scenarier for sysselsettingsvekst mot 2020 hvor det første ( uten vekst i arbeidsinnvandring ) baserer seg på 0,5% egengenerert vekst og 0,25% vekst i arbeidsinnvandring. I det andre scenariet ( med vekst i arbeidsinnvandring ) settes veksten i arbeidsinnvandring til 1,0%. I det tredje scenariet antas det vekst i arbeidsinnvandring, men økende arbeidsledighet som følge av manglende omstillingsevne. Kompetanse. Stavangerregionen har gjennomgående lavere kunnskapsintensitet (antall sysselsatte med høyere utdannelse ift. totalt antall sysselsatte) enn landet for alle næringer innen privat sektor. Kunnskapsintensiteten innen olje/gass er imidlertid så mye større i Stavangerregionen enn for landet (51% mot 38%) at dette bidrar til å sikre at den gjennomsnittlige kunnskapsintensiteten er lik. Næringsstruktur: Stavangerregionen har en mindre skjermet sektor enn hele landet (64% mot 72%). Arbeidsintensiv sektor er større enn for hele landet (14% mot 11%). Dersom olje/gass tas med som kunnskapsintensiv sektor får regionen en betydelig større kunnskapsintensiv sektor enn hele landet (21% mot 14%). Utvikling i næringsstruktur mot 2020. Regionens næringsstruktur vil i perioden 2006-2020 påvirkes av a) Handel med og konkurranse fra lavkostland; b) Muligheter for direkte kapitalinvesteringer i utlandet; c) Arbeidsinnvandring av arbeidskraft uten høyere utdannelse og d) Økning i andel av arbeidskraft med høyere utdannelse. Den faktiske utviklingen vil avhenge av hvordan de ulike faktorene virker sammen, men følgende generelle trekk kan finnes:
1) 20 599 arbeidsplasser innen arbeidsintensiv sektor kan bli utkonkurrert innen 2020. 2) Arbeidsinnvandring uten høyere utdannelse kan bidra til å holde lønnsnivået nede og kan slik utsette nedbyggingen av arbeidsintensiv sektor. 3) Næringer som er eller som endres til å bli kunnskapsintensive vil kunne overleve og vokse. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Dette skyldes i stor grad skala/klyngeeffekter i disse næringene. Merk at disse effektene er knyttet til virksomhetens hovedkontor og ikke til aktivitetenes geografiske lokalisering. 4) Kapitalintensiv sektor vil i første omgang tjene på økt handel med utlandet, men vil etter hvert reduseres pga. skala/klyngeeffektene i kunnskapsintensiv sektor og mulighetene til bedre kapitalavkastning i utlandet. 5) Skjermet sektor (eksempelvis bygg og anlegg) vil vokse da vi blir rikere og bruker en viss andel av vår rikdom på slike tjenester. 6) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse som følge av vekst i kunnskapsintensive sektorer eller økende mangel på slik arbeidskraft, vil gjøre det verre for offentlig sektor å ha råd til slik arbeidskraft. 7) Økt etterspørsel etter arbeidskraft med høyere utdannelse fra privat sektor vil medføre økt etterspørsel etter kompetanse innen realfag og økonomi/administrasjon.
