GJØVIK KOMMUNE Teknisk drift Brann og redningsavdeling Kolo Veidekke AS Sveumsvegen 29 2827 HUNNDALEN Att: Per Brende Vår ref. : Saksnr. : Deres ref. : Gjøvik, TJOH/10/351-32/556.2 10/351 11.06.2010 TILSYNSRAPPORT ETTER SAMTIDIG INSPEKSJON VED KOLO VEIDEKKE AS I medhold av IK-forskriften, samt de forskjellige særlovene, med tilhørende forskrifter ble det gjennomført tilsyn den 12.05.10 hvor følgende deltok: Kolo Veidekke: Oskar Torgunrud distriktsleder Per Brende avd. leder Hallgeir Svan bas Linda Lillegård BHT/sykepleier Fylkesmannens miljøvernavd. Elin Hilde overingeniør Arbeidstilsynet: Morten Lien seniorinspektør Elsikkerhet Norge Bjørn Inge Russ elsikkerhetsingeniør Brannvesenet: Jørn Haugen varabrannsjef Forrige tilsyn ble avholdt av Arbeidstilsynet og brannvesenet den: 10.07.08 INNLEDNING: Rapporten er utarbeidet etter inspeksjon ved Kolo Veidekke AS den 12.05.10. Denne inspeksjonen inngår som en del av de planlagte og samtidige tilsyn for regionen for 2010. Formålet ved tilsynet er å vurdere om det systematiske arbeidet med helse,- miljø,- og sikkerhet fungerer tilfredsstillende. Tilsynet omfattet bl.a. undersøkelse om: Virksomhetens system for internkontroll er hensiktsmessig og dekkende. Aktiviteter utføres som beskrevet og uttalt. Virksomhetene når sine mål og driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer som myndighetene har satt. Tilsynet ble gjennomført ved at etterspurt dokumentasjon ble gjennomgått, samt samtale med sentrale personer i virksomheten. I tillegg ble det en befaring i virksomheten på relevante områder. Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som er avdekket under tilsynet. Kontoradresse: Stampevn. 5, 2827 Hunndalen Telefon: 61 18 95 00 Banknr.: 6177 05 46809 Postadresse: Postboks 630, 2810 Gjøvik Telefax: Foretaksnr. 940 155 223 Epostadresse: postmottak@gjovik.kommune.no Saksbeh: 61 14 86 02
HOVEDKONKLUSJON: Verifikasjonen påviste 1 avvik og 4 anmerkninger. 2 DEFINISJONER: Avvik: Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav. Anmerking: Forhold som ikke omfattes av definisjonen på avvik, men som tilsynsmyndighetene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta HMS. Kommentar: Utfyllende beskrivelse av avvik/funn som beskriver de faktiske forhold ved objektet. Verifikasjon: Bekreftelse ved å undersøke/intervjue og fremskaffe objektive opplysninger på at spesifiserte krav er oppfylt. DOKUMENTUNDERLAG: Aktuelle lover og forskrifter. Dokumentasjon ettertidigere tilsyn som tilsynsetatene har gjennomført i virksomheten. Virksomhetens egen fremlagte dokumentasjon knyttet til daglig drift og forhold av betydning for helse, miljø og sikkerhet. Særlige aktuelle lover og forskrifter: Arbeidsmiljøloven med forskrifter. Lov om tilsyn av elektriske anlegg og elektrisk utstyr med forskrifter. Brann- og eksplosjonsvernloven med forskrift. Lov om vern mot forutsetninger og om avfall (forurensningsloven). Internkontrollforskriften. RESULTAT AV TILSYNET OG BEFARINGEN AVVIK Følgende avvik ble konstatert under tilsynet: Avvik 1 Arbeidsgiver hadde ikke gjennomført tilstrekkelig kartlegging av farer og problemer og på denne bakgrunn vurdert risiko, samt utarbeidet tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Avvik fra Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) bokstav c jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 5 2. ledd pkt. 6 Kommentarer: Alle tilsynsetatene som deltok på tilsynet hadde dette som avvik. Følgende kommer det kommentarer fra hver deltakende tilsynsetat. Arbeidstilsynet: Jf. Arbeidsmiljøloven 4-1 skal arbeidsmiljøet i virksomheten være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet. Dette er arbeidsgivers ansvar. For å ivareta dette kravet er