Figuroversikt Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv. 1995-2006... 14 Figur 2: Sysselsettingsutvikling 1995-2006 Norge, Rogaland og Stavangerregionen... 14 Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker... 16 Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet 2000-2007 (tall for 2007 er anslag fra NAV)... 17 Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere... 18 Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen... 18 Figur 7: Innflytting til regionen... 19 Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden... 19 Figur 9: Faktisk og estimert utvikling norsk olje- og gassproduksjon... 25 Figur 10: Utvalgte utviklingsbaner for befolkningen i Stavangerregionen 2006-2020.. 29 Figur 11: Forutsetninger for prognoser Stavangerregionen 2006-2020... 32 Figur 12: Tre scenarier for sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen mot 2020... 34 Figur 13: Sysselsettingsutvikling tre scenarier... 34 Figur 14: Andel av landets befolkning med høyere utdannelse... 36 Figur 15: Andel av befolkningen over 16 år med høyere utdannelse per kommune i Stavangerregionen... 37 Figur 16: Aldersfordeling akademikere i Rogaland... 38 Figur 17: Sysselsatte akademikere (arbeidskraft med høyere grads utdannelse inkl. forskerutdannelse) i prosent av det totale antall sysselsatte totalt og fordelt på hhv. offentlig og privat sektor (Tall for Norge)... 47 Figur 18: Bjorvatn-modellens hovedstruktur... 50 Figur 19: Prosentandel av sysselsatte akademikere som arbeidet i privat sektor, etter fagområde. 1996, 2001 og 2006... 56 Figur 20: Partielle effekter på etterspørsel, relative priser, næringsstruktur og kompetansetilgang offentlig sektor (L i og w i =mengde og lønn arb.kraft med høyere (H) eller lavere (L) utdannelse; Arb.-, Kunn.- og Kap.-sektor = Arbeids-, Kunnskaps- og Kapital-intensiv sektor; Kap.goder = Kapitalgoder)... 58 Figur 21: Næringsstruktur 2006 og fem scenarier for 2020... 70 Figur 22: Betydningen av klyngeeffekter... 80
Figur 23: Årsverk i konkurranseutsatt virksomhet... 83
Tabelloversikt Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen 2000-2006... 15 Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen 2001-2006... 15 Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over)... 16 Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006)... 17 Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen 2001-2006, antall personer... 20 Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen 2002-2006, andel... 21 Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag)... 22 Tabell 8: Personer utenfor arbeidsstyrken 2002 og 2006... 24 Tabell 9: Deltidssysselsetting per aldergruppe 1996,2001, 2003 og 2007... 24 Tabell 10: Faktisk og forventet vekst i antall sysselsatte personer og arbeidsledighet.. 27 Tabell 11: Nasjonale forutsetninger for befolkningsframskrivingene 2005-2060... 28 Tabell 12: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger, Riket og Stavangerregionen... 29 Tabell 13: Vekst i befolkning og arbeidsstyrke ved ulike vekstforutsetninger Stavangerregionen... 30 Tabell 14: Befolkningsvekst 20-64 år Stavangerregionen og landet totalt... 31 Tabell 15: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, prosent... 33 Tabell 16: Vekstrater sysselsetting tre scenarier og arbeidsledighet ett scenario, antall personer... 33 Tabell 17: Oversikt over nivåinndelingen i NUS2000... 35 Tabell 18: Personer med høyere utdannelse og andel av befolkning over 16 år, 2006.. 36 Tabell 19: Personer med utdannelse fordelt på kjønn... 37 Tabell 20: Antall personer med høyere utdannelse Stavangerregionen og andel av total sysselsetting Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10)... 38
Tabell 21: Antall personer med høyere utdannelse per næring som andel av totalt antall og andel av næringens totale sysselsetting, Stavangerregionen og Norge, 2006-tall ( = forekomst lavere enn 10)... 40 Tabell 22: Personer med høyere utdannelse fordelt på sektor Stavangerregionen og Norge 2006... 43 Tabell 23: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (alle typer høyere utdannelse)... 44 Tabell 24: Personer med høyere utdannelse i Rogaland etter type utdannelse (høyere grad og forskerutdannelse)... 45 Tabell 25: Sysselsatte akademikere i Norge fordelt på fag 2006 sammenlignet med vekst i antall akademikere i Rogaland 2003-2005 fordelt på fag... 46 Tabell 26: Konkurranseutsatt andel av produksjonen... 53 Tabell 27: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, antall... 59 Tabell 28: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, andel av totalt antall årsverk... 59 Tabell 29: Årsverk i 2005 og 2020 Bjorvatns modellberegninger, endring i andel... 60 Tabell 30: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen 2020... 62 Tabell 31: Næringer og sysselsetting Stavangerregionen fordelt iht. sektor 2006... 64 Tabell 32: Næringsstruktur 2006 Stavangerregionen og Norge... 66 Tabell 33: Endringer i næringsstruktur, regionalinntekt per hode og det offentliges tilgang på arbeidskraft med høyere utdannelse. Endringer ift. situasjonen i 2006. 69 Tabell 34: Andel med høyere utdannelse i offentlig sektor som prosent av alle sysselsatte... 70 Tabell 35: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen 2020... 71 Tabell 36: Næringsstruktur 2006 ulike deler av Stavangerregionen... 73 Tabell 37: Andel sysselsatte med høyere utdannelse, sammenligning Bjorvatns anslag og NIFU-STEP... 78 Tabell 38: Næringer og sysselsetting Norge fordelt iht. sektor 2006... 81 Tabell 39: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen 2020... 84 Tabell 40: Endringer i sysselsetting ift 2006 iht 5 scenarier for Stavangerregionen 2020... 85
1 Innledning Denne temautredningen skal gi en kvantitativ redegjørelse for mulige utviklingsbaner for sysselsetting, kompetanse og næringsstruktur i Stavanger regionen mot 2020. De tre hovedtemaene er avgrenset som følger: Sysselsetting: Vi vil i utgangspunktet forholde oss til (folke)registerbasert sysselsetting, dvs. sysselsatte personer som er registrert i det norske folkeregisteret. Arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser på seks måneder eller mer vil således være inkludert mens korttids arbeidsinnvandring ikke er med. Grunnen til dette skillet er at det kun er de folkeregisterbaserte sysselsettingstallene som er splittet på kommunenivå. Fokuset vil videre være på sysselsatte med arbeidssted i regionen, dvs. at vi tar med personer som har et annet hjemsted. Merk at personer som jobber offshore regnes som å ha arbeidssted i den kommunen hvor deres base er. Kompetanse: Kompetanse vil her defineres som individuell formell kompetanse på høyskole- og universitetsnivå. En person sies å ha høyere utdannelse dersom vedkommende har minimum ett års utdannelse utover videregående skole. Næringsstruktur: Næringsstruktur brukes om en inndeling av all økonomisk virksomhet (offentlig og privat) iht. gitte dimensjoner. Utgangspunktet er nasjonalregnskapets inndeling i næringer (iht. såkalte NACE-koder). Næringene deles i: 1) Skjermet sektor (næringer som ikke er utsatt for konkurranse fra utlandet) som deles i a) offentlig sektor b) privat skjermet sektor: varehandel, bygg og anlegg 2) Konkurranseutsatt sektor (næringer som eksporterer eller er utsatt for konkurranse fra import fra utlandet) som deles i: Arbeidsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft uten høyere utdannelse): møbelindustri Kapitalintensiv (næringer som bruker relativt mye realkapital): metallindustri Kunnskapsintensiv (næringer som bruker relativt mye arbeidskraft med høyere utdannelse): Konsulentvirksomhet, IT Merk at olje/gass-næringen (NACE-kode 11) er både kapital- og kunnskapsintensiv. Merk at vi begrenser olje/gass-sektoren til næring 11 Utvinning av råolje og naturgass inkl. tjenester med 12 856 sysselsatte i 2006. Dette inkluderer alle de store oljeselskapene samt en stor del av oljeserviceselskapene. Det er imidlertid flere viktige oljeleverandører som er registrert under andre næringskoder. WesternGeco AS og Sørco - 11 -