det nødvendig at arbeidsgiver har best mulig oversikt over de farer og problemer som de ansatte er eksponert for. 3 For å oppnå dette er det viktig at virksomheten følger opp krav i Arbeidsmiljøloven 3-1 (2) bokstav c jf. forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter 5 2. ledd pkt. 6 hvor det fremgår det at arbeidsgiver er ansvarlig for å kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Slik Arbeidstilsynet forsto det hadde virksomheten et sentralt internkontrollsystem som det enkelte anlegg skulle gjøres lokale tilpasninger til, slik at det var tilpasset den enkelte avdelings art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Som et hjelpemiddel for gjennomføring av risikovurderinger var det laget en matrise som viste generelle aktiviteter, vurdert risiko og forslag til tiltak. Videre fremgikk det at alle anlegg skulle gjøre en risikovurdering av virksomheten og at dette skulle skje årlig eller ved større endringer. I den sentrale malen for risikovurdering var det satt opp 12 spesifikke aktiviteter med tilhørende risiko og tiltak. Av disse aktivitetene var 3 kun aktuelle for maritime forhold (lasting av asfalt på båt etc.). Det ble videre fremvist risikovurdering som var foretatt lokalt på anlegget den 25.4.2009. Der var det satt opp 4 aktiviteter, hvorav 3 var tatt fra den sentrale hjelpematrisen mens en virket å være vurdert lokalt (daglig drift av asfaltfabrikken). Arbeidstilsynet forsto det slik at virksomhetens totale kartlegging var en kombinasjon av den som var utført sentralt og lokalt. Det kunne derfor virke som om virksomheten hadde plukket aktuelle aktiviteter fra matrisen, som kun var ment som et hjelpemiddel, uten å foreta en selvstendig vurdering av de faktiske forhold på stedet. Videre virket det som om de forskjellige tiltak som var satt opp kun var "veiledende" ettersom det ikke var noen tilhørende, tidfestede, handlingsplaner hvor det fremgikk hva som faktisk skulle gjøres, hvem som var ansvarlig for at det faktisk ble utført og frist for utførelse. Bestemmelsene som nevnt over krever en generell kartlegging etc. I tillegg har Arbeidsmiljøloven flere tilhørende forskrifter som mer detaljert beskriver forhold som skal risikovurderes. For Kolo Veidekke AS kan følgende forskrifter være aktuelle (listen er ikke nødvendigvis utfyllende): Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen (best. nr. 398) 6. Ved tilsynet var ikke asfaltfabrikken i drift. Vi fikk derfor ikke noe inntrykk av støybelastningen for ansatte. Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (best. nr. 566) 6 og 7 og 10 vedrørende ventilasjon Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stoffer i virksomheter (best. nr. 565) 5 Forskrift om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (best. nr. 551) 7, 8, og 9 og 15 vedrørende ventilasjon Forskrift om tungt og ensformig arbeid (best. nr. 531) 6 og 7. Arbeidstilsynet forsto det slik at det var planlagt at bedriftshelsetjenesten skulle gjennomføre dette i løpet av våren for de ansatte som jobbet med asfaltlegging. Vi minner om at kartleggingen må gjelde hele virksomheten Forskrift om bruk av arbeidsutstyr (best. nr. 555) 10, 11, 14, 15, 47 og 48. Arbeidstilsynet forsto det slik at alle ansatte, og underentreprenører etter
4 behov, skulle gjennomføre et bedriftsinternt "555-kurs" hvor tema var sikker bruk av arbeidsutstyr. Dette er positivt! Det ble imidlertid ikke tid til å få mer informasjon om innhold i kurset ved tilsynet. Forskrift om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen (best nr. 524) 8 Forskrift om havnearbeid (best. nr. 527) 5. Arbeidstilsynet antar at denne er mer aktuell for den sentrale kartleggingen enn for anlegget i Hunndalen. Arbeidstilsynet fikk inntrykk av at tilsynsetatene og virksomhetens representanter hadde litt forskjellig forståelse av nødvendig omfang av kartlegging etc. Videre forsto vi det slik at virksomhetens bedriftshelsetjeneste i liten grad hadde deltatt i den lokale kartleggingen. Jf. forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste ( best. nr. 600) 4 fremgår det at arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår med følgende: a) bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser b) bistår med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr og øvrige arbeidsprosesser c) bistår med løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, foretar undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer risikoen for helseskade e) bistår i arbeidet med å overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og foretar nødvendig oppfølging f) bistår ved individuell tilrettelegging, herunder deltakelse