for eksempel er registrert under 74 Annen forretningsmessig virksomhet. Det har tidligere (sist for 2003) blitt utarbeidet tall for olje/gass-næringen hvor en i tillegg til selskapene i næring 11 har tatt med alle bedrifter som har betydelige leveranser knyttet til sektoren. I slike tellinger vil eksempel revisjonsselskap og forskningsmiljøer bli tatt med og sektoren vil bli betydelig større. En slik telling er en stor operasjon og har ikke vært mulig innenfor rammene av dette prosjektet. Vi ønsker så å understreke følgende visdomsord: Det er vanskelig å spå, spesielt om framtiden. Våre tall må derfor kun oppfattes som indikasjoner på retning og størrelse på det som kan skje. - 12 -
2 Befolkning og sysselsetting 2.1 Utvikling i befolkning og sysselsetting Stavangerregionen består av de 14 kommunene Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Gjesdal, Strand, Time. Befolkningen i regionen har vokst fra 217 843 per 01.01.1986 til 284 190 per 01.01.2007, dvs. en vekst på 66 347 (30%). I følge SSBs folkeregisterbaserte sysselsettingsstatistikk var det per 4. kvartal 2006 152 472 personer som hadde arbeidssted i Stavangerregionen 1. For å studere sysselsettingsutviklingen i regionen har vi vært nødt til å foreta noen antagelser for å kunne sammenligne utviklingen før og etter 2000. Begrepet sysselsatt ble ikke innført før 2001. Før hadde en brukt begrepet arbeidstaker som avviker fra sysselsatte på to måter: For det første er det strengere krav til å bli regnet som arbeidstaker enn sysselsatt : en arbeidstaker jobber for lønn i en annens tjeneste i gjennomsnittlig 4 timer per uke og minimum 6 dager per år, en sysselsatt utfører inntektsgivende arbeid av minst 1 times varighet i uken (dvs. i uken hvor målingen foretas). For det andre ble ikke ansatte i primærnæringene regnet med som i arbeidstakerstatistikkene. Vi har tatt ut tall for arbeidstakere tom. 2000 og sysselsatte fra og med 2001. For tallene tom. 2000 har vi lagt inn tall for sysselsatte i primærnæringene i 2001 i alle år tom. 1995. For de andre næringene har vi prøvd å oppjustere arbeidstakertallene iht. differanser mellom 2001 og 2000. 1 Vi skal senere vise at (folke)registerbasert sysselsetting ikke fanger opp total sysselsetting da den ekskluderer ev. arbeidsinnvandrere som er på korttidsopphold (mindre enn seks måneder) og derfor ikke er registrert i folkeregisteret. - 13 -
Figur 1: Sysselsettingsutvikling Stavangerregionen per 4.kv. 1995-2006 160 000 150 000 140 000 130 000 120 000 110 000 100 000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: ssb.no (tabell 01615, 03257 og 06446) Vi ser klart nedgangskonjunkturen tidlig på 2000-tallet samt starten på inneværende oppgangskonjunktur i 2003. Det kan være interessant å se på sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen sammenlignet med andre regioner i landet. Figur 2: Sysselsettingsutvikling 1995-2006 Norge, Rogaland og Stavangerregionen 0,08 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 Stavangerregionen Hele landet Rogaland 0,02 0,01 0-0,01 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: ssb.no (tabell 01615, 03257 og 06446) Vi ser at med unntak av 1997, har Stavangerregionen alltid hatt høyere vekstrater enn hele landet. Regionen har også stort sett hatt sterkere vekst enn Rogaland. Vi ser imidlertid at alle regionene følger konjunkturene opp og ned. Før vi går over til å se på forklaringer i veksten, skal vi første vise at den registerbaserte sysselsettingsstatistikken ikke fanger opp all sysselsettingsvekst. - 14 -
2.2 Mulige forklaringer på veksten i registerbasert sysselsetting Tabell 1: Vekst i (folke)registerbasert sysselsetting med arbeidssted i Stavangerregionen 2000-2006 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Sysselsettingsvekst 3,5 % -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,6 % 7,0 % Kilde: ssb.no ( 03257 og 06446) Det kan være instruktivt å dekomponere de siste årenes registerbaserte sysselsettingsvekst. En slik øvelse vil aldri kunne bli eksakt, men vi vil kunne få et bilde på hva som har skjedd. Vår antar at sysselsettingsveksten kan dekomponeres i følgende fem forhold: a) vekst i yrkesdeltagelse; b) redusert arbeidsledighet; c) arbeidsinnvandring; d) innpendling; e) innflytting og f) befolkningsvekst; (1) Yrkesdeltakelse En regions yrkesdeltakelse finnes ved å ta arbeidsstyrken (sum sysselsatte med bosted i regionen og registrert arbeidsledige i regionen) som prosent av regionens befolkning i aldersgruppen 15-74 år. For et gitt år beregnes yrkesdeltakelse som et gjennomsnitt for året. Nasjonale og fylkestall oppgis av SSB. Tallene for Stavangerregionen er beregnet ut i fra tall for sysselsetting, arbeidsledighet og befolkning fra ssb.no. Tabell 2: Yrkesdeltakelse Stavangerregionen 2001-2006 År Befolkning 15/16 2-74 per 01.01. Sysselsatte etter bosted 4.kv. Arbeidsledighet Arbeidsstyrke Yrkesdeltakelse 2001 182 078 135 432 4 079 139 511 0,758 2002 184 094 136 393 4 772 141 165 0,757 2003 186 916 136 787 5 533 142 320 0,753 2004 189 693 139 094 5 004 144 098 0,749 2005 192 883 143 441 3 554 146 995 0,748 2006 196 300 151 088 2 157 153 245 0,747 Snitt 01-06 0,752 Vekst 12,9% 13,2% -53,8% 11,0% -1,4 % Kilde: ssb.no 2 Det er tatt hensyn til følgende to forhol: A) Fram t.o.m. 2005 regnes kun personer 16 år eller eldre med i sysselsettingsstatistikken. F.o.m. 2006 ble dette endret til 15 år. B) Befolkningstallene oppgis per 01.01. og sysselsatte per 4. kvartal foregående år slik at sysselsetting per 4. kv. 2005 må samholdes med befolkning per 01.01.06 osv. - 15 -
Figur 3: Utvikling i yrkesdeltakelse, Stavangerregionen, hele landet og utvalgte fylker 77 76 75 74 73 72 Hele landet Stavangerregionen Rogaland Oslo Hordaland 71 70 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: ssb.no (tabellene 01602 og 03255 samt 18 Arbeidsstyrken 15-74 år etter kjønn og fylke (AKU)) Vi ser at Stavangerregionen i perioden har hatt en høyere yrkesdeltakelse enn hele landet samt Hordaland og Rogaland. Stavangerregionen har i perioder hatt en høyere yrkesdeltagelse enn Oslo, men fra og med 2004 har Oslo både hatt høyere absolutt yrkesdeltakelse samt høyere vekst i yrkesdeltakelsen. Med unntak av Oslo, viser alle geografiske områdene i figuren over reduksjon i yrkesdeltakelsen de siste årene, dvs. at befolkningen har økt mer enn arbeidsstyrken. Den viktigste forklaringen på dette er at grunnlaget for å beregne yrkesdeltakelse ble satt ned fra 16 til 15 år fom 2006. Med relativt få sysselsatte 15-åringer, vil dette bety lavere yrkesdeltakelse. Tabellen under viser at sysselsettingsandelen er klart høyest mellom 20 og 54 år. Tabell 3: Sysselsettingsandel fordelt på alder, Stavangerregionen 2002 og 2006 (jf. fotnote til tabell over) 2002 2006 02-06 Totalt 15/16-74 år 73,0 % 73,5 % 0,6 % 15/16-19 år 50,4 % 43,1 % -7,3 % 20-24 år 74,8 % 75,8 % 1,0 % 25-39 år 82,2 % 84,6 % 2,4 % 40-54 år 84,7 % 86,4 % 1,7 % 55-66 år 65,4 % 67,5 % 2,1 % 67-74 år 13,5 % 17,5 % 4,0 % Kilde: ssb.no Tabellen under viser imidlertid at det har vært veldig stor vekst i de yngste og de eldste aldersgruppene. - 16 -
Tabell 4: Befolkning 15/16-74 år Stavangerregionen per 01. jan 2003 og 2007(15- åringene kun med i beregningsgrunnlaget for yrkesandel 2006) 2003 2007 Endring Andel av total endring 15/16-19 år 13 894 20 112 6 218 27 % 20-24 år 17 867 18 559 692 3 % 25-29 år 19 142 20 167 1 025 4 % 30-34 år 21 504 21 237-267 -1 % 35-39 år 21 354 22 463 1 109 5 % 40-44 år 19 464 21 178 1 714 7 % 45-49 år 18 109 19 360 1 251 5 % 50-54 år 15 965 17 701 1 736 7 % 55-59 år 14 500 15 421 921 4 % 60-64 år 9 931 13 243 3 312 14 % 65-69 år 7 863 8 828 965 4 % 70-74 år 7 323 7 211-112 0 % Totalt 186 916 205 480 18 564 100 % Kilde: ssb.no Hele 18% av befolkningsveksten har vært i aldersgruppen 60-69 år hvor det er en betydelig andel førtidspensjonerte