i dialogmøter og utarbeidelse av oppfølgingsplan i henhold til arbeidsmiljøloven 4-6 g) bistår med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak h) bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Elsikkerhet Norge: Internkontrollen var ikke i nødvendig omfang tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Vi sikter da til den aktiviteten som foregår på asfaltverket og i bygningsmassen rundt. Jf.IK-HMS 5. Nærmere bestemt, risikovurderingen var noe mangelfull i forhold til el-sikkerhet. Vi tenker da på risikomomenter knyttet til mekanisk påkjenning av det elektriske utstyret og berøringsfaren som oppstår med defekte elektriske kabler og utstyr. Fylkesmannens miljøvernavdeling: Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon om risikovurdering når det gjelder ytre miljø. Ekststerende asfaltverk skal oppfylle krav etter forurensningsloven, som er fastsatt i forskrift om begrensning av forurensning kap 24: Forurensninger fra asfaltverk. Forskriften har krav til utslipp av bl a støv, støy og lukt til omgivelsene. Dette betyr at f eks støy og renseanlegg for støv er viktige tema i en risikovurdering. I tillegg vil
avfall fra asfaltproduksjon og drift ellers være viktig, lagring, spesielt farlig avfall, som inneholder helse- og miljøskadelige stoff. 5 Asfaltverket hadde ved inspeksjonen en oversikt over hvordan aktiviteten påvirker miljøet, jf Styringsplan asfaltproduksjon B2.01.15 Ytre miljøberedskap og samfunnsansvar. Men denne var generell og ikke tilpasset anlegget i Gjøvik. Det må vurderes konkret på stedet og i samarbeid med de ansatte hvordan risikoen er og ev hva som bør gjøres av tiltak for å redusere risikoforholdene på dette anlegget. Til skjemaet på side 34 i nevnte styringsplan er det nevnt angående avfall at det kan være visuelt skjemmende. Det er også viktig at f eks farlig avfall kan inneholde miljøgifter som kan medføre forurensning dersom det ikke blir lagret og innlevert på godkjent måte, i samsvar med regelverket. Skjema C2.2.11-1 Risikovurdering har 4 punkter med forslag til tiltak, men de er mest vinklet mot arbeidsmiljøet og ikke mot også påvirkning av ytre miljø. Også for ytre miljø må det gjennomføres en risikokartlegging og vurdering der man ser på sannsynligheten for at det kan skje svikt som medfører ulovlig forurensning eller forsøpling, og dette må vurderes opp mot konsekvensen for miljøet. Deretter vurderes eventuelle tiltak og frister og ansvarlige for gjennomføring. Brannvesenet: Internkontrollen var ikke tilpasset virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i forhold til brannsikkerheten. Brann som helhet var vurdert, men det mangler vurderinger rundt sentrale installasjoner og bygninger om kan bli rammet av en brann, da med tanke på momenter som gass (behandling og lagring), Bitum, kjøretøyer, osv. ANMERKNINGER: Fylkesmannen: Anmerkning 1: Det var ikke god nok kunnskap om håndtering av farlig avfall ved asfaltverket. Vi viser til kravene i Internkontrollforskriften 5 annet ledd nr 1: Internkontroll innebærer at virksomheten skal sørge for at de love og forskrifter i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som er av særlig viktighet for virksomheten. Kap 11 om farlig avfall i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, 11-8 om leveringsplikt for farlig avfall, og 11-12 om virksomhetens deklarasjonsplikt om avfallets innhold. Ved inspeksjonen kom det frem at det ved virksomheten ikke var god nok kunnskap om kravene i avfallsforskriften til håndtering og innlevering av farlig avfall. Det var ikke egne rutiner for farlig avfall, og ikke oversikt over hva bedriften har av farlig avfall. Det som er definert som farlig avfall skal innleveres årlig til godkjent mottak, dersom mengden overstiger 1 kg. Det skal leveres til godkjent mottak, og avfallsprodusenten skal deklarere avfallet på eget skjema; type avfall, mengde osv. Opplysninger om innlevert farlig avfall lagres i et sentralt register driftet av NORSAS. Bakgrunn for kravene i avfallsforskriften er at farlig avfall kan føre til miljøskade og skade på mennesker og dyr. Det er viktig at myndighetene har oversikt over håndteringen og hvor det blir av det farlige avfallet.