og alderspensjonerte. Som følge av inkluderingen av 15-åringer fonm 2006, har 27% av befolkningsøkningen vært i aldersgruppen 15/16-19 år hvor per 2006 kun 43,1% er med i arbeidsstyrken. (2) Reduksjon i arbeidsledighet Endringer i arbeidsledigheten er en annen mulig årsak til høyere sysselsetting. Figur 4: Utvikling i arbeidsledighet 2000-2007 (tall for 2007 er anslag fra NAV) 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,0 % Stavangerregionen Rogaland Riket 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kilde: ssb.no (tabell 01602 og NAV Rogaland (anslag for 2007) Vi ser at det de siste årene har vært en kraftig reduksjon i arbeidsledigheten, fra nesten 4% i 2003 til 1% i 2007. - 17 -
(3) Arbeidsinnvandring Økt arbeidsinnvandring er en tredje mulig årsak til sysselsettingsveksten de siste årene. Det publiseres ikke statistikk over arbeidsinnvandrere som sådan, kun over innvandrere. En arbeidsinnvandrer vil være en innvandrer med oppholdstillatelse 6 måneder eller lenger. For å få et bilde av størrelser, ser vi på veksten i sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere fra 2002 til 2006. Merk at dette kan gi et noe for høyt vekstanslag da noe av veksten kan skyldes økende yrkesdeltagelse blant førstegenerasjonsinnvandrere. Figur 5: Sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere 14000 12000 10000 8000 6000 4000 Førstegenerasj onsinnvandrere i alt Vestlige land Ikke-vestlige land 2000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: ssb.no (4) Innpendling til regionen Det mest brukte målet på sysselsetting i en region er registerbasert sysselsatte med arbeidssted i regionen. I motsetning til sysselsatte med bosted i regionen, fanger dette opp arbeidstakere som pendler inn til regionen. Vi ser at innpendlinger har variert en del, men at den i hele perioden har ligget fra 10.000-12.000. Figur 6: Innpendling til Stavangerregionen 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: ssb.no (tabell 03321) - 18 -
(5) Innflytting til regionen Vi antar at gjennomsnittlig yrkesdeltagelse 2001-2006 gjelder for alle innflytterne. Vi får da følgende bilde med en kraftig vekst i innflytting i 2006. Figur 7: Innflytting til regionen 1000 800 600 400 200 Series1 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006-200 -400 Kilde: ssb.no (6) Nettobidrag fra befolkningsvekst Vi skal til slutt se på nettobidrag fra befolkningsveksten. Nettobidrag fra befolkningsveksten innebærer at vi ser vekk i fra sysselsettingsøkning som følge av førstegenerasjonsinnvandrere, innflytting og endret yrkesdeltakelse. Merk at vi ikke har korrigert yrkesdeltakelsen for at vi ikke tar med førstegenerasjonsinnvandrerne. Figur 8: Utvikling i befolkning 15/16-74 med og uten førstegenerasjonsinnvandre og tilhørende utvikling i arbeidsstyrke ved lik yrkesdeltagelse over perioden 220 000 200 000 180 000 Befolkning 15-74 160 000 140 000 Befolkning 15-74 eksl. førstegen. Innvandrere og tilflytting Arbeidsstyrke (uendret yrkesdeltakelse) 120 000 100 000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kilde: ssb.no - 19 -
Vi ser at befolkningsveksten eksl. førstegenerasjonsinnvandrere og innflytting har bidratt til positiv sysselsettingsvekst. Merk at økningen i vekst fra 2005 til 2006 delvis skyldes at 15-åringene er med i statistikken fra og med 2006 3. (7) Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen 2002-2006 Tabell 5: Dekomponering av registrert sysselsettingsutvikling i Stavangerregionen 2001-2006, antall personer 2002 2003 2004 2005 2006 Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -342 262 2 020 2 922 10 651 Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -693-761 529 1450 1397 Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 323 314 468 954 2 380 Endret yrkesdeltagelse -293-708 -773-134 -134 Endret innpendling -878-1 173-167 -274 2 619 Innflytting 1 211 1 300 1 489 1 457 1 359 Endret befolkningsvekst 15-74 eksl. førstegenerasjonsinnvandrere, eksl. tilflytting og gitt yrkesdeltagelse 668 552 557 395 650 Forklart vekst 338-476 2 104 3 847 8 271 Differanse 680-738 84 925-2 380 Kilde: ssb.no 3 Når vi senere skal se på sysselsettingsvekst, justerer vi for 15/16-åringer. - 20 -