Som eksempel kan nevnes at det ble samlet opp rester av et tilsatsstoff som ble brukt i asfaltproduksjonen, Wetfix BE (amin), i en beholder. Ved inspeksjonen var det også papiravfall i samme beholder. Det ble nevnt fra bedriften at disse restene kunne gjenbrukes. Men rutinene var uklare da produktrestene var blandet med annet avfall. Dersom disse restene skal håndteres som avfall, må de leveres til godkjent mottak for farlig avfall og deklareres. Elsikkerhet Norge: Anmerknng 2: Det var ikke utarbeidet noen instruks for hvordan el-ulykke med personskade skulle håndteres. Som eksempel kan nevnes at personer som har vært utsatt for strømgjennomgang i hjerteregionen, skal til sykehus for overvåkning over natten. Denne type ulykker skal også meldes DSB. Dette gjøres elektronisk på følgende nettsted, https://innmelding.dsb.no/rapportering/?uhellelulykkemedpersonskade#innledning. Anmerkning 3: Det var ikke tatt med noen punkter knyttet til oppfølgingen av det elektriske anlegget i sjekklisten som ble benyttet under internkontrollbefaringer. Her kan det for eksempel tilføres punkter som: Finnes det defekt elektrisk utstyr. Finnes det løse kabler og utstyr. Er det synlig varmegang på elektrisk utstyr. Er skapdører på el-tavler lukket og låst. Osv. Brannvsenet: Anmerkning 4: Alle steder hvor det lagres gass må merkes med gass under trykk og eller brannfarlig gass. KOMMENTARER Bortsett fra ovenstående avvik og anmerkninger skal det sies at foretaket har en bra sikkerhetsfilosofi og at det virker som om det utføres mye bra forebyggende arbeid i objektet med tanke på sikkerhet. OPPSUMMERING Det er ikke tilsynets ansvar å avdekke alle avvik. Det er eier og virksomhet/brukers ansvar å dokumentere at alle forhold er i orden. Ved oppsummeringsmøtet ble de registrerte avvik og anmerkninger gjennomgått 6
TILBAKEMELDING Tilsynsmyndighetene ønsker en tilbakemelding innen: 7 01.08.2010 med opplysninger om når og hvordan alle avvik og anmerkninger vil bli rettet - en handlingsplan. Tilbakemeldingen sendes brannvesenet, som videresender den til de andre tilsynsmyndighetene. Handlingsplanen skal minst angi: Beskrivelse av tiltak Frist for gjennomføring av tiltak Ansvarlig for gjennomføring av tiltak Alle avvik og anmerkninger skal være tatt med og vurdert i handlingsplanen. Kontaktpersoner for fagspørsmål etter tilsynet: Navn E-post Telefon Bjørn Inge Russ Bjorninge.russ@elsikkerhetnorge.no 95 98 15 04 Morten Lien Morten.lien@arbeidstilsynet.no 41 57 78 84 Elin Hilde eh@fmop.no 61 26 60 67 Jørn Haugen Jorn.haugen@gjovik.kommune.no 61 14 86 02/ 91 33 21 97 Med hilsen Jørn Haugen Tilsynsleder/ varabrannsjef Kopi: Arbeidstilsynet indre Østland v/morten Lien Elsikkerhet Norge v/bjørn Inge Russ Fylkesmannen Miljøvernavd. v/elin Hilde Brannvesenet v/jørn Haugen