Tabell 6: Dekomponering av sysselsettingsutviklingen i Stavangerregionen 2002-2006, andel 2002 2003 2004 2005 2006 Personer Personer Personer Personer Personer Registrert vekst -0,2 % 0,2 % 1,5 % 2,1 % 7,1 % Bidrag fra: Endret arbeidsledighet -0,5 % -0,6 % 0,4 % 1,0 % 1,0 % Førstegenerasjons arbeidsinnvandrere 0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,7 % 1,7 % Endret yrkesdeltagelse -0,2 % -0,5 % -0,6 % -0,1 % -0,1 % Endret innpendling -0,6 % -0,9 % -0,1 % -0,2 % 1,8 % Endret befolkningsvekst 15-74 eksl. førstegenerasjonsinnvandrer og gitt yrkesdeltagelse 4 1,4 % 1,4 % 1,5 % 1,3 % 1,4 % Forklart vekst 0,2 % -0,3 % 1,5 % 2,8 % 5,8 % Differanse -0,50 % 0,54 % -0,06 % -0,67 % 1,22 % Kilde: ssb.no De to tabellene viser at de fem variablene ikke helt klarer å forklare sysselsettingsutviklingen. Feilmarginene absolutt sett varierer fra 0,06% i 2004 (dvs. svært godt treff) til 1,22% (dårlig treff) i 2006. Tabellen gir likevel en grei indikasjon på utviklingen. Vi ser at den enorme sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 skyldes store utslag på alle parametrene. De største bidragene kommer fra økt innpendling, arbeidsinnvandring og befolkningsvekst. 2.3 Korttids arbeidsinnvandring Vi har over vist at såkalt registerbasert sysselsetting i Stavangerregionen var 152 472 per 4. kvartal 2006. Selv om dette er de eneste tallene som kan tas ut på kommunebasis, så er dette ikke total sysselsetting i regionen. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken inkluderer arbeidsinnvandrere med arbeidstillatelser seks måneder eller mer, men ikke arbeidsinnvandrere på korttidsopphold, dvs. med arbeidstillatelser på mindre enn seks måneder, kommer ikke med. Nasjonalregnskapets 4 Justert for effekten av at 15-åringer kun er med i 2006-tallene. - 21 -
sysselsettingstall inkluderer korttids arbeidsinnvandring og er derfor som hovedregel noe høyere enn registerbasert sysselsetting. Det finnes naturlig nok ikke statistikk over ev. ulovlige arbeidsinnvandrere. Over korttids arbeidsinnvandring er det laget statistikk f.o.m. 2003. Statistikken registreres imidlertid ikke på kommunenivå og heller ikke på 2-sifret NACE-kode, kun på hovednæring. Statistikken viser at det per 4. kvartal 2006 var 6 015 arbeidsinnvandrer på korttidsopphold i Rogaland. For å få et anslag på hvor mye dette utgjør for Stavangerregionen, må vi ta noen antagelser. Vi antar at arbeidsinnvandrerne er fordelt på Stavangerregionen iht. regionens andel av fylkets totale sysselsetting, dvs. 73% 5. Tabell 7: Lønnstakere ikke registrert bosatt per 4. kvartal 2006 Stavangerregionen (anslag) Stavangerregionen (fordelt iht. andel av fylkets sysselsetting) 2003 2004 2005 2006 03-06 03-06 01-05 Jordbruk 44 70 109 228 184 417 % 11 Utvinning av råolje og naturgass. 211 405 345 417 206 97 % 10_12-37_40-41 Industri, bergverksdrift, 203 326 447 1 040 836 411 % 45 Bygge- og anleggsvirksomhet 107 223 247 915 807 751 % 50-55 Varehandel, hotell- og 81 97 100 125 44 54 % 60-64 Transport/telekommunikasjon 92 80 92 112 20 22 % 65-74.4_74.6-74.9 Finansiell tj.yting og 189 246 548 419 230 122 % 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft 65 175 127 454 389 599 % 75 Offentlig administrasjon, forsvar og 10 6 5 5-5 -49 % 80 Undervisning 27 25 25 28 1 4 % 85 Helse- og sosialtjenester 50 44 70 76 26 52 % 90-99 Andre sosiale og personlige tjenester 37 21 87 58 21 57 % 00 Uoppgitt 53 94 115 511 458 858 % SUM: 1 171 1 811 2 317 4 388 3 217 275 % Total registrert sysselsetting (hele 1000) 136 139 142 152 % 0,9 % 1,3 % 1,6 % 2,9 % Implisitt høyere vekst 0,46 % 0,36 % 1,43 % Kilde: ssb.no (tabell 06134) 5 Per 4. kvartal var det 209 006 sysselsatte i Rogaland. Av dette utgjorde Stavangerregionen 152 472, dvs. 73%. - 